6.1 Kap. 231 Barnehager
Komiteen mener at tidlig
deltagelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling
og sosiale ferdigheter. Komiteen mener det er viktig
at alle barnehagebarn har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø,
og at barn som har behov for det får hjelp tidlig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen har høye ambisjoner om å gi alle barn et
trygt og godt oppvekstmiljø og mulighet for å delta i barnehagefelleskapet med
barnehager av høy kvalitet. Høyt kompetente ansatte, og høy nok
bemanning, er de viktigste enkeltfaktorene for kvalitet i barnehagetilbudet. Flertallet viser
til at partiene støtter regjeringens forslag om å styrke barnehagelærerutdanningen
(BLU) med 50 mill. kroner og å øke satsingen på etter- og videreutdanning for
alle ansatte i barnehagen med 180 mill. kroner 2023.
Flertallet viser til at partiene
videre støtter regjeringens forslag om en ytterligere reduksjon
i maksimalprisen i barnehage. For 2022 er målet om å redusere maksprisen
i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003 allerede
oppfylt. Nå reduseres prisen ytterligere. Samlet er maksprisen redusert
med 315 kroner per måned siden den forrige regjeringen. Flertallet vil
også trekke frem at partiene støtter regjeringens forslag om å gjøre
barnehagen gratis fra tredje barnet for foreldre som har flere barn
i barnehagen samtidig.
Flertallet viser til at barnehageloven
pålegger barnehagene å ta hensyn til barn med samisk språk og kultur,
og gir kommunene ansvaret for å sikre et godt barnehagetilbud for
samiske barn, der de får utvikle sitt språk og sin kultur. Flertalletimøteser
tiltak som styrker dette arbeidet. Flertallet viser til at regjeringen
foreslår å styrke Sametinget med 6,6 mill. kroner for økt kompetanse
for ansatte i samiske barnehagetilbud.
Flertallet viser for øvrig
til disse partienes generelle merknad innledningsvis i innstillingen,
som omtaler partienes helhetlige satsning på barnehagene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, mener at nordområdene er Norges viktigste strategiske
satsingsområde. Dette flertallet mener
forslaget i Prop. 1 S (2022–2023) om å tilby gratis barnehage i
tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms fra 1. august 2023 er viktig
for å gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å bosette seg i
disse kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener trygge fagpersoner
med høy og relevant kompetanse er avgjørende for å få gode barnehager
og mindre kvalitetsforskjeller. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg i sin periode innførte pedagognormen og la
til rette for høyere pedagogtetthet i barnehagene.
Disse medlemmer peker på
at dette var et første steg i opptrappingen for å nå ambisjonen
om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere
innen 2025.
Disse medlemmer er glade
for at partiene i regjeringen Solberg sammen løftet kvaliteten i
barnehagesektoren gjennom sine åtte år i regjering, og er opptatt
av at alle barn skal få trygg omsorg og et godt læringsmiljø som
gir utvikling og læringsglede. God kvalitet skapes og utvikles av
kompetente ansatte og gode kvalitetsutviklingssystemer.
Disse medlemmer peker på
at regjeringen Solberg foreslo å opprette et nytt øremerket tilskudd
til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. Slik kan man ha
en spisset innsats i områder med store behov, og bidra til raskere
opptrapping til 50 pst. barnehagelærere i disse områdene. Disse medlemmer peker
på at tiltakene var en oppfølging av regjeringen Solbergs strategi
om kvalitet i barnehagen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre peker på at Høyre vil skape muligheter for alle,
og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer er
glade for at regjeringen Solberg prioriterte gratis kjernetid og
billigere barnehage til familier med lav inntekt, noe som er et
målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen
samtidig som økonomien til de som trenger det mest styrkes. Økningen
i andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt.
Disse medlemmer viser til
at tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark ble opprettet av regjeringen Syse
i 1990 for å sikre bosettingen og næringslivet. Høyre støtter regjeringens
tiltak med gratis barnehage i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark,
men mener at effekten av tiltaket bør evalueres etter fem år.
Disse medlemmer viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 har omdisponert
midler fra den regionale ordningen for kompetanseutvikling, kap.
231 post 21 for inndekning av andre satsinger. Disse medlemmer viser til
at det er viktig å sikre de som trenger det mest billigere barnehage.
Derfor foreslås det å beholde maksprisen på samme nivå som i 2022,
og en omprioriterer midler for å senke den maksimale summen man
må betale for barnehage fra 6 til 5 pst. av samlet inntekt, slik
at flere vil få billigere barnehagepris. Om lag 51 000 barn og mer
enn 40 000 husholdninger vil omfattes av ordningen.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at regjeringen prioriterer å senke den
maksimale prisen på opphold i barnehage med 50 kroner framfor å
gjøre opptaket i barnehagen mer fleksibelt og tilpasset familienes
situasjon. Gjennom en rekke budsjetter har tilgangen på barnehageplass
for de med dårligst råd blitt gjort betydelig enklere ved at barn
i familier med en lav inntekt har fått tilbud om gratis halvdagsplass
i barnehage. Dette innebærer at disse barna i dag får 20 timer per
uke for barn i alderen 2–5 år fra familier med lav inntekt. Dette medlem er
glad for at denne ordninga videreføres på samme reelle nivå slik
at inntektsgrensa blir satt til 615 590 kroner fra 1. august 2023.
