6. Fratredelsesytelse og omstillingsytelse

6.1 Gjeldende rett

Etter dagens regler kan stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, etter søknad få innvilget fratredelsesytelse tilsvarende full godtgjøring, i inntil tre måneder, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 15. Fast møtende vararepresentanter og innkalte vararepresentanter som fratrer i valgperioden, kan søke om inntil tre måneder fratredelsesytelse. For innkalte vararepresentanter er det et vilkår om tolv måneders møtetid i én valgperiode. I særlige tilfeller kan Stortingets presidentskap etter søknad beslutte at en innkalt vararepresentant skal innvilges fratredelsesytelse i inntil én måned også ved kortere møtetid. Fratredelsesytelse kan ikke innvilges for mer enn tre måneder i løpet av én og samme valgperiode.

Etterlønn kan etter søknad gis i inntil tolv måneder etter opphør av fratredelsesytelse til stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 16. Etterlønn utgjør 66 pst. av den til enhver tid gjeldende godtgjøring. Etterlønn kan bare gis til mottakere som «kan dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving. Det gis ikke etterlønn ved etablering eller ny oppstart av egen virksomhet».

Både fratredelsesytelse og etterlønn bortfaller ved bruttoinntekt fra hel stilling eller full pensjon, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 18. Ytelsene avkortes mot inntekter over 5 000 kroner i hele perioden (fratredelsesytelse- og etterlønnsperiode vurdert samlet). Det avkortes ikke mot feriepenger.

I dagens retningslinjer om praktisering av etterlønn er det bestemt at ytelsen bortfaller dersom mottaker etablerer eller på ny starter egen virksomhet.

6.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre dagens rett til fratredelsesytelse, det vil si en ytelse av tre måneders varighet der nivået på ytelsen tilsvarer den til enhver tid gjeldende godtgjøring for stortingsrepresentanter. Utvalgets flertall foreslår at dagens fratredelsesytelse og etterlønn slås sammen til én ordning som gis navnet «omstillingsytelse».

Utvalget er delt i sitt syn på hva slags ytelser representantene bør ha krav på etter utløpet av de tre første månedene. Utvalgets flertall foreslår å lovfeste et krav om å ha vært innvalgt på Stortinget i minst to perioder for å ha krav på ytelse ut over de tre første månedene. Flertallet går inn for at representanter som oppfyller ansiennitetskravet, skal ha rett til inntil seks måneders ytterligere ytelse tilsvarende 66 prosent av den til enhver tid gjeldende faste godtgjøringen. Dette innebærer en reduksjon av den maksimale perioden fra tolv til seks måneder. Flertallet foreslår at det skal være et vilkår for å motta ytelsen at representanten er aktivt arbeidssøkende, gjennomfører kompetanseheving eller starter egen virksomhet. Flertallet foreslår at det skal være mulig å bruke perioden til å starte eller gjenoppstarte egen virksomhet, noe som innebærer en utvidelse sammenliknet med dagens etterlønnsordning. Flertallet foreslår også at ytelsen skal opphøre på det tidspunktet representanten fyller 67 år. Utvalgets mindretall mener at det er naturlig at Nav overtar oppfølgingen av fratrådte stortingsrepresentanter.

Utvalget foreslår at omstillingsytelsen avkortes mot inntekter over 0,1 G. Utvalget mener at reglene om hvilke typer inntekter som skal føre til bortfall og avkorting som utgangspunkt fungerer bra, men at det kan være behov for en gjennomgang av hvilke kapitalinntekter som bør og ikke bør føre til avkorting. Utvalget mener at kapitalinntekter i form av gevinst ved salg av bolig, selskap eller verdipapirer mv. ikke bør komme til avkorting. Utvalget fremmer ikke selv konkrete forslag til endringer på dette punktet, men foreslår at Stortingets presidentskap gjennom retningslinjer vurderer nærmere hvilke kapitalinntekter som bør medføre avkorting. Imidlertid foreslår utvalget noen nye regler om tidfesting av inntekt. Utvalget mener at all inntekt – også kapitalinntekt – bør tidfestes etter samme prinsipp, og foreslår at tidspunktet for opptjening skal være avgjørende for bortfall og avkorting.

