Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteen viser til omtalen
i Prop. 1 S (2022–2023).
Komiteen merker seg at bevilgningen
skal medvirke til å nå de statlige sektormålene som er omtalt i proposisjonen
og slik styrke kvalitetsarbeidet innen definerte satsingsområder
og nasjonale strategier som støtte til det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet. Komiteen vil
understreke at hovedansvaret for arbeidet med kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen ligger hos skoleeierne, finansiert gjennom kommunenes
frie inntekter. Komiteen mener
imidlertid det er viktig at staten bistår og supplerer dette arbeidet
gjennom ulike støtte- og veiledningstiltak finansiert over dette
budsjettkapittelet.
Komiteen er kjent med at
forvaltningen av midlene og gjennomføringen av de ulike tiltakene
i stor grad er delegert til Utdanningsdirektoratet og andre statlige aktører
som bidrar inn i prosjekter og tiltak.
Komiteen viser for øvrig
til proposisjonen og omtalene av de enkelte tiltakene, herunder
budsjettekniske endringer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at flertallet, innenfor et stramt budsjett, har prioritert
å styrke bevilgningene til en rekke kvalitetsforbedrende tiltak
i grunnskolen og i videregående opplæring. Flertallet viser til at regjeringen
tar sikte på å legge fram forslag til ny opplæringslov våren 2023. Flertallet merker
seg at budsjettforslaget inkluderer finansiering av merkostnader
som påløper som en konsekvens av nye og forsterkede oppgaver følger
av implementeringen av ny lov i 2023. Flertallet mener dette er
viktig med tanke på en rask implementering av nye og forsterkede
oppgaver.
Flertallet mener videre det
er viktig at regjeringen foreslår å fortsette opptrappinga av kompetanseløftet
for spesialpedagogikk og inkluderende praksis med en bevilgning
på tilsammen 150 mill. kroner i 2023.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet fremmet
forslag i trontaledebatten om at Stortinget ber regjeringen om å følge
opp at oppsparte offentlige midler som følge av lærerstreiken kommer
barn, unge og innholdet i skolen til gode.
Tillitsreform
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og
Rødt, viser til at Tillitsreformen er et viktig prosjekt i
arbeidet med fornying og utvikling av offentlig sektor. Målet med
reformen er å gi ansatte en bedre arbeidshverdag gjennom økt tillit
og autonomi til å bruke sin kompetanse i jobben, og at innbyggerne
slik får bedre tjenester.
Flertallet vil understreke
at innholdet i Tillitsreformen skal utvikles nedenfra i samarbeid
mellom partene og brukerorganisasjonene. Flertallet imøteser dette
arbeidet og har forventning til at dette skal redusere omfanget
av rapportering og detaljstyring ovenfra, frigjøre tid til kjerneoppgaver
og gi ansatte større faglig handlingsrom i å utføre oppgavene. Flertallet støtter forslaget
i proposisjonen om å bevilge 10 mill. kroner til dette, blant annet
til lokale piloter og prosjekter i barnehager og skoler. Flertallet imøteser
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet vis med omtale av
status på tillitsreformen på utdanningsfeltet.
Tiltak etter pandemien
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at mange elever har opplevd svært vanskelige
vilkår for læring de senere årene på grunn av pandemien 2020–2022
og lærerstreiken i 2022. Under pandemien mistet mange elever det
sosiale læringsmiljøet da mye undervisning foregikk digitalt, og
spesielt de elevene med svakest læringspotensial kan ha mistet mye
faglig utbytte av lengre perioder med hjemmeskole. Selv om det er
kommunenes ansvar å sørge for å ta igjen tapt læring, bør man fra
nasjonalt hold også bidra til å gjøre det mulig for skoler som var
særlig rammet av pandemien og streiken, å sette inn ekstra tiltak
for å følge opp elevene tettere i 2023.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Solberg satte av midler til å ta igjen tapt faglig
og sosial læring på denne budsjettposten i 2021 og 2022. Regjeringen
foreslår å fase ut ordningen fra 2023.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det
foreslås å opprettholde bevilgningen på 216 mill. kroner i 2023.
Forskning, evaluering og data for
vurdering av kvalitet i skolen
Komiteens medlem fra Rødt viser
til at internasjonale trender i utdanningspolitikken, tydelig inspirert
av konkurranseorienterte styringsverktøy fra kommersiell sektor,
de siste to tiårene har gått i retning av økt vekt på tallfesting,
prestasjonstesting og rangering, ikke minst i grunnskolen. Disse
trendene har fått mer og mer fotfeste i Norge. Behovet for sammenlignbare
data, ofte skapt gjennom testing, kartlegging og måling, har vært
løftet frem som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring.
