2.1 Strømstøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at kraftprisen siden sensommeren og høsten 2021 har steget til svært høye nivåer som har gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Flertallet viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 144 L (2021–2022) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (økt stønadsgrad). Formålet med loven er å gi økonomisk stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Strømstøtteloven ble vedtatt som en midlertidig lov og gjelder energibruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. På bakgrunn av de økte prisutsiktene er det nå vedtatt å øke stønadsgraden fra 80 pst. til 90 pst. for bruk også i september måned og at terskelverdien på 70 øre pr kWt videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at NVE anslår at de fleste fjernvarmeanlegg i hovedsak benytter andre energikilder enn strøm til sin varmeproduksjon. Det finnes imidlertid noen fjernvarmeanlegg uten konsesjon, ofte kalt nærvarmeanlegg, som i stor grad bruker strøm som innsatsfaktor. Flertallet mener det er ønskelig å se nærmere på om strømstøtte for nærvarmeanleggene som leverer til husholdningskunder, kan utformes med mulighet for rask innføring på en hensiktsmessig måte.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en strømstøtteordning for nærvarmeanlegg som leverer til husholdningskunder, kan utformes, og estimere kostnaden for en slik ordning. Utredningen bør gjennomføres med sikte på ferdigstilling medio november 2022.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at vi i dagens situasjon med skyhøye strømpriser både trenger tiltak på kort sikt og langsiktige endringer av kartpolitikken for å unngå den prissmitten vi i dag ser fra de europeiske prisene, over på de norske. Disse medlemmer vil peke på at strømstøtten til husholdningene, strømstøtten gjennom bostøtten og strømstipendet til studentene, samt strømstøtten til idretten og frivilligheten, har vært svært viktig for å dempe konsekvensene av de høye strømprisene på kort sikt.

Disse medlemmer viser til forslagene Sosialistisk Venstreparti har fremmet om en totrinns strømstøttemodell. Her gis det større støtte for den første delen av strømforbruket og litt lavere for den neste, opp til et fastsatt tak. Dette er en modell som både vil gi større støtte til de med de laveste inntektene og det laveste strømforbruket, og i større grad stimulere til energieffektivisering enn dagens modell. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene i oktober 2022 skal forhandle om en ny modell, med sikte på å få på plass en mer rettferdig modell som i større grad bidrar til energieffektivisering enn dagens modell. Eventuelle endringer skal tre i kraft så raskt som mulig.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i ulike forhandlinger med regjeringspartiene også vil diskutere utredninger knyttet til større demokratisk kontroll over kraftressursene, og en mer treffsikker strømstøtte.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at selv med de vedtatte støtteordningene øker de økonomiske forskjellene. Dette medlem viser til Forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022. En av rapportens forfattere, Christian Poppe, uttalte følgende til NRK (28.9.2022):

«Dette er utvilsomt en større krise enn den vi så under koronapandemien».

Rapporten konkluderer videre med at

«(d)en viktigste enkeltårsaken til økte levekostnader er veksten i strømprisene».

Dette medlem er av den oppfatning at den viktigste driveren for prisstigning, og følgelig økte forskjeller og fattigdom, må dempes kraftigere.

Regjeringen har brukt private konsulentfirma for å utrede innføring av makspris, og i budsjettet avviser regjeringen makspris grunnet faren for rasjonering. Dette medlem viser for det første til at det er dagens markedsmekanismer som har ledet oss til en situasjon der Statnett må gjennomgå såkalte SAKS-tiltak fordi de vurderer at det er en viss fare for rasjonering allerede våren 2023. Videre viser dette medlem viser til AFRY Management Consulting og Menon Economics sin gjennomgang, som understreker at makspris må kombineres med en rekke politiske tiltak for å unngå knapphet på strøm. Utredningen tar blant annet for seg hvordan en makspris kan kombineres med høyere pris på luksusforbruk – en kombinasjon av makspris og toprissystem – for å unngå problemer med for lite energisparing – en løsning som dette medlem også er tilhenger av. Dette medlem mener det trengs flere grep for å regulere kraften politisk, og mener regjeringens manglende vilje til å gå inn i disse problemstillingene og utrede mer og prioritere hardere vitner om at den ikke tar bestillingen på alvor.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en makspris på strøm til alle kunder i Norge gjennom pålegg for kraftprodusenter. Denne settes til tre ganger konsesjonspris, det vil si om lag 35 øre/kWt. Inntil nødvendige endringer av lov og/eller forskrift er på plass, skal strømstønadsordningen forsterkes for månedlig forbruk inntil 3 500 kWt med 100 pst. dekning når strømprisen er over 35 øre/kWt.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en toprismodell gjennom avgifter på strøm. Regjeringen bes på bakgrunn av utredningen legge fram et forslag som tar hensyn til forbruk, energistandard, husstandens størrelse og geografi.»

2.1.1 Strømstøtte til privatpersoner

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at innbyggerne i Norge historisk har kunnet nyte godt av lave strømpriser fordi vi er en vannkraftnasjon. At gjennomsnittsprisen på strøm for perioden 2002–2020 var 28 øre/kWh, er en god illustrasjon på dette. Disse medlemmer vil understreke at de ekstreme strømprisene vi har hatt det siste året, har store negative konsekvenser for vanlige folks privatøkonomi i store deler av landet, samtidig som det offentlige tjener titalls milliarder på krisen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at produksjonskostnadene på strøm er ca. 10–15 øre per kWt. Disse medlemmer vil påpeke at de rekordhøye strømprisene i praksis innebærer en ekstremt stor verdioverføring fra konsument til produsent, fra private husholdninger til det offentlige. Det er ikke akseptabelt at forbrukerne i en gjennomelektrifisert og selvforsynt energinasjon som Norge skal påføres store ekstrautgifter, og disse medlemmer mener at verdiene i størst mulig grad må tilbakeføres til konsumentene. Disse medlemmer mener det bør innføres en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt for å skjerme norske forbrukere.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til SSBs analyse av virkningen av høye strømpriser og strømstøtteordningene for ulike husholdningsgrupper, og merker seg at høye strømpriser er mest belastende for husholdningene med lav inntekt. Disse medlemmerpåpeker at det også er vanskeligere for denne gruppen å redusere strømforbruket. Samtidig er strømstøtten viktigst for husholdningene med lav inntekt. Disse medlemmer vil prioritere å støtte lavinntektsgrupper, som studenter og bostøttemottakere, ut over strømstøtteordningen som gis til alle husholdninger. Disse medlemmer mener midlertidig økt bostøtte og stipend til studenter er nødvendige tiltak i denne situasjonen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bostøtten i områder med høye strømpriser, slik at lavinntektshusholdninger får hjelp til å håndtere regningene sine.»

«Stortinget ber regjeringen øke stipendet til studenter med bostedsadresse i områder med høye strømpriser.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er enig i at strømstøtteordningen er viktig, men mener det trengs en bedre modell. Dette medlem viser til at regjeringens modell gjør at de med høyest strømregning, som i mange tilfeller har høy inntekt, får utbetalt mest fra staten. SSBs evaluering, som ble offentliggjort i september 2022, viser at husholdningene med høyest inntekt fikk over dobbelt så mye i strømstøtte som de med lavest inntekt sist vinter. Det er uheldig at en ordning som koster fellesskapet så mye, har så dårlig sosial profil. En annen svakhet med strømstøtteordningen er at den reduserer insentivene til å investere i energisparing og lokal strømproduksjon. Dette er uheldig i en tid der velferd og sikkerhet er truet av energimangel. Problemet forsterkes av at regjeringen ikke har lagt frem nye tiltak for energisparing i husholdninger.

