Post 50 Statlige universiteter
og høyskoler og post 70 Private høyskoler
Komiteen mener universitetenes
og høyskolens hovedoppgave er å utdanne framtidige arbeidstakere
og utføre fri forskning.
Komiteen framhever at kunnskap
er Norges viktigste nasjonale kapital. Kunnskapspolitikken legger grunnlag
for verdiskapning, velferd og omstilling i samfunnet, og må favne
bredest mulig. Det er særlig viktig at kvaliteten på utdannings-
og forskningsinstitusjonene er høy, det er avgjørende for at Norge
skal lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer
og forbedre offentlig og privat sektor.
Komiteen viser til at Norge
er et land med spredd befolkning, geografisk ulikhet i tjenestetilbud
og variert næringsstruktur. Det er viktig å sikre tilgang til et
bredt utdanningstilbud uavhengig av hvor i landet man bor.
Komiteen vil understreke
at kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss, og har en egenverdi.
Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning. Samtidig er
det viktig å påpeke at de store samfunnsutfordringene og framtidige
vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og løsninger,
forsknings- og utdanningsinstitusjonene må sikres gode rammer.
Komiteen viser til at koronapandemien
viste viktigheten av et utdanningssystem som raskt kan bidra til omstilling
og kompetanseheving i situasjoner med endringer i arbeidsmarkedet
og samfunnsendringer og -utfordringer som stiller nye krav til kunnskap
og kompetanse for både den enkelte og for bedrifter, bransjer og
næringer.
Komiteen flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til proposisjonen der regjeringen, innenfor et stramt budsjett,
har prioritert å opprettholde bevilgningene til universiteter, statlige høyskoler
og private høyskoler med en prisjustering på 3 pst.
Flertallet viser til at det
skal være god tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet. Flertallet framhever
at det er en oppgang i antall studieplasser med forslag om en økt
bevilgning, 294,3 mill. kroner over post 50 og 40,9 mill. kroner
over post 70.
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår å innføre studieavgift for studenter utenfor EU og EØS,
dette anslås å kunne frigjøre anslagsvis 2 600 studieplasser høsten
2023. Flertallet mener
det er viktig at antall studieplasser opprettholdes for å møte de
kompetansebehovene Norge har i framtida. Flertallet viser for øvrig
til de prioriteringer for opptrapping av studieplasser som ligger
i statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst
i bevilgningene til høyere utdanning og forskning gjennom åtte år. For
Høyre er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å
håndtere samfunnsendringene, dekke kompetansebehov og bidra til
verdiskaping og trygghet for framtidig velferd.
Disse medlemmer viser til
regjeringen Solberg sin satsing på fleksible utdanningstilbud. Ordningen skulle
også inkludere et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling
og en ny ordning for studiesentre. Fra 2019 til 2021 brukte regjeringen
Solberg 239 mill. kroner for å øke tilbudet av fleksibel utdanning.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge i hvor stor utstrekning studenter er i
studierelevant arbeid seks måneder etter endt studie.»
Finansieringssystem
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til finansieringsutvalgets
forslag til endringer i finansieringen av universitets- og høyskolesektoren
og regjeringens oppfølging av dette. Flertallet peker på viktigheten
av å styre i det store, ikke i det små. Finansiering og styringsinsentiver
rettet mot universitet og høyskoler skal legge til rette for utvikling
av kvalitet, effektiv styring og ivaretakelse av samfunnsoppdragene. Flertallet mener
det er viktig at dette støtter opp under mangfold og egenart, og
herunder sikrer utviklingsmuligheter for både én- og flercampusmodeller.
Komiteens medlem
fra Rødt ønsker å kutte bruken av resultatbasert finansiering
av høyere utdanning og omregulere midlene til å øke basisfinansiering av
høyere utdanning, og viser til Rødts alternative budsjett for omtale
av dette.
Dette medlem mener basisfinansiering
av høyere utdanning er viktig for at virksomhetene skal oppfylle
sitt samfunnsoppdrag, og levere forskning av høy kvalitet. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å øke basisfinansieringen
til høyere utdanning.
Dette medlem støtter Sykepleierforbundets krav
om å flytte sykepleierutdanninga fra finanskategori E til C. Dette medlem viser
til at dette er nødvendig for å få en best mulig utdanning både
når det gjelder teori og praktiske ferdigheter, og vil gjøre utdanningsinstitusjonene
bedre rustet til å utdanne sykepleiere. Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett hvor det foreslås å sette av penger til en
slik kategoriheving.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Høyres alternative statsbudsjett. Der er det lagt inn
et ABE-kutt på 0,5 pst. og et ytterligere engangskutt på 0,5 pst.
Dette gir universiteter og høyskoler et kutt i forhold til regjeringens
forslag på 414 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til regjeringen Solbergs avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform, og mener det er klokt å etterstrebe effektiv bruk
av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer peker på
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 viderefører ABE-reformen
med 0,5 pst. Grunnet den ekstraordinære økonomiske situasjonen legges
det på 0,5 pst. i 2023 til et uttak på totalt 1 pst. ABE-reformen
gir rom for omstilling og omprioriteringer, og disse medlemmer viser til
at Høyre blant annet omprioriterer midler til en forskningspakke
på 650 mill. kroner og videreføring av 500 treårige studieplasser
innen IKT-fag.