Dette medlem mener man må
utvikle styringssystemene på en måte som vektlegger samarbeid framfor
konkurranse, kvalitative mål fremfor kvantitativ måling, og læring
framfor prestasjoner. Dette
medlem mener derfor at Norges deltakelse i internasjonale kunnskapsundersøkelser
som PISA og TIMSS skal avvikles.
Fornyelse av innholdet i skolen
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å videreføre tilskuddet til læremidler på samisk, og går
imot regjeringens forslag til kutt. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke tilskuddet
med 9 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at bevilgningene til læremidler i forbindelse
med fagfornyelsen er vesentlig lavere enn under innfasingen av Kunnskapsløftet.
En undersøkelse viser at for 76 pst. av tillitsvalgte lærere i norske
grunnskoler hadde deres skole i liten grad økonomiske midler til
å fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020.
Lærere slår alarm om en lærebokkrise som følge av læremiddelmangelen,
om at det kopieres mye mer enn det avtalen om kopiering gir adgang
til og at elevene har utdaterte lærebøker.
Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett som foreslår å styrke tilskudd til fornyelse
av læremidler i kommunene med 40 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å fase ut tilskuddet
til nye læremidler i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen.
Tilskuddsordningen skal bidra til å dekke merutgifter som kommunene
har til innkjøp av nye læremidler til fagfornyelsen. Selv om det
er kommunenes ansvar å sørge for innkjøp av oppdaterte og relevante
læremidler i skolen, er det fremdeles mange elever som kun har tilgang på
utdaterte læremidler. Etter noen turbulente år for norske kommuner,
mener derfor dette
medlem at det er grunnlag for å opprettholde tilskuddsordningen til
nye læremidler i tråd med de nye læreplanene for grunnopplæringen.
Dette vil bidra til en reell implementering av det nye læreplanverket
LK2020.
Vurderingsformer
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket og vedtak 90 fattet i finansdebatten,
hvor Stortinget ber regjeringen iverksette forsøk og utprøvinger
med alternativer til dagens eksamensordning i videregående skole
og ungdomsskole. Forsøkene og utprøvingene følges med bistand og
erfaringsinnhenting.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, mener det er viktig at også sluttvurderingsformene
skal utvikles i tråd med fornyelsen av læreplanene og utviklingen
av skolen i retning mer praktisk og variert undervisning, da sluttvurdering også
påvirker undervisningen, selv om dette ikke en uttalt funksjon ved
sluttvurderingen.
Seksualitetsundervisning
Komiteens medlem fra Rødt ønsker
et kompetanseløft både for lærere, og i lærerutdanninga, om seksualitetsundervisning,
og viser til Rødts alternative budsjett hvor det er satt av 20 mill.
kroner til dette kompetanseløftet. Dette medlem mener at økt
kunnskap og trygghet knyttet til temaet vil gjøre det lettere for
lærere å formidle kunnskap om seksualitet til elevene på en inkluderende,
ivaretakende og åpen måte.
Naturfag i ungdomsskolen
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke
realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket
gjennom en ekstra time naturfag på ungdomsskolen, men regjeringen
Støre kuttet dette forslaget.
Disse medlemmer viser til
at Norge, sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS,
er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet.
Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i
naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i
naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske
landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene har
trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske
naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet,
og svakere sammenliknet med andre nordiske land.
Disse medlemmer mener det
er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en
mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til
rette for det. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget
skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra naturfagtime
er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve elevenes resultater
i faget.
Disse medlemmer viser til
Høyres forslag til alternativt budsjett for 2023 hvor det foreslås
å styrke satsingen på naturfag med en ekstra uketime.
Skolebibliotek
Komiteen er opptatt av at
elevenes tilgang på god litteratur er viktig for å vekke elevenes
leseinteresse, og vil derfor understreke skolebibliotekenes viktige
funksjon for elevenes faglige, språklige og sosiale utvikling. Komiteen viser
til at skolebibliotekarene er avgjørende for at barna skal få nødvendig
oppfølging, og at disse kan støtte opp under elevenes læring ved
å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk. Komiteen viser
til at dette bekreftes gjennom NIFUs rapport 2020/14, der det fremkommer
at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv
innvirkning på elevenes læring og leseferdigheter, i tillegg til
å bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter regjeringens forslag om å styrke ordningen med tilskudd
til skolebibliotek og lesestimulering med 7,5 mill. kroner til totalt
25 mill. kroner og at styrkingen særlig er rettet mot levekårsutsatte områder.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at utvikling av lesing og leselyst er helt
avgjørende for at barn og unge skal klare seg godt i skole, utdanning
og senere arbeidsliv. Dette
medlem mener at skolebiblioteket er en undervurdert og underfinansiert
del av arbeidet med å øke barns leselyst. Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett, der det foreslås bevilget midler til å styrke
skolebibliotekene.
