Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  • «1. Stortinget ber regjeringen stanse planlagte inngrep ved Nordre Tyrifjorden naturreservat og tilknyttede verneområder og naturverdier og raskt utrede et alternativt trasévalg for Ringeriksbanen.

  • 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at Hordfast-prosjektet, E39 Stord–Os, ikke realiseres slik det er planlagt i dag.

  • 3. Stortinget ber regjeringen si nei til planene om Davvi vindpark, som vil påvirke samiske reindriftsområder og innebære et stort inngrep i Norges nest største inngrepsfrie område.

  • 4. Stortinget ber regjeringen trekke tillatelsen til utbygging av planlagt område for Eidfjord Resort med alpinanlegg i Eidfjord kommune.

  • 5. Stortinget ber regjeringen styrke statsforvalterens innsigelsesmyndighet og kapasitet i miljøsaker.

  • 6. Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av planlagte naturinngrep i Norge med mål om å redusere nedbyggingen av natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen inngått i desember 2022.

  • 7. Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av dagens praksis for dispensasjoner til inngrep i verneområder og ta grep som sikrer at vernevedtak respekteres.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:79 S (2022–2023) om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen. Forslaget ble lagt ut til skriftlig høring i forbindelse med behandling av saken i komiteen. Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråd Espen Barth Eide til komiteen datert 24. januar 2023, der statsråden skriver at regjeringen raskt vil komme tilbake til Stortinget med den nasjonale oppfølgingen av det globale rammeverket. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. I forbindelse med oppfølgingen av naturavtalen har regjeringen varslet at den nå begynner arbeidet med en nasjonal handlingsplan for natur i form av en stortingsmelding. Komiteen viser videre til at regjeringen har begynt arbeidet med en stortingsmelding om villrein for å sikre nødvendige og langsiktige endringer og prioriteringer som vil bedre tilstanden for villreinen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til det globale rammeverket for natur som ble vedtatt av partsmøte for Konvensjonen om biologisk mangfold i Montreal desember 2022, og påpeker det ansvaret nasjonale myndigheter har med sikte på å nå avtalens globale målsettinger. Det er landenes nasjonale politikk, sammen med internasjonale initiativer, som skal sørge for at målene nås.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener videre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene må stå sentralt i den nasjonale miljøpolitikken, og understreker at gode forvaltertradisjoner ofte kan gi et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet. Tap av sårbar natur skal forebygges og repareres, og vern av representativ norsk natur skal sikres med bakgrunn i naturvitenskapelige kriterier.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til naturavtalen som ble inngått i Montreal under COP15 i desember. Avtalen er en tiårig avtale som består av 23 mål. Målene beskriver hvordan vi skal komme oss ut av naturkrisen og få mer natur innen 2030. Naturavtalen sier blant annet at vi skal verne og bevare 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur, stanse utryddelsen av arter, og sikre at bruk, høsting og handel med ville arter er bærekraftig, trygt og lovlig, redusere forurensing, redusere forbruk og dermed avfallsmengde og matsvinn, samt sikre medvirkning og medbestemmelse for urbefolkninger og lokalsamfunn. Dette flertallet understreker at Norge må oppfylle sin del av avtalen innenlands og i tillegg bidra internasjonalt for å nå avtalens mål.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener den nasjonale miljøpolitikken på en fornuftig måte må balansere hensynet til miljøet med behovet for aktivitet og bruk av nasjonale naturressurser, og viser til at NF-rapport nr. 01/2021 «Evaluering av forvaltningsordningen for nasjonalparker og andre store verneområder» slår fast at det ikke har vært mulig å avdekke om dispensasjonspraksis har blitt mer liberal eller at verneverdiene i mindre grad er ivaretatt med den nye, lokale forvaltningsmodellen som ble innført i 2009, sammenlignet med den gamle.