Statstilskudd til private høyskoler
Komiteen viser til at Stortinget
i forbindelse med behandlingen av Innst. 76 L (2019–2020) gjorde endringer
i universitets- og høyskoleloven ved blant annet å innføre krav
om at private høyskoler må ha institusjonsakkreditering for å kunne
motta statstilskudd. Det ble samtidig innført et unntak fra kravet
til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert
av NOKUT dersom det foreligger særlige samfunnsmessige behov jf.
universitets- og høyskoleloven § 8-3-2 annet ledd.
Komiteen er kjent med at
Kunnskapsdepartementet ikke har utarbeidet retningslinjer for søknad
eller kriterier for hva som i denne sammenhengen menes med særlige
samfunnsmessige behov. I høringsnotatet forut for lovendringen ble
det likevel presisert følgende:
«Dette kan for eksempel være
et fremtidig kompetansebehov eller faglig eller pedagogisk alternativ
eller at virksomheten har en spesiell samfunnsmessig betydning,
for eksempel for kulturlivet eller på annen måte.»
I samme høringsnotat
sto det at dette kan gjelde:
«institusjoner
med en tilpasset profil, hvor strategien eller rammebetingelsene
forutsetter en liten mengde studenter innenfor ett spesialisert
og spisset fagområde. For slike virksomheter mener departementet
at et krav til institusjonsakkreditering kan være uhensiktsmessig.»
Komiteen merker seg at unntaksbestemmelsen har
vært praktisert strengt. Komiteen merker seg at NSKI
Høyskole og LIMPI ikke har fått innvilget søknader om støtte. Komiteen understreker
videre at det unike tilbudet som gis ved NSKI Høyskole og LIMPI
supplerer hva andre høgskoler tilbyr, og er viktige studietilbud
for sine felt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at komiteen
i Innst. 76 L (2019–2020) understreket viktigheten av en mangfoldig
universitets- og høyskolesektor, der det legges til rette for nytenking
og kreativitet.
Disse medlemmer mener at
det ikke er hensiktsmessig ressursbruk at små aktører innenfor kulturlivet
med utdanningstilbud innenfor spesialiserte og spissede fagområder
skal avkreves institusjonsakkreditering for å kvalifisere til å
motta statstilskudd over kap. 260 post 70, såframt de har akkreditering
for utdanningsprogrammet. Et slikt krav vil kunne svekke utdanningstilbudet
innenfor de små og spesialiserte utdanningsinstitusjonene, og dermed
mangfoldet i sektoren.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at skolen og barnehagens samfunnsmandat
er regulert i nasjonale og internasjonale rammer, lover og konvensjoner
som menneskerettighetene, barnekonvensjonen, opplæringsloven, barnehageloven
og overordnet del av læreplanverket for kunnskapsløftet. Disse fastsetter
alle at det ikke er tillatt med noen form for diskriminering i skole
eller barnehage, i tillegg til at barn og elever skal lære toleranse,
forståelse og likestilling. Dette krever at lærere i barnehage og
skole selv er grundig skolert i dette, og er tydelig bevisst om
sine egne holdninger er forenlig med en jobb i skole eller barnehage.
Dette medlem vil påpeke at
NLA Høgskolen har et verdidokument som sier at:
«Ekteskapet mellom
mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått
som bærende norm i samlivsetikken.»
Slike uttalte holdninger
fra en lærerutdanningsinstitusjon bidrar til diskriminering av både
studenter og ansatte ved institusjonen. Det motarbeider samfunnsarbeidet
med å bekjempe slike fordommer og diskriminerende holdninger, spesielt
i utdanningssektoren.
Dette medlem mener utdanningsinstitusjonen NLA
Høgskolens vedtektsfestede verdigrunnlag er uforenlig med dennes
og lærernes samfunnsoppdrag, opplæringsloven, barnehageloven, rammeplanen
eller læreplanverket for kunnskapsløftet.
Dette medlem mener at NLA
Høgskolen med sitt nåværende verdidokument ikke kan tillates å utdanne
fremtidens lærere, og mener at statstilskuddet til NLA Høgskolen
må fjernes fra statsbudsjettet.
Studieplasser
Komiteen viser til arbeidet
med ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Komiteen peker
på viktigheten av en finansieringsmodell for universitets- og høyskolesektoren
som gir institusjonene mulighet til å opprettholde studietilbud
av høy kvalitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg fra 2014 til 2021
prioriterte nye studieplasser ved høyskoler og universiteter høyt.
