Søk

Innhold

5. Ytelser til representanter som pendler

5.1 Gjeldende rett

Pendlerboliger

Gjeldende pendlerboligordning er ikke regulert i stortingsgodtgjørelsesloven, men i Retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger, vedtatt av Stortingets presidentskap 14. desember 2017, og sist endret 11. desember 2021.

Retningslinjene fastslår at stortingsrepresentanter som under sin funksjonstid har behov for bolig i Oslo for å kunne ivareta vervet som representant, kan søke om pendlerbolig stilt til rådighet av Stortinget. Slikt behov for pendlerbolig skal begrunnes og dokumenteres.

De nærmere vilkårene for tildeling av pendlerbolig er i retningslinjene avgrenset negativt. Representanter som er folkeregistrert, faktisk bosatt eller selv disponerer bolig innenfor 40 km i kjørelengde fra Stortinget, har ikke rett til pendlerbolig.

Representantenes folkeregistrerte bosted følger av reglene i folkeregisterloven kapittel 5. Folkeregisterloven har i § 5-4 en særregel om stortingsrepresentanter som gjør det lettere for representanter å opprettholde folkeregistrert bosted på hjemstedet enn det som følger av de alminnelige reglene. Bestemmelsen åpner for at representantene kan forbli registrert på det stedet de bodde før de tiltrådte vervet som representant, så lenge representanten kan disponere en bolig til privat bruk når han eller hun oppholder seg i hjemkommunen.

Begrepet «faktisk bosatt» er ikke nærmere definert i retningslinjene. «Disponere bolig» er definert som at representanten gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig på daglig basis. Retningslinjene oppstiller et unntak for en enhet som vedkommende eier innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget dersom denne i sin helhet er leid ut. Retningslinjene presiserer at leieforholdet må være etablert på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig.

Avstandskravet på 40 kilometers kjørelengde omfatter reise på vei. Strekning over vann med rutebåt eller ferje anses ikke som kjørelengde, selv om slik reisemåte kan gi kortere reisevei.

Pendlerreiser

Stortingsgodtgjørelsesloven § 10 tredje ledd bestemmer at representanter som er pendlere kan få dekket reiseutgifter mellom hjemstedet og Oslo. Dette innebærer at representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget kan få dekket reiseutgifter mellom Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted inntil én gang tur/retur per uke. Representanter med barn under 20 år som bor på hjemstedet, kan få dekket utgifter til inntil én ekstra hjemreise per uke. Stortingets presidentskap kan i særlige tilfeller utvide antall pendlerreiser per uke. Retten til å få dekket utgifter til pendlerreiser gjelder ikke innkalte vararepresentanter som er innkalt for en kortere periode enn én hel uke.

Dekning av pendlerreiser mellom hjemstedet og Oslo er unntatt fra beskatning. Dette følger av en særregel etter skattelovforskriften § 6-44-13 om at pendlerreiser skal anses som yrkesreiser.

Det kan søkes presidentskapet om fast endring av pendlerreise til og fra annet sted enn hjemsted. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis familien flytter til et annet sted, men representanten fortsatt disponerer bolig til privat bruk på hjemstedet. Dekning av slike reiseutgifter er ikke skattefrie.

I uker med helligdag tirsdag, onsdag eller torsdag dekkes ytterligere én pendlerreise tur/retur Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted. I slike uker dekkes inntil to pendlerreiser tur/retur, også for representanter med barn under 20 år.

Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter § 6 fastslår at dersom antallet pendlerreiser per uke overstiger det representanten har krav på etter loven, er reisen å anse som en privat reise, med mindre reisen er gjennomført i tjenestesammenheng og dekkes som tjenestereise.

Representanter kan få dekket reiseutgifter mellom hjemsted og Stortinget eller pendlerbolig ut over det antall pendlerreiser representanten har krav på etter loven, i de tilfeller representanten blir innkalt til møte som ledd i den parlamentariske virksomheten på så kort varsel at deltakelse utløser en ekstra pendlerreise.