Et femte flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, understreker at verden befinner seg i en akutt naturkrise der det biologiske mangfoldet forsvinner i et alarmerende tempo og hele livsgrunnlaget på planeten står i fare. Dette var bakteppet når verdens land samlet seg om en naturavtale under COP15. Dette flertallet påpeker at verden har tapt 68 pst. av bestandene av ville dyr siden 1970-tallet, og den negative utviklingen akselererer fortsatt. Naturen er i krise på grunn av hvordan den blir brukt. Måten man produserer mat og energi, kvitter seg med avfall og forbruker ressursene på, ødelegger naturens balanse av ren luft, vann og liv. Arealbruksendringer er den største årsaken til naturkrisen. Veldig mange arter, inkludert oss mennesker, er avhengige av at verdens land gjennomfører en politikk for å ta vare på gjenværende opprinnelig natur samtidig som det iverksettes en omfattende restaurering av natur, for at alle skal kunne overleve.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at i desember 2022 ble verdens land enige om en historisk global naturavtale. Den slår fast at den negative trenden for verdens natur og dyreliv skal snus. Innen 2030 skal verden være i gang med å restaurere en rikere, mer mangfoldig og mer robust natur. Å innfri disse ambisjonene i Norge krever en stor reform av norsk naturpolitikk. Det må tas flere grep for å omstille naturpolitikken i det tempoet og omfanget situasjonen krever.

Disse medlemmer mener at norsk naturpolitikk ikke leverer på ambisjonene i naturavtalen. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at det foreligger planer om å bygge ned 2 777 km2 natur i årene som kommer, inkludert 1 600 km2 skog og over 200 km2 myr. Hvis arealene som er satt av til hyttebygging utnyttes, innebærer det for eksempel en tredobling av arealet som brukes til tettbygde fritidsboligområder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av planlagte naturinngrep i Norge med mål om å redusere nedbyggingen av natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen inngått i desember 2022.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De grønne vil bemerke at selv om NF-rapport nr. 01/2021 kan tyde på at forvaltningspraksisen ikke har blitt verre enn før, så sier det svært lite om hvorvidt den er god nok for å ivareta naturen og de ville artene i Norge. Villreinen, villaks, sjøfugl og en mengde andre arter er truet i norsk natur, så her er det all grunn til et taktskifte og endringer i arealforvaltning og reguleringer for å snu utviklingen. NF-rapport nr. 01/2021 peker på flere utfordringer: at det kan være vanskelig å gjøre vedtak som er kontroversielle lokalt, men som er nødvendige for å ivareta verneverdiene på lang sikt, at det blir gjort en mengde enkeltvedtak uten at summen av de langsiktige virkningene er kjent, og at en rekke dispensasjonsvedtak fattes med grunnlag i det snevert formulerte unntaket i naturmangoldloven § 48. Rapporten slår fast at bare 6–7 pst. av dispensasjonssøknader avslås. Av disse er 70 pst. knyttet til motorferdsel og 9 pst. til byggesøknader. Det er gjort dybdeundersøkelser i bare fire verneområder i studien, og den peker på stor variasjon i saksmengde i disse områdene, derfor kan ikke denne ene studien tas til inntekt for at dagens forvaltningspraksis sikrer verneverdiene på lang sikt.

Disse medlemmer mener at den naturen Norge faktisk verner, heller ikke har god nok beskyttelse. En gjennomgang gjort av Natur og Miljø (medlemsmagasinet fra Naturvernforbundet, «9 av 10 får bygge i vernet natur» (13. desember 2022)) viser at hele 94 pst. av de som søker, får tillatelse til å sette opp bygninger, ta ut masser, drive med fiskeoppdrett og gruvevirksomhet og en lang rekke andre inngrep i norske verneområder. Bare 6 pst. av søknadene får avslag. Disse medlemmer mener at når Norge behandler egne verneområder på denne måten, bidrar man til å ødelegge den mest verdifulle naturen landet har, samtidig som man undergraver effekten og troverdigheten av naturavtalens målsetting om at 30 pst. av land og hav skal vernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke statsforvalterens innsigelsesmyndighet og kapasitet i miljøsaker.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av dagens praksis for dispensasjoner til inngrep i verneområder og ta grep som sikrer at vernevedtak respekteres.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at en langsiktig, forutsigbar og bærekraftig natur- og miljøpolitikk må bygge på en fornuftig balansegang mellom aktivitet og miljøhensyn, og mellom bruk og vern. Overordnet samfunnsnytte må være en viktig faktor i planleggingsarbeidet. Disse medlemmer vil videre påpeke at lokaldemokratiet skal tillegges avgjørende vekt.

Komiteens medlem fra Venstre og Miljøpartiet De grønne viser til Dokument 8:178 S (2021–2022), jf. Innst. 317 S (2021–2022), der Venstre foreslo at regjeringen skulle komme tilbake med en plan for hvilke tiltak som skal igangsettes for at Norge skal nå sitt vedtatte mål om 30 pst. vern av natur innen 2030, og at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en sak om utvidelse av naturmangfoldlovens virkeområde til å gjelde hele Norges økonomiske sone.

Disse medlemmer påpeker at ingen av disse forslagene fikk flertall. I februar 2023 kom imidlertid nyheten om at regjeringen følger opp naturavtalen og starter arbeidet med nasjonal handlingsplan for natur. Disse medlemmer støtter dette, men mener regjeringen burde satt i gang dette arbeidet tidligere ettersom Norge gjennom medlemskap i Høyambisjonskoalisjonen for natur og folk og Den globale havalliansen forpliktet seg til å verne 30 pst. av norsk natur innen 2030, lenge før COP15 ble gjennomført i Montreal.

Disse medlemmer understreker at arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) er en del av den juridisk forpliktende klimaavtalen Norge inngikk med EU i 2019. Norge har gjennom denne avtalen forpliktet seg til at utslipp av CO2 fra skog og arealbruk skal gå i null. Status per høsten 2022 var at Norge årlig slipper ut 6,7 millioner tonn CO2, noe som skaper en utslippsgjeld overfor EU. Disse medlemmer mener regjeringen må legge frem en plan for hvordan dette utslippsgapet skal dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Norge sluttet seg til en enighet om å stanse avskogingen innen 2030 under klimatoppmøtet i Glasgow. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for hvordan dette skal gjennomføres.

Davvi vindpark

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at konsesjonssøknaden for bygging og drift av Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune er til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Myndigheten til å avgjøre konsesjonssøknaden etter energiloven ligger til NVE, og Olje- og energidepartementet vil ta stilling til søknaden dersom NVEs vedtak påklages og/eller det fremmes innsigelse til konsesjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Davvi vindkraftverk er planlagt i området Laksefjordvidda-Rásttigáisa i Lebesby kommune i Finnmark. Dette vil utgjøre et stort inngrep i Norges nest største inngrepsfrie naturområde. Bare 11 pst. av Norge er inngrepsfri natur, og en vindpark i dette området vil redusere denne andelen ytterligere. Området mellom Tanadalen og Laksefjorden er et viktig samisk område, da det er flytteveier og vandreveier, og en utbygging kan påvirke reindriften i flere reinbeitedistrikter. Vindparken planlegges rett ved Rásttigáisá, som er et hellig samisk fjell. Disse medlemmer mener at denne konsesjonen bør avvises.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen si nei til planene om Davvi vindpark, som vil påvirke samiske reindriftsområder og innebære et stort inngrep i Norges nest største inngrepsfrie område.»

Ringeriksbanen/E16

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Ringeriksbanen sammen med E16 fra Skaret til Hønefoss er det største fellesprosjektet for vei og jernbane i Norge. Prosjektet vil knytte Hole og Ringerike sterkt sammen med bo- og arbeidsmarkedet rundt Oslo. Ringeriksbanen vil også korte ned reisetiden med Bergensbanen med nesten en time. Analyser viser at redusert reisetid vil kunne flytte reisende fra fly til tog mellom Oslo og Bergen, som er en av flystrekningene i Norge med størst utslipp. Disse medlemmer mener Ringeriksbanen vil ha stor betydning for både fjerntogtrafikken mellom Oslo og Bergen og for trafikken internt i korridoren, for eksempel til og fra Hallingdalsregionen.

Disse medlemmer viser til at prosjektet innebærer 24 kilometer firefeltsvei mellom Høgkastet og Hønefoss. Veien vil redusere belastningen på både vei- og jernbanenettet rundt Drammen og bidra til effektiv transport inn og ut av Oslo. Fellesprosjektet vil gi reduksjon i antall drepte og hardt skadde på strekningen. Videre viser disse medlemmer til at inngrep i naturområder er 251 dekar for hele fellesprosjektet. Det er vedtatt et vern på 709 dekar som fellesprosjektets kompensasjon for inngrep i vernede og foreslått vernede naturområder. I tillegg er fellesprosjektet pålagt ulike biotopforbedrende tiltak. Disse medlemmer mener det er viktig at fellesprosjektet videreføres, og mener det bør skje i regi av Nye Veier AS.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta hensyn til sårbar natur og vernede områder i all planlegging av infrastruktur. Sosialistisk Venstreparti er imot bygging av motorvei gjennom Nordre Tyrifjorden naturreservat og tilknyttede verneområder. Når forslaget nå er utsatt på bakgrunn av kostnader, bør man nedskalere eller avlyse planene om motorvei. I detaljplanleggingen av Bergensbanens forkortelse må det også sees på alternativer som ikke berører verneområdene og det viktige våtmarksområdet.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til det planlagte fellesprosjektet for ny E16 og Ringeriksbanen mellom Sandvika/Oslo og Hønefoss, og mener traséen som er valgt, vil innebære svært store inngrep i verdifull natur, inkludert internasjonalt vernede våtmarksområder ved Storelvas utløp nord i Tyrifjorden. Traséen krysser gjennom Synneren naturreservat, hvor deler av verneområdet derfor må oppheves, og overlapper også med det foreslåtte Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Videre berører traséen også utenfor verneområdene et elveslettelandskap av internasjonal verdi, som det bare finnes ett tilsvarende av i Sør-Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen utsatte hele prosjektet høsten 2022, og at denne utsettelsen bør benyttes til å utrede andre trasévalg som kan bidra til å redusere reisetiden på Bergensbanen og forbedre trafikksituasjonen i området.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse planlagte inngrep ved Nordre Tyrifjorden naturreservat og tilknyttede verneområder og naturverdier og raskt utrede et alternativt trasévalg for Ringeriksbanen.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen er prioritert i inneværende Nasjonal transportplan (NTP). Gjeldende NTP inneholder en sterk satsing på kollektivtransport og jernbane. Dette medlem understreker at klimamålene og naturavtalen inngått i desember må få konsekvenser for planlegging og prosjektering av nye samferdselsprosjekter. Videre må disse få konsekvenser for planleggingen av ny NTP, som skal legges frem neste år. Dette medlem påpeker at ny NTP legger grunnlaget for prioriteringene som tas innenfor samferdsel i de kommende årene.

Ferjefri E39

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at prosjektet med en ferjefri E39 er viktig for Vestlandet og forbindelsen nord–sør langs kysten vår. Kutt i reisetid og høyere standard på veiforbindelsene er viktig. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å bygge ut en god og ferjefri kyststamvei for å binde sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner på Vestlandet, øke trafikksikkerheten og sikre god fremkommelighet for folk og for næringslivet. Ved å erstatte dagens ferjeforbindelser med bro og tunnel vil reisetiden mellom vestlandsbyene reduseres betydelig. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at man holder på de vedtatte prosjektene langs traseen for E39, og at utbygging starter opp i tråd med Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer mener at utbygging av Hordfast vil være viktig for å realisere det grønne skiftet. Selv om en legger til grunn at nullutslippsteknologi kan brukes på ferjeforbindelsene langs E39, vil det være både energikrevende og dyrt å drifte ferjer på disse strekningene for all fremtid. Betydelig kortere reisetid og døgnåpen vei vil også redusere behov for hyppige flyavganger mellom Bergen og Stavanger, noe som er positivt i et klimaperspektiv. Videre viser disse medlemmer til at Statens vegvesen har lagt ned et betydelig arbeid for å tilpasse prosjektet for å redusere naturinngrep. Blant annet skal økologisk kompensasjon utredes og vurderes. Disse medlemmer viser til at dette er et arbeid som fortsatt pågår.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til Hordfast-prosjektet på E39 mellom Stord og Os i Vestland, og mener det vil føre til uakseptable naturinngrep. I dag går E39 mellom Os og Stord via ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg, mens den nye planen er å bygge bro over Bjørnafjorden og legge ny veitrasé over flere øyer. Dette vil blant annet bety store inngrep på Reksteren og Vestre Tysnesøy. Statsforvalteren har advart mot utbyggingen og pekt på at området har en sjeldent høy konsentrasjon av boreal regnskog i tillegg til kystmyr og sumpskoger, som begge er truede naturtyper, og de peker på omfattende funn av truede dyre- og plantearter. Denne regnskogen er en type temperert kystfuruskog som er sterkt truet. Naturen på øya Reksteren utgjør kjerneområdet for denne regnskogtypen i Norge og verden. Disse medlemmer mener at Hordfast-utbyggingen må stanses.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Hordfast-prosjektet, E39 Stord–Os, ikke realiseres slik det er planlagt i dag.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at E39 Hordfast ligger inne i inneværende Nasjonal transportplan. Dette medlem understreker at klimamålene og naturavtalen inngått i desember må få konsekvenser for planlegging og prosjektering av nye samferdselsprosjekter. Videre må disse få konsekvenser for planleggingen av ny Nasjonal transportplan, som skal legges frem neste år. Dette medlem mener spørsmål om endringer og prioriteringer må foretas i forbindelse med ny Nasjonal transportplan.

