8. Håndtering av høye eierandeler i det norske aksjemarkedet (SPN)

8.1 Sammendrag

I mandatet for SPN er det satt en eierandelsbegrensning på 15 pst. i norske selskaper. Eierandelsgrensen tydeliggjør at SPN er en finansiell eier og ikke en strategisk eier. Over tid har imidlertid SPNs eierandeler i det norske aksjemarkedet kommet opp på et nivå hvor det er risiko for brudd med eierandelsbegrensningen. Saken har vært omtalt i flere fondsmeldinger. I Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022, ble det varslet en ny, bred vurdering av ulike alternativer for å håndtere eierandelsutfordringen.

For å løse eierandelsutfordringen legger regjeringen opp til at det fra og med statsbudsjettet for 2025 innføres en regel for årlige uttak fra SPN. Finansdepartementet mener uttaksregelen bør fastsettes som en enkel, mekanisk regel, der en fast prosentandel av kapitalen i SPN årlig overføres til statsbudsjettet. Departementet foreslår at uttakene skal budsjetteres som inntekter på statsbudsjettet på lik linje med utbytter fra statens direkte eierskap, og at bruken av midlene ikke øremerkes bestemte formål.

Som for SPU, skal sparingen i SPN støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter og ivareta langsiktige hensyn for statsfinansene. En uttaksregel for SPN bør derfor legge til rette for at realverdien av fondet opprettholdes. Uttakene bør samtidig være tilstrekkelig store til at eierandelsutfordringen håndteres, men ikke større.

Uttak fra SPN vil være en ny kilde til finansiering av budsjettet. I likhet med overføringen fra SPU, vil midlene ikke være øremerkede. At uttak fra SPN finansierer deler av budsjettet, kan påvirke hvor mye det er tilrådelig å overføre fra SPU i det enkelte budsjettår av hensyn til den økonomiske situasjonen.

Det vil legges frem forslag til prosentsats for et årlig uttak i forbindelse med 2025-budsjettet. I forkant av dette vil departementet innhente en oppdatert vurdering fra Folketrygdfondet om hvilken uttaksprosent som vil være tilstrekkelig for å håndtere eierandelsutfordringen. Departementet vil også be Folketrygdfondet om anslag på forventet langsiktig realavkastning av SPN.

For nærmere omtale av håndteringen av SPNs høye eierandeler, se avsnitt 5.1 i meldingen.

8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at eierandelsutfordringen i SPN har vært adressert i tidligere fondsmeldinger, samt gjennom finanskomiteens merknader til meldingene. Fondets mandat innebærer en eierandelsbegrensing på 15 pst. i norske selskaper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener utfordringen må løses for å ivareta SPN som en finansiell investor uten strategiske mål for eierskapet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, stiller seg positive til regjeringens forslag om en regel for årlige uttak fra SPN, som løser eierandelsutfordringen, og hvor realverdien av fondet opprettholdes, og imøteser en konkretisering av forslaget i statsbudsjettet for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022 ble varslet en ny, bred vurdering av ulike alternativer for å håndtere eierandelsutfordringen i SPN. Denne brede vurderingen er ikke forelagt Stortinget. I stedet gir regjeringen en svært kort omtale av hele problemstillingen knyttet til eierandelsutfordringen, avgrenset til en A4-side i fondsmeldingen for 2024, der ingen alternativer i realiteten drøftes. Samtidig foreslår regjeringen uten videre begrunnelse en helt ny uttaksregel der en fast prosentandel av kapitalen i SPN blir en ny inntektskilde på statsbudsjettet som skal inntektsføres som øvrig utbytte og renteinntekter.

Disse medlemmer er kritiske til en slik løsning av flere grunner. For det første er det av omtalen i fondsmeldingen ikke mulig å vite hvilke andre løsninger som er vurdert i den «brede vurderingen av ulike alternativer» som regjeringen har gjennomført. For det andre framstår det som en kortsiktig løsning på regjeringens utfordringer ved å ha finansiert de siste to budsjettavtalene med SV med engangsinntekter. For det tredje framstår forslaget som en ren omgåelse av intensjonene med handlingsregelen og retningslinjene for bruken av oljepenger. Regjeringen skriver selv at forslaget vil ha en ekspansiv virkning på norsk økonomi, men hevder samtidig at et uttak fra SPN ikke innebærer noen endring eller tilpasning av handlingsregelen for bruk av midler fra SPU.