6.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet viser til Innst. 499 S (2022–2023), der presidentskapet inviterte Stortinget til å ta stilling til hovedinnretningen på ny fratredelses- og omstillingsytelse og til å gi føringer for presidentskapets videre arbeid. I innstillingen fremkommer det at presidentskapets flertall er enig med utvalgets flertall i at dagens rett til tre måneders fratredelsesytelse bør videreføres, at det bør innføres et krav om minst to valgperioders ansiennitet for å kunne motta ytelser ut over tre måneder ved uttreden fra Stortinget, at den maksimale perioden for ytelser bør reduseres fra dagens 15 måneder (tre måneder med fratredelsesytelse og inntil tolv måneder med etterlønn) til ni måneder og at omstillingsytelse kan innvilges for representanter som starter egen virksomhet.

I innstillingen støttet presidentskapets flertall ikke utvalgets forslag om at ytelse ut over de tre første månedene skal opphøre på det tidspunktet representanten fyller 67 år, blant annet fordi det innebærer at tidligere representanter kan bli tvunget til å ta ut pensjon og/eller avslutte yrkeslivet. Et flertall i Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av innstillingen 15. juni 2023.

Presidentskapet går ikke videre med utvalgets forslag om å regulere begge former for «omstillingsytelse» i én og samme paragraf. Siden forslaget innebærer en «todelt» omstillingsytelse, med både vesentlig strengere vilkår for å kunne motta ytelsen og lavere kompensasjonsnivå etter tre måneder, vil en regulering i to ulike paragrafer etter presidentskapets syn være pedagogisk klargjørende, og tydeliggjøre at det er ulike vilkår og ulikt kompensasjonsnivå for de ulike periodene.

Presidentskapet foreslår videre at ytelsen som kan gis de første tre månedene benevnes som «fratredelsesytelse». Dette innebærer videreføring av dagens begrepsbruk, og reflekterer også at det ikke er et krav om at representantene dokumenterer at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører kompetanseheving de første tre månedene. Benevnelsen «omstillingsytelse» kan da reserveres for den ytelsen representanten kan søke om å motta etter utløpet av de første tre månedene, der det uttrykkelig er krav til aktivitet for å gjennomføre omstilling. Omstillingsytelse er kun aktuelt for stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, og etter opphør av fratredelsesytelse.

Presidentskapet foreslår at loven får en bestemmelse som synliggjør at fratredelsesytelse og omstillingsytelse skal være subsidiær til annen arbeidsinntekt, eller ytelser som skal kompensere for bortfall av denne (for eksempel inntekt under foreldrepermisjon). Slik presidentskapet ser det, vil det være pedagogisk klargjørende at det følger av loven at en tidligere representant normalt ikke frivillig kan avstå fra annen inntekt for i stedet å få fratredelsesytelse eller omstillingsytelse. Dette vil klargjøre at en tidligere representant som hovedregel ikke frivillig skal kunne utsette oppstartsdato i ny jobb eller utsette gjeninntreden i en stilling vedkommende har permisjon fra. Samtidig skal det selvsagt ikke være slik at en tidligere representant må takke ja til ethvert jobbtilbud eller til å sitte i lønnede styrer/utvalg eller oppdrag hvor det ville blitt betalt honorar. Etter en konkret rimelighetsvurdering bør det unntaksvis fortsatt være mulig å få fratredelsesytelse mens man «områr seg», selv om man har et jobbtilbud eller en stilling å gå tilbake til. Selv om en presisering i lovteksten om at ytelsen normalt skal være subsidiær til annen inntekt vil være pedagogisk klargjørende, kan det skape noen vanskelige avgrensninger, blant annet mot anvendelsesområdet til bestemmelsen om avkorting. Man kommer heller ikke utenom at det fortsatt vil måtte utvises skjønn i enkeltsaker.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til sin merknad i Innst. 499 S (2022–2023), hvor det framgår at dette medlem støtter utvalgets mindretallsforslag om at ordningen som tilstås avtroppende representanter, skal begrenses til dagens fratredelsesytelse på tre måneder. Dette medlem mener det er urimelig at stortingsrepresentanter skal ha et eget system for oppfølging etter endt stortingsperiode og peker på at det er naturlig at Nav overtar oppfølgingen, på like vilkår som befolkningen for øvrig. Dette medlem viser også til at etterlønn hører til unntaket i for eksempel statlige åremålsstillinger der det bare bør «avtales dersom det er nødvendig for å få rekruttert spesielt kvalifiserte arbeidstakere».

