9.1 Dokument 8:65 S (2023–2024) Representantforslag om å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper som bryter grunnleggende arbeidstakerrettigheter

Komiteen viser til Innst. 420 S (2023–2024) og til uttalelse fra finansministeren av 17. januar 2024. I brevet påpeker departementet det faglig uavhengige Etikkrådets rolle i å gi tilrådning om observasjoner og utelukkelser. Statens pensjonsfond utland (SPU) har utelukket syv selskaper grunnet brudd på arbeidstakerrettigheter. I fem av disse utelukkelsene er brudd på organisasjonsfriheten ett av elementene som er vektlagt av Etikkrådet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at kriteriene i de etiske retningslinjene slik de er utformet i dag, fungerer godt. Disse kriteriene danner et godt og forutsigbart grunnlag for Etikkrådets arbeid med utelukkelser av selskaper.

Flertallet viser også til at ILOs åtte kjerneverdier danner normgrunnlaget for de enkelte kriteriene for utelukkelse og observasjon av selskaper hvor SPU har eierinteresser.

Flertallet mener med dette at kriteriene i de etiske retningslinjene slik de er i dag, fungerer godt. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at svenske IF Metall har vært i streik ved Teslas verksteder i Sverige siden 27. oktober 2023. Streiken og kravet om tariffavtale har bred støtte i Sverige, og en rekke fagforbund i og utenfor Sverige har varslet og iverksatt sympatiaksjoner.

Disse medlemmer viser til at Teslas hovedaksjonær er en uttalt motstander av fagorganisering, og at selskapets totale avvisning av å inngå tariffavtale i Sverige er det siste av en rekke eksempler på at selskapet driver systematisk fagforeningsknusing. Det er også velkjent at Tesla-ansatte i Norge fagorganiserer seg i hemmelighet, i frykt for å miste jobben. Internasjonalt har Tesla rundt 130 000 ansatte, og har per i dag ingen tariffavtaler i noen land.

Disse medlemmer viser til at selskapet mener at det er hevet over enhver tvil at Tesla driver med systematisk fagforeningsknusing og nekter sine ansatte grunnleggende arbeidstakerrettigheter, og at de på den måten bryter menneskerettighetene.

Disse medlemmer viser til at Tesla utgjorde den 11. største eierposten til SPU ved utgangen av 2023, og at aksjene utgjorde 0,7 pst. av fondets markedsverdi.

Disse medlemmer viser til Dokument 9 (2023–2024), der det omtales at Norges Banks representantskap i sitt møte med NBIM i februar 2024 stilte spørsmål rundt fondets eierskap i Tesla, og at NBIM på dette møtet argumenterte med at et nedsalg i Tesla var utfordrende fordi «det ville påvirke forventet relativ volatilitet i for stor grad».

Disse medlemmer finner det sterkt problematisk at NBIM med dette indikerer at SPU langt på vei anses å være bundet til å være investert i de til enhver tid største selskapene i verden, uavhengig av hvordan disse selskapene opererer, og at det er viktig at størrelsen på et selskap ikke blir tillagt vekt opp mot de etablerte etiske kriteriene for ansvarlig forvaltning.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Innst. 420 S (2023–2024), der dette medlem fremmer forslaget fra Dokument 8:65 S (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen inkludere brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter som et selvstendig kriterium på listen over kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland.»

9.2 Dokument 8:119 S (2023–2024) Representantforslag om å trekke Statens pensjonsfond utland ut av selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosettinger

Komiteen viser til Innst. 416 S (2023–2024), samt til finansministerens innspill i brev av 23. april 2024, hvor det fremheves at Norge har gitt klart uttrykk for at den israelske bosettingspolitikken er i strid med folkeretten, samt har frarådet handel som medvirker til disse bruddene på folkeretten.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne trekker frem Finansdepartementets reaksjon på Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, da alle investeringer i Russland ble fryst. Russland ble da gjenstand for brede internasjonale sanksjoner, som Norge tok del i.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, påpeker at Etikkrådet over tid har hatt oppmerksomhet på selskaper som opererer i de okkuperte palestinske områdene (OPT), også før Hamas’ terrorangrep i Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner har hevdet at SPU er investert i selskaper som bidrar til utbygging eller opprettholdelse av ulovlige israelske bosettinger i OPT. Etikkrådet beskriver sitt arbeid i OPT-sakene i sin årsrapport for 2023:

«Dersom selskaper i SPU har virksomhet i OPT av den typen som tidligere har vært ansett som grunnlag for utelukkelse, vil Etikkrådet anbefale utelukkelse av disse. I tillegg er det spørsmål om Etikkrådet har trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i OPT-sakene. Det er i høy grad skjønnsmessig hvor denne terskelen bør ligge, og den kan også påvirkes hvis alvoret i normbruddene øker. Da Etikkrådet vurderte de første selskapene og la grunnlaget for sin praksis for vurdering av OPT-sakene rundt 2005-2006, var normgrunnlaget mindre utviklet enn det er i dag, og selskapsansvaret mindre tydeliggjort. Etikkrådet følger utviklingen i OPT nøye, og vil fortløpende vurdere om det er grunnlag for å anbefale utelukkelse fra SPU av ytterligere selskaper.»