Et tredje problem med regjeringens strømstøtte er at den har utilsiktede effekter som bidrar til lite tillitvekkende bruk av fellesskapets midler og økt forbruk av strøm, blant annet fordi husstander som har inngått gunstige fastprisavtaler, tjener penger på å øke strømforbruket når strømprisene er høye.

Dette medlem ønsker en enklere ordning som hjelper folk med å betale strømregningen uten at staten betaler mest til dem med høyest forbruk og uten å redusere folks insentiv til strømsparing. Det kan man få til ved at statens ekstra inntekter fra høye strømpriser deles flatt ut igjen til alle innbyggerne. En slik modell vil ta hensyn til at husstander med flere medlemmer trenger mer plass og mer strøm til klesvask, oppvask og dusjing. Det bør vurderes om husstander med kun ett medlem bør kompenseres noe fordi ordningen kan slå skjevt ut for enslige. Ordningen må ta høyde for at prisene er ulike i ulike prisregioner. Et likt beløp per person er også mer rettferdig, fordi et likelydende beløp vil ha størst relativ betydning for dem med lav inntekt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme et forslag til en mer rettferdig strømstøttemodell som ikke utbetaler mest til dem med høyest forbruk, og som samtidig ivaretar insentivene til å investere i energieffektiviserende tiltak. Følgende forutsetninger skal legges til grunn for ordningen:

• Et likt beløp utbetales til alle personer bosatt i prisområder med høyere strømpris.

• Størrelsen på beløpet skal variere mellom prisområder avhengig av prisforskjellene mellom disse.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan en ekstra sats for husstander med kun ett medlem kan utformes for å ta høyde for at aleneboende har et noe høyere gjennomsnittsforbruk enn husstander med flere medlemmer.»

2.1.2 Strømstøtte til bedrifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at de enorme økningene i strømprisene skaper stor uro i næringslivet. En betydelig andel av bedriftene som i en normalsituasjon er levedyktige, frykter at utfordringene kan bli for store hvis man får en vinter uten hjelp til å håndtere strømregninger som er mange ganger større enn normalt, kombinert med økte råvarepriser, drivstoffpriser og økte renter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at mens Norge har økt sin kraftproduksjon siden 2010 med 33 TWh (27 pst.), har Tyskland redusert sin kraftproduksjon med 48 TWh (-7,5 pst.), Storbritannia har redusert produksjonen med 72 TWh (-19 pst.), og Danmark har redusert produksjonen med 6 TWh (-14 pst.). Produksjonen er altså blitt kraftig redusert, kraftmiksen er totalforandret, og stabiliteten er borte. Dette påvirker også forholdene her hjemme. Disse medlemmer vil understreke at dagens situasjon, med lav produksjon, skyhøye energipriser og lite forutsigbarhet, er svært problematisk for næringslivet og er til hinder for fremtidig verdiskaping og utvikling av det norske velferdssamfunnet.

Disse medlemmer er opptatt av at vi finner økonomisk bærekraftige løsninger, slik at folk kan være trygge på at de har en jobb å gå til. Disse medlemmer vil peke på at økende energi- og drivstoffpriser også har ført til en stor, global prisstigning på ulike innsatsfaktorer og råvarer. Dette skaper i kombinasjon med ekstrempriser på strøm en svært vanskelig situasjon for mange bedrifter. Disse medlemmer mener derfor det bør innføres en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt, for å skjerme norsk næringsliv, sikre norske arbeidsplasser og få levedyktige bedrifter gjennom dagens priskrise.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at nærvarmesentraler basert på bergvarme, sjøvarme og energibrønner, som er tilknyttet store boligprosjekter, nå har store problemer med økonomien og står i fare for å gå konkurs. Nærvarmesentralene mottar ikke strømstøtte fra staten, men må likevel gi abonnentene strømstøtte. Nærvarmesentralene produserer energi tilsvarende om lag 1 TWh. Dersom disse går konkurs, vil husholdningene bruke strøm fra det vanlige strømnettet og motta strømstøtte gjennom nettselskapet. Disse medlemmer understreker at dette vil gi en ekstrabelastning i strømnettet, i tillegg til at staten må betale økt strømstøtte til husholdningene dette gjelder.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at større nærvarmesentraler basert på bergvarme, sjøvarme eller energibrønner gis strømstøtte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartipåpeker at mange bedrifter sliter økonomisk som følge av de ekstraordinært høye strømutgiftene. Disse medlemmer har merket seg at flere i næringslivet understreker at strømstøtteordningen for bedrifter, som regjeringen la fram 16. september 2022, ikke er god nok.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 251 S jf. Prop. 77 S (2021–2022), der Høyre og Venstre fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene i Sør-Norge.»

Disse medlemmer mener en kommunal støtteordning for små og mellomstore bedrifter for å supplere regjeringens strømstøtteordning for bedrifter fortsatt er nødvendig. Disse medlemmer mener kommunene bør fordele støtten etter gitte kriterier og inkludere de foretakene som ikke får strømstøtte fordi de har en annen registrering i Foretaksregisteret enn konkurrenter som mottar strømstøtte. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av Prop. 142 S (2021–2022) om strømstøtte til bedrifter og vil komme med ytterligere forslag og merknader der.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal støtteordning for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene i Sør-Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at årsakene til energikrisen er sammensatte. Tyskland og Storbritannia har over flere år redusert sin energiproduksjon, Frankrike har neglisjert vedlikeholdet av sine kjernekraftverk, og flere land har stoppet tildelinger av nye områder til olje- og gassvirksomhet. Disse medlemmer vil vise til at det ensidige fokuset på «grønt skifte» har medført dramatiske underinvesteringer i olje- og gassektoren, og har bidratt til å gjøre store deler av Europa avhengig av russisk gass. Økningen i priser på olje, gass og kull, økte CO₂-avgifter og nedstengning av atomkraftverk i Europa har, i kombinasjon med Putins militære invasjon og stans i gasseksporten, bidratt til dagens energikrise.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader knyttet til forsterket støtte til bedrifter i innstillingen til Prop. 142 S (2021–2022).

2.1.3 Strømstøtte til frivillig sektor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at de store økningene av strømprisene rammer frivillig sektor hardt. Disse medlemmer vil påpeke at særlig idrettsanlegg ofte er sterkt strømkrevende, og at marginene er små både i idretts- og kultursektoren. Videre er det et viktig poeng at både idrett og kultur har to tunge år bak seg med lavere aktivitet på grunn av koronapandemien. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av gode rammevilkår for frivillig sektor, og at en innføring av en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt vil ha stor betydning for idretten, kulturlivet og organisasjonslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en pris for strøm på maksimalt 0,50 kr per kWt inkl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv, fra 1. september 2022. Strømstøtten settes da til 100 pst. over 50 øre. Strømstøtten varer fram til strømprisene er normalisert igjen.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til strømstøtteordningen til frivillige organisasjoner. I regjeringens opprinnelige forslag var det i utgangspunktet bare organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, som skulle motta denne støtten. En del eierformer medfører imidlertid at eiere ikke kan være registrert i Frivillighetsregisteret. Dette kan gjelde private eiere, stiftelser og samvirkeforetak. Likevel la regjeringen opp til at kommunene bare i særskilte tilfeller skulle kunne vurdere om det også skal gis tilskudd til slike private virksomheter, som da ikke er registrert i Frivillighetsregisteret. Disse medlemmer påpeker at dette har ført til at blant annet folkehøyskoler forskjellsbehandles som følge av ulik registreringsform. Disse medlemmer mener det er uheldig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for likebehandling av folkehøyskolene, slik at ikke noen folkehøyskoler faller utenfor strømstøtteordningen.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre og forsterke ordningen med strømstøtte til frivillige lag og organisasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke strømstøtteordningen for frivilligheten slik at den vil gi 100 prosent kompensasjon for priser over 50 øre/kWt.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle energiformer inkluderes i strømstøtteordningen til frivillige organisasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle folkehøyskoler, friskoler og lignende er inkludert i strømstøtteordningen for frivillige.»

