3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke at kunnskap og kompetanse
er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for gode velferdstjenester
og for utviklingen av nærings- og samfunnslivet. Lik rett til utdanning
må sikres gjennom hele utdanningsløpet og over hele landet. God
kvalitet i grunnopplæringen og videregående opplæring avhenger først
og fremst av en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene. Derfor er
det av avgjørende betydning at regjeringen styrker kommunenes frie
inntekter for å sikre gode velferdstjenester.
Disse medlemmer vil understreke
at den varslede tillitsreformen er et viktig prosjekt for regjeringen
i arbeid med fornying og utvikling av offentlig sektor, og viktig
for å gjøre barnehage-, skole- og utdanningssektoren til et godt
sted å være for barn, elever, studenter og ansatte. Disse medlemmer viser
til proposisjonen og forslaget om 10 mill. kroner til lokale piloter
og prosjekter i barnehager og skoler knyttet til tillitsreformen i
2023.
Billigere og bedre barnehager
Disse medlemmer viser til
at gode barnehager er et viktig bidrag til å gi alle barn en trygg
og god oppvekst og like muligheter. I barnehagen skal barn oppleve
inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge voksne med
rett kompetanse. De ansatte skal få tillit til å bruke tid og fagkunnskap
sammen med barna. Disse
medlemmer vil understreke at kompetente barnehagelærere og
fagarbeidere er den enkeltfaktoren med størst betydning for kvalitet
i barnehagetilbudet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke barnehagelærerutdanningen
(BLU) med 50 mill. kroner i 2023 og samtidig øke satsingen på etter-
og videreutdanning for alle ansatte i barnehagen med 180 mill. kroner
til totalt 575 mill. kroner i 2023. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at Kompetansestrategien for barnehagen nå blir revidert
for perioden 2023–2025.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår, for andre år på rad, å redusere maksprisen
i barnehage. Budsjettforslaget for 2023 og en reduksjon i maksprisen
med 50 kroner til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2023, betyr
at regjeringen overoppfyller Hurdalsplattformen, siden målet om
å redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket
i 2003 allerede er gjennomført i inneværende år. I tillegg foreslår
regjeringen å gjøre barnehagen gratis fra det tredje barnet for
familier som har flere barn i barnehagen. På denne måten legger
denne regjeringen til rette for at alle barn, uansett bakgrunn,
kan gå i barnehage
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at den vil innføre
et tydelig regelverk for private barnehager. Blant annet vil regjeringen
gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår samt arbeide
videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget. Disse medlemmer ser frem til
oppfølgingen og arbeidet med et nytt finansieringssystem.
Tillit og kvalitet i skolen
Disse medlemmer viser til
at skole- og utdanningssystemet skal gi barn og unge den kunnskapen
de trenger i et samfunn i sterk endring. Elevene som begynner på
skolen høsten 2022, skal være i arbeidslivet om 60 år. Gjennom utdanningsløpet
må derfor elevene sikres kunnskap som forbereder dem på et arbeidsliv
og jobber vi ennå ikke kjenner. I tillegg til faglig kunnskap vil
ferdigheter som det å lære å lære, problemløsning, kommunikasjon
og samarbeid være av stor verdi og økende betydning framover. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at opplæringen stimulerer til praktisk læring og
kreativ og kritisk tenkning.
For å lykkes med
dette mener disse
medlemmer det er nødvendig med en balanse mellom styring og
faglig autonomi på alle nivåer for å oppfylle skolens brede samfunnsoppdrag
og for å kunne møte den enkelte elev sine behov. Derfor er den varslede
tillitsreformen, som skal fjerne unødvendig rapportering og detaljstyring,
viktig.
Flere kvalifiserte lærere over
hele landet
Disse medlemmer mener at
det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at
de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil møte den varslede lærermangelen
med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte
lærere. Det er fortsatt et stort behov for en satsing på etter-
og videreutdanning i skolen. Disse medlemmer vil særlig
trekke frem at kompetanseutviklingen for lærere skal fortsette,
og at etter- og videreutdanningstilbudet skal utvides til flere
fag og viktige områder som klasseledelse, digitale læremiddel, tilpasset
opplæring og spesialpedagogikk.