Det følger av lovens § 10 sjette ledd at ved bruk av egen bil på reiser etter bestemmelsen, inkludert pendlerreiser, dekkes kilometergodtgjøring etter satsene for tjenestereiser i staten. Det følger av retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter § 6 tredje ledd at det kun er reelle reiseutgifter som dekkes ved pendlerreise, ikke kosttillegg.

Dekning av utgifter til flytting

Stortingsgodtgjørelsesloven § 11 fastsetter at representantene kan få dekket nødvendige utgifter til én flytting fra hjemstedet til Oslo og én flytting fra Oslo til hjemstedet. Bestemmelsen gjelder ikke for innkalte vararepresentanter. Representantene må selv bekoste flytting mellom pendlerboliger. Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter fastsetter nærmere vilkår for dekning av flytteutgifter, herunder at man som hovedregel skal bruke det flyttebyrået Stortinget har avtale med og at egen bil kan benyttes i stedet for flyttebyrå.

5.2 Utvalgets forslag

Pendlerboliger

Utvalget foreslår at vilkårene for tildeling av pendlerbolig lovfestes, og at vilkårene skal bygge på særregelen om bosted for representanter i folkeregisterloven. Utvalget foreslår som hovedvilkår at stortingsrepresentanter med folkeregistrert og faktisk bosted mer enn 50 km fra Stortinget skal ha rett til pendlerbolig. Utvalget foreslår samtidig å endre særregelen i folkeregisterloven § 5-4 ved å knytte registeringen til faktisk bosted og kreve at representanten gjennom et eie- eller leieforhold disponerer hele eller deler av en privat bolig på daglig basis. Representanter som bor gratis i foreldrehjem eller kårbolig omfattes dermed ikke av utvalgets forslag. Leie av et rom i foreldres eller bekjentes bolig vil heller ikke omfattes, da det kreves at leieforholdet er reelt og gjelder en fullverdig bolig. Siden skatteloven § 3-1 sjette ledd om skattemessig bosted har en lignende særregel som den i folkeregisterloven, foreslår utvalget en tilsvarende endring i skatteloven.

I forbindelse med at utvalget foreslår at avstandskravet økes fra dagens 40 til 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget, foreslås det også at kjørelengde skal omfatte strekning over vann hvor rutebåt eller ferje kan benyttes på regelmessig basis.

Utvalget mener at både representanter som flytter mellom kommuner utenfor avstandskravet, og representanter som flytter ut av Oslo-området etter tiltredelse, bør omfattes av særreglene i folkeregisterloven og skatteloven. Utvalget viser til at representanter kan være i ulike livsfaser og økonomiske situasjoner, og at reglene ikke bør motvirke innflytting til eget valgdistrikt eller annet sted i landet i løpet av stortingsperioden. Utvalget foreslår å presisere reglene slik at representanter som flytter ut av en kommune (utenfor avstandskravet) til nytt bosted utenfor avstandskravet, har rett til bostedsregistrering etter særreglene. Utvalget foreslår også å utvide de samme bestemmelsene, slik at også representanter som ved tiltredelse i vervet er bosatt innenfor avstandskravet, men som i løpet av funksjonstiden etablerer seg i en bolig på et sted utenfor avstandskravet, vil omfattes.

Når det gjelder øvrig regulering av pendlerboliger, foreslår utvalget å videreføre regelen om at representanter som disponerer bolig innenfor avstandskravet ikke kan tildeles pendlerbolig. At utleie som er etablert før det søkes om pendlerbolig ikke er til hinder for tildeling av pendlerbolig, foreslås også videreført. Det foreslås også en særregel om at pendlerboliger kan tildeles representanter som har særlige behov på grunn av funksjonsnedsettelse eller andre tungtveiende grunner. Utvalget foreslår at nærmeste families adgang til å bo i pendlerboligen videreføres, og åpner også opp for at andre kan bo sammen med representanten over en periode. Andres opphold skal etter forslaget rapporteres til Stortingets administrasjon, som skal kreve et vederlag basert på antall overnattingsdøgn.

Pendlerreiser

Utvalget foreslår at ordningen med dekning av pendlerreiser videreføres, men at avstandskravet økes fra 40 til 50 km. Utvalget foreslår at Stortingets dekning av utgifter til pendlerreiser fortsatt skal gjelde til og fra bostedsregistrert adresse, og at dette må gå frem av loven.