Dette medlem viser til Innst.
324 S (2021–2022) og Dokument 8:204 S (2021–2022), der Venstre foreslo
å innføre en garanti slik at alle barn får tilbud om en barnehageplass
rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder. Dette medlem mener
man kan begynne med innføringen av en slik rett gjennom først å innføre
flere barnehageopptak i flere kommuner.
Private barnehager
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at pensjonspåslaget for
private barnehager er redusert. For private barnehager som har høyere
pensjonsutgifter enn påslaget, kan det søkes om høyere påslag. Flertallet mener
denne ordningen må forenkles for å unngå en uforholdsmessig stor
arbeidsbelastning for å få utgiftene til pensjon dekket.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket og vedtak 81 fattet i finansdebatten
om at Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i løpet
av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere
og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det
beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende
på høring forslag til dette, som å sette vilkår for tilskudd til
private barnehager, mulighet for å stille samme krav til private
som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd til private
barnehager.
Dette flertallet understreker
at slike endringer kan være viktige for å tilpasse regelverket og
finansieringssystemet for private barnehager til den utviklingen som
har vært de seneste årene, og dermed sørge for at pengene bevilget
til barnehage kommer til barna til gode.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at private
barnehager er svært viktige bidragsytere i det norske velferdssamfunnet
som gjennom sin innsats har bidratt til full barnehagedekning. Om
lag halvparten av alle barnehagebarn går nå i en privat barnehage. Disse medlemmer frykter
at regjeringens signaler om å stramme inn vilkårene for private
barnehager skaper uforutsigbarhet for driften. Det kan få konsekvenser
for kvaliteten og tilbudet til barna.
Disse medlemmer peker videre
på at regjeringens politikk bryter med den historiske utviklingen
av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører aktivt har vært
med på å utvikle kvalitet og mangfold i velferdstjenestene og har
samarbeidet med offentlig sektor for å tilby gode tjenester over
hele landet, uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok.
De private barnehagene driver effektivt, har høy brukertilfredshet
og er viktige for den enkeltes valgfrihet og bærekraften i de offentlige
ordningene.
Disse medlemmer viser til
budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
og vedtak 81 fra finansdebatten om å gi kommunene nye og sterkere
virkemidler til å kunne regulere barnehagetilbudet.
Disse medlemmer er bekymret
for at forslaget vil forsterke utryggheten og uroen i private barnehager og
peker på at over halvparten av norske barnehagebarn i dag går i
en privat barnehage. Barnehagesektoren er avhengig av forutsigbarhet
i sine rammevilkår.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre de private
barnehagene, både små og store, kommersielle og ideelle. Private
barnehager sparer skattebetalerne for flere milliarder kroner og
gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill mellom private
aktører og det offentlige, der private står for omtrent halvparten
av tilbudet nasjonalt.
Dette medlem viser til at
omtrent halvparten av de private barnehagene ikke får dekket de
tariffestede pensjonskostnadene for sine ansatte gjennom pensjonstilskuddet.
Selv etter søknad til kommunene får et stort antall ikke dekket
de faktiske pensjonskostnadene grunnet at kommunens betaling av
pensjonskostnader gjennom bruk av premiefond ikke tas med i makssatsen som
legges til grunn for private barnehager. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det foreslås å reversere kuttet til regjeringen og
ta med effekten for 2023 slik at de private får dekket pensjonskostnadene.
Miksen mellom kommunale,
ideelle og private barnehager har vært suksessen til nær sagt full
barnehagedekning. Dette
medlem er opptatt av kvaliteten som gis, ikke hvem som driver
barnehagen. Dette
medlem mener reell likebehandling av de private barnehagene
er en forutsetning for et godt og rettferdig barnehagetilbud.
Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås et økt tilskudd
på 685 mill. kroner for å dekke pensjonsutgiftene til private barnehager.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at maksbeløpet som private barnehager
kan søke den enkelte kommune om for å få dekket sine reelle pensjonsutgifter utover
pensjonstilskuddet, beregnes ut ifra den respektive kommunes faktiske
pensjonsutgifter til sine kommunale barnehager, inkludert den delen
av pensjonsutgiftene som eventuelt betales ut gjennom premiefond.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås
at pensjonsutgifter dekkes krone for krone, i tråd med Storberget-utvalgets
forslag. Dette
medlem mener at dette er en enkel og rettferdig løsning.