2.2 Eksport av strøm til utlandet – kraftutveksling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at våre naboland i stor grad har vært preget av termiske kraftverk og i noen grad uregulerbar, fornybar energi. Norge har derfor hatt en felles interesse med våre naboland i å utveksle kraft mellom landene. I det store perspektivet har kraftutveksling gjennom mellomlandsforbindelsene tjent Norge godt, og har til tider vært nødvendig for å sikre god forsyningssikkerhet i det norske kraftnettet.

Disse medlemmer vil påpeke at tilknytningen til det europeiske markedet gjennom de to siste utenlandskablene har ødelagt det balanserte og velfungerende nordiske kraftmarkedet. Tyskland og Storbritannia har over flere år redusert sin energiproduksjon radikalt. Nederland har omtrent sluttet å utvinne gass. Frankrike har neglisjert vedlikeholdet av sine kjernekraftverk, og flere land har vedtatt moratorium eller stans i tildeling av nye områder til olje- og gassvirksomhet. Disse medlemmer vil påpeke at det regimeskiftet innen energi som har blitt gjennomført i flere europeiske land, har gitt økt volatilitet, ubalanse og kostnadsnivå, og store utslag for norske kraftpriser og norsk kraftbalanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at strømeksporten fra Norge siste år har vært rekordhøy, samtidig som fyllingsgraden i vannmagasinene er betydelig lavere enn historisk normal. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er Norges eller norske strømkunders ansvar å beskytte europeiske land mot konsekvensene av deres egen feilslåtte energipolitikk. Videre vil disse medlemmer påpeke at de høye kraftprisene og den lave magasinfyllingen svekker Norges beredskap og forsyningssikkerhet. Det er derfor høyst nødvendig at Norge raskt endrer praksis og regelverk rundt krafteksport. Nasjonal forsyningssikkerhet skal være det viktigste, og da må Norge ha et system som begrenser krafteksporten når magasinfyllingsgraden er lav. For å oppnå dette bør blant annet eksportmengden kobles til vannmagasinfyllingsgraden, og det bør være en minimums fyllingsgrad basert på årstid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart vektlegge og prioritere nasjonal forsyningssikkerhet i system for utveksling av kraft mellom land, og etablere et system hvor netto krafteksport stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn normalt for sesongen, hvor også framtidsprognosene for kraftproduksjon og kraftreserver i motpartland tas med i betraktningene.»

«Stortinget ber regjeringen snarlig starte reforhandling av avtalene om strømkablene til Tyskland og England med de nevnte land. Regjeringen gis mandat til å si opp avtalen hvis ikke endringer som reduserer prissmitte og reduserer risikoen for kraftrasjonering, innrømmes.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart utrede mulighetene for å innføre en avgift på eksportkraft. Avgiften skal brukes for å redusere innenlandske strømpriser og avgifter.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at også forsyningssituasjonen er truet. Fredag 30. september leverte Statnett en rapport med anbefalinger på bakgrunn av at det er stramme nivåer i flere vannmagasiner, som i sin tur øker sjansen for rasjonering våren 2023. I tillegg til disse anbefalingene har statsråden uttalt at departementet fortsatt vurderer eksportrestriksjoner (NTB, 25.9.2022). I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet opplyser statsråden om at han vil komme tilbake til Stortinget for å orientere om styringsmekanismene på en egnet måte. Dette medlem stiller seg undrende til at statsråden ikke orienterte mer inngående om de konkrete løsningene regjeringen ser for seg, verken under det ekstraordinære stortingsmøtet 19. september eller i forbindelse med fremleggelse av budsjettet, og vil understreke at det haster å bedre forsyningssikkerheten. Reelle eksportrestriksjoner krever politisk handling som kan få konsekvenser for gjeldende avtaler som regulerer strømeksport, og er av politisk interesse for landets øverste folkevalgte organ.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille umiddelbare krav til produsentene om å stanse kraftproduksjon til eksport fra magasiner som kan lagre vann til vinteren. Om det må gjøres lovendringer for å gjennomføre dette, bes regjeringen legge forslag om dette fram for Stortinget innen november 2022. Om nødvendig for å oppnå dette må regjeringen gå i forhandlinger om eksisterende avtaler som regulerer strømeksport.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at statsråden i sin redegjørelse nevner at det bare er tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen – mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår. Disse medlemmer understreker at det ikke er så enkelt når vårt kraftsystem knyttes til nye land med langt høyere priser. Tilknytningen gir oss behov for et større kraftoverskudd for å ikke importere priser basert på fossilavhengige kraftsystemer. Disse medlemmer mener at å måtte ha et høyere kraftoverskudd for å hindre prissmitte motarbeider ønsket om at rimelig fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.

Komiteens medlem fra Rødt peker på NVEs notat «Sammenhengen mellom kraftbalanse og kraftpris» (september 2022). Rapporten viser til hvor mye større utvekslingskapasitet vi har fått siden forbindelsene til Tyskland og Storbritannia ble satt i drift, og at «(t)ettere tilknytning til våre naboland gir økte muligheter for kraftutveksling, og dette påvirker de norske vannverdiene, og dermed også kraftprisene». Om vi har høyt kraftoverskudd, vil kraftselskapene ønske å eksportere både når det er lav og høy pris i landene vi har kabler til. Dersom vi har noe mindre kraftoverskudd, vil produsentene sette prisen opp og vente med å eksportere til prisen i utlandet er høy. Ifølge NVE trenger Norge altså 19 TWh for å dempe prisene, mens vi må ha et kraftoverskudd på 40 TWh for å «frikoble oss» fra prisene i Storbritannia og Tyskland.

Dette medlem mener det er på tide å reforhandle avtalene for å kunne ta hensyn til pris og forsyningssikkerhet her hjemme. Regjeringen har signalisert at det kommer magasinrestriksjoner, men det fremstår å være kun for veldig anstrengte situasjoner, og regjeringen har ikke signalisert at dette vil være for å beskytte mot prissmitte.

Dette medlem viser til Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, hvor regjeringen skriver at de etter gjennomgangen av kraftsituasjonen lagt fram i statsbudsjettet, vil ha dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med henblikk på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Dette medlem mener det er viktig at dette arbeidet settes i gang raskt, og at Stortinget holdes oppdatert.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for dialogen med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet innen utgangen av november 2022.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at det er viktigere enn noen gang at Norge opprettholder og forsterker energisamarbeidet vi har med Europa – både for å fremskynde utviklingen av et mer klimavennlig energisystem, og for raskt å gjøre det mulig å innføre effektive sanksjoner mot bruk av russisk gass i Europa.

Disse medlemmer viser til at de tre nasjonale systemoperatørene Fingrid, Svenska Kraftnät og Energinet 19. august 2022 skrev et brev til den norske regjeringen der de understreket viktigheten av åpne grenser for import og eksport av strøm, og advarer mot å innføre eksportrestriksjoner på strømnettet. Disse medlemmer påpeker at slike restriksjoner kan inspirere andre land til å gjøre tilsvarende tiltak, noe som vil føre til en langt mer negativ effekt for både nordiske og europeiske kraftmarkeder. Disse medlemmer mener likevel det kan innføres strengere krav til magasinfylling, men dette kan ikke kobles til begrensninger i kraftutveksling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og forslag knyttet til Innst. 446 (2021–2022), jf. Meld. St. 11 (2021–2022).