Utvalget mener det er naturlig at aldersgrensen som grunnlag for en ekstra pendlerreise i uken er myndighetsalder, og foreslår å senke aldersgrensen fra 20 år til «til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år». Utvalget understreker samtidig at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak fra aldersgrensen.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til pendlerreiser, herunder dekning av utgifter til ekstra pendlerreise ved innkalling på kort varsel. Utvalget mener at representanter ved ekstraordinære innkallinger og møter knyttet til den parlamentariske virksomheten fortsatt bør få dekket reiseutgifter, forutsatt at innkallingen kommer etter at pendlerreisen(e) den aktuelle uken er benyttet eller bestilt.

Utvalget mener at det spesielt for bilgodtgjøring er uheldig at kjøregodtgjøring etter statens sats for tjenestereiser stimulerer til bruk av egen bil fremfor offentlige transportmidler. I tillegg finner utvalget det urimelig at representanter får dekket bruk av egen bil fullt ut etter statens satser, ettersom reisene både har et privat og tjenstlig formål. I stedet for å benytte satsene i statens reiseavtale innenlands foreslår utvalget at Stortinget bruker en sats som ligger mellom kjøregodtgjøringen for statens tjenestereiser og fradragssatsen mellom hjem og arbeid. En mulighet er at Stortinget dekker utgifter til bruk av egen bil ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med én krone per kilometer, det vil si for tiden totalt kr 2,76 per kilometer.

Dekning av utgifter til flytting

Utvalget mener at dekning av flyttekostnader følger av vervet og bidrar til like vilkår mellom representantene. Utvalget foreslår å utvide bestemmelsen geografisk, slik at den åpner for at dekning av nødvendige utgifter til flytting ikke begrenses til pendlerbolig i Oslo kommune, men pendlerbolig som er innenfor 50 kilometer fra Stortinget.

5.3 Regjeringens forslag i Prop. 62 L (2024–2025) og finanskomiteens behandling av denne

Som en oppfølgning av Innst. 499 S (2022–2023) og stortingsvedtak 857 foreslo regjeringen i Prop. 62 L (2024–2025) endringer i folkeregisterloven og skatteloven (særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.) nye bostedsregler og pendlerregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor. Lovforslaget stiller strengere vilkår for å anses bosatt på hjemstedet sammenliknet med dagens regler. Regjeringen foreslo å endre reglene om skattemessig bosted i ny § 3-5 i skatteloven og tilsvarende endring av reglene om bostedsregistrering i folkeregisterloven § 5-4.

Regjeringen foreslo å lovfeste et krav om at det skal være minst 50 kilometer mellom boligen på hjemstedet og arbeidsstedet, uten noen adgang til å gjøre unntak fra avstandskravet. Flertallet i finanskomiteen mener imidlertid i Innst. 522 L (2024–2025) at «hensynet til at personer med ulik livssituasjon, helse og bosted kan utøve verv på Stortinget og i regjeringsapparatet på en god måte, tilsier at dagens avstandskrav på 40 kilometer bør beholdes når adgangen til å søke unntak tas bort». Flertallet viser til at det fortsatt er «betydelige variasjoner i reisetid og kollektivdekning i det aktuelle området» og at representanter må regne med «uforutsigbart arbeid kvelder og helger, hvor transportmulighetene kan være begrenset». Finanskomiteens mindretall fremmet forslag om å øke avstandskravet til 50 kilometer, med mulighet til å søke presidentskapet om unntak i særskilte tilfeller.

Ut over dette, slutter finanskomiteens flertall seg i Innst. 522 L (2024–2025) i hovedsak til regjeringens forslag i Prop. 62 L (2024–2025):

  • bostedskravet ved tildeling av pendlerbolig knyttes til skattemessig bosted

  • strengere krav til å disponere egen privat bolig på hjemstedet enn det som følger av gjeldende særregler. Representanten med husstand må disponere en «fullverdig bolig» på hjemstedet gjennom et reelt eie- eller leieforhold på «alminnelige vilkår»