Flertallet imøteser at spørsmålet om Etikkrådet har trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til forklerettsbrudd i OPT-sakene, blir besvart.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens ambisjon om at SPU skal være ledende innen ansvarlig forvaltning, og legger til grunn at Etikkrådet har økt oppmerksomhet på selskaper i de okkuperte palestinske områdene hvor konfliktnivået har vært økende siden oktober 2023.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at SPU ikke skal være et virkemiddel i utenrikspolitikken, og at det er bred politisk enighet om dette.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser videre til at Norge ikke har tradisjon for å gjennomføre unilaterale sanksjoner, og tilrår derfor at forslagene ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen har kommet med anbefalinger til private norske selskaper hvor de frarådes å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosettinger. Samtidig har utenriksministeren og finansministeren uttalt at det er opp til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland å vurdere hvordan NBIM (Norges Bank Investment Management) skal forholde seg til dette rådet fra regjeringen.

Israels bosettinger på Vestbredden er ulovlige etter folkeretten. Siden krigen startet 7. oktober 2023 har det vært en betydelig økning i folkerettsstridig aktivitet på Vestbredden, med etablering av nye bosettinger, enorm økning i vold fra bosettere og tvangsflytting av hundrevis av palestinere.

Disse medlemmer viser til at i 2022 var oljefondet investert i 70 israelske selskaper, noe som utgjorde 0,1 pst. av fondets investeringer, tilsvarende 13 mrd. kroner. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har identifisert over 60 selskaper i oljefondets portefølje som har forretningsforbindelser med ulovlige bosettinger. Det vil si at 85 pst. av porteføljen i Israel er forbundet med mulige ulovligheter.

SPU har i dag investeringer i selskap som andre store investeringsfond har trukket seg ut av på grunn av selskapenes brudd på folkeretten og menneskerettigheter i okkupert område. Det er etter disse medlemmers oppfatning sterkt problematisk at oljefondet har lavere etiske standarder enn mange fond som det ville vært naturlig å sammenligne seg med.

Disse medlemmer viser til at staten har et eget ansvar for å sikre at SPU faktisk følger de aktsomhetsvurderinger som er knyttet til HRDD (Human Rights Due Diligence), og som er nødvendige for å sikre at folkeretten ikke brytes eller andres rettigheter krenkes.

Disse medlemmer viser til at SPU fremdeles er investert i selskap som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger på Vestbredden. Det er derfor fare for at SPU bidrar til å støtte opp under brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at mandatet må endres slik at SPU reduserer investeringene i disse selskapene. Så lenge vi har et pågående brudd på folkeretten og menneskerettighetene, har staten og SPU et selvstendig ansvar for å handle.

Disse medlemmer viser til Innst. 416 S (2023–2024), der disse medlemmer fremmer forslaget fra Dokument 8:119 S (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle investeringer fra Statens pensjonsfond utland (SPU) i selskaper som har forretningsforbindelser til ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden, fryses med umiddelbar virkning, og at SPU selger seg ned i de samme selskapene.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle investeringer fra Statens pensjonsfond utland (SPU) i finansielle instrumenter utstedt av israelske selskaper, fryses med umiddelbar virkning, og at SPU selger seg ned i de samme selskapene.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Stortingets behandling av Dokument 8:40 S (2023–2024) om en sanksjonspakke mot Israels folkerettsstridige krig mot Gaza, jf. Innst. 138 S (2023–2024) i februar 2024, hvor samme tematikk var en del av debatt og voteringen. Dette medlem viser til at Venstre under Stortingets behandling fremmet forslag om at

«Stortinget ber regjeringen utrede om dagens adferdsbaserte kriterier for utelukkelse av Statens Pensjonsfond Utland, godt nok fanger opp brudd på individets rettigheter som følge av en langvarig okkupasjon»,

men at det kun fikk Sosialistisk Venstrepartis, Miljøpartiet De Grønnes og Venstres stemmer ved voteringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at Etikkrådets grensesetting når det gjelder selskaper som opererer på Vestbredden og i konfliktområder, har vært uttrykk for gode skjønnsmessige vurderinger som bør videreføres. Dette medlem er kritisk til at Israels regjering ikke har gjort mer for å slippe inn nødhjelp i møte med de store sivile lidelsene i Gaza.

Dette medlem minner samtidig om at Hamas startet krigen mot Israel med terrorangrepet 7. oktober 2023. Hamas velger å kjempe med egen sivilbefolkning som skjold på en måte som er uten sidestykke historisk, og Hamas nekter å frigi sivile israelske gisler. I denne situasjonen mener dette medlem at det er svært viktig å unngå å sende signaler som kan tolkes som støtte til terrororganisasjonen Hamas, som svekker presset på å frigi gislene og få en slutt på krigen.

9.3 Pengespillselskaper

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at oljefondet har investeringer i pengespillselskaper som gjennom en svært kynisk og aggressiv markedsføring aktivt retter seg mot personer som er utsatt og sårbare for avhengighet, som bryter med allmenne etiske normer.

Disse medlemmer viser til forslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet i Innst. 242 S (2017–2018), og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av pengespillselskaper med sikte på å fremme et forslag i forbindelse med neste års forvaltningsmelding om fondet.»