Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Reglene om rett til å beholde godtgjøring ved permisjon står i den nåværende loven § 7. Etter dagens praksis kan representantene etter søknad beholde den faste godtgjøringen under sykmeldinger, også når sykmeldingen varer ut over ett år.
Utvalgets flertall mener at ordningen med sykepenger ved permisjon kan begrunnes i forhold knyttet til vervet, men at den «kan oppfattes som for sjenerøs sammenliknet med folketrygdens ytelser ved arbeidsuførhet». Flertallet foreslår at nivået på godtgjøringen etter tolv måneder reduseres til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (780 000 kroner per 1. mai 2025), noe som tilsvarer maksimalt sykepengegrunnlag i folketrygden. Mindretallet tar til orde for at den årlige faste godtgjøringen under langtidssykefravær ut over ett år beholdes som i dag.
Utvalgets flertall mener ellers at stortingsrepresentantenes sykefraværsordning i større grad bør tilsvare den som gjelder for andre grupper etter folketrygdloven. Etter en sykmeldingsperiode på ett år eller mer, mener flertallet at også stortingsrepresentanter bør ha en opptjeningstid på 26 uker for å kunne motta full godtgjøring ved ny sykepermisjon. Utvalgets mindretall mener at Stortingets permisjonssystem og særegenheter ved vervet tilsier at stortingsrepresentanter ikke må ha ny opptjeningstid etter langtidssykefravær.
Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold, og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser til merknader i Innst. 499 S (2022–2023). Flertalletstøtter forslaget fra utvalgets mindretall som innebærer at den årlige faste godtgjøringen under langtidssykefravær ut over ett år beholdes som i dag. Flertallet viser til at representantene ikke har mulighet til aktiv eller gradert sykmelding, omskolering til annet arbeid i egen bedrift eller liknende. Flertallet støtter videre utvalgets mindretall, som mener at stortingsrepresentanter ikke skal underlegges krav om ny opptjeningstid etter langtidssykefravær på ett år. Flertallet tiltrer den begrunnelsen som er gitt fra utvalgets mindretall om at redusert godtgjøring ikke vil være i samsvar med permisjonssystemet for Stortinget og derfor kan komme i strid med representantenes formelle posisjon, og at Stortingets permisjonssystem gjør det vanskelig å kombinere de alminnelige reglene om sykmelding med permisjonsordningen i Stortinget.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til sin merknad i Innst. 499 S (2022–2023). Dette medlem er enig i utvalgets flertall, som mener at godtgjøringen for representanter som er langtidssykmeldte ut over ett år, er for sjenerøs sammenliknet med andre grupper. Det er ingen selvstendig grunn til at stortingsrepresentanter skal ha svært mye bedre sykelønnsordninger enn befolkningen generelt. Dette medlem foreslår derfor i likhet med utvalgets flertall at nivået på godtgjøringen etter tolv måneder reduseres til 6 G (780 960 kroner per 1. mai 2025), noe som tilsvarer maksimalt sykepengegrunnlag i folketrygden. Dette medlem er videre enig med utvalgets flertall i at representanter etter en sykmeldingsperiode på ett år eller mer bør ha en opptjeningstid på 26 uker for å kunne motta full godtgjøring ved ny sykepermisjon.