    • kravet om «alminnelige vilkår» innebærer at representanter som bor vederlagsfritt eller leier til åpenbart gunstige betingelser, ikke vil ha rett til bosted etter særregelen. Ektefelles tjenestebolig og bolig med grunnlag i kårkontrakt likestilles med eie- eller leieforhold på alminnelige vilkår, som vil gi rett til bosted etter særregelen

    • kravet om «fullverdig bolig» innebærer at boligen må oppfylle visse objektive vilkår, blant annet må boenheten være på minst 35 kvadratmeter, være låsbar og ha innlagt vann og avløp. Som hovedregel må representanten disponere boenheten eksklusivt alle ukens dager

  • etablering av to særordninger for representanter som på tiltredelsestidspunktet har bodd en bestemt tid i en mindre bolig eller i et rom i et bokollektiv

  • videreføring av muligheten for familiemedlemmer til å bo sammen med representanten i pendlerboligen uten at det har betydning for pendlerstatusen

  • lovfesting av gjeldende adgang til å flytte fra opprinnelig til ny bolig utenfor avstandskravet og fortsatt være omfattet av særregelen. Representanter som er bosatt innenfor avstandskravet, kan på nærmere vilkår etablere seg i en annen bolig mer enn 50 kilometer fra arbeidsstedet og bli omfattet av særreglene om bosted

  • krav om besøkshyppighet gjennom minst tre hjemreiser i året

  • lovregulering og klargjøring av vilkårene for skattefritak for fri bruk av pendlerbolig til representanter i ny § 5-16 i skatteloven. Skattefritak forutsetter at representanten har en annen bolig som utgjør bosted etter særregelen i § 3-5. Etter forslaget vil det være adgang til å leie ut inntil halvparten av boligen på hjemstedet etter reglene i skatteloven § 7-2 bokstav a, uten at tildelt pendlerbolig regnes som skattepliktig.

5.4 Presidentskapets merknader

Pendlerboliger

Innledning

Presidentskapet foreslår – i tråd med utvalgets forslag – at ordningen med pendlerboliger flyttes fra dagens retningslinjer og i stedet reguleres i et eget kapittel i representantytelsesloven om ytelser til representanter som pendler. Presidentskapet viser til hovedgrepet i utvalgets forslag og Stortingets tilslutning til dette gjennom behandlingen av Innst. 499 S (2022–2023), som går ut på å stille strengere krav til tilknytning til hjemstedet for tildeling av pendlerbolig.

Presidentskapet viser til at regjeringens forslag til særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv. i folkeregisterloven og skatteloven er lagt frem i Prop. 62 L (2024–2025) Endringer i folkeregisterloven og skatteloven (særlige bostedsregler og pendlerregler for stortingsrepresentanter mv.). Stortingets behandling av dette lovforslaget er et viktig premiss for reguleringen av pendlerboligtildeling til stortingsrepresentanter i representantytelsesloven.

I Innst. 499 S (2022–2023) om de to rapportene fra Representantordningsutvalget ga presidentskapet uttrykk for at det var enig i Representantordningsutvalgets forslag om å heve avstandskravet fra 40 til 50 km. Stortinget sluttet seg enstemmig til presidentskapets merknader på dette punktet og vedtok å be presidentskapet følge opp i tråd med det i arbeidet med ny representantytelseslov:

«Presidentskapet viser videre til at utvalget har foreslått å øke avstandskravet fra 40 km til 50 km. Presidentskapet slutter seg til utvalgets forslag og viser til at dagens grense på 40 km har eksistert i ulike varianter siden 1950-talllet. Siden den gang har det skjedd store endringer i både veinettet og kollektivtilbudet. En ordning med mulighet for å søke presidentskapet om unntak fra avstandskravet vil bli vurdert.»

Presidentskapets flertall, president Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke og fjerde visepresident Kari Henriksen, tar til etterretning at flertallet i finanskomiteen i innstillingen mener at en rekke hensyn taler for å videreføre dagens krav til avstand på 40 kilometer mellom hjemsted og Stortinget for at en stortingsrepresentant kan ha skattemessig bosted som pendler. Ettersom det bør være parallellitet mellom Stortingets regler for tildeling av pendlerboliger og reglene om skattemessig bosted, vil flertallet som følge av finanskomiteens behandling foreslå at avstandskravet i representantytelsesloven settes til 40 km.

