Post 1 – Post 74
Komiteen vil understreke
at Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk verktøy. Norge har
en av verdens beste studiefinansieringsordninger, som gir muligheter for
bred sosial rekruttering på utdanningsområdet. Lånekassen sikrer
hver enkelt like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig
av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil
videre understreke Lånekassens betydning framover, i et mer og mer kunnskapsintensivt
samfunn, hvor behovet for både ny og spesialisert kompetanse på
en rekke områder vil øke.
Komiteen er tilfreds med
at Lånekassen våren 2020 raskt utviklet og iverksatte tiltak for
de som ble rammet av pandemien. Tiltakene gjaldt for både elever, studenter
og de som betaler tilbake på lånet sitt. Tiltakene ble videreført
i 2021. Komiteen er
tilfreds med at Lånekassen har håndtert tiltak og hatt ordinær drift
under pandemien, og har forståelse for noe lengre saksbehandlingstid
enn det vanligvis har vært. Komiteen støtter Kunnskapsdepartementets
overordnende mål for Lånekassen om like muligheter til utdanning
gjennom finansiering av kompetansebehovene til den enkelte og samfunnet,
og en enklere hverdag for alle i utdanning og alle med utdanningslån.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at levekårsundersøkelsen blant studenter viser at Lånekassen
er en viktig inntektskilde for mange og at 63 pst. av heltidsstudentene
oppgir at utdanningsstøtten er deres viktigste inntektskilde. Flertallet viser
til at prisene det siste året har steget mer enn normalt. Økt prisstigning
påvirker studentenes økonomi, omfanget av deltidsjobb ved siden
av studiene og med mulige konsekvenser for deres studiehverdag. Flertallet viser
til proposisjonen der regjeringen la til grunn en prisjustering
av studiestøtten med et KPI-anslag som er beregnet så nær budsjettfremleggelse
som mulig, hvilket innebar en økning på 2,8 pst.
Flertallet viser videre til
budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti
som innebærer en ytterligere økning i studiestøtten med 4,2 prosentpoeng
for studieåret 2023–2024. Til sammen innebærer dette 7 pst. økning
av studiestøtten som utgjør 9 022 kroner mer per år i basislån (820
kroner mer per måned) sammenlignet med inneværende studieår. Den
årlige studiestøtten blir med dette 137 909 kroner per år for en
fulltidsstudent, eller 12 537 kroner per måned i 11 måneder.
Flertallet vil understreke
at disse partiene er opptatt av å sikre utvikling i hele Norge,
herunder behov for særskilte tiltak i nord. Flertallet viser til at ordningen
med sletting av studielån for de som bor og jobber i tiltakssonen
i Finnmark og Nord-Troms er en viktig og populær ordning for å rekruttere
nyutdannede og beholde høyt utdannet arbeidskraft i regionen.
Flertallet viser til at beløpene
i ordningen har stått stille siden 2005, og dermed har den reelle
verdien av gjeldsslettingen for den enkelte over tid blitt redusert. Flertallet mener
at det er på høy tid at disse beløpene økes, slik at særlig de med
høy utdanning og mer studiegjeld i enda større grad vil kunne dra
nytte av ordningen. Flertallet er
derfor tilfreds med at det i proposisjonen foreslås å styrke ordningen
med 41,1 mill. kroner ved å øke maksimumsbeløpet og andelen gjeld som
årlig kan slettes. Konkret innebærer regjeringens forslag en økning
av den årlige andelen som kan slettes fra 10 pst. til 20 pst. av
studielånet, og fra 25 000 kroner til 30 000 kroner som maksimalt
årlig beløp. Flertallet mener
denne økningen er viktig og riktig, og imøteser forøvrig regjeringens
varslede gjennomgang av de personrettede ordningene i tiltakssonen
som kan bidra til å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive
næringsvirksomhet i.
Flertallet viser til at det
i budsjettforliket er foreslått å øke studiestøtte med 7 pst. for
skoleåret 2023–2024, det innebærer at bevilgningen økes med totalt 306,7
mill. kroner, herunder post 50 med 191,1 mill. kroner. Flertallet foreslår
derfor at kap. 2410 post 50 økes med 191,1 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag. Flertallet viser videre til
at det i budsjettforliket er enighet om å øke post 70 med 84 mill. kroner. Flertallet foreslår
derfor at kap. 2410 post 70 økes med 84 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag.