Disse medlemmer viser til
det store behovet for IKT-kompetanse. Næringslivet peker på et stort
udekket kompetansebehov som hindrer vekst og utvikling. Disse medlemmer mener
det er naturlig at ikke alle studieplassene opprettet for å dekke
omstillingsbehovet under koronapandemien videreføres, men disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår
å fortsette å styrke kapasiteten innen utdanninger det er særlig
behov for, og viderefører midler til 500 nye studieplasser innen
IKT.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til den store mangelen av vernepleiere og vil
starte arbeidet med å rekruttere og utdanne flere vernepleiere.
I Rødts alternative budsjett foreslås det å bevilge midler til 200 nye
studieplasser for vernepleiere. Dette medlem gjør oppmerksom
på at det ikke er tilstrekkelig med 200 nye studieplasser, og mener
at det må lages en opptrappingsplan for å øke kapasiteten ved vernepleierutdanningene.
Komiteens medlem
fra Venstre ønsker en større satsning på IKT og naturfag,
matematikk og teknologi, og viser til at det i 2020 ble bevilget
midler til å opprette en rekke nye studieplasser i møte med pandemien.
Mange av disse studieplassene ble forutsatt finansiert over fire
år, men regjeringen foreslår å fase ut finansieringen av enkelte
av studieplassene allerede i 2023. Dette medlem ønsker å gi
universitetene og høyskolene forutsigbarhet, og viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å opprettholde finansieringen
av plassene innenfor IKT, naturfag, matematikk og teknologi. Dette
vil gjøre det mulig å opprettholde et godt tilbud for studentene
på disse studiene, som Norge har stort behov for i framtiden. Økningen
har også konsekvenser for budsjettkapitlene for studiefinansiering.
Dette medlem vil også understreke
betydningen av å styrke fastlegeordningen, blant annet gjennom å
øke kapasiteten i legeutdanningen i årene framover gjennom desentraliserte
modeller for legeutdanning. Dette medlem merker seg at
Universitetet i Bergen neste år vil starte opp prosjektet «Vestlandslegen»,
som vil styrke rekruttering av leger til hele Vestlandet ved at flere
legestudenter vil få mulighet til å ta deler av legeutdanningen
i Stavanger, Haugesund/Fonna og Førde/Sogn og Fjordane. I årene
fremover må det legges til rette for å opprette flere studieplasser
i medisin, slik at Vestlandslegen og tilsvarende modeller for desentralisert
legeutdanning andre steder i landet kan utvikles videre.
Bygg
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, mener det er positivt at regjeringen foreslår
å gjennomføre kostnadskrevende byggeprosjekter for undervisning
og forskning i en krevende økonomisk situasjon. Flertallet vil understreke
at planlagte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren
ikke må stoppe opp nå, og dersom den økonomiske situasjonen endrer
seg er det viktig at planlagte prosjekter kan igangsettes.
Flertallet viser til budsjettforliket
og vedtak 110 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at arbeidet med forprosjekt for nytt bygg til Griegakademiet
i Bergen fortsetter, hvor Kunnskapsdepartementet fortsatt har rollen
som prosjektbestiller.
Komiteen merker
seg det store engasjementet og gode arbeidet som er gjort rundt
etablering av et «Campus Hallingdal» som et fullverdig campus ved
Universitetet i Sørøst Norge i Hallingdal. Komiteen ber regjeringen
følge godt med på prosjektet og bidra til fremgang av det lokale
arbeidet som er gjort med prosjektet.
Studieavgift for utenlandske studenter
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at Høyre har foreslått innføring av en moderat studieavgift for
utenlandske studenter under regjeringen Solberg. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå har endret mening
og innfører noe nært identisk til det regjeringen Solberg foreslo.
Innføringen av en studieavgift for studenter fra land utenfor EØS
og Sveits innebærer videre at universiteter og høyskoler må styrke
sitt rekrutteringsarbeid og profilere seg på kvalitet og profil
for å tiltrekke seg studenter.
Komiteens medlem
fra Rødt mener høyere utdanning skal være gratis, uavhengig
av hvor du kommer fra og hva foreldrene dine har på konto. Rødt
mener at regjeringas forslag om å innføre studieavgift for internasjonale
studenter utenfor EØS og Sveits er usolidarisk og et smålig kutt,
og Rødt forslår i sitt alternative statsbudsjett å bevilge midler
til å reversere dette.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Norge er et lite land med stort behov
for å tiltrekke oss internasjonale forskere og studenter, og for
å sende norske forskere og studenter ut i verden for å være del
av større miljøer. Derfor ønsker dette medlem å opprettholde
gratisprinsippet for studenter utenfor EU/EØS og viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler til å opprettholde
gratisprinsippet. Da Sverige innførte skolepenger for utenlandsstudenter i
2011, forsvant fire av fem studenter fra land utenfor EU/EØS. Hvis
det tilsvarende skjer i Norge, vil det innebære en svekkelse av
internasjonaliseringen ved de norske studiemiljøene, noe som igjen
vil ramme kvaliteten ved norske læresteder.
Digitale verktøy
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener vi må ta med oss lærdom fra koronapandemien,
erfaringene med bruken av digitale plattformer og verktøy må utnyttes
til både å heve kvaliteten i undervisningen, og gjøre utdanning
tilgjengelig.