Presidentskapets mindretall, tredje visepresident Morten Wold og femte visepresident Ingrid Fiskaa, står fast ved Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 499 S (2022–2023) om at avstandskravet økes til 50 kilometer, både i bostedsreglene i skatteloven og folkeregisterloven og i den nye representantytelsesloven. Et avstandskrav på 50 kilometer vil bringe kravet nærmere det som normalt gjelder for andre pendlere.

For at ordningen med pendlerbolig skal være i tråd med formålet, mener presidentskapet at representantytelsesloven dessuten bør videreføre kravet om ikke å disponere en annen bolig innenfor avstandskravet.

Grunnvilkår om skattemessig bosted

Presidentskapet viser til at Representantordningsutvalget foreslo at stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som har «bostedsadresse i Folkeregisteret og faktisk bosted mer enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget», kan tildeles pendlerbolig. Presidentskapet har imidlertid merket seg at Finansdepartementet i Prop. 62 L (2024–2025) s. 18 viser til at den skattemessige vurderingen av pendlerbolig og pendlerstatus bygger på det skattemessige bostedet, ikke på bostedsadresse i Folkeregisteret, og at dette ikke alltid er sammenfallende i praksis. I høringsnotatet til endringer i skatteloven s. 44 uttaler departementet videre: «Stortingets kriterier for tildeling av pendlerbolig bør derfor, etter departementets syn, ikke baseres automatisk på bostedsadressen i Folkeregisteret, men knyttes til vilkårene i den særlige bostedsregelen i skatteloven (og folkeregisterloven).»

Presidentskapet slutter seg til denne vurderingen, og mener det bør være full parallellitet mellom vilkårene for å få pendlerbolig og vilkårene for å få den skattefritt. Skattebyrden ved å måtte skatte av pendlerboligen er såpass stor at det for alle praktiske formål neppe vil være aktuelt for noen å ta imot pendlerbolig med mindre det kan gjøres skattefritt.

Presidentskapet foreslår på denne bakgrunn at grunnvilkåret for tildeling i representantytelsesloven knyttes til at representanten har sitt skattemessige bosted utenfor avstandskravet.

Presidentskapet merker seg at tilleggskravet om «faktisk bosted» utenfor avstandskravet ikke er nødvendig når grunnvilkåret knyttes til skattemessig bosted i stedet for bostedsadresse i Folkeregisteret. Det skyldes at faktisk bosted alltid vil inngå i vurderingen av skattemessig bosted.

Når det gjelder grunnvilkåret om skattemessig bosted utenfor avstandskravet, bemerker presidentskapet at det i praksis vil bli opp til representantene selv å dokumentere at de oppfyller vilkårene for skattemessig bosted utenfor avstandskravet, både når de søker om å få tildelt pendlerbolig, og under den perioden representanten mottar en pendlerbolig fra Stortinget. Ved tvil om hvorvidt skattelovgivningens kriterier er oppfylt, må dette avklares med skattemyndighetene.

Tilleggsvilkår om å ikke disponere annen bolig innenfor avstandskravet

Presidentskapet er enig med utvalget i at en representant som – i tillegg til boligen på det skattemessige bostedet – disponerer en bolig innenfor avstandskravet, som hovedregel ikke skal kunne tildeles pendlerbolig. Dette er i tråd med gjeldende regler. Slik presidentskapet ser det, faller det utenfor formålet med pendlerboligordningen å gi en representant en bolig nummer to i Oslo-området.

Presidentskapet foreslår derfor at vilkåret om at representanten ikke disponerer en annen bolig innenfor avstandskravet videreføres.

Presidentskapet er enig med utvalget i utgangspunktet om at representanter som leier ut eller ønsker å leie ut en bolig de eier innenfor avstandskravet, ikke bør komme dårligere ut enn representanter som eier sekundærbolig i andre deler av landet. Presidentskapet foreslår derfor å videreføre dagens ordning, der utleie av en bolig som en representant eier innenfor avstandskravet i utgangspunktet ikke er til hinder for å få tildelt pendlerbolig, forutsatt at leieforholdet er etablert før det søkes om pendlerbolig. I tillegg foreslår presidentskapet en ny regel om at presidentskapet i særlige tilfeller kan gjøre unntak fra kravet om at leieforholdet må være etablert på søknadstidspunktet. Eksempel på et slikt særlig tilfelle kan være der en representant som er tildelt pendlerbolig, arver en bolig innenfor avstandskravet.