2.3 Avgiftssystemet

2.3.1 Elavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at strømprisene er rekordhøye. Som tillegg på strømprisen har Norge en elavgift på 15,41 øre, noe som bidrar ytterligere til høyere utgifter for husholdninger og næringsliv. Disse medlemmermener avgiften må fjernes fra 1. oktober 2022.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne elavgiften fra 1. oktober 2022.»

2.4 Energiøkonomisering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 inngår en betydelig satsing på energieffektiviserende tiltak. Disse medlemmer viser til den foreslåtte styrkingen av Husbanken med 480 mill. kroner, inkludert en overføring på 200 mill. kroner fra Enova, jf. Prop 1 S (2022–2023), som vil omfatte energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgshjem og studentboliger. Disse medlemmer mener det er behov for økt tilgang på informasjon om energisparende og energieffektiviserende tiltak, og merker seg at regjeringen vil styrke arbeidet med informasjonstiltak. Videre deler disse medlemmer regjeringens syn på behovet for bedret koordinering av arbeidet innen energieffektivisering og støtter regjeringens forslag om å gi NVE et tydeligere ansvar i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å etablere en ny søknadsbasert og rammestyrt energitilskuddsordning rettet mot energiintensive bedrifter administrert av Enova. Under ordningen vil bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet etter gjennomført energikartlegging kunne få dekket inntil 25 pst. av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022. Bedrifter som også investerer i enøktiltak, vil kunne motta enøkstøtte på inntil 50 pst. av investeringskostnaden og få økt dekningsgrad inntil 45 pst. av strømprisen over 70 øre. Disse medlemmer understreker at en enøkstøtten i stor grad vil dreie seg om tiltak som i dag ikke støttes, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak av 10. juni:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det er egnet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til at Olje- og energidepartementet har gjennomført en høring av forslag til endringer i energiloven om krav til gjennomføring av kost–nytte-alyser for bruk av overskuddsvarme fra energiintensive anlegg og forventer å fremme forslag til lovendringer våren 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at de fleste europeiske land allerede har innført kraftige tiltak for energieffektivisering for å spare strømbruken og styrke den nasjonale kraftbalansen. Flertallet registrerer at regjeringen legger frem tiltak for å styrke innsatsen for energieffektivisering i forbindelse med statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2022–2023), men merker seg at forslagene som er lagt frem, kun i begrenset grad vil bidra til økt energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen styrker Husbanken for energitiltak i kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem og studentboliger. Disse medlemmer mener regjeringen også må vurdere å styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger, for eksempel ved å opprette en midlertidig låneordning som kan benyttes til installasjon av varmepumpe, etterisolering av bygg og andre relevante enøktiltak. Søknadsprosessen bør være samkjørt med eksisterende ordninger for enøktiltak, slik at husholdninger enkelt kan søke om lån og støtte samtidig.

Disse medlemmer mener at behovet for energirådgivning ikke møtes tilstrekkelig i lys av strømsituasjonen, og registrerer at regjeringen jobber for bedre informasjon om strømsparing. Disse medlemmer mener det også er behov for et kompetanseprogram for håndverkere som skal bistå boligeiere med energieffektiviseringstiltak, å sørge for at det gjennomføres en omfattende nasjonal informasjonskampanje om muligheter for energisparing i husholdninger og næringsbygg etter modell fra danske myndigheter, og å lage en veileder for næringslivet og frivillige organisasjoner om muligheter for energieffektivisering og strømsparing og hvilke støtteordninger som finnes.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen utnevner NVE til enøkkoordinator og presiserer at Enova skal bidra til energitiltak i husholdninger, som for eksempel strømstyringssystemer, smarte varmtvannsberedere, væske-til-vann-varmepumper, energirådgivning og solcellepanel. Disse medlemmer ser behov for at Enova, NVE eller nettselskapene pålegges et tydeligere ansvar for spesifikt å tilby energirådgivning til husholdninger og mindre bedrifter eller på annen måte sørge for at det raskest mulig etableres en rimelig ordning med oppsøkende energirådgivning til husholdninger og bedrifter, for eksempel med befaring og utarbeidelse av tiltaksplan.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger, for eksempel ved å opprette en midlertidig låneordning som kan benyttes til installasjon av varmepumpe, etterisolering av bygg og andre relevante enøktiltak, i samspill med eksisterende enøkordninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et kompetanseprogram for håndverkere som skal bistå boligeiere med energieffektiviseringstiltak, sørge for at det gjennomføres en omfattende nasjonal informasjonskampanje om muligheter for energisparing i husholdninger og næringsbygg, og lage en veileder for næringslivet og frivillige organisasjoner om muligheter for energieffektivisering og strømsparing og hvilke støtteordninger som finnes.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp innføringen av krav om spillvarmeutnyttelse fra industrianlegg og fremlegge en konkret plan innen utløpet av 2022 for hvordan dette skal realiseres for anlegg med stort varmetap.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene for å vurdere en midlertidig eller tidsbegrenset ordning der søknad om byggesak for energioppgradering gjøres gebyrfri.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å pålegge Enova, NVE eller nettselskapene et tydeligere ansvar for spesifikt å tilby energirådgivning til husholdninger og mindre bedrifter eller på annen måte sørge for at det raskest mulig etableres en rimelig ordning med oppsøkende energirådgivning til husholdninger og bedrifter, for eksempel med befaring og utarbeidelse av tiltaksplan.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at de største energiøkonomiseringstiltakene som det offentlige kan gjennomføre, er å stanse elektrifiseringen av sokkelen og normalisere fyllingsgraden i vannmagasinene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) la fram seks punkter de mener styrker innsatsen for energieffektivisering. Dette medlem mener at dette er viktige tiltak som det er på tide at kommer på plass. Samtidig mener dette medlem at tiltakene ikke innebærer en kraftfull nysatsing. De siste årene har energiforbruket i bygg økt, og på svar til denne representant på Dokument nr. 15:2576 (2021–2022) opplyste klima- og miljøministeren at Enovas støtte til energisparing for 2021 og til august 2022 er beregnet å medføre en reduksjon i strømbruken med 50 GWh per år. Det er 0,5 pst. av målet om å spare 10 TWh. Da trengs det kraftigere tiltak, både med lavterskel støttetiltak og nye krav.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å endre aktuelle forskrifter for å sørge for skjerpede krav til energifleksibel oppvarming i nybygg og krav til energieffektivisering ved rehabiliteringer.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om nesten nullenerginivå for bygninger i byggeforskriftene i tråd med klimaforliket fra 2012.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for strenge krav ved rehabiliteringer kan hindre nødvendige rehabiliteringer. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 446 S (2021–2022), og understreker tilråding XXXIII der Stortinget ber regjeringen utrede energieffekten og konsekvenser for byggekostnadene av å stramme inn kravet til energifleksibel oppvarming, og vurdere hvor mye kravet kan strammes inn.

2.4.1 Enova

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag fra representantene fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti som på ulikt vis ønsker å benytte Enova til strømsparestøtte ut over de programmer for energieffektivisering Enova allerede har i dag. Disse medlemmer er opptatt av at staten opptrer rasjonelt i møte med økte strømpriser og retter energieffektiviseringstiltak inn mot de som ikke har råd til å dekke utgiftene selv. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om 480 mill. kroner til energieffektivisering via Husbanken som et viktig bidrag i dette arbeidet.

