Søk

Innhold

13. Hjemmel for innhenting av opplysninger

13.1 Gjeldende rett

Den nåværende loven har ingen generell hjemmel for innhenting av opplysninger fra andre enn representanten selv.

Ved søknad om fratredelsesytelse og etterlønn, har den tidligere representanten plikt til å gi opplysninger om annen inntekt og levere de dokumenter som er nødvendige for at Stortingets administrasjon skal kunne vurdere om han eller hun har rett til ytelsen. Videre er det den som mottar fratredelsesytelse og etterlønn som selv plikter å underrette Stortingets administrasjon om forhold som kan føre til at ytelsen skal endres eller falle bort. I tillegg har stortingsgodtgjørelsesloven § 17 en bestemmelse som gir Stortingets administrasjon rett til å innhente opplysninger for å kunne kontrollere at utbetaling av ytelsen skjer i henhold til reglene i loven. Stortingets administrasjon kan innhente opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, pensjonsordninger, folketrygdens organer og skattemyndighetene. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjøring og uten hinder av eventuell taushetsplikt.

13.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å utvide hjemmelen for innhenting av opplysninger, dels for å sikre at hjemmelen er dekkende for alle organene det kan være nødvendig å innhente opplysninger fra, og dels for å åpne for at den kan brukes i kontrollen av andre ytelser enn omstillingsytelsen (fratredelsesytelse og etterlønn). Utvalget foreslår konkret å legge til utdanningsinstitusjoner, finansinstitusjoner, regnskapsførere og Folkeregisteret i opplistingen av hvem det kan innhentes opplysninger fra.

Utvalget foreslår å videreføre regelen om at den som blir pålagt å utlevere opplysninger, skal utlevere opplysningene uten godtgjøring og uten hinder av eventuell taushetsplikt.

13.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet viser til merknader i Innst. 499 S (2022–2023). Presidentskapet deler utvalgets syn på behovet for en videre hjemmel for å kunne innhente opplysninger fra andre enn representanten selv. En utvidet hjemmel må være dekkende for alle de organene det kan være nødvendig å innhente opplysninger fra, og må også kunne brukes i kontrollen av andre ytelser enn fratredelsesytelse og omstillingsytelse.

Det å innhente opplysninger fra offentlige organer og private aktører kan både være nødvendig for å kontrollere i forkant av en tildeling (på søknadstidspunktet) og i etterkant av en tildeling (på kontrollstadiet). Innhenting av informasjon kan bidra til økt effektivitet i saksbehandlingen og være et viktig grunnlag for sakens opplysning. Etter presidentskapets syn har Stortingets administrasjon derfor et berettiget behov for at offentlige organer og private aktører deler informasjon.

Presidentskapet viser til at Stortingets ordninger for ytelser til representantene har likhetstrekk med ordninger etter folketrygdloven, og skal til dels kompensere for at representantene ikke har samme rettigheter som andre etter folketrygdloven. Forslag til lovhjemmel for innhenting av opplysninger er likevel mer begrenset enn gjeldende regler for innhenting av opplysninger etter folketrygdloven ved at det er lagt inn et kriterium om at innhenting av opplysninger må være «nødvendig».

Etter forslaget vil opplysninger kunne innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, pensjonsordninger, utdanningsinstitusjoner, finansinstitusjoner, regnskapsførere, folketrygdens organer, Folkeregisteret og skattemyndighetene.Presidentskapet bemerker at innhenting av opplysninger fra disse for eksempel kan være aktuelt for å verifisere opplysninger om kompetanseheving eller om arbeid med oppstart av virksomhet. Innhenting av opplysninger som er registrert av andre enn Stortinget, vil kunne innebære bruk av personopplysninger til annet formål enn det de er samlet inn for (viderebehandling).

Slik presidentskapet ser det, er det ikke et uforholdsmessig inngrep overfor den registrerte at andre organer pålegges å dele opplysninger undergitt taushetsplikt. Presidentskapet presiserer i den forbindelse at Stortingets administrasjon skal legge prinsippet om brukermedvirkning til grunn når det innhentes opplysninger. Prinsippet om brukermedvirkning skal sikre at representantene har kontroll med egne personopplysninger. Konkret innebærer dette at representanten skal spørres om han eller hun selv vil innhente eller legge frem de nødvendige opplysningene. Opplysningene skal med andre ord innhentes i samråd med den enkelte, eller i det minste slik at han eller hun har kjennskap til innhentingen. Stortingets administrasjon vil også ha taushetsplikt etter forslagets § 31, noe som sikrer at sensitive opplysninger ikke spres videre og underbygger at utleveringen er forholdsmessig. Presidentskapet viser til nærmere omtale av taushetsplikten for ansatte i Stortingets administrasjon i punkt 15.

Forrige kapittel
Neste kapittel