Presidentskapet foreslår at en fratrådt representant, som tidligere har mottatt sykepenger i henhold til forslaget beskrevet i punkt 8.3, kan søke Stortingets presidentskap om fratredelses- og omstillingsytelse. Perioden med fratredelsesytelse og/ eller omstillingsytelse forkortes med det antallet dager representanten har mottatt sykepenger. Presidentskapet foreslår å presisere at ytelsen ikke kan forskyves i tid som følge av at vedkommende mottar sykepenger.

Bortfall og avkorting

Når det gjelder bortfall og avkorting av ytelsen, er presidentskapet enig med utvalget i at prinsippene for bortfall og avkorting av lønnsinntekter i hovedsak bør videreføres. Fratredelsesytelse og omstillingsytelse skal bare utbetales til representanter som har et reelt behov for økonomisk støtte.

Presidentskapet er også enig med utvalget i at all inntekt – også kapitalinntekt – bør tidfestes etter samme prinsipp, og mener at tidspunktet for opptjening skal være avgjørende for bortfall og avkorting. Dette gjelder likevel ikke for pensjonsinntekt, hvor avkorting foreslås mot brutto inntekt utbetalt for ytelsesperioden.

Presidentskapet foreslår å videreføre at fratredelsesytelse og omstillingsytelse bortfaller dersom mottakeren har arbeidsinntekt fra full stilling på minst 30 timer per uke for hele perioden inntekten gjelder. Presidentskapet foreslår derimot at ytelsene ikke skal bortfalle dersom mottakeren tar ut full pensjon (80 prosent eller mer). Bakgrunnen for dette er at pensjon ofte tas ut i tillegg til at vedkommende fortsatt er i jobb. I tillegg er det utfordrende å kontrollere pensjonsgrad. Presidentskapet mener formålet med bestemmelsen oppnås ved at pensjonsinntekter avkortes krone for krone.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold, og fjerde visepresident Kari Henriksen, foreslår at den nedre grensen for avkorting av ytelsene økes til 0,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (kr 13 016 per 1. mai 2025). Flertallet foreslår også at inntekter først skal avkortes mot andre skattepliktige inntekter dersom inntekter i ytelsesperiodene samlet overstiger denne grensen. Dersom samlede inntekter i ytelsesperiodene er mer enn 0,1 ganger grunnbeløpet, foreslås det avkorting krone for krone mot nærmere spesifiserte inntekter dersom disse er opptjent i ytelsesperioden.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa foreslår at den nedre grensen for avkorting av ytelsene settes til 0,05 ganger grunnbeløpet i folketrygden (kr 6 508 per 1. mai 2025). Denne grensen sees i sammenheng med forslaget om at avtroppende representanter maksimalt kan tilstås tre måneders fratredelsesytelse og ingen omstillingsytelse. Dette medlem foreslår også at inntekter først skal avkortes mot andre skattepliktige inntekter dersom inntekter i ytelsesperioden samlet overstiger denne grensen. Dersom samlede inntekter i ytelsesperiodene er mer enn 0,05 ganger grunnbeløpet, foreslås det avkorting krone for krone mot nærmere spesifiserte inntekter dersom disse er opptjent i ytelsesperioden.

