8.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, tar omtalen til orientering.
Komiteen viser
til at eierandelsutfordringen i SPN har vært adressert i tidligere
fondsmeldinger, samt gjennom finanskomiteens merknader til meldingene. Fondets
mandat innebærer en eierandelsbegrensing på 15 pst. i norske selskaper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener
utfordringen må løses for å ivareta SPN som en finansiell investor uten
strategiske mål for eierskapet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Venstre, stiller seg positive til regjeringens forslag om en
regel for årlige uttak fra SPN, som løser eierandelsutfordringen,
og hvor realverdien av fondet opprettholdes, og imøteser en konkretisering
av forslaget i statsbudsjettet for 2025.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at det i Meld. St. 9 (2021–2022)
Statens pensjonsfond 2022 ble varslet en ny, bred vurdering av ulike
alternativer for å håndtere eierandelsutfordringen i SPN. Denne
brede vurderingen er ikke forelagt Stortinget. I stedet gir regjeringen
en svært kort omtale av hele problemstillingen knyttet til eierandelsutfordringen, avgrenset
til en A4-side i fondsmeldingen for 2024, der ingen alternativer
i realiteten drøftes. Samtidig foreslår regjeringen uten videre
begrunnelse en helt ny uttaksregel der en fast prosentandel av kapitalen
i SPN blir en ny inntektskilde på statsbudsjettet som skal inntektsføres
som øvrig utbytte og renteinntekter.
Disse medlemmer er
kritiske til en slik løsning av flere grunner. For det første er
det av omtalen i fondsmeldingen ikke mulig å vite hvilke andre løsninger som
er vurdert i den «brede vurderingen av ulike alternativer» som regjeringen
har gjennomført. For det andre framstår det som en kortsiktig løsning
på regjeringens utfordringer ved å ha finansiert de siste to budsjettavtalene
med SV med engangsinntekter. For det tredje framstår forslaget som
en ren omgåelse av intensjonene med handlingsregelen og retningslinjene
for bruken av oljepenger. Regjeringen skriver selv at forslaget
vil ha en ekspansiv virkning på norsk økonomi, men hevder samtidig
at et uttak fra SPN ikke innebærer noen endring eller tilpasning
av handlingsregelen for bruk av midler fra SPU.
Disse medlemmer mener
at utfordringen med eierandelsutfordringen i SPN bør løses ved at
overskytende kapital i sin helhet overføres til SPU, og ikke til statsbudsjettets
inntektsside, slik regjeringen legger opp til. Det vil være mye
ryddigere og økonomisk ansvarlig enn å lage en slags egen handlingsregel
for SPN i tillegg til den eksisterende for SPU. Regjeringen bør utrede
en slik løsning og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det over flere år har blitt bebudet en «bred vurdering» rundt
valg av løsning knyttet til eierandelsutfordringen, men at omtalen
i meldinga er på under en side, og i praksis ikke inneholder noen
begrunnelse for hvorfor man har falt ned på dette alternativet, eller
om ulike mellomløsninger har blitt vurdert.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at departementet nå foreslår
en form for regelstyrte uttak av midler fra SPN, som en løsning på
de eierandelsutfordringer fondet har. Disse
medlemmer er ikke uenige i en form for regelstyrt uttak fra fondet,
f.eks. som at en fast prosentandel av kapitalen i SPN årlig overføres
til statsbudsjettet, evt. at satsen er relatert til fondets avkastning
over tid.