Flytting til ny bolig utenfor avstandskravet

Presidentskapet viser til at gjeldende adgang i praksis etter skatteregelverket, til å flytte fra opprinnelig til en ny bolig utenfor avstandskravet og fortsatt være omfattet av særregelen, nå foreslås lovfestet både i skatteloven og folkeregisterloven. Dette er en nyttig klargjøring. Presidentskapet merker seg at representanten i slike tilfeller må sende inn særskilt flyttemeldingsskjema.

Presidentskapethar også merket seg at de nye reglene som er foreslått åpner for at representanter som er bosatt innenfor avstandskravet, på nærmere vilkår kan etablere seg i en annen bolig utenfor avstandskravet og bli omfattet av de skattemessige særreglene om bosted. Denne regelen, som bygger på forslag fra Representantordningsutvalget, er blant annet begrunnet med usikkerheten som ligger i det å stille til stortingsvalg. Denne usikkerheten gjør det rimelig at noen representanter velger å flytte først etter valget. Presidentskapet viser også til at det kan skje endringer i familiesituasjonen. Presidentskapethar særlig merket seg at departementet i omtalen av den nye regelen i Prop. 62 L (2024–2025) viser til presidentskapets merknad i Innst. 499 S (2022–2023) om at det bør legges en begrensning i regelen for å unngå at den kan utnyttes til kommersielle formål eller til å omgå formålet med pendlerboligordningen.

Presidentskapetviser til at departementet, for å sikre at slik utflytting er basert på en reell endring av bosituasjon, vil forskriftsfeste en ordning med særskilt flyttemelding, der representanten må oppfylle minst ett av fire objektive vilkår for skattemessig utflytting fra Oslo-området. Etter forslaget kan utflytting begrunnes i etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt, etablering av bosted i forbindelse med barnehage, skole eller utdanning for hjemmeboende barn, etablering av bosted med ektefelle som har eller har hatt bosted i distriktet, eller etablering av bosted mot slutten av funksjonsperioden med sikte på fremtidig arbeid.

Presidentskapet mener, i likhet med departementet, at denne reguleringen vil ivareta at ordningen med pendlerbolig ikke kan benyttes i strid med formålet og at etableringen i distriktet er reell, jf. presidentskapets merknader i Innst. S. 499 (2022–2023). Presidentskapet viser i tillegg til at det ligger en sikkerhetsventil i at pendlerboligordningen er søknadsbasert, og at søknader i særlige tilfeller kan avslås selv om vilkårene formelt er oppfylt, jf. nærmere omtale under punkter om «Kan-regel» nedenfor.

Andres opphold i pendlerboligen

Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om at nærmeste familie kan bo i pendlerboligen sammen med representanten, og mener dette skal omfatte ektefelle/samboer og barn. Presidentskapet er også enig med utvalget i at barn omfatter voksne barn. Presidentskapet er imidlertid ikke enig med utvalget i at andre enn representantens nærmeste familie skal kunne bo i pendlerboligen sammen med representanten i en periode, heller ikke mot å betale vederlag.

«Kan-regel»

Presidentskapet støtter utvalgets forslag om å videreføre en søknadsbasert ordning, der representanter «kan» tildeles pendlerbolig. Når vilkårene for tildeling er oppfylt, vil pendlerbolig som klar hovedregel bli tildelt. Videreføring av adgangen til å avslå en søknad er ment som en sikkerhetsventil, som vil kunne benyttes i særlige tilfeller der ordningens formål, omgåelsesbetraktninger eller omdømmehensyn kan tilsi at det ikke er grunn til å innvilge en søknad selv om vilkårene for tildeling formelt sett er oppfylt.