Disse medlemmer understreker at regjeringen i 2022 har satt av 400 mill. kroner til klima- og energitiltak for husholdninger og forbrukere i Enovas styringsavtale. Disse medlemmer poengterer at dette er en økning på 100 mill. kroner fra den forrige regjeringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ønsker å poengtere at Enova fram til 2020 hadde følgende som del av sin fireårige avtale med staten:

«Det er viktig å ivareta forsyningssikkerheten for strøm på veien mot målet om lavutslippssamfunnet. Effektiv bruk av energi vil bidra til et mer økonomisk og miljømessig bærekraftig energisystem. Enova skal bidra til energieffektivisering, særlig tiltak som senker forbruket av strøm vinterstid, og økt fleksibilitet av etterspørselen etter strøm»

Videre het det at et av Enovas delmål var å fremme styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk. Flertallet merker seg at da Klima- og miljødepartementet i 2020 under regjeringen Solberg inngikk en ny fireårig avtale med Enova, var punktet fjernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti registrerer at det er foreslått at det innenfor Enovas rammer skal brukes 300 mill. kroner per år frem mot 2024 på energieffektiviseringstiltak hos husholdningene. Disse medlemmer konstaterer at dette er en videreføring av dagens nivå. Disse medlemmer mener dagens situasjon tilsier at regjeringen må gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til å styrke forsyningssikkerheten ved å legge til rette for vesentlig mer energieffektivisering og fleksibel og effektiv energi- og effektbruk gjennom målrettede tiltak for bedrifter og husholdninger.

Komiteen mener at regjeringen må vurdere å endre dagens Enova-tilskudd «helhetlig oppgradering av bygningskropp» slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningen oppgraderes, og vurdere å legge om Enovas løsning for utbetaling til forbrukere slik at man får samtidig utbetaling.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i lys av den aktuelle strømsituasjonen, å gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til å styrke forsyningssikkerheten ved å legge til rette for vesentlig mer energieffektivisering og fleksibel og effektiv energi- og effektbruk gjennom målrettede tiltak for bedrifter og husholdninger. En slik oppdatering må sikre at støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i strømforbruket, blir en sentral oppgave for Enova, som for eksempel gjennom varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre dagens Enova-tilskudd ’helhetlig oppgradering av bygningskropp’ slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningen oppgraderes.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge om Enovas løsning for utbetaling til forbrukere slik at man får samtidig utbetaling.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med støtteordninger som reduserer strømregningen på kortere sikt, men det er viktig at disse ikke svekker insentivene til å bygge mer fornybar energi, går på bekostning av energieffektiviseringstiltak eller gjør samfunnet dårligere i stand til å nå klimamålene. Derfor må også tiltakene for å styrke enøk komme raskt på plass. Disse medlemmer mener Enova snarest må gis en tilleggsavtale som sikrer at de kan støtte Enøktiltak og moden teknologi. Disse medlemmer mener Enova burde fått dette. Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for at alle kan ta gode valg og bidra i det grønne skiftet, og har merket seg at det nå åpnes for å flytte noen av støtteordningene for energisparing for private husholdninger over til Husbanken. Dette vil gjøre det mulig å få lån til tiltak, hvor lånet tilbakebetales i form av reduserte energikostnader.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener en støtteordning for energisparing for private husholdninger i regi av Husbanken må komme ved at Husbanken tilføres friske økonomiske midler, og støtter ikke at økonomiske midler flyttes fra Enova til Husbanken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg økte bevilgningene til Enova fra 1,6 mrd. kroner i 2013 til 3,3 mrd. kroner i 2021. Enova har et viktig oppdrag i å bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser, og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det må Enova holde fast på, samtidig som Enova må ta en større rolle for å sikre energieffektivisering i husholdninger og mindre bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener regjeringen må sørge for at Enova bruker mer penger på enøktiltak til husholdninger og bedrifter i tillegg til å støtte moden teknologi, ikke bare teknologiutvikling. Energieffektivisering gjennom varmepumper, bergvarme, etterisolering og utskiftning av vinduer må støttes bedre enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at egen energiproduksjon som solceller, batterier og lignende, samt smart energistyring, er noen av de viktigste tiltakene vanlige folk kan bidra med i det grønne skiftet, og må i denne situasjonen støttes gjennom Enova. Enøktiltak og kriteriene for støtte må endres slik at egeninnsats ikke er til hinder for å få støtte, og støtte må også kunne gis selv om tiltakene ikke innebærer full rehabilitering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en løsning der forbrukere kan bestille enøktiltak som betales gjennom rentefrie lån eller tilskudd med samtidig utbetaling.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fortsette opptrappingen i bevilgninger til Enova, minimum med samme prosentvise økning som i årene 2013–2021.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova, i en midlertidig periode, får i oppdrag å støtte moden teknologi som kutter energiforbruket til husholdninger og mindre bedrifter, som for eksempel varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene ansvar for å tilby energirådgivning til husholdninger og mindre bedrifter.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til den anstrengte energisituasjonen i Europa og tiltakene EU-kommisjonen har fremmet for å spare energi. 30. september 2022 ble EU-ministrene enige om en omfattende pakke for å spare strøm. Dette medlem mener Norge må samarbeide tett med Europa i energikrisen, og at vi må gjennomføre tiltak for å spare energi også her.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål for reduksjon av strømbruk i de timene av døgnet med høyest forbruk, med 5 pst.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om og utarbeide en plan for en reduksjon i strømforbruket på minst 10 pst. innen 31. mars 2023.»

«Stortinget ber regjeringen innføre energisparingstiltak i offentlig sektor som har umiddelbar effekt på strømforbruket.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at gassforbruket reduseres med 15 pst.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Enova i dag gir støtte på maksimalt 100 000–150 000 kroner til oppgradering av bolig, men en full oppgradering med skifte av vinduer, kledning, isolasjon m.m. kan koste 1 mill. kroner eller mer. Dette er mye penger for alle og spesielt for dem med dårlig råd. Disse medlemmer mener energisparing bør være tilgjengelig for alle, og at staten derfor bør dekke inntil halve investeringskostnaden ved slike tiltak i private eneboliger, småhus, borettslag og sameier. Maksgrensen for mange tiltak må økes. Dette vil gi økte utgifter for Enova og vil måtte finansieres via midlene Enova allerede disponerer, og om nødvendig via direkte krisebevilgninger over statsbudsjettet for å sikre tilstrekkelig store og raske investeringer.

Disse medlemmer mener at det bør tilbys gunstige lån for den delen av investeringen som ikke dekkes av Enova-tilskuddet. Mange vil spare store strømutgifter på å gjennomføre energitiltak. Derfor trengs det en ordning der det tilbys lånebetingelser som tar høyde for denne innsparingen og gjør det mulig for flere å realisere prosjektet. Husbanken tilbyr dette, men mange er ikke omfattet av Husbankens ordninger.