Disse medlemmer mener at utfordringen med eierandelsutfordringen i SPN bør løses ved at overskytende kapital i sin helhet overføres til SPU, og ikke til statsbudsjettets inntektsside, slik regjeringen legger opp til. Det vil være mye ryddigere og økonomisk ansvarlig enn å lage en slags egen handlingsregel for SPN i tillegg til den eksisterende for SPU. Regjeringen bør utrede en slik løsning og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det over flere år har blitt bebudet en «bred vurdering» rundt valg av løsning knyttet til eierandelsutfordringen, men at omtalen i meldinga er på under en side, og i praksis ikke inneholder noen begrunnelse for hvorfor man har falt ned på dette alternativet, eller om ulike mellomløsninger har blitt vurdert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at departementet nå foreslår en form for regelstyrte uttak av midler fra SPN, som en løsning på de eierandelsutfordringer fondet har. Disse medlemmer er ikke uenige i en form for regelstyrt uttak fra fondet, f.eks. som at en fast prosentandel av kapitalen i SPN årlig overføres til statsbudsjettet, evt. at satsen er relatert til fondets avkastning over tid.

Disse medlemmer merker seg at departementet nå foreslår faste uttak som skal budsjetteres som inntekter på statsbudsjettet på lik linje med utbytter fra statens direkte eierskap, og at bruken av midlene ikke øremerkes bestemte formål. Det skisserte uttaket, hvor SPN presenteres som en ny kilde til finansiering av statsbudsjettet, sammenfaller i sak med tidligere forslag om uttak fremmet av Fremskrittspartiet i behandlingen av statsbudsjettene for 2022 og 2023; forslag som ble møtt med massiv og til dels usaklig kritikk fra regjeringspartiene. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene nå møter seg selv i døra, og at påstandene om å bruke opp pengene til fremtidens pensjonister var retorikk uten grunnlag i virkeligheten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er ønskelig med spredt eierskap, og at inntektene fra verdiskapingen i norsk næringsliv kommer flest mulig til gode. Verdien av et spredt eierskap gjelder ikke bare for selskaper på børs, men også for unoterte selskaper. Disse medlemmer mener derfor en bør vurdere hvordan håndteringen av eierandelsutfordringen kan bidra til mer spredt eierskap, både gjennom å øke grensen for maksimalt eierskap i enkeltselskaper på Oslo Børs og gjennom direkteinvesteringer i det unoterte markedet.

Disse medlemmer viser til at en hovedutfordring for langsiktig bærekraft i norsk økonomi er å lykkes med en grønn omstilling av økonomien som helhet, og næringslivet spesielt. Den norske avhengigheten til oljeindustrien er en betydelig finansiell utfordring, og gjør norsk økonomi sårbar for både svingninger i oljepris og ikke minst verdens omstilling vekk fra fossil energi. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å bruke finansielt handlingsrom i dag, og midlertidig, på å lykkes med en varig grønn omstilling av økonomien. Dette kan og bør gjøres gjennom etablerte kapitalvirkemidler under NFD og gjennom eventuell opprettelse av nye virkemidler. Disse medlemmer mener håndteringen av eierandelsutfordringen og et eventuelt uttak av SPN eller endringer i dets mandat, må ses i sammenheng med en forsering av den grønne omstillingen av Norge. Disse medlemmer imøteser en større vurdering av dette temaet i statsbudsjettet for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt støtter forslaget om at deler av de løpende inntektene fra SPN skal komme fellesskapet til gode i form av velferd gjennom et årlig uttak over statsbudsjettet, men mener også at dette kunne vært kombinert med å åpne for å øke grensen for maksimalt eierskap i enkeltselskaper på Oslo Børs fra dagens nivå på 15 pst.

Dette medlem viser til at Folketrygdfondet i 2019 i sitt råd til Finansdepartementet om endringer i mandatet ikke frarådet en økning i maksimal eierandel i norske selskaper til eksempelvis 20 pst.

Dette medlem minner om at eierskap til kapital er ekstremt skjevfordelt, og mener at en økt grense for SPNs maksimale eierandel kunne bidratt til å spre eierskapet, og dermed inntektene, fra verdiskapingen fra norske selskaper på flere hender.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at regjeringen i Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, kapittel 3.1, foreslår en ny korreksjonsmekanisme og en tilbakeføring av midler fra statens konto til Statens pensjonsfond utland. Her argumenterer Finansdepartementet med at det etter departementets vurdering ikke er hensiktsmessig at midler som skulle vært avsatt til SPU for sparing til fremtidige generasjoner bygger seg opp på statens konto. Dette medlem støtter dette fullt ut, men mener samtidig at det er den motsatte argumentasjon av hva regjeringen framfører når det gjelder å innføre en uttaksregel fra Statens pensjonsfond Norge. Dette medlem viser videre til at regjeringspartienes egne stortingsrepresentanter, så sent som i debatten om statsbudsjettet for 2023, mente at det å overføre midler fra Statens pensjonsfond Norge til statsbudsjettets inntektsside var «triksing med budsjettbalansen», «vil øke presset i norsk økonomi og medføre økte renter for vanlige folk», «gå mot de fleste økonomiske teorier» og «koke renten på like linje med Tyrkia».