Økt fullføring og kvalifisering
Det å fullføre
videregående opplæring er inngangsbilletten til arbeidslivet eller
videre utdanning. Disse medlemmer merker
seg at til tross for at flere gjennomfører videregående opplæring
på normert tid, er det fortsatt en for stor andel elever som ikke
har fullført videregående utdanning etter fem eller seks år – spesielt elevene
på yrkesfag. Mangel på lærlingeplasser er en av de viktigste årsakene
til at mange ikke fullfører. Disse medlemmer viser til
at regjeringen tar flere nye grep for å sørge for at flere fullfører
og at budsjettforslaget innebærer en betydelig satsing på at flere
skal fullføre og bli kvalifisert for læreplass, arbeid og videre
utdanning, med en samlet økning på 330 mill. kroner til tiltak.,
Disse medlemmer mener det
ikke er akseptabelt at så mange ikke får muligheten til å fullføre
videregående opplæring med et fag- eller svennebrev fordi de ikke
får læreplass. Særlig ikke når arbeidslivet har et stort og økende
behov for fagutdannede. Disse medlemmer viser til
at budsjettforslaget innebærer en reell økning på nær 80 mill. kroner
til tilskudd til flere læreplasser, bedre kvalifisering og formidling
til læreplass, som kommer i tillegg til en vekst i frie inntekter
til fylkeskommunene på 0,9 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen tar sikte på å fremme forslag om ny opplæringslov
våren 2023 og at regjeringens budsjettforslag inkluderer finansiering
av en rekke tiltak som skal bidra til økt fullføring og kvalifisering
gjennom implementering av de varslede lovendringene. Disse medlemmer merker seg
i denne sammenheng bevilgningsforslag som sikrer at tilskuddet til
personer uten lovfestet rett til videregående opplæring kan få studie-
eller yrkeskompetanse. Tilskuddet legger til rette for å innføre
en fullføringsrett fra høsten 2024.
Disse medlemmer viser også
til at budsjettforslaget legger til rette for å innføre en rett
til yrkesfaglig rekvalifisering fra høsten 2024, at oppfølgingstjenesten nå
skal omfatte flere unge voksne ved at personer utenfor utdanning
og arbeid fra 21 til 25 år får tilgang til tjenesten, rett til rådgivning
for lærlinger og plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge
for rådgivning for voksne i grunnopplæringen. Rett til særskilt norskopplæring
for voksne i grunnopplæringen og en forsterket plikt for kommunene
og fylkeskommunene, vil også bidra til å gi en trygg og god overgang
fra grunnskolen til videregående opplæring.
Nord-Norge
Hurdalsplattformen
slår fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde
og at regjeringen vil arbeide for en ny giv i nordområdepolitikken. Disse medlemmer viser
til at framskrivinger viser en negativ befolkningsutvikling i Nordland
og en svak økning i Troms og Finnmark frem mot 2050, kombinert med
en aldrende befolkning. For å snu denne utviklingen, prioriterer
regjeringen en rekke tiltak med formål å gjøre det mer attraktivt
å bo og arbeide i regionen, blant annet slik at flere barnefamilier
vil velge å bosette seg i disse kommunene.
Disse medlemmer viser til
budsjettproposisjonen der regjeringen foreslår å tilby gratis barnehage
i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms fra 1. august 2023.
Ordningen som gir
personer som bor og er yrkesaktive i tiltakssonen i Finnmark og
Nord-Troms anledning til å få slettet gjeld i Lånekassen, er et
viktig virkemiddel for å rekruttere kompetanse til regionen. Disse medlemmer er
kjent med at evalueringen av de personrettede virkemidlene i tiltakssonen
i 2012 viste at ordningen gir effekt med tanke på rekruttering av
nyutdannede og med å beholde høyt utdannet arbeidskraft i regionen. Disse medlemmer er
derfor glade for at regjeringen allerede nå styrker ordningen gjennom
å foreslå å øke maksimumsbeløpet og andelen gjeld som årlig kan
slettes, slik at flere vil kunne nyte bedre av ordningen.
Samisk
Disse medlemmer viser til
regjeringens ambisjon om å gjennomføre et krafttak for samisk språk,
og viser til forslaget om å øke bevilgningen til tilskudd til opplæring
i samisk språk i grunnopplæringen. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til at beregningsreglene for tilskuddsordningene for
samisk språk er kompliserte og gir store forskjeller i tilskudd
for elever i kommuner innenfor og utenfor forvaltningsområdet for
samisk språk, og er derfor tilfreds med at regjeringen varsler en
endring i beregningsreglene i 2023, etter konsultasjon med Sametinget
om omleggingen. Satsingen er en betydelig styrking av opplæring
i samisk.
Høyere yrkesfaglig utdanning
Disse medlemmer vil understreke
fagskolenes nøkkelrolle i å møte de regionale kompetansebehovene i
hele Norge. Disse
medlemmer viser til at det er regjeringens uttrykte mål at
flere skal ta høyere yrkesfaglig utdanning og foreslår derfor midler
til 500 nye studieplasser til fagskolene i statsbudsjettet for 2023.
Dette er et betydelig løft i sektoren i et år med en anstrengt budsjettsituasjon,
og vil sikre enda flere tilgang til utdanninger skreddersydd til
arbeidsmarkedets behov og i tråd med kompetansebehovene lokalt,
regionalt og nasjonalt.
Realvekst i universitets- og høyskolesektoren
Disse medlemmer viser til
at rekordmange søkere i 2022 fikk innvilget sitt førsteønske om
studieplass for studieåret 2022–2023. Regjeringen foreslår å bevilge 42,8
mrd. kroner til universiteter, statlige og private høyskoler i 2023.
