Søk

Innhold

12. Utdanningsstøtte

12.1 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1 – Post 74

Komiteen vil understreke at Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk verktøy. Norge har en av verdens beste studiefinansieringsordninger, som gir muligheter for bred sosial rekruttering på utdanningsområdet. Lånekassen sikrer hver enkelt like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil videre understreke Lånekassens betydning framover, i et mer og mer kunnskapsintensivt samfunn, hvor behovet for både ny og spesialisert kompetanse på en rekke områder vil øke.

Komiteen er tilfreds med at Lånekassen våren 2020 raskt utviklet og iverksatte tiltak for de som ble rammet av pandemien. Tiltakene gjaldt for både elever, studenter og de som betaler tilbake på lånet sitt. Tiltakene ble videreført i 2021. Komiteen er tilfreds med at Lånekassen har håndtert tiltak og hatt ordinær drift under pandemien, og har forståelse for noe lengre saksbehandlingstid enn det vanligvis har vært. Komiteen støtter Kunnskapsdepartementets overordnende mål for Lånekassen om like muligheter til utdanning gjennom finansiering av kompetansebehovene til den enkelte og samfunnet, og en enklere hverdag for alle i utdanning og alle med utdanningslån.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at levekårsundersøkelsen blant studenter viser at Lånekassen er en viktig inntektskilde for mange og at 63 pst. av heltidsstudentene oppgir at utdanningsstøtten er deres viktigste inntektskilde. Flertallet viser til at prisene det siste året har steget mer enn normalt. Økt prisstigning påvirker studentenes økonomi, omfanget av deltidsjobb ved siden av studiene og med mulige konsekvenser for deres studiehverdag. Flertallet viser til proposisjonen der regjeringen la til grunn en prisjustering av studiestøtten med et KPI-anslag som er beregnet så nær budsjettfremleggelse som mulig, hvilket innebar en økning på 2,8 pst.

Flertallet viser videre til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti som innebærer en ytterligere økning i studiestøtten med 4,2 prosentpoeng for studieåret 2023–2024. Til sammen innebærer dette 7 pst. økning av studiestøtten som utgjør 9 022 kroner mer per år i basislån (820 kroner mer per måned) sammenlignet med inneværende studieår. Den årlige studiestøtten blir med dette 137 909 kroner per år for en fulltidsstudent, eller 12 537 kroner per måned i 11 måneder.

Flertallet vil understreke at disse partiene er opptatt av å sikre utvikling i hele Norge, herunder behov for særskilte tiltak i nord. Flertallet viser til at ordningen med sletting av studielån for de som bor og jobber i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms er en viktig og populær ordning for å rekruttere nyutdannede og beholde høyt utdannet arbeidskraft i regionen.

Flertallet viser til at beløpene i ordningen har stått stille siden 2005, og dermed har den reelle verdien av gjeldsslettingen for den enkelte over tid blitt redusert. Flertallet mener at det er på høy tid at disse beløpene økes, slik at særlig de med høy utdanning og mer studiegjeld i enda større grad vil kunne dra nytte av ordningen. Flertallet er derfor tilfreds med at det i proposisjonen foreslås å styrke ordningen med 41,1 mill. kroner ved å øke maksimumsbeløpet og andelen gjeld som årlig kan slettes. Konkret innebærer regjeringens forslag en økning av den årlige andelen som kan slettes fra 10 pst. til 20 pst. av studielånet, og fra 25 000 kroner til 30 000 kroner som maksimalt årlig beløp. Flertallet mener denne økningen er viktig og riktig, og imøteser forøvrig regjeringens varslede gjennomgang av de personrettede ordningene i tiltakssonen som kan bidra til å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke studiestøtte med 7 pst. for skoleåret 2023–2024, det innebærer at bevilgningen økes med totalt 306,7 mill. kroner, herunder post 50 med 191,1 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 50 økes med 191,1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er enighet om å øke post 70 med 84 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 70 økes med 84 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å øke post 71 med 23,8 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 71 økes med 23,8 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke post 72 med 7,8 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 72 økes med 7,8 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at låneordningene som er tilgjengelige gjennom Statens lånekasse for utdanning blir tilpasset fremtidens muligheter og behov for utdanning, og viser til regjeringen Solbergs reform «Lære hele livet» og til at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer i utdanningsstøtteordningene som vil gi større fleksibilitet og bedre vilkår for voksne for å muliggjøre kombinasjon av jobb og studier.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg fullførte opptrappingen til 11 måneders studiestøtte i budsjettet for 2020. Den samlede satsingen på å øke utdanningsstøtten fra 2014 til 2022 har gitt studentene økt kjøpekraft på om lag15 200 kroner i året. Av dette beløpet er ca. 11 500 kroner knyttet til den 11. måneden med utdanningsstøtte. Studentene har gjennom en økt kjøpekraft kunnet prioritere større tid til studier og fokusere på læring, mestring og gjennomføring i studiet.