Disse medlemmer merker
seg at departementet nå foreslår faste uttak som skal budsjetteres
som inntekter på statsbudsjettet på lik linje med utbytter fra statens
direkte eierskap, og at bruken av midlene ikke øremerkes bestemte
formål. Det skisserte uttaket, hvor SPN presenteres som en ny kilde
til finansiering av statsbudsjettet, sammenfaller i sak med tidligere
forslag om uttak fremmet av Fremskrittspartiet i behandlingen av statsbudsjettene
for 2022 og 2023; forslag som ble møtt med massiv og til dels usaklig
kritikk fra regjeringspartiene. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene nå møter seg selv i døra, og at påstandene
om å bruke opp pengene til fremtidens pensjonister var retorikk
uten grunnlag i virkeligheten.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det er ønskelig med spredt eierskap, og at inntektene fra
verdiskapingen i norsk næringsliv kommer flest mulig til gode. Verdien
av et spredt eierskap gjelder ikke bare for selskaper på børs, men
også for unoterte selskaper. Disse medlemmer mener
derfor en bør vurdere hvordan håndteringen av eierandelsutfordringen
kan bidra til mer spredt eierskap, både gjennom å øke grensen for
maksimalt eierskap i enkeltselskaper på Oslo Børs og gjennom direkteinvesteringer
i det unoterte markedet.
Disse medlemmer viser
til at en hovedutfordring for langsiktig bærekraft i norsk økonomi
er å lykkes med en grønn omstilling av økonomien som helhet, og
næringslivet spesielt. Den norske avhengigheten til oljeindustrien
er en betydelig finansiell utfordring, og gjør norsk økonomi sårbar
for både svingninger i oljepris og ikke minst verdens omstilling
vekk fra fossil energi. Disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av å bruke finansielt handlingsrom
i dag, og midlertidig, på å lykkes med en varig grønn omstilling
av økonomien. Dette kan og bør gjøres gjennom etablerte kapitalvirkemidler
under NFD og gjennom eventuell opprettelse av nye virkemidler. Disse medlemmer mener håndteringen av
eierandelsutfordringen og et eventuelt uttak av SPN eller endringer
i dets mandat, må ses i sammenheng med en forsering av den grønne
omstillingen av Norge. Disse medlemmer imøteser
en større vurdering av dette temaet i statsbudsjettet for 2025.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter forslaget om at deler av de løpende inntektene
fra SPN skal komme fellesskapet til gode i form av velferd gjennom et
årlig uttak over statsbudsjettet, men mener også at dette kunne
vært kombinert med å åpne for å øke grensen for maksimalt eierskap
i enkeltselskaper på Oslo Børs fra dagens nivå på 15 pst.
Dette medlem viser
til at Folketrygdfondet i 2019 i sitt råd til Finansdepartementet
om endringer i mandatet ikke frarådet en økning i maksimal eierandel i
norske selskaper til eksempelvis 20 pst.
Dette medlem minner
om at eierskap til kapital er ekstremt skjevfordelt, og mener at
en økt grense for SPNs maksimale eierandel kunne bidratt til å spre
eierskapet, og dermed inntektene, fra verdiskapingen fra norske
selskaper på flere hender.
Komiteens medlem
fra Venstre viser videre til at regjeringen i Prop. 104 S
(2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2024, kapittel 3.1, foreslår en ny korreksjonsmekanisme og en tilbakeføring
av midler fra statens konto til Statens pensjonsfond utland. Her
argumenterer Finansdepartementet med at det etter departementets
vurdering ikke er hensiktsmessig at midler som skulle vært avsatt
til SPU for sparing til fremtidige generasjoner bygger seg opp på
statens konto. Dette medlem støtter
dette fullt ut, men mener samtidig at det er den motsatte argumentasjon
av hva regjeringen framfører når det gjelder å innføre en uttaksregel
fra Statens pensjonsfond Norge. Dette medlem viser
videre til at regjeringspartienes egne stortingsrepresentanter,
så sent som i debatten om statsbudsjettet for 2023, mente at det
å overføre midler fra Statens pensjonsfond Norge til statsbudsjettets
inntektsside var «triksing med budsjettbalansen», «vil øke presset
i norsk økonomi og medføre økte renter for vanlige folk», «gå mot
de fleste økonomiske teorier» og «koke renten på like linje med Tyrkia».