Flertallet viser også til
at det i budsjettforliket er foreslått å øke post 71 med 23,8 mill.
kroner. Flertallet foreslår
derfor at kap. 2410 post 71 økes med 23,8 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag. Flertallet viser til at det
i budsjettforliket er foreslått å øke post 72 med 7,8 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor
at kap. 2410 post 72 økes med 7,8 mill. kroner, sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig
at låneordningene som er tilgjengelige gjennom Statens lånekasse
for utdanning blir tilpasset fremtidens muligheter og behov for
utdanning, og viser til regjeringen Solbergs reform «Lære hele livet»
og til at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer i utdanningsstøtteordningene
som vil gi større fleksibilitet og bedre vilkår for voksne for å
muliggjøre kombinasjon av jobb og studier.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Solberg fullførte opptrappingen til 11 måneders
studiestøtte i budsjettet for 2020. Den samlede satsingen på å øke
utdanningsstøtten fra 2014 til 2022 har gitt studentene økt kjøpekraft
på om lag15 200 kroner i året. Av dette beløpet er ca. 11 500 kroner
knyttet til den 11. måneden med utdanningsstøtte. Studentene har
gjennom en økt kjøpekraft kunnet prioritere større tid til studier og
fokusere på læring, mestring og gjennomføring i studiet.
Disse medlemmer mener det
er viktig at de som forsørger barn gjennom studietiden skal ha gode vilkår
for å kunne gjennomføre. Regjeringen Solberg innførte tilbud om
tilleggslån på opptil 50 000 kroner for personer med forsørgeransvar
for barn under 16 år fra studieåret 2020–2021. Regjeringen Solberg
ga også personer i overgangsfasen mellom utdanning og jobb rett
til foreldrestipend.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg endret lånebetingelsene
for å gjøre det enklere for voksne studenter å få lån. I tillegg
ble aldersgrensen for når støtten til lån reduseres hevet fra 45
til 50 år.
Disse medlemmer viser til
at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke lånerammen for
voksne som tar utdanning med 10 000 kroner. Det er viktig å sikre
like muligheter til å ta utdanning uavhengig av alder, bosted og
livssituasjon, og viktigheten av gode ordninger for voksne som tar
utdanning for å bidra til at arbeids- og næringslivet har tilgang
på kompetanse.
Disse medlemmer viser til
at Høyre i regjering fikk gjennomført en historisk styrking av studentøkonomien,
og disse medlemmer peker
på at Høyre vil fortsette å styrke studentenes kjøpekraft slik at
studentene først og fremst kan være studenter. Disse medlemmer peker på
Høyres alternative statsbudsjett for 2023 som foreslår at studenter
som ønsker det kan øke studiestøtten til 1,5 G av folketrygdens
grunnbeløp gjennom økt låneramme.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett, der det foreslås å sette av midler til en opptrapping
av studiestøtten til 1,5 G i løpet av en fireårsperiode.
Komiteens medlem
fra Rødt mener lik rett til utdanning gir et mer demokratisk
samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. Skal utdanning være
tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten
økes. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett der studiestøtten økes til 1,25 G.
Komiteens medlem
fra Venstre ønsker å trappe opp studiestøtten til 1,5 ganger
grunnbeløpet i folketrygden (G), og viser til Venstres alternative
budsjett hvor det foreslås en opptrapping i retning av det målet.
For 2023 innebærer det å øke studiestøtten til 1,3 G.
Dette medlem mener at det
er et godt tidspunkt å øke studiestøtten nå. Den forrige regjeringen
sørget for å innfri et av studentenes viktigste krav over tid, nemlig
11 måneders studiestøtte. Samtidig var det en historisk sterk satsning
på studentboligbygging, både gjennom en økning i tilskuddene og
regelverksendringer for at flere studentboliger skulle realiseres. Nå
er det mest prekære behovet for studentene knyttet til den høye
prisveksten i samfunnet, særlig på matvarer og energi. Da er det
beste tiltaket som kan gjennomføres å øke den generelle studiestøtten
for alle. Studenter har en dårligere økonomi enn mange andre grupper
i samfunnet, og studiestøtten som andel av G har falt siden 1990-årene.
I løpet av denne stortingsperioden mener dette medlem at studiestøtten
bør igjen være oppe på 1,5 G.
Utstyrsstipend i videregående opplæring
Komiteen vil understreke
at det skal være bedre samsvar mellom utstyrsstipendet fra Lånekassen
og utgiftene elever i videregående opplæring har til nødvendig utstyr
i opplæringen. Komiteen er
kjent med at Rambøll-rapporten fra 2019 viste at det i dag er til
dels stor forskjell mellom kostnadene elevene har til utstyr og
utstyrsstipendet, særlig for yrkesfaglige utdanningsprogram. Komiteen vil
understreke at dersom stipendet ikke i tilstrekkelig grad dekker
elevenes behov for å kjøpe det nødvendige utstyret som kreves for
å følge undervisningen, kan det bidra til at ikke alle har råd til
å velge yrkesfag eller fullføre påbegynt utdanning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at for å bidra til å minske kostnadsulempen som elever
på yrkesfaglige utdanningsprogram har i dag, og sikre at flere elever
har råd til å velge yrkesfag, ble disse partiene i budsjettforliket
enige om å styrke bevilgningen til utstyrsstipend med 50,1 mill.
kroner spesielt rettet mot yrkesfaglige utdanningsprogram.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at det i Prop. 1 S (2019–2020)
ble startet et løft for utstyrsstipendene i videregående opplæring
på bakgrunn av kartleggingsrapporten fra Rambøll. Dette ga et løft
for flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, deriblant bygg-
og anleggsteknikk.