Disse medlemmer mener det er viktig at de som forsørger barn gjennom studietiden skal ha gode vilkår for å kunne gjennomføre. Regjeringen Solberg innførte tilbud om tilleggslån på opptil 50 000 kroner for personer med forsørgeransvar for barn under 16 år fra studieåret 2020–2021. Regjeringen Solberg ga også personer i overgangsfasen mellom utdanning og jobb rett til foreldrestipend.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg endret lånebetingelsene for å gjøre det enklere for voksne studenter å få lån. I tillegg ble aldersgrensen for når støtten til lån reduseres hevet fra 45 til 50 år.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke lånerammen for voksne som tar utdanning med 10 000 kroner. Det er viktig å sikre like muligheter til å ta utdanning uavhengig av alder, bosted og livssituasjon, og viktigheten av gode ordninger for voksne som tar utdanning for å bidra til at arbeids- og næringslivet har tilgang på kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering fikk gjennomført en historisk styrking av studentøkonomien, og disse medlemmer peker på at Høyre vil fortsette å styrke studentenes kjøpekraft slik at studentene først og fremst kan være studenter. Disse medlemmer peker på Høyres alternative statsbudsjett for 2023 som foreslår at studenter som ønsker det kan øke studiestøtten til 1,5 G av folketrygdens grunnbeløp gjennom økt låneramme.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av midler til en opptrapping av studiestøtten til 1,5 G i løpet av en fireårsperiode.

Komiteens medlem fra Rødt mener lik rett til utdanning gir et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. Skal utdanning være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten økes. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett der studiestøtten økes til 1,25 G.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å trappe opp studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en opptrapping i retning av det målet. For 2023 innebærer det å øke studiestøtten til 1,3 G.

Dette medlem mener at det er et godt tidspunkt å øke studiestøtten nå. Den forrige regjeringen sørget for å innfri et av studentenes viktigste krav over tid, nemlig 11 måneders studiestøtte. Samtidig var det en historisk sterk satsning på studentboligbygging, både gjennom en økning i tilskuddene og regelverksendringer for at flere studentboliger skulle realiseres. Nå er det mest prekære behovet for studentene knyttet til den høye prisveksten i samfunnet, særlig på matvarer og energi. Da er det beste tiltaket som kan gjennomføres å øke den generelle studiestøtten for alle. Studenter har en dårligere økonomi enn mange andre grupper i samfunnet, og studiestøtten som andel av G har falt siden 1990-årene. I løpet av denne stortingsperioden mener dette medlem at studiestøtten bør igjen være oppe på 1,5 G.