Presidentskapet foreslår å videreføre avkorting mot brutto arbeids- og pensjonsinntekt og netto virksomhetsinntekt. I tråd med utvalgets forslag, foreslår presidentskapet å konkretisere hvilke kapitalinntekter som skal komme til avkorting. Det vises til neste avsnitt, der presidentskapet vurderer hvilke kapitalinntekter som bør og ikke bør komme til avkorting.

Nærmere om avkorting ved kapitalinntekter

Presidentskapet viser til at alle skattepliktige kapitalinntekter, med unntak av renteinntekter, kommer til avkorting etter dagens regler. Presidentskapet har merket seg at Representantordningsutvalget ga uttrykk for at kapitalinntekter i form av gevinst ved salg av bolig, selskap eller verdipapirer mv. ikke bør komme til avkorting, og nevnte dette som eksempler på kapitalinntekter som det kan være vanskelig å beregne og som kan gi utilsiktede utslag å la komme til avkorting. Utvalget mente derimot at løpende kapitalinntekter i form av for eksempel utbytte i eget selskap eller skattepliktige leieinntekter fortsatt bør medføre avkorting.

Presidentskapet har vurdert nærmere hvilke typer kapitalinntekter som egner seg for avkorting, og har for det første lagt vekt på at det bør være velbegrunnet hvilke typer kapitalinntekter som skal komme til avkorting. For det andre bør reglene være tydelige og forutsigbare for representantene, og enkle å administrere og kontrollere for Stortingets administrasjon.

Presidentskapets forslag er at leieinntekter fra fast eiendom og utbytte fra aksjer og andre selskapsandeler skal komme til avkorting. Dette er de vanligste kapitalinntektene blant stortingsrepresentanter, og det fremstår etter presidentskapets syn som rimelig at de kommer til avkorting. Videre mener presidentskapet det er mulig å utforme regler for avkorting av disse typene kapitalinntekter som er relativt enkle å forholde seg til for både representantene og administrasjonen.

Presidentskapet mener øvrige typer kapitalinntekter ikke bør komme til avkorting. Overordnet, og i tråd med Representantordningsutvalgets vurderinger, mener presidentskapet at det bør sondres mellom løpende inntekter (leieinntekter og utbytte) og realisasjon av kapitalobjekter (gevinst ved salg). Løpende kapitalinntekter er mer å sammenlikne med øvrige typer inntekt som skal komme til avkorting (arbeidsinntekt, pensjon og virksomhetsinntekt). Inntekter som følge av realisasjon er imidlertid vanligvis enkelthendelser, som det derfor er gode argumenter for at ikke skal komme til avkorting.

Presidentskapet viser også til at behovet for klare regler som er enkle å forstå, etterleve og kontrollere taler for å avgrense mot typer kapitalinntekter som er vanskelige å håndtere i praksis ved avkorting. Presidentskapet viser i den sammenheng til anbefalingen om klare regler fra Riksrevisjonens gjennomgang av Stortingets økonomiske ordninger til representanter.

Andre forhold ved avkorting

Presidentskapet foreslår å videreføre dagens regel om at inntekt opptjent i utlandet eller i Norge fra arbeid for en internasjonal organisasjon skal regnes som inntekt selv om denne er skattefri i Norge. Presidentskapet mener det ville være urimelig om slik inntekt skulle komme i tillegg til fratredelsesytelse og omstillingsytelse fra Stortinget.

Videre foreslår presidentskapet at fratredelsesytelse og omstillingsytelse ikke skal avkortes mot feriepenger – verken etter forslagets § 19 eller eventuelle feriepenger fra andre arbeidsgivere. Presidentskapet bemerker i den forbindelse at stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget etter valg, ikke lenger mottar feriepenger fra Stortinget, jf. lovendring vedtatt høsten 2023. Problemstillingen kan likevel være aktuell for vararepresentanter som trer ut av Stortinget.

Presidentskapet foreslår til slutt å lovfeste en plikt for mottakere av fratredelsesytelse og omstillingsytelse, som blir kjent med at det er lagt til grunn for lav inntekt, om umiddelbart å informere Stortinget og dokumentere den faktiske inntekten.

Forrige kapittel

Neste kapittel