Komiteens medlem
fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at utdanning skal
være gratis, og gi like muligheter uavhengig av foreldres inntekt.
Dette er ikke tilfellet når dagens utstyrsstipend ligger langt under
det reelle kostnadsnivået for nødvendig utstyr. Dette medlem deler Elevorganisasjonen
bekymring i at dette fører til at det blir et stort skille mellom
de som kan dekke utgiftene av egen lomme, og de som ikke har de samme
ressursene. Dette
medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett som foreslår
å bevilge midler til økt utstyrsstipend.
Borteboerstipend
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at verken foreldreøkonomi eller bosted skal være avgjørende
for elevenes valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Flertallet er
kjent med at det å flytte hjemmefra i ung alder i seg selv kan være
vanskelig. Dersom den økonomiske byrden i tillegg blir for stor,
kan det føre til at den enkelte verken ønsker eller har økonomisk
mulighet til å velge det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Dette
kan igjen gjøre det vanskelig å fullføre videregående opplæring.
Flertallet viser til at partiene
er enig om å styrke borteboerstipendet fra 4 979 kroner per mnd.
for studieåret 2022–2023 til 5 848 kroner i 2023–2024, hvilket innebærer
en realvekst på 10 pst. utover forventet vekst i KPI – tilsammen
en økning på 57,3 mill. kroner. Flertallet mener dette vil
være et viktig bidrag for å forhindre at geografi og privatøkonomi
stopper ungdom fra å ta den utdanningen de ønsker seg.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at mange elever må eller ønsker å ta videregående
skole et annet sted enn der foresatte bor, og derfor må bo på hybel. Dette medlem viser
til høringsinnspill fra Elevorganisasjonen som påpeker at tusenvis
av elever i dag så vidt har råd til husleia, og er helt avhengige
av enten deltidsjobb eller hjelp fra foreldre, som gjør at forskjellene mellom
elevene i skolen øker. Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett som foreslår å øke borteboerstipendet til 6 000
kroner.
Stipendandel for studenter i utlandet
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Norge har stort behov for å utdanne folk med god internasjonal
forståelse og kompetanse. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen har foreslått å kutte stipendandelen av studiestøtten
norske studenter i utlandet får til å dekke skolepenger. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å delvis
reversere regjeringens kutt, og å heve stipendandelen tilbake til
50 pst. uavhengig av hvilket utdanningsnivå de studerer på. Disse medlemmer peker
på verdien av at norske studenter velger å studere i utlandet, og
at vi som nasjon på den måten importerer viktig kunnskap og kompetanse
som kommer arbeids- og næringsliv til gode.
Disse medlemmer viser til
at Norge har noen naturgitte fortrinn som gir store muligheter i
det grønne skiftet til å kunne bidra til å løse de globale klimautfordringene.
Derfor er Norge avhengig av bredt internasjonalt samarbeid for å
både levere løsninger som får et globalt nedslagsfelt og øke den
potensielle verdiskapingen og eksporten.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet undrer seg over at regjeringen ønsker
å gjøre det dyrere å studere i utlandet, ved å redusere stipendandelen
utenfor Norden. Dette
medlem mener det er positivt at norske studenter høster erfaringer
fra utlandet og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative
budsjett hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt i stipendandelen. Dette medlem mener
også at regjeringen skaper et sosialt skille hvor de uten velstående
foreldre i mindre grad får anledning til å studere i utlandet.
Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2023, der det foreslås å reversere reduksjonen
av stipenddelen ved utdanning utenfor Norden.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett
for 2023 foreslår å redusere stipendandelen for norske studenter
i utlandet, slik at studenter skal betale mer ut av egen lomme når
de må betale skolepenger i utlandet. Etter regjeringens kutt kan
noen studenter få over 20 000 kroner mer i lån i året, ifølge studentorganisasjonen
ANSA. Dette medlem mener
vi trenger mer internasjonalt samarbeid, mer forskning og å gi unge
flere muligheter, ikke færre. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative
budsjett å omgjøre regjeringens kutt.