Sammenlignet med før pandemien, 2019, er økningen på 6,7 mrd. kroner.
Dette tilsvarer en realvekst på 5,0 pst. fra 2019 (justert for ny
pensjonspremiemodell). Det ekstraordinære bevilgningsnivået etter koronapandemien
er over, samtidig som at regjeringen sikrer fortsatt vekst i universitets-
og høyskolesektoren. Samlet sett er det derfor en realvekst i sektoren
på 0,3 pst. fra 2022. Det gjør at regjeringen legger til grunn at den
samlede utdanningskapasiteten i Norge kan videreføres på om lag
samme nivå.
Regjeringen verner om rammene for
forskning
Kvaliteten i forskning
og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med
å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og å løse
samfunnsutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil styrke norsk forskning,
både i offentlig regi og i næringslivet, og prioritere et løft for
forskning på klima og omstilling.
Disse medlemmer viser til
budsjettproposisjonen der regjeringen foreslår å opprettholde et
høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon i 2023. Bevilgningene
skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne
og stimulere til vekst i konkurranseutsatt næringsliv. Innenfor
bevilgningene for 2023 foreslår regjeringen blant annet å rette
særlig innsats mot grønn omstilling og norsk deltakelse i europeisk forsknings-
og innovasjonssamarbeid.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen også i dette budsjettforslaget viderefører det høye
nivået på offentlig finansiert forskning med en nominell økning
i bevilgningene til forskning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser
til at regjeringen, i et ellers stramt budsjettforslag, foreslår
en skjerming av den langsiktige grunnleggende forskningen, som FRIPRO.
Dette er viktig for å sikre de store gjennombruddene og de frie
tankene i forskningen som skal bygge Norge fremover.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen nylig la fram en ny langtidsplan for forskning og
høyere utdanning med en tydelig politiske retning på forskning og
høyere utdanning fremover. Disse medlemmer mener at
langtidsplanen, ved inngangen til en tid preget av behov for omstilling,
vil være et viktig veikart for hele forsknings- og høyere utdanningssektoren.
Disse medlemmer viser til
at deltakelse i verdens største program for forskning og innovasjon,
Horisont Europa, gir tilgang til finansering, forskningsresultater,
nettverk, markeder, forskningsinfrastrukturer i verdensklasse, noe
som er av stor betydning for vår omstillingsevne og konkurranseevne.
Ikke minst gjelder dette Norges evne til å gjennomføre det digitale
og grønne skiftet, og for at vi skal kunne delta i utviklingen av
blant annet batterier, hydrogen, havvind og CO2-fangst. Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen har høye ambisjoner for norsk deltakelse i Horisont
Europa med mål om å hente hjem 2,8 pst. av de utlyste midlene.
Disse medlemmer viser til
at norske forskningsinstitutter lykkes godt i Horisont Europa og henter
hjem flerfoldige forskningsmillioner og er derfor tilfreds med at
rammen for ordningen Retur-EU settes til 500 mill. kroner for 2023. Disse medlemmer mener
dette er svært viktig for at forskningsinstituttene skal kunne delta
fullt ut i Horisont Europa, som er verdens største program for forskning
og innovasjon. En større ramme gir forutsigbarhet for forskningsinstituttene
og vil bidra til at de kan hente inn ytterligere økte midler i årene
som kommer.
Styrker studentenes økonomi og
tilgang på studentboliger
Disse medlemmer viser til
at en god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å
sikre alle lik rett til utdanning og sikre landet nødvendig kompetanse.
Utdanningsstøtteordningene gjennom Lånekassen er en velferdsordning
som skal medvirke til at alle har et godt grunnlag for livsopphold
under utdanning. De siste årene har prisene steget mer enn normalt.
Dette påvirker hverdagen til studentene, slik det også påvirker andre
i samfunnet. For å ta bedre høyde for prisutviklingen, har regjeringen
lagt til grunn et KPI-anslag som er beregnet så nær budsjettfremleggelse
som mulig. Denne endringen, kombinert med endring i kostnadsrammen
for studentboligbygging, bidrar sammen til å styrke studentenes
kjøpekraft.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å ha en rimelig plass å bo for å ivareta studentenes
økonomi og livskvalitet. Kostnadene i bygg- og anleggsnæringen har
økt mer enn for andre varer og tjenester og det har ført til at
samskipnadene ikke klarer å bygge det antallet nye boliger som det
har vært bevilget tilskudd til innenfor dagens kostnadsrammer. Disse medlemmer viser
til at regjeringen derfor foreslår å øke kostnadsrammen, og legger
til grunn at dette vil føre til bygging av flere studenthybler. Disse medlemmer viser
til budsjettforliket som i sum vil øke studiestøtten med 307 mill.
kroner for høsten 2023 og med en helårseffekt for 2024 på 614 mill.
kroner (inkludert lån blir det over 1 mrd. kroner) – hvilket innebærer
den største ettårige økningen på 15 år.