7.1 Konklusjoner for Arbeids- og inkluderingsdepartementet

7.1.1 Sammendrag

• Statsregnskapet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i det vesentlige riktig avlagt og presentert.

• Alle årsregnskapene er riktig avlagt.

• Riksrevisjonen har ny sak om

  • forståelig kommunikasjon i vedtaksbrev fra Nav og SPK – ikke tilfredsstillende.

• Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

  • Arbeids- og velferdsetatens (Nav) forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter – saken avsluttes.

7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2023–2024) kapittel 7 om Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen merker seg at statsregnskapet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i det vesentlige er riktig avlagt og presentert. Komiteen viser til at departementet har de største utgiftspostene på statsbudsjettet siden det meste av folketrygdens utgifter går via departementet. Komiteen registrerer at disse har økt fra 409 mrd. kroner i 2018 til 502 mrd. kroner i 2022. Komiteen registrerer også en betydelig vekst i overføringene til kommuner og fylkeskommuner knyttet til økte utgifter til det overflyttede integreringsområdet.

Komiteen tar til etterretning at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt tilfredsstillende forklaringer på alle poster der regnskapet avviker vesentlig fra bevilgningen.

Komiteen tar til etterretning at ubrukte midler fra 2022 på departementets ansvarsområde ble overført i samsvar med bevilgningsreglementets bestemmelser.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av tolv årsregnskap på departementets ansvarsområde, og at alle årsregnskapene for departementet og underliggende virksomheter er riktig avlagt.

7.2 Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse følger anbefalingene om klarspråk i ulik grad

7.2.1 Konklusjoner

Konklusjon

Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statens pensjonskasse (SPK) følger i ulik grad anbefalingene om klarspråk:

• Nav følger 41 pst. av Språkrådets anbefalinger til klarspråk i sine vedtaksbrev.

• Nav har svake systemer for internkontroll av klarspråksarbeidet.

• Nav overholder veiledningsplikten overfor brukerne.

• SPK følger 77 pst. av Språkrådets anbefalinger til klarspråk i sine vedtaksbrev.

• SPK har systemer for internkontroll av klarspråksarbeidet.

• SPK overholder veiledningsplikten overfor brukerne.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

7.2.2 Overordnet vurdering

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Nav i sine vedtaksbrev om alderspensjon og uføretrygd ikke følger Språkrådets anbefalinger til klarspråk.

7.2.3 Utdyping av konklusjoner

7.2.3.1 Sammendrag

Alle borgere vil før eller siden komme i kontakt med den offentlige forvaltningen, siden vi har rettigheter i velferdsstaten. Alderspensjon og uføretrygd/uførepensjon er eksempler på slike rettigheter. Forvaltningen tildeler velferdsytelsene til den enkelte borger gjennom vedtak.

Forvaltningens vedtak kan få store konsekvenser for borgernes liv. For at borgerne skal kunne ivareta sine interesser og rettigheter, må forvaltningen kommunisere på en forståelig måte.

God og forståelig kommunikasjon bidrar til å skape tillit til forvaltningens beslutninger. Uklart språk kan svekke borgernes tillit til forvaltningen og skape et velferds- og demokratiproblem. Det demokratiske hensynet handler om å sikre alle borgere like muligheter og en likeverdig behandling uavhengig av ressurser, kunnskapsnivå og språklige forutsetninger.

Offentlige virksomheter skal ifølge språkloven kommunisere på et klart språk. Språkrådet har ansvar for å veilede offentlige virksomheter om hvordan de kan oppfylle loven.

Målet med revisjonen er å kontrollere om Nav og SPK kommuniserer på et klart og forståelig språk i vedtaksbrev, og om de tilbyr veiledning som er tilgjengelig og tilpasset brukerne.

7.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2023–2024) kapittel 7.3.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen med revisjonskriterier utledet fra språkloven, forvaltningsloven og regelverket for økonomistyring i staten har undersøkt bruken av klarspråk i Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse. Målet med revisjonen er å kontrollere om Nav og SPK kommuniserer på et klart og forståelig språk i vedtaksbrev, og om de tilbyr veiledning som er tilgjengelig og tilpasset brukerne.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

«Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statens pensjonskasse (SPK) følger i ulik grad anbefalingene om klarspråk.

• Nav følger 41 prosent av Språkrådets anbefalinger til klarspråk i sine vedtaksbrev.

• Nav har svake systemer for internkontroll av klarspråksarbeidet.

• Nav overholder veiledningsplikten overfor brukerne.

• SPK følger 77 prosent av Språkrådets anbefalinger til klarspråk i sine vedtaksbrev.

• SPK har systemer for internkontroll av klarspråksarbeidet.

• SPK overholder veiledningsplikten overfor brukerne.»

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjoner. Komiteen viser til at spesielt Nav formidler viktig informasjon til det brede lag av befolkningen, og at det er svært viktig at informasjonen formidles klart og tydelig. Det er forståelig, som statsråden skriver, at

«språklige utfordringer kan være ulike for ulike brukergrupper med hensyn til alder, kulturell og språklig bakgrunn, ulike funksjonsnedsettelser o.l.».

Komiteen mener det er positivt at statsråden signaliserer at arbeidet vil følges opp videre.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk:

«Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Nav i sine vedtaksbrev om alderspensjon og uføretrygd ikke følger Språkrådets anbefalinger til klarspråk.»

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• følger opp at Nav følger anbefalingene til klarspråk i vedtaksbrev om alderspensjon og uføretrygd

• sikrer at Nav har tilstrekkelige systemer for internkontroll i klarspråksarbeidet

• vurderer hvordan erfaringer fra klarspråksarbeidet i SPK og Nav kan være til nytte for andre av departementets virksomheter»

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger.

7.3 Oppfølging av Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter

7.3.1 Sammendrag

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonens oppfølging av revisjonen fra 2019 viser at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gjennomført flere tiltak for å følge opp Arbeids- og velferdsetatens (Nav) forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

7.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen avslutter saken om oppfølging av Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter.