Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland,
fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Dokument 8:79 S (2022–2023) om å stanse
alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med
ambisjonene i den globale naturavtalen. Forslaget ble lagt ut til
skriftlig høring i forbindelse med behandling av saken i komiteen. Komiteen viser
videre til svarbrev fra statsråd Espen Barth Eide til komiteen datert
24. januar 2023, der statsråden skriver at regjeringen raskt vil
komme tilbake til Stortinget med den nasjonale oppfølgingen av det
globale rammeverket. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
I forbindelse med oppfølgingen av naturavtalen har regjeringen varslet
at den nå begynner arbeidet med en nasjonal handlingsplan for natur
i form av en stortingsmelding. Komiteen viser videre til at
regjeringen har begynt arbeidet med en stortingsmelding om villrein
for å sikre nødvendige og langsiktige endringer og prioriteringer
som vil bedre tilstanden for villreinen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til det globale rammeverket for natur som ble vedtatt av partsmøte
for Konvensjonen om biologisk mangfold i Montreal desember 2022,
og påpeker det ansvaret nasjonale myndigheter har med sikte på å
nå avtalens globale målsettinger. Det er landenes nasjonale politikk,
sammen med internasjonale initiativer, som skal sørge for at målene
nås.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener
videre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene
må stå sentralt i den nasjonale miljøpolitikken, og understreker
at gode forvaltertradisjoner ofte kan gi et bedre og mer langsiktig
vern enn bare det formaliserte vernet. Tap av sårbar natur skal
forebygges og repareres, og vern av representativ norsk natur skal
sikres med bakgrunn i naturvitenskapelige kriterier.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til naturavtalen som ble inngått i Montreal under
COP15 i desember. Avtalen er en tiårig avtale som består av 23 mål.
Målene beskriver hvordan vi skal komme oss ut av naturkrisen og
få mer natur innen 2030. Naturavtalen sier blant annet at vi skal
verne og bevare 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av
ødelagt natur, stanse utryddelsen av arter, og sikre at bruk, høsting
og handel med ville arter er bærekraftig, trygt og lovlig, redusere
forurensing, redusere forbruk og dermed avfallsmengde og matsvinn,
samt sikre medvirkning og medbestemmelse for urbefolkninger og lokalsamfunn. Dette flertallet understreker
at Norge må oppfylle sin del av avtalen innenlands og i tillegg
bidra internasjonalt for å nå avtalens mål.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, mener den nasjonale miljøpolitikken
på en fornuftig måte må balansere hensynet til miljøet med behovet
for aktivitet og bruk av nasjonale naturressurser, og viser til
at NF-rapport nr. 01/2021 «Evaluering av forvaltningsordningen for
nasjonalparker og andre store verneområder» slår fast at det ikke
har vært mulig å avdekke om dispensasjonspraksis har blitt mer liberal
eller at verneverdiene i mindre grad er ivaretatt med den nye, lokale
forvaltningsmodellen som ble innført i 2009, sammenlignet med den
gamle.
Et femte flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
understreker at verden befinner seg i en akutt naturkrise der det biologiske
mangfoldet forsvinner i et alarmerende tempo og hele livsgrunnlaget
på planeten står i fare. Dette var bakteppet når verdens land samlet
seg om en naturavtale under COP15. Dette flertallet påpeker at verden
har tapt 68 pst. av bestandene av ville dyr siden 1970-tallet, og
den negative utviklingen akselererer fortsatt. Naturen er i krise
på grunn av hvordan den blir brukt. Måten man produserer mat og
energi, kvitter seg med avfall og forbruker ressursene på, ødelegger
naturens balanse av ren luft, vann og liv. Arealbruksendringer er
den største årsaken til naturkrisen. Veldig mange arter, inkludert
oss mennesker, er avhengige av at verdens land gjennomfører en politikk
for å ta vare på gjenværende opprinnelig natur samtidig som det
iverksettes en omfattende restaurering av natur, for at alle skal
kunne overleve.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at i desember 2022 ble verdens land enige
om en historisk global naturavtale. Den slår fast at den negative
trenden for verdens natur og dyreliv skal snus. Innen 2030 skal
verden være i gang med å restaurere en rikere, mer mangfoldig og
mer robust natur. Å innfri disse ambisjonene i Norge krever en stor
reform av norsk naturpolitikk. Det må tas flere grep for å omstille
naturpolitikken i det tempoet og omfanget situasjonen krever.
Disse medlemmer mener at norsk
naturpolitikk ikke leverer på ambisjonene i naturavtalen. Statistisk
sentralbyrå (SSB) anslår at det foreligger planer om å bygge ned
2 777 km2 natur i årene som
kommer, inkludert 1 600 km2 skog
og over 200 km2 myr. Hvis
arealene som er satt av til hyttebygging utnyttes, innebærer det
for eksempel en tredobling av arealet som brukes til tettbygde fritidsboligområder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreta en full gjennomgang av planlagte naturinngrep i Norge med
mål om å redusere nedbyggingen av natur i tråd med ambisjonene i
den globale naturavtalen inngått i desember 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De grønne vil
bemerke at selv om NF-rapport nr. 01/2021 kan tyde på at forvaltningspraksisen
ikke har blitt verre enn før, så sier det svært lite om hvorvidt
den er god nok for å ivareta naturen og de ville artene i Norge.
Villreinen, villaks, sjøfugl og en mengde andre arter er truet i norsk
natur, så her er det all grunn til et taktskifte og endringer i
arealforvaltning og reguleringer for å snu utviklingen. NF-rapport
nr. 01/2021 peker på flere utfordringer: at det kan være vanskelig
å gjøre vedtak som er kontroversielle lokalt, men som er nødvendige
for å ivareta verneverdiene på lang sikt, at det blir gjort en mengde
enkeltvedtak uten at summen av de langsiktige virkningene er kjent,
og at en rekke dispensasjonsvedtak fattes med grunnlag i det snevert
formulerte unntaket i naturmangoldloven § 48. Rapporten slår fast
at bare 6–7 pst. av dispensasjonssøknader avslås. Av disse er 70
pst. knyttet til motorferdsel og 9 pst. til byggesøknader. Det er
gjort dybdeundersøkelser i bare fire verneområder i studien, og
den peker på stor variasjon i saksmengde i disse områdene, derfor
kan ikke denne ene studien tas til inntekt for at dagens forvaltningspraksis
sikrer verneverdiene på lang sikt.
Disse medlemmer mener at den
naturen Norge faktisk verner, heller ikke har god nok beskyttelse.
En gjennomgang gjort av Natur og Miljø (medlemsmagasinet fra Naturvernforbundet,
«9 av 10 får bygge i vernet natur» (13. desember 2022)) viser at
hele 94 pst. av de som søker, får tillatelse til å sette opp bygninger,
ta ut masser, drive med fiskeoppdrett og gruvevirksomhet og en lang
rekke andre inngrep i norske verneområder. Bare 6 pst. av søknadene
får avslag. Disse
medlemmer mener at når Norge behandler egne verneområder på
denne måten, bidrar man til å ødelegge den mest verdifulle naturen
landet har, samtidig som man undergraver effekten og troverdigheten
av naturavtalens målsetting om at 30 pst. av land og hav skal vernes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
styrke statsforvalterens innsigelsesmyndighet og kapasitet i miljøsaker.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en full gjennomgang av dagens praksis for
dispensasjoner til inngrep i verneområder og ta grep som sikrer
at vernevedtak respekteres.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke at en langsiktig, forutsigbar
og bærekraftig natur- og miljøpolitikk må bygge på en fornuftig
balansegang mellom aktivitet og miljøhensyn, og mellom bruk og vern.
Overordnet samfunnsnytte må være en viktig faktor i planleggingsarbeidet. Disse medlemmer vil
videre påpeke at lokaldemokratiet skal tillegges avgjørende vekt.
Komiteens medlem
fra Venstre og Miljøpartiet De grønne viser til Dokument 8:178
S (2021–2022), jf. Innst. 317 S (2021–2022), der Venstre foreslo
at regjeringen skulle komme tilbake med en plan for hvilke tiltak
som skal igangsettes for at Norge skal nå sitt vedtatte mål om 30
pst. vern av natur innen 2030, og at regjeringen skulle komme tilbake
til Stortinget med en sak om utvidelse av naturmangfoldlovens virkeområde
til å gjelde hele Norges økonomiske sone.
Disse medlemmer påpeker at
ingen av disse forslagene fikk flertall. I februar 2023 kom imidlertid nyheten
om at regjeringen følger opp naturavtalen og starter arbeidet med
nasjonal handlingsplan for natur. Disse medlemmer støtter dette,
men mener regjeringen burde satt i gang dette arbeidet tidligere
ettersom Norge gjennom medlemskap i Høyambisjonskoalisjonen for
natur og folk og Den globale havalliansen forpliktet seg til å verne
30 pst. av norsk natur innen 2030, lenge før COP15 ble gjennomført
i Montreal.
Disse medlemmer understreker
at arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) er en del
av den juridisk forpliktende klimaavtalen Norge inngikk med EU i
2019. Norge har gjennom denne avtalen forpliktet seg til at utslipp
av CO2 fra skog og arealbruk
skal gå i null. Status per høsten 2022 var at Norge årlig slipper
ut 6,7 millioner tonn CO2,
noe som skaper en utslippsgjeld overfor EU. Disse medlemmer mener regjeringen
må legge frem en plan for hvordan dette utslippsgapet skal dekkes
inn. Disse medlemmer viser
til at Norge sluttet seg til en enighet om å stanse avskogingen
innen 2030 under klimatoppmøtet i Glasgow. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for hvordan dette
skal gjennomføres.