Disse medlemmer viser til at det er kapasitet i byggenæringen til å håndtere økt etterspørsel etter energisparetiltak, og at bedre støtteordninger derfor vil kunne gi rask effekt. Disse medlemmer viser til innspill til komiteen fra Byggenæringens Landsforening, der de skriver:

«Akkurat nå er det nedgangstider i næringen. For eksempel falt igangsettelsen av boliger med 31 pst. i juni år sammenlignet med fjoråret. Det er tilgjengelig materiell og kapasitet til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det brukes om lag 90 mrd. kroner på oppussing av boliger og hytter hvert år, og dersom 5 pst. av disse investeringene vris til energieffektiviseringstiltak vil det utgjøre 4,5 mrd. kroner, og vil i så fall være en omdisponering av arbeidskapasiteten.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke støtten til energisparing og energiproduksjon ved å sørge for at Enova dekker inntil halve investeringskostnaden ved slike tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange av de som sliter mest med å betale strømregningen, ikke har råd til investeringer i energisparing selv med Enova-støtte. Disse medlemmer mener derfor Enova bør få muligheten til å differensiere støtteandelen etter inntekt, slik at husholdninger med lav inntekt får dekket en større andel av investeringen. Det vil virke sosialt utjevnende og bidra til å utløse flere oppgraderingsprosjekter fordi mer av pengene brukes på husholdninger som er avhengige av støtten for å realisere prosjektet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova muligheten til å differensiere støtteordningene etter inntekt, slik at husholdninger med lav inntekt kan få dekket en større andel av investeringer i energisparing.»

2.4.2 Energieffektivisering i offentlig sektor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til brev datert 16. september 2022 fra kommunal- og distriktsministeren til alle departementene, der statsråden oppfordrer til energieffektiviserende tiltak på kort og lengre sikt, som styring av ventilasjon, temperatur og belysning, og installasjon av lokal fornybar energiproduksjon, etterisolering og utskifting av dører og vinduer med høyt varmetap.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker også å påpeke det pågående energieffektiviserende arbeidet i offentlig sektor, og viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets strategi for bygg og eiendom i statlig sivil sektor.

Komiteen ser positivt på kommunal- og distriktsministerens uttalelser om behovet for energisparing i statlige bygg. Det er positivt at Statsbygg har identifisert 250 000 av 900 000 kvadratmeter takareal som er godt egnet for installasjon av solcellepanel.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ber regjeringen legge frem en plan senest innen revidert budsjett 2023 for raskest mulig realisering av dette potensialet for ekstra solenergi. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ønsker å spare strøm i statens egne bygg, og ber regjeringen vurdere ytterligere strakstiltak for å kutte energibruken i offentlige bygg og yrkesbygg i løpet det neste året, herunder påbud om energikartlegging og skifte til energieffektiv belysning, rask innfasing av varmepumper og forbedring av varmegjenvinning og ventilasjonssystemer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke statlige bygg og hvilken infrastruktur som egner seg for etablering av solenergi ut over Statsbyggs arealer, og sørge for at staten så raskt som mulig etablerer solenergiproduksjon der det er egnet, for eksempel ved å stille areal til disposisjon mot konkurransedyktig pris.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og gjennomføre energieffektiviseringstiltak i statlige bygg samt vurdere strakstiltak for å kutte energibruken i offentlige bygg og yrkesbygg i løpet av det neste året, herunder påbud om energikartlegging og skifte til energieffektiv belysning, rask innfasing av varmepumper og forbedring av varmegjenvinning og ventilasjonssystemer.»

2.5 Elektrifisering av sokkelen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at kvoteplikt og CO₂-avgift er hovedvirkemidlene for å få ned klimagassutslippene på norsk sokkel. Disse virkemidlene har også bidratt til at klimagassutslippene fra sokkelen har gått ned. Flertallet viser til Stortingets mål om at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050.

Flertallet mener at samtidig som det legges til rette for videre elektrifisering av olje- og gassfelt, må det også sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet. I denne sammenheng viser flertallet til regjeringens ambisjon om at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. Tilknytning til kraft fra land skal vurderes fra sak til sak, og særlige hensyn som konsekvensene for kraftsystemet og tilgangen på kraft for andre næringer og husholdninger skal vurderes i hver enkelt sak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at prosjektet «elektrifisering av sokkelen» er beregnet til å kreve rundt 10 pst. av norsk kraftproduksjon, og at dette vil påvirke strømprisen for norske husholdninger og norsk næringsliv. Norske forbrukere og staten tar mesteparten av regningen for elektrifiseringen av sokkelen for oljeselskapene. Disse medlemmer viser til at kostnaden så langt er beregnet til ca. 50 mrd. kroner bare for Equinors anlegg alene. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til den store prisøkningen på betong, stål og andre bygg- og industrivarer. Det kan derfor forventes at kostnaden blir vesentlig høyere enn 50 mrd. kroner I tillegg kommer kostnaden for husholdninger og næringsliv med økte strømpriser og økt nettleie som følge av økt etterspørsel etter strøm og behov for økte investeringer i kraftnettet. I sum påfører dette næringsliv og innbyggere enormt store og unødvendige kostnader. Disse medlemmer vil understreke at elektrifisering av sokkelen er et tiltak med en svært høy pris for samfunnet, det gir økt strømpris, øker presset på kraftnettet betydelig, og det fungerer ikke som noe klimatiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land som et klimatiltak og redusere utslippsmålet fra 50 til 40 pst.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener elektrifisering av sokkelen er dårlig bruk av den fornybare kraften. Det er også høyst diskutabelt om bruk av ren kraft fra land for å produsere fossilt brensel som gir betydelige utslipp globalt, i det hele tatt kvalifiserer som et klimatiltak, slik blant andre forsker i Senter for klimaforskning CICERO, Asbjørn Torvanger, har pekt på ved en rekke anledninger. Det mest hårreisende eksempelet er kanskje oljefeltet Wisting, som i all hovedsak er et oljefelt, som Stortinget skal behandle gjennom Plan for utbygging og drift (PUD). Disse medlemmer vil stemme mot å elektrifisere sokkelen med ren kraft fra land.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre påpeker at klimagassutslippene fra oljeproduksjonen er store. Vi må gjennomføre en omstilling til en grønn og fornybar økonomi, samtidig som vi sørger for at dagens oljeproduksjon kutter utslipp. Disse medlemmer understreker viktigheten av vedtaket Stortinget gjorde om at det skal kuttes 50 pst. i klimagassutslippene fra Norges produksjon av olje og gass innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker i den sammenheng at dagens planer for elektrifisering av norsk sokkel alene ikke er nok til å nå målet om en halvering av utslippene. Situasjonen tilsier at elektrifiseringen av norsk sokkel må suppleres med andre tiltak for å kutte utslippene. Ett tiltak er å forsterke innsatsen for havvind, slik at det kan etableres flere prosjekter før 2030. Havvind vil imidlertid ikke sikre tilstrekkelig stabil kraftforsyning til alene å være et reelt alternativ til kraft fra land frem mot 2030. Dette medlem påpeker at det også må gjennomføres kraftfulle energieffektiviseringstiltak innen norsk olje- og gassutvinning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker at det i tillegg er behov for å ta i bruk et nytt stort grep, nærmere bestemt å bygge offshore gasskraftverk med CO₂-utskilling og injeksjon av gassene i eldre olje-/gassreservoarer eller i saltvannsreservoarer. Den tekniske løsningen er gjennomførbar enten på enkeltplattformer med lokal CO₂-fangst og -lagring eller i større nettverk med større gasskraftverk for elektrifisering av større produksjonsområder på norsk sokkel.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at «tomten» som gasskraftverkene skal bygges på, kan være plattformer som nå uansett nærmer seg tiden for demontering (som Statfjord A), men som med modifikasjoner er anvendelige for elektrisitetsproduksjon.