Skolefritidsordningen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til disse partienes uttalte mål om øke kvaliteten i SFO og
redusere foreldrebetalingen. Flertallet viser til at det
som følge av budsjettforliket for 2022 ble innført gratis halvdagsplass
i SFO for alle barn på førstetrinn fra høsten 2022, og at det som
følge av budsjettforliket for 2023 blir foreslått 708 millioner
til en tilsvarende ordning for andreklassingene. Flertallet viser til at familier
med barn på 1. trinn over hele landet allerede har fått en gjennomsnittlig
årlig innsparing på om lag 20 000 kroner. Flertallet viser til at partiene
er enig om å foreslå å legge inn helårsvirkningen av dette i 2023
– om lag 1,4 mrd. kroner. I tillegg er partiene enig om å foreslå
å bevilge ytterligere 10 mill. kroner i 2023 til økt kvalitet i
SFO, blant annet for å forsterke implementeringen av ny rammeplan
for SFO og styrket kompetanse blant de ansatte i SFO. Flertallet mener
at det blir desto mer riktig å satse på innhold, kompetanse, bemanning
og kvalitet i tilbudet.
Flertallet viser videre til
at på grunnlag av budsjettforliket ble det fattet følgende vedtak
i finansdebatten, jf. vedtak 87:
«Be regjeringen
å sørge for at elever som mottar tilbud om 12 timers gratis SFO
fra skoleåret 2023–24 får mulighet til å delta alle ukedager skolen
har SFO-tilbud, så langt det er praktisk mulig.»
Flertallet fremhever viktigheten
av dette for at gratistilbudet i SFO skal fungere godt i familiers
hverdager.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg iverksatte
flere tiltak både for å løfte kvaliteten i skolefritidsordningen og
gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Den nasjonale ordningen med
redusert foreldrebetaling i SFO ble fra august 2021 utvidet til
også å gjelde 3.–4. trinn. Utvidelsen sørger for at det eksisterer
en nasjonal moderasjonsordning for lavinntektsfamilier på alle trinn
i SFO. Videre foreslo regjeringen Solberg å utvide ordningen med
gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.
Fag- og yrkesopplæring tilpasset
behovene i arbeids- og næringslivet
Komiteen mener at økt rekruttering
til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen
og en god dimensjonering i tråd med kompetansebehovet i arbeids-
og næringslivet er viktig for å få utnyttet potensialet i norske
bedrifter i fremtiden.
Komiteenviser til at Norge
vil ha et stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner
i tiden som kommer. I «Kompetansebarometeret 2021» fra NHO melder
seks av ti bedrifter at de ikke har nok folk med rett kompetanse
og sliter med å rekruttere nok fagfolk, særlig innen håndverksfag,
ingeniørfag og tekniske fag. Dette bildet ble bekreftet i Norges
Bank sin undersøkelse «Regionalt nettverk» fra september 2022. Mange bedrifter
har problemer med å rekruttere medarbeidere med riktig kompetanse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den nye
tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trådte i kraft i 2020, som
er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet
i 2006, er et viktig steg på veien til å gjøre yrkesfagene mindre
teoritunge og mer praktisk rettet. Den nye strukturen innebærer
blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene,
noe som bidrar til motivasjon og gjennomføring og sikrer et bedre
samsvar med behovene i arbeids- og næringsliv.
Disse medlemmer peker på
at yrkesfagene har vært høyt prioritert av regjeringen Solberg.
Det er innført en ny merkeordning for å synliggjøre læreplasser, innført
krav om lærlinger for å vinne offentlige anbud, vedtatt ny strategi
for å øke antall lærlinger og lærlingtilskuddet ble økt med 22 000
kroner per kontrakt. Samfunnskontrakten med partene er fornyet for
å øke antallet læreplasser, og disse medlemmer peker på
at en større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere
fullfører og tar fagbrev.
Yrkesfaglærere
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at statlige bidrag til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen
bør bygge på behovene lokalt. Flertallet viser til at partiene støtter
regjeringens forslag om 100 mill. kroner til Yrkesfaglærerløftet
i statsbudsjettet for 2023 – midler som blant annet kanaliseres
til lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen på bakgrunn
av fylkeskommunenes egne prioriteringer i skolene og lærebedriftene
lokalt. Flertallet merker
seg at hospiteringsordningen var et mye brukt tiltak i 2021. Med
den videre satsingen på Yrkesfaglærerløftet, legges det nå til rette for
at flere yrkesfaglærere kan få faglig påfyll i en bedrift, noe som
samtidig gir den gevinsten at også instruktører og faglige ledere
i bedriftene får muligheten til å bli kjent med hvordan skolen utdanner
elevene og kommende lærlinger.