Eidfjord Resort

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 ga tillatelse til bygging av en helårs alpinlandsby i Sysendalen i Eidfjord kommune. Tillatelsen ble gitt til tross for at prosjektet får negative konsekvenser for villreinen på Hardangervidda, som er den største bestanden i Norge og en av de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. Etter at tillatelsen ble gitt i 2019, har villreinen havnet på rødlista over norske arter som er truet av utryddelse, og det har blitt klart at kvalitetsnormen for villrein ikke er nådd. Disse medlemmer mener det er uforsvarlig å svekke villreinen ytterligere ved å tillate utbyggingen av Eidfjord Resort, og at tillatelsen fra 2019 må trekkes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tillatelsen til utbygging av planlagt område for Eidfjord Resort med alpinanlegg i Eidfjord kommune.»

Lågendeltaet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Miljødirektoratets vedtak av 19. desember 2022 om å avslå dispensasjon for E6-bygging i Lågendeltaet naturreservat. Lågendeltaet er et av Norges største innlandsdeltaer, og formålet med fredningen er å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde, der hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vannfugl er særlig viktig. Området er levested for flere truede arter. Disse medlemmer mener at det ikke er riktig å endre verneforskriften for Lågendeltaet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere kapasiteten på den planlagte E6 Moelv–Lillehammer–Øyer, og ikke endre verneforskriften for Lågendeltaet naturreservat, slik at E6 ikke legges gjennom naturreservatet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til utbyggingen av E6 gjennom Lågendeltaet og påpeker at den planlagte kapasitetsøkningen på E6 Moelv–Lillehammer–Øyer medfører uforsvarlig nedbygging i Lågendeltaet. Disse medlemmer mener kapasiteten må reduseres for å ta bedre vare på Lågendeltaet.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av planlagte naturinngrep i Norge med mål om å redusere nedbyggingen av natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen inngått i desember 2022.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen si nei til planene om Davvi vindpark, som vil påvirke samiske reindriftsområder og innebære et stort inngrep i Norges nest største inngrepsfrie område.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen trekke tillatelsen til utbygging av planlagt område for Eidfjord Resort med alpinanlegg i Eidfjord kommune.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen redusere kapasiteten på den planlagte E6 Moelv–Lillehammer–Øyer, og ikke endre verneforskriften for Lågendeltaet naturreservat, slik at E6 ikke legges gjennom naturreservatet.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 5

Stortinget ber regjeringen styrke statsforvalterens innsigelsesmyndighet og kapasitet i miljøsaker.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av dagens praksis for dispensasjoner til inngrep i verneområder og ta grep som sikrer at vernevedtak respekteres.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen sørge for at Hordfast-prosjektet, E39 Stord–Os, ikke realiseres slik det er planlagt i dag.

Forslag fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 8

Stortinget ber regjeringen stanse planlagte inngrep ved Nordre Tyrifjorden naturreservat og tilknyttede verneområder og naturverdier og raskt utrede et alternativt trasévalg for Ringeriksbanen.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:79 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Kristoffer Robin Haug og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 23. februar 2023

Marianne Sivertsen Næss

Hans Gunnar Holand

leder

ordfører