2.6 Gasskraft

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at Norge er verdens tredje største gasseksportør og forsyner EU med om lag 25 pst. av gassbehovet. Nesten all olje og gass produsert i Norge eksporteres og utgjør 50 pst. av samlet norsk vareeksport. 18 pst. av EUs elektrisitet, 524 TWh, kommer fra gasskraft. Disse medlemmer er stolte av at Norge har ført en offensiv og fornuftig olje- og gasspolitikk over flere tiår. Norsk gassproduksjon utgjør en kritisk viktig balansekraft til vind- og solenergi i Europa. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av fortsatt utbygging og drift av norske olje- og gassfelt.

Disse medlemmer vil påpeke at energisituasjonen er alvorlig, og at det er uheldig å vurdere å stenge ned gasskraftverket på Mongstad slik situasjonen er nå. Det siste årets energikrise bør ha vist viktigheten av stabil og pålitelig energiforsyning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener videre at det må vurderes nøye hva som skal gjøres med gasskraftverkene på Melkøya, Tjeldbergodden, Kollsnes og Slagentangen. Disse medlemmer viser til at disse gasskraftverkene vil kunne være nyttige i en knapphetssituasjon. Disse medlemmer mener videre det bør vurderes å ta i bruk gassturbiner som ellers får strøm fra kraftnettet, som avbøtende tiltak i en forestående knapphetssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse nedstengningen av gasskraftverket på Mongstad og beholde det for beredskapsformål.»

«Stortinget ber regjeringen benytte gasskraftverket på Mongstad til ordinær kraftproduksjon ved beredskaps- og annet behov og vurdere om andre gasskraftverk i Norge også kan brukes i en beredskapssituasjon.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behov for anskaffelse av nye gasskraftverk for å styrke kraftberedskapen og komme tilbake til Stortinget før utgangen av oktober 2022.»

2.7 Balansekraft

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg den danske vindkraftgiganten Ørsteds melding 1. oktober 2022 om at danske myndigheter har pålagt Ørsted å fyre opp to kullkraftverk og et oljekraftverk:

«In order to ensure the security of the electricity supply in Denmark, the Danish authorities have decided to order Ørsted to continue and resume operations of three of its power station units which use oil and coal as fuel.»

Disse medlemmer vil bemerke at Ørsted er vindkraftgiganten som Norsk klimastiftelse og Dagens Næringsliv har ment burde være modell for hva Norge burde gjøre med Equinor: legge ned olje- og gassproduksjon og gå inn for vindkraft.

Disse medlemmer vil påpeke hvor viktig det er at Norge og Europa får på plass en realistisk, forutsigbar og effektiv energipolitikk. Det er befolkningens og industriens behov som må være grunnlaget når rammevilkårene for energiproduksjon legges, ikke ønsketenkning, aktivister og lobbyorganisasjoner.

Disse medlemmer vil påpeke at fornybar energi kan være viktige elementer i en bærekraftig energimiks, men Norge og Europa må ha et kraftsystem som gir stabil og sikker energi. Et kraftsystem kan ikke ha en for stor andel av energiproduksjon som er avhengig av riktig vær. Norge har regulerbar vannkraft. I andre europeiske land er regulerbar kraft blant annet gass. Regulerbar kraft må være en sentral del av energimiksen for å sikre et stabilt kraftsystem hvor kraftnettet opereres optimalt og sikrer et bærekraftig energitilbud.

2.8 Solenergi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at utbyggingen av solkraft er mer aktuelt enn for få år siden, gjennom de siste års teknologiutvikling og fallende kostnader. Dersom utviklingen fortsetter, kan solkraft få en større rolle i den norske kraftforsyningen framover. Norge har i dag 7000 anlegg som er knyttet til kraftnettet, de fleste av disse mindre anlegg tilknyttet boligmassen. I årene framover antar NVE at det også blir større interesse for større solkraftanlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på at det Hurdalsplattformen fastslås at det skal settes mål for hvor stor produksjonen av solenergi skal være innen 2030. Disse medlemmene viser videre til at Energikommisjonen, som leverer sin rapport 15. desember, skal foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft, og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft. Disse medlemmer vil vektlegge betydningen av ambisiøse og realistiske målsettinger for økt solenergiproduksjon i Norge og at Energikommisjonens rapport vil gi et godt grunnlag for nettopp dette. Disse medlemmer vil allerede nå påpeke at interessen for solkraft i Norge er stor, og at et ambisjonsnivå om 8 TWh solkraft innen 2030 bør vurderes, sett i lys av Energikommisjonens endelige rapport.

Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør vurdere om det er behov for å styrke tilrettelegging for produksjon av solkraft ved å stille krav til tilrettelegging av solenergi på tak, å unnta mindre solenergianlegg for søknadsplikt og om det bør innføres et nytt karleggingssystem for etablering av solenergi i bygg og infrastruktur.

Komiteen viser til at solenergi er en stor uutnyttet energikilde i Norge som kan realiseres på kort sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse til Stortingets vedtak 548 (2021–2022) samt forslag 748 til og med 752 fra behandlingen av energimeldingen (Innst. 446 S (2021–2022), jf. Meld. St. 36 (2020– 2021).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen senest innen revidert budsjett 2023 må legge frem for Stortinget ambisiøse måltall for installert solenergi innen 2030 med delmål allerede for 2023 og en konkret handlingsplan for å nå målene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen har satt i verk prosesser med mål om å fjerne regulatoriske og administrative barrierer for realisering av mer solenergi. Disse medlemmer mener at regjeringen må vurdere midlertidig eller tidsbegrenset: å unnta mindre solenergianlegg fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven og fjerne kravet om nettinnmelding på anlegg under 7 kW, å innføre tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft, å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie på strøm som deles som nabolagsstrøm, og eventuelt øke grensen for delingsanlegg for solceller til 4 000 m² eller 1 000 kW, å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer, å vurdere om strømkunder med egen solenergiproduksjon skal betale elavgift og moms på netto forbruk, altså få månedlig nettoavregning for konsumert og produsert strøm fremfor brutto som i dag.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette ambisiøse måltall for installert solenergi innen 2030 på minimum 8 TWh med delmål allerede for 2023 og en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målene, og komme tilbake til Stortinget med mål og handlingsplan innen revidert budsjett 2023. Planen skal inkludere både offentlige bygg, næringsbygg (herunder landbruk) og leiligheter, borettslag og eneboliger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig etablere en midlertidig eller tidsbegrenset stønadsordning gjennom Enova for etablering av solenergianlegg på næringsbygg og næringsarealer innenfor rammen av deres mandat, som ikke er begrenset til bedrifter med 3 pst. energiintensitet, og som også omfatter installasjon av batterilagring der det er relevant.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere et midlertidig eller tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie på strøm som deles som nabolagsstrøm, eventuelt øke grensen for delingsanlegg for solceller til 4 000 m^² eller 1 000 kW.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om strømkunder med egen solenergiproduksjon skal betale elavgift og moms på netto forbruk, altså få månedlig nettoavregning for konsumert og produsert strøm fremfor brutto som i dag.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å midlertidig eller tidsbegrenset unnta mindre solenergianlegg fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, med unntak for fredede og verneverdige bygg, og fjerne kravet om nettinnmelding på anlegg under 7 kW.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at EU, som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina og påfølgende energikrise i Europa, har lagt frem en offensiv plan for utbygging av fornybar energi og energieffektivisering med mål om å gjøre Europa uavhengig av fossile brennstoff fra Russland, i første omgang gass, innen 2030 (REPowerEU). Et av satsingsområdene i REPowerEU er økt satsing på solenergi. EU har satt som mål at det innen 2025 skal være installert minst 320 GW ny solkraft. Målet for 2030 er satt til 600 GW. Disse medlemmerpåpeker at REPowerEU slår fast at solenergi er den energiformen som raskest kan bygges ut og dempe virkningen av energipriskrisen Europa nå er inne i.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at Norge må bidra til å løse energikrisen i Europa og til å redusere de globale klimagassutslippene. Norge skal redusere klimagassutslippene med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. I 2050 skal utslippene være redusert med 90–95 pst., og Norge skal fjerne mer klimagass fra atmosfæren enn landet slipper ut.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener Norge må satse på solenergi. I dag står solenergi kun for omkring 0,15 pst. av strømproduksjonen i Norge. Samtidig er potensialet bare på egnede tak og fasader på forretningsbygg, fjøs og garasjer på 66 TWh produsert solkraft i året. Det samlede tekniske potensialet er på hele 199 TWh, ifølge en rapport fra Multiconsult. Til sammenlikning får Norge i dag rundt 138 TWh energi årlig fra vannkraft.