Tilskudd til produksjonsskoler
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, viser til budsjettforliket og vedtak 109
fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget i statsbudsjettet for 2024 med forslag om statlig bidrag
til finansiering av produksjonsskoler.
Stiftelsen 10. august
Komiteen viser til at det
er videreført en støtte på 4 mill. kroner til Stiftelsen 10. august
til etablering av et minne- og kunnskapssenter og formidlingsarbeid
om terror og hat mot muslimer etter terrorangrepet på Al-Noor Islamic
Center i 2019. Komiteen mener
det er viktig at minne- og kunnskapssenteret sikres muligheter til
å utvikle tilbudet i årene som kommer og vektlegger i den forbindelse
det viktige samarbeidet i læringsarenaen som inkluderer 22. juli-senteret
og regjeringskvartalet, og minne og læringssenteret på Utøya.
Tilskudd til andre tiltak
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil
peke på det nyttige arbeidet til Dale Oen Academy. På Dale Oen Academy
får ungdom praktisk erfaring og bygger selvtillit gjennom ulike
former for yrkesfag, friluftsliv, fysisk aktivitet og mental styrke-pedagogikk. Deltagerne
blir kjent med mulighetene som ligger fremfor dem, og får hjelp
til å finne riktig vei videre når det gjelder utdanningsvalg.
Dette medlem vil vise til
at Dale Oen Academy bidrar til faglig og arbeidslivsmessig mening
og mestring, og at alle aktiviteter er knyttet opp mot ti grunnleggende
ferdigheter som er tuftet på forskning om sosial kompetanse, det
21. århundrets ferdigheter og FNs bærekraftsmål. Ungdommene lærer
blant annet om samarbeid, kommunikasjon, medborgerskap og åpenhet gjennom
praktiske øvelser, ekspedisjoner og problemløsningsoppgaver. De
aller fleste av deltagerne går videre til videregående eller læreplass.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at det er tverrpolitisk enighet om at en
høy organisasjonsgrad er viktig for å støtte og fremme et godt og
seriøst arbeidsliv i Norge. Det er godt dokumentert at mange unge
har for lav kunnskap om grunnleggende rettigheter, plikter og spilleregler
i arbeidslivet, og at dette gjør dem lette å utnytte. Det er bred
enighet imellom arbeidslivets organisasjoner om at bedre informasjon
tidligere vil kunne bøte på dette, og forberede ungdom bedre på
å tre inn i arbeidslivet. Dette medlem viser derfor
til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås midler til
en «faglig skolesekk».
Dette medlem viser til at
diskriminering og forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet,
nasjonalitet eller kulturell tilhørighet, fortsatt er et gjennomgripende
problem i Norge. Dette har store konsekvenser for levekår for hele
samfunnsgrupper, og livskvalitet for den enkelte. Dette medlem mener dette
bare kan endres gjennom holdnings- og kulturendring, og at denne
må begynne i skolen. Å ikke være rasist er ikke å være antirasist,
og både lærere, elever og skoleledere trenger opplæring i hvordan
man gjenkjenner og griper inn mot rasisme. Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett med forslag om å bevilge penger til å opprette
en antirasistisk skolesekk etter modell av den kulturelle skolesekken.
Karriereveier for lærere
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
viktigste for elevers læring er en god lærer. Regjeringen Solberg
innførte en ordning med lærerspesialister for å gi lærere flere
karriereveier. Lærerspesialister i begynneropplæringen ble særlig
prioritert. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Støre har kuttet denne ordningen.
Disse medlemmer vil gjeninnføre
lærerspesialistordningen for å sikre at gode lærere blir i klasserommet,
og viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
midler til 1 800 lærespesialistfunksjoner. Videre foreslår Høyre
i sitt alternative budsjett at det innføres en ny karrierevei innen
ledelse i skolen for lærere og skoleledere i tråd med NOU 2022:13
«Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling
i barnehage og skole».
Disse medlemmer viser videre
til at det i Høyres alternative budsjett også foreslås å styrke
veiledningsordningen for nye lærere med 7 mill. kroner for å gjøre
overgangen fra utdanning til arbeid bedre.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det bør innføres en
beskyttet tittel for lærerstillinger, og viser til at disse medlemmer derfor
vil støtte forslaget om dette når Stortinget behandler Representantforslag
21 S (2022–2023) fra Venstre om å ta læreryrket framover.
Skolebygg
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er opptatt av at Veikart skole 2030, som skal sikre universelt utformede
nærskoler innen 2030, blir realisert.