3. Resultater i 2023

3.1 Sammendrag

Fortsatt høy inflasjon bidro til at styringsrentene i mange land ble satt videre opp gjennom 2023. Mot slutten av året avtok inflasjonen raskere enn antatt. Det bidro til at flere sentralbanker signaliserte at styringsrentene trolig vil kunne bli satt ned i løpet av 2024. Renter på internasjonale statsobligasjoner med lang tid til forfall steg gjennom store deler av 2023, men falt tilbake mot slutten av året. Rentefallet mot slutten av året bidro til positiv avkastning for obligasjoner.

Det globale aksjemarkedet steg betydelig gjennom året til tross for at inflasjonen fortsatt var høy og styringsrentene økte. Dette må blant annet ses i sammenheng med at rentene på lån med lang løpetid falt mot slutten av året. Forbruket og den økonomiske aktiviteten holdt seg oppe gjennom året, selv om det var enkelte tegn til svekket etterspørsel i andre halvår. Teknologisektoren hadde høyest avkastning i 2023, i stor grad drevet av etterspørsel etter nye løsninger innen kunstig intelligens. Sektorene varige konsumvarer og industri bidro også vesentlig til avkastningen av fondets aksjeportefølje. Geografisk var avkastningen målt i dollar høyest i Nord-Amerika, etterfulgt av utviklede markeder i Europa og Asia og Oseania.

I løpet av 2023 økte verdien av SPU med 3 327 mrd. kroner, til 15 757 mrd. kroner. God utvikling i finansmarkedene førte til en avkastning av fondet på 2 214 mrd. kroner, tilsvarende en avkastning på 16,1 pst. målt i fondets valutakurv og før fradrag for forvaltningskostnader. SPU fikk videre en netto overføring fra staten på 711 mrd. kroner som følge av at inntektene fra petroleumsvirksomheten var vesentlig høyere enn det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. En svakere krone målt mot fondets valutakurv bidro isolert sett til å øke fondsverdien i norske kroner med 409 mrd. Endringer i kronekursen påvirker imidlertid ikke fondets internasjonale kjøpekraft.

Markedsverdien av SPN økte i fjor med om lag 36 mrd. til 354,3 mrd. kroner. Avkastningen av SPN var 11,4 pst. målt i norske kroner og før fradrag for forvaltningskostnader.

Målet for Norges Banks og Folketrygdfondets forvaltning er å skape høyest mulig avkastning etter kostnader til akseptabel risiko, innenfor rammene som er fastsatt i mandatene fra Finansdepartementet. Norges Bank oppnådde i 2023 en avkastning som var 0,18 prosentenheter lavere enn referanseindeksen, mens Folketrygdfondet oppnådde en avkastning som var 1,47 prosentenheter høyere enn referanseindeksen.

Departementet legger vekt på de samlede resultatene som oppnås i SPU og SPN over tid. De siste 20 årene har den årlige meravkastningen for SPU i gjennomsnitt vært 0,23 prosentenheter, mens mer-avkastningen for SPN siden 2007 i gjennomsnitt har vært 0,99 prosentenheter per år. Departementet er tilfreds med resultatene som er oppnådd med den risikoen som er tatt i forvaltningen. Målt som andel av forvaltningskapitalen, tilsvarte kostnadene i fjor 4,5 basispunkter (0,045 pst.) i forvaltningen av SPU og 6,2 basispunkter (0,062 pst.) i forvaltningen av SPN.

Resultatene i forvaltningen av SPU og SPN er nærmere omtalt i henholdsvis avsnitt 2.4 og 4.4 i meldingen.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at avkastningen i SPU i 2023 var 2 214 mrd. kroner, som sammen med inntekter fra petroleumsvirksomheten samt svekket kronekurs ga en økt verdi på fondet på 3327 mrd. kroner. Komiteen bemerker at den høye avkastningen i 2023 var 0,2 prosentenheter lavere enn referanseindeksen, i hovedsak grunnet verdifall innen unotert eiendom. Over tid har meravkastningen vært positiv, og etter kostnader har meravkastningen de siste 20 årene tilsvart 242 mrd. kroner, som igjen gir et bidrag til finansieringen av statsbudsjettet på 7–9 mrd. kroner årlig.

Komiteen slutter seg til departementets vurdering av at SPUs forvaltningskostnader er lave sammenlignet med andre fond, men understreker at det er viktig å ha høy bevissthet rundt kostnadene også fremover.

Komiteen viser til at Folketrygdfondets resultater har vært svært gode over tid, med en gjennomsnittlig årlig bruttoavkastning på rundt en prosentenhet høyere enn referanseindeksen siden 2007.

Komiteen viser videre til at resultatene i 2023 var særskilt gode, med en avkastning på 1,5 prosentenheter høyere enn referanseindeksen.

Komiteen er tilfreds med den kostnadseffektive forvaltningen i Folketrygdfondet, og vektlegger at dette videreføres.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Forrige kapittel
Neste kapittel