Post 21 Spesielle driftsutgifter
og post 70 Tilskudd
Komiteen viser til omtalen
i Prop. 1 S (2022–2023).
Komiteen viser til at kompetanse
er avgjørende for å sikre nødvendig omstilling i norsk arbeidsliv,
og kompetente mennesker er vår viktigste ressurs.
Komiteen viser til at teknologisk
utvikling, digitalisering og grønn omstilling vil føre til at mange
arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller krever ny kunnskap. Utviklingstrekkene
tyder på at det blir færre jobber for mennesker med ingen, eller
lav formell kompetanse, men at også arbeidstakere med lang utdanning vil
oppleve at kompetansen deres ikke lenger etterspørres, lenge før
pensjonsalder. Komiteen påpeker
at utdanning og opplæring i større grad må ses som en livslang aktivitet,
hvor alle får muligheter til å fylle på med kompetanse.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av at det utvikles fleksible videreutdanningstilbud.
Komiteen viser til at kompetanseprogrammet
er et sentralt virkemiddel for å koordinere mange av de største
satsingene i kompetansepolitikken, herunder tilskudd til treparts
bransjeprogram, utprøvingen av nye incentivordninger for livslang
læring og satsingen på Kompetansepluss. Komiteen trekker frem at
høringsinnspill til statsbudsjettet, både i 2021 og 2022, tyder
på at partene har lykkes godt med å skape fleksible utdanningstilbud
med arbeidslivsrelevans, og at dette er en god modell for å skreddersy
utdanningstilbud i arbeidslivet, som kan brukes som modell for videre
arbeid. Komiteen mener
at bransjeprogrammene fremover bør videreutvikles og omfatte flere
bransjer med behov for kompetanseutvikling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg revitaliserte kompetansepolitikken, da de la frem den første
kompetansereformen (Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen
– Lære hele livet) siden 1998. Disse medlemmer viser til
at det har ført til et systematisk arbeid og et stort løft, i samarbeid
med partene og utdanningsinstitusjonene.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg bidro til å etablere mange nye bransjeprogrammer innen
viktige næringer med stort behov for kompetanseheving og -utvikling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre vil trekke frem at kompetansepolitikken
var en sentral del av regjeringen Solbergs krisehåndtering under
covid-19-pandemien. For å møte behovene pandemien skapte, ble kompetansepolitikken
mer samordnet, og samarbeidet mer forpliktende, blant annet gjennom
Utdanningsløftet 2020. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg fikk på plass en rekke tilbud, som treparts
bransjeprogrammer, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd
til fylkeskommunene, for at flere skulle fullføre videregående opplæring, og
regjeringen Solberg la til rette for at det skulle bli enklere å
styrke kompetansen for både ledige, permitterte og sysselsatte.
Disse medlemmer mener at
tiltak som bransjeprogrammene og modulbasert opplæring vil være
viktige, også etter pandemien. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende
i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, hvor
det må sikres at alle får tilført den kompetansen de trenger. Kompetansekravene
i arbeidslivet vil stadig øke, og det er særlig viktig å heve kompetansen
blant personer uten, eller med lite, formell utdanning. Disse medlemmer er
derfor kritiske til at regjeringen velger å målrettet kutte i midlene
til kompetanseheving.
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
Komiteen viser til en nylig
evaluering av bransjeprogrammene fra FAFO (FAFO-rapport 2022:01)
som viser at bransjeprogrammene har nådd målgruppen, det vil si
de med lav formell kompetanse som tradisjonelt deltar lite i etter-
og videreutdanning. Dette er tydelig innenfor kommunal helse og
omsorg og innenfor reiseliv, men også i detalj- og faghandel. Komiteen mener
at bransjeprogrammene vil spille en viktig rolle i kompetansepolitikken
fremover, og merker seg at et stort flertall av organisasjonene
som deltok på budsjetthøringen trakk frem viktigheten av bransjeprogrammene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det store
flertallet av høringsinnspillene også var kritiske til at regjeringen
velger å kutte i bransjeprogrammene i sitt forslag for neste års
statsbudsjett.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at de treparts bransjeprogrammene har en avgjørende betydning
for å møte næringslivets kompetansebehov. Flertallet framhever at partiene
er enig om å videreføre programområdene i kompetanseprogrammet og
et tillegg blant annet for maritim næring. Flertallet påpeker at flere av
de ekstraordinære bransjeprogrammene fra 2020 også er foreslått
videreført i 2023, til tross for at bransjeprogrammene var ment
å være treårige.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er kritiske til at regjeringen kutter i midlene
til bransjeprogrammer og modulbasert opplæring, i en tid hvor vi
trenger mer omstilling, ikke mindre. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative statsbudsjett for 2023 hvor det settes av 60
mill. kroner til å videreføre bransjeprogrammene og 7,5 mill. kroner
til å videreføre nivået på modulbasert videregående opplæring for
voksne.
Komiteens medlem
fra Rødt mener det er viktig å sikre muligheten til å ta etterutdanning
for fagarbeidere og folk uten formell kompetanse. Mulighet for etter-
og videreutdanning er både bra for den enkelte og nødvendig for
å sikre samfunnet den kompetansen som trengs. Bransjeprogrammene
er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, og er et spleiselag som
gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene
er ifølge fagbevegelsen et helt sentralt virkemiddel for å sikre
omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Dette medlem viser
til at det i Rødts alternative budsjett foreslås å reversere regjeringens
kutt i bransjeprogrammene. Rødt foreslår også å doble tilskuddet
til «Fagbrev på jobb» i sitt alternative budsjett, slik at ordningen
kan utvides.
Kompetansepluss
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at bevilgningene til ordningen Kompetansepluss ble doblet gjennom
perioden til regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til
at arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og Kompetansepluss
bidrar til at flere voksne får den nødvendige kompetansen de trenger
for å kunne stå trygt i jobb lenger. Disse medlemmer mener det
er viktig å hjelpe flere voksne til å fullføre videregående opplæring.
Det er viktig for den enkelte, samtidig som det er god samfunnsøkonomi.
Komiteens medlem
fra Rødt mener grunnleggende ferdigheter blant annet i lesing
og skriving, regning, IKT og norsk, er avgjørende for å delta aktivt
i arbeids- og samfunnslivet. Kompetansepluss-ordningen ivaretar
dette behovet for voksne mennesker i jobb. Særlig for voksne med
innvandrerbakgrunn er dette en forutsetning for å få formalisert
eller utviklet kompetanse som er nødvendig i forbindelse med fagbrev
e.l. Dette medlem mener
derfor at nivået av tilskudd til ordningen bør opprettholdes på
fjorårets nivå, og viser til Rødts alternative budsjett hvor dette
foreslås.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Kompetansepluss er en tilskuddsordning
for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig,
IKT og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner
kan søke om penger gjennom ordningen, som skal bidra til at voksne
får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.
Dette medlem viser til at
regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslår å redusere tilskuddet
til Kompetansepluss med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner
mer enn regjeringens forslag.