Disse medlemmer påpeker at solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Solenergi er en klimavennlig form for energiproduksjon som ikke medfører naturinngrep, så lenge den legges på eksisterende tak eller på eller nær infrastruktur som parkeringsplasser, veier og lignende.

Disse medlemmer understreker at det ligger et enormt potensial i solkraftanlegg på bygg. Dette er anlegg som ikke legger beslag på én meter urørt natur, de lager ikke støy, og de er ikke visuelt forurensende. Energien produseres der den brukes, og reduserer nettap av energi som ellers må fraktes over store avstander. Ikke minst er solenergi et av virkemidlene for å løse klimakrisen og energikrisen i Europa.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye offentlige bygg og næringsbygg med gulvareal større enn 250 kvadratmeter innen 2026.»

«Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle eksisterende offentlige og kommersielle bygninger med nyttig gulvareal større enn 250 kvadratmeter innen 2027.»

«Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye boligbygg innen 2029.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene, gjennom plan- og bygningsloven, mulighet til å stille krav om solceller på alle nybygg fra 1. juni 2023.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for Enovastøtte til solceller i sameier og borettslag»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for Enovastøtte til batterier.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget våren 2022 gjorde en rekke vedtak for å fjerne barrierer og bedre rammebetingelsene for solenergi: om å fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg, om å innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning av små solkraftanlegg, om å utvide dagens plusskundeordning slik at den også omfatter beboere i flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg, om å vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal innen revidert nasjonalbudsjett 2023, og om å kartlegge potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur, som for eksempel parkeringsplasser.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i statsbudsjettet foreløpig ikke har fulgt opp kartlegging av potensialet for solenergi på landbruksareal samt potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur. Slik solenergiproduksjon har et betydelig potensial og kan etableres uten store naturinngrep. Disse medlemmer mener derfor kartleggingen må starte raskt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal, samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur der solparker kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for eksempel på parkeringsplasser, i industriområder og lignende.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge alle offentlige bygg å etablere solenergiproduksjon eller grønne tak.»

2.9 Småkraft

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at den energikilden i Norge som gir størst potensial for økt kraftproduksjon de neste 20 årene, er vannkraften, ifølge NVE. NVE anslår et potensial på 20 TWh økt vannkraftproduksjon i perioden. Disse medlemmer understreker betydningen av et skattesystem som gir insentiver til oppgradering og utvidelse av vannkraftverk for at potensialet skal realiseres. I den forbindelse vises det til Solberg-regjeringens endring av skattereglene, som innebærer at nye investeringer i vannkraftproduksjon kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten. Skatteendringen har stimulert til betydelige planer for oppgradering av vannkraft i Norge, men disse medlemmer registrerer samtidig at regjeringens varslede skatteendringer for vannkraften i statsbudsjettet for 2023 har virket negativt inn på viljen til å gjennomføre de planlagte oppgraderingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at på kort sikt spiller småkraften en stor rolle i å utnytte hele potensialet fra vannkraften for økt kraftproduksjon.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen heve grensen for kraftutbygging i vernede vassdrag fra 1 MW til opp mot 10 MW så lenge dette ikke svekker verneverdiene, slik at produksjonen er styrt av de reelle virkningene på verneverdiene, og at småkraften kan ha større flomdempende effekt.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre tilgjengelig den digitale kartleggingen av restpotensialet for småkraft gjort av NVE for å bedre tilgangen på informasjon om potensielle småkraftprosjekter.»

2.10 Konsesjonsbehandling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S (2022–2023) og poengterer at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder en økt bevilgning på 30 mill. kroner til NVE for å styrke saksbehandlingskapasiteten og 30 mill. kroner til å styrke NVEs arbeid med digitalisering av konsesjonsprosessene og kraftsystemutredningene. Disse medlemmer bemerker at dette er en betydelig styrking av energistyresmaktene som skal bidra til å få ned saksbehandlingstiden for nettkonsesjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er flere tiltak som kan gjennomføres på kort sikt for å få fart på nettutbyggingen, gi raskere konsesjonsbehandlingsprosesser og øke bruken av teknologi for å styrke eksisterende infrastruktur.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre raskere konsesjonsbehandling fra NVE av kraftproduksjon som kan være på plass i løpet av høsten 2022 eller i 2023, som småkraft, vannkraft og solkraftanlegg.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om kalkulasjonsrenten som benyttes for å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet for småkraft, vannkraft og solkraft i konsesjonsprosesser, er satt på riktig nivå, i tråd med Finansdepartementets rundskriv r-109.10.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak som på kort sikt kan redusere saks- og konsesjonsbehandlingstiden betydelig, og innføre hurtigspor for enkle saker og prioriterte prosjekter innen nett og produksjon.»

Komiteens medlem fra Venstre mener Norge må følge prosessen i EU for raskere avslutning av russisk gass og Klar for 55. Når disse prosessene er avklart og vedtatt, mener dette medlem at EUs regelverk også må implementeres i Norge.

2.11 Nett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Strømnettutvalgets rapport NOU 2022:6, som ble lagt frem 14. juni, der det blant annet ble foreslått at konsesjonsmyndigheten i større grad gjennomfører parallelle prosesser i konsesjonsprosessene. Disse medlemmer påpeker at utvalgets rapport ble sendt på høring med høringsfrist 30. september, og understreker at regjeringen nå arbeider med utvalgets innstilling og tilhørende høringsinnspill og skal følge opp og vurdere utvalgets anbefalinger. Disse medlemmer viser videre til olje- og energiministerens redegjørelse og statsrådens klare mål om økt bruk av hurtigspor for å behandle mindre nettanlegg og nettanlegg der konfliktene er små. Disse medlemmer viser også til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 og regjeringens betydelige styrking av energistyringsmaktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at olje- og energiministeren i sin redegjørelse til Stortinget vektla raskere nettutbygging som en viktig forutsetning for å få Norge ut av strømpriskrisen. Disse medlemmer slutter opp om målet om en raskere nettutbygging, men merker seg samtidig at regjeringen har foreslått få tiltak for å nå denne målsettingen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens inntektsrammemodel for nettselskapene gir tilstrekkelig incentiv til å investere i digitale løsninger som øker kapasitetsutnyttelsen i eksisterende nett.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med en konkret plan for hvordan flere ledd i konsesjonsprosessen kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt, innen utgangen av 2022, med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2023.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Statnett og de regionale nettselskapene bør få større anledning til å ta høyde for fremtidige behov når det gjøres investeringer i nettene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at nettselskapene tar i bruk ny teknologi som øker utnyttelsen av eksisterende nettinfrastruktur, og at dette arbeidet prioriteres.»