Adgang til å stille vilkår for tildeling av pendlerbolig

Presidentskapet mener det fortsatt vil være behov for å regulere enkelte mer detaljerte spørsmål mellom representanten og Stortinget ved tildeling av pendlerbolig. Utvalget foreslår uttrykkelig å lovfeste at representanten må inngå en avtale med Stortinget. Presidentskapet foreslår i stedet at loven fastsetter at presidentskapet kan fastsette vilkår for disponering av pendlerbolig. I tillegg til et vilkår om inngåelse av avtale om bruk av pendlerboligen, vil det for eksempel være aktuelt å stille krav om årlig utfylling av rapporteringsskjema, der den enkelte bekrefter at vedkommende selv bor i pendlerboligen, hvem som ellers bor der, samt andre opplysninger som tidligere er gitt. Eksempler på forhold som kan reguleres i avtale, er forbud mot å låne ut eller leie ut pendlerboligen, regler om utflytting for avtroppende representanter etter et valg mv., utrustning, vedlikehold og tilgang til boligen. En nærmere regulering av hvilke typer vilkår som kan stilles, vil kunne tas inn i retningslinjer for pendlerbolig.

Pendlerreiser

Presidentskapet foreslår at ordningen med pendlerreiser videreføres og reguleres i en egen bestemmelse i nytt kapittel om ytelser til representanter som pendler. Det foreslås at vilkåret om at representanten skal ha pendlerbolig, fra Stortinget eller privat, for å få dekket pendlerreiser, fremgår uttrykkelig av loven.

Presidentskapet støtter utvalgets forslag om å senke aldersgrensen for den ekstra pendlerreisen for representanter med barn, som i dag er under 20 år, til det kalenderåret barnet fyller 18 år. Det foreslås at presidentskapet etter søknad kan fravike aldersgrensen i særlige tilfeller. Det vises til Innst. 499 S (2022–2023), der presidentskapet anbefaler at det i særlige tilfeller åpnes for å kunne fravike aldersgrensen inntil kalenderåret barnet fyller 20 år, for eksempel ved særlige omsorgsoppgaver eller alvorlig sykdom i hjemmet. Presidentskapet mener dette legger til rette for at representanter med særlige behov kan være til stede i hjemmet. I tillegg kan dette bidra til at permisjon fra vervet på grunn av velferdsgrunner unngås.

Presidentskapet foreslår at det presiseres at lovens bestemmelser om reisedekning også gjelder for pendlerreiser så langt de passer. Presidentskapet viser også til at det i § 3 er foreslått en generell bestemmelse om at presidentskapet kan gi utfyllende retningslinjer om ytelsene som reguleres i loven. Presidentskapet foreslår at reguleringen av dekning av ekstra pendlerreise ved innkalling til møter (i den parlamentariske virksomheten) på kort varsel fortsatt gjøres i retningslinjer.

Når det gjelder godtgjøring for bruk av egen bil, viser presidentskapet til Innst. 499 S (2022–2023), der det kommer frem at eksisterende ordning videreføres. Dette innebærer at det gis kilometergodtgjørelse etter satsene for tjenestereiser i staten. Presidentskapet viser til at stortingsrepresentanter i realiteten har to arbeidssteder, Stortinget og valgdistriktet. Reiser til hjemstedet har et delt formål, både å besøke familien og å delta i møtevirksomhet og arrangementer i hjemfylket som følge av stortingsvervet. Regelverket må ivareta disse hensynene. Presidentskapet mener dessuten at hensynet til et regelverk som er enkelt å forvalte og kontrollere, tilsier at statens satser innenlands fortsatt bør gjelde.

Dekning av utgifter til flytting

Presidentskapet er enig med utvalget i at dekning av flyttekostnader følger av vervet og bidrar til like vilkår mellom representantene. I dag dekkes én flytting fra hjemsted til Oslo og én flytting fra Oslo til hjemsted. Presidentskapet er enig i at det bør være mulig å få dekket utgifter til flytting til en pendlerbolig også utenfor Oslo kommune. Presidentskapet foreslår derfor at bestemmelsen utvides geografisk, slik at flytteutgifter kan dekkes mellom hjemsted og pendlerbolig innenfor avstandsgrensen fra Stortinget. Det skal fortsatt kun dekkes én flytting til og én flytting fra pendlerboligen.

Forrige kapittel
Neste kapittel