Utstyrsstipend i videregående opplæring

Komiteen vil understreke at det skal være bedre samsvar mellom utstyrsstipendet fra Lånekassen og utgiftene elever i videregående opplæring har til nødvendig utstyr i opplæringen. Komiteen er kjent med at Rambøll-rapporten fra 2019 viste at det i dag er til dels stor forskjell mellom kostnadene elevene har til utstyr og utstyrsstipendet, særlig for yrkesfaglige utdanningsprogram. Komiteen vil understreke at dersom stipendet ikke i tilstrekkelig grad dekker elevenes behov for å kjøpe det nødvendige utstyret som kreves for å følge undervisningen, kan det bidra til at ikke alle har råd til å velge yrkesfag eller fullføre påbegynt utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at for å bidra til å minske kostnadsulempen som elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har i dag, og sikre at flere elever har råd til å velge yrkesfag, ble disse partiene i budsjettforliket enige om å styrke bevilgningen til utstyrsstipend med 50,1 mill. kroner spesielt rettet mot yrkesfaglige utdanningsprogram.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i Prop. 1 S (2019–2020) ble startet et løft for utstyrsstipendene i videregående opplæring på bakgrunn av kartleggingsrapporten fra Rambøll. Dette ga et løft for flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, deriblant bygg- og anleggsteknikk.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at utdanning skal være gratis, og gi like muligheter uavhengig av foreldres inntekt. Dette er ikke tilfellet når dagens utstyrsstipend ligger langt under det reelle kostnadsnivået for nødvendig utstyr. Dette medlem deler Elevorganisasjonen bekymring i at dette fører til at det blir et stort skille mellom de som kan dekke utgiftene av egen lomme, og de som ikke har de samme ressursene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett som foreslår å bevilge midler til økt utstyrsstipend.

Borteboerstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at verken foreldreøkonomi eller bosted skal være avgjørende for elevenes valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Flertallet er kjent med at det å flytte hjemmefra i ung alder i seg selv kan være vanskelig. Dersom den økonomiske byrden i tillegg blir for stor, kan det føre til at den enkelte verken ønsker eller har økonomisk mulighet til å velge det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Dette kan igjen gjøre det vanskelig å fullføre videregående opplæring.

Flertallet viser til at partiene er enig om å styrke borteboerstipendet fra 4 979 kroner per mnd. for studieåret 2022–2023 til 5 848 kroner i 2023–2024, hvilket innebærer en realvekst på 10 pst. utover forventet vekst i KPI – tilsammen en økning på 57,3 mill. kroner. Flertallet mener dette vil være et viktig bidrag for å forhindre at geografi og privatøkonomi stopper ungdom fra å ta den utdanningen de ønsker seg.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at mange elever må eller ønsker å ta videregående skole et annet sted enn der foresatte bor, og derfor må bo på hybel. Dette medlem viser til høringsinnspill fra Elevorganisasjonen som påpeker at tusenvis av elever i dag så vidt har råd til husleia, og er helt avhengige av enten deltidsjobb eller hjelp fra foreldre, som gjør at forskjellene mellom elevene i skolen øker. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som foreslår å øke borteboerstipendet til 6 000 kroner.

Stipendandel for studenter i utlandet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har stort behov for å utdanne folk med god internasjonal forståelse og kompetanse. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har foreslått å kutte stipendandelen av studiestøtten norske studenter i utlandet får til å dekke skolepenger. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å delvis reversere regjeringens kutt, og å heve stipendandelen tilbake til 50 pst. uavhengig av hvilket utdanningsnivå de studerer på. Disse medlemmer peker på verdien av at norske studenter velger å studere i utlandet, og at vi som nasjon på den måten importerer viktig kunnskap og kompetanse som kommer arbeids- og næringsliv til gode.

Disse medlemmer viser til at Norge har noen naturgitte fortrinn som gir store muligheter i det grønne skiftet til å kunne bidra til å løse de globale klimautfordringene. Derfor er Norge avhengig av bredt internasjonalt samarbeid for å både levere løsninger som får et globalt nedslagsfelt og øke den potensielle verdiskapingen og eksporten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet undrer seg over at regjeringen ønsker å gjøre det dyrere å studere i utlandet, ved å redusere stipendandelen utenfor Norden. Dette medlem mener det er positivt at norske studenter høster erfaringer fra utlandet og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt i stipendandelen. Dette medlem mener også at regjeringen skaper et sosialt skille hvor de uten velstående foreldre i mindre grad får anledning til å studere i utlandet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2023, der det foreslås å reversere reduksjonen av stipenddelen ved utdanning utenfor Norden.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår å redusere stipendandelen for norske studenter i utlandet, slik at studenter skal betale mer ut av egen lomme når de må betale skolepenger i utlandet. Etter regjeringens kutt kan noen studenter få over 20 000 kroner mer i lån i året, ifølge studentorganisasjonen ANSA. Dette medlem mener vi trenger mer internasjonalt samarbeid, mer forskning og å gi unge flere muligheter, ikke færre. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å omgjøre regjeringens kutt.

12.2 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

12.3 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).