Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Inntektsskatt

3.1 Sentrale satser, grenser og fradrag

3.1.1 Bunnfradrag

3.1.1.1 Personfradrag

Sammendrag

Personfradraget har normalt blitt lønnsjustert årlig. I 2022 er personfradraget 58 250 kroner. En lønnsjustering ville medført at personfradraget økte til 60 700 kroner i 2023, mens regjeringens forslag er 73 100 kroner. Økt personfradrag gir brede lettelser fra lave inntektsnivåer. Prosentvis lettelse er størst for de med lavest inntekt.

I 2022 er innslagspunktet for å betale skatt på alminnelig inntekt om lag 107 900 kroner for en person som har lønn/trygd som eneste inntekt og kun standard fradrag (personfradrag og minstefradrag). Regjeringens forslag innebærer at innslagspunktet for skatt på alminnelig inntekt øker til en lønn/trygd på om lag 135 400 kroner i 2023. På lønn/trygd under dette nivået vil man kun betale trygdeavgift. Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår som følge av budsjettforliket å øke personfradraget for 2023 fra 73 100 kroner, som foreslått i Prop. 1 LS (2022–2023), til 79 600 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 79 600 kroner i klasse 1.»

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke personfradraget med 5 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette vil gi 1 100 kroner i lavere skatt til alle personer som fullt ut benytter personfradraget. Det vises til samlet omtale av tiltak for bedre privatøkonomi i hovedmerknaden over.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 80 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 75 000 kroner som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor personfradraget er foreslått hevet med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag, til 77 100 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår at den generelle inntekstskattesatsen settes til 23 pst. samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn 800 000 kroner vil få 15 mrd. kroner i redusert skatt, mens grupper med inntekt over 800 000 kroner vil få 15,3 mrd. kroner i økt skatt.

Dette medlem går inn for at personfradraget økes til 100 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag til personfradrag.

3.1.1.2 Minstefradrag

Sammendrag

Økt øvre grense for minstefradraget over tid har medført at minstefradraget sannsynligvis har blitt for høyt til å være en god sjablong. Det er tvilsomt om lønnstakere flest har utgifter på om lag 109 950 kroner (2022) til opptjening av inntekten ut over dem det gis fradrag for uavhengig av minstefradraget (gjennom fagforeningsfradrag, reisefradrag mv.). Hvis faktiske utgifter overstiger minstefradraget, kan dessuten lønnstakere velge å få fradrag for faktiske utgifter i stedet for minstefradrag.

Regjeringen foreslår derfor at øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon videreføres nominelt fra 2022 på henholdsvis 109 950 kroner og 90 800 kroner. Den isolerte provenyøkningen av dette forslaget sammenlignet med referansesystemet er benyttet til å øke personfradraget.

Satsene for minstefradraget foreslås videreført uendret fra 2022 på 46 pst. for lønn/trygd og 40 pst. for pensjon. Når det gjelder nedre grense i minstefradraget, se punkt 3.1.8. Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 6-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å senke minstefradrag i lønn/trygd, øvre grense fra 109 950 kroner, som foreslått i Prop. 1 LS (2022–2023), til 104 450 kroner som følge av budsjettforliket.

Videre foreslår flertallet å senke øvre grense for minstefradrag i pensjon fra 90 800 kroner, som foreslått i Prop. 1 LS (2022–2023), til 86 250 kroner som følge av budsjettforliket.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntekståret 2023 § 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 104 450 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 86 250 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag til minstefradragets øvre grenser og satser.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringens forslag til øvre grenser for minstefradragene og satsen for minstefradraget i pensjonsinntekt. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekter og trygd med 10 prosentenheter sammenlignet med regjeringens forslag. Dette vil gi en målrettet skattelette til personer med lavere inntekter. Personer med mellom 200 000 og 250 000 kroner i inntekt vil i gjennomsnitt få en skattelette på 1 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon med fire prosentpoeng som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

3.1.1.3 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Sammendrag

Skattereglene er utformet slik at pensjonister ikke betaler inntektsskatt av en alderspensjon opptil om lag minstenivået for enslige, forutsatt at de ikke har andre inntekter. Dette oppnås blant annet ved et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt (pensjonsskattefradraget). Fradraget tilpasses den anslåtte pensjonsveksten, slik at en har en viss buffer mellom minstenivået og innslagspunktet for skatt. For 2023 anslås minstenivået for enslige 67-åringer til 232 900 kroner.

Det foreslås at innslagspunktene for nedtrapping av pensjonsskattefradraget justeres i tråd med anslått pensjonsvekst, og at maksimalt pensjonsskattefradrag tilpasses slik at minstenivået blir skattefritt. Forslaget om økt personfradrag, inkludert vekslingen fra minstefradrag til personfradrag samlet sett, medfører at det er behov for noe lavere pensjonsskattefradrag i 2023 for å ivareta formålet ved pensjonsskattefradraget. Det foreslås at maksimalt pensjonsskattefradrag reduseres fra 33 400 kroner i 2022 til 33 250 kroner i 2023. Det gir et innslagspunkt for skatt å betale på pensjon på om lag 240 450 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 6-5.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å senke maksimalt skattefradrag i pensjonsinntekt fra 33 250 kroner, som foreslått i Prop. 1 LS (2022–2023), til 32 825 kroner som følge av budsjettforliket.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 6-5 første ledd skal lyde:

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 32 825 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag til pensjonsskattefradrag.

3.1.2 Trygdeavgift

Sammendrag

Personlige skattytere betaler trygdeavgift på personinntekt. De ordinære satsene for trygdeavgiften i 2022 er 8,0 pst. på lønns- og trygdeinntekt, 11,2 pst. på næringsinntekt og 5,1 pst. på pensjonsinntekt.

Det betales likevel ikke trygdeavgift dersom personinntekten er under en nedre grense på 64 650 kroner i 2022. Siden det ikke innkreves restskatt for beløp under 100 kroner, er den såkalte frikortgrensen noe høyere (65 000 kroner) enn den nedre grensen for å betale trygdeavgift. Deretter betales det 25 pst. trygdeavgift på den delen av personinntekten som overstiger den nedre grensen, inntil det lønner seg å betale trygdeavgift etter de ordinære satsene av hele personinntekten.

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet i 2023, til henholdsvis 7,9 og 11,1 pst. Sammen med uendrede trinnskattesatser i trinn 1 og 2, se punkt 3.1.3, bidrar det til å gjøre det mer lønnsomt for personer med lave og middels inntekter å arbeide mer. Det bidrar også til skattelettelser på lave og middels arbeidsinntekter, inkludert for personer som har for lav inntekt til å dra nytte av økt personfradrag.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 1 965 mill. kroner påløpt og 1 570 mill. kroner bokført i 2023 sammenlignet med referansesystemet.

Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for inntektsåret 2023 §§ 6, 7 og 8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg i denne innstillingen til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2023 §§ 6, 7 og 8.

Komiteen viser til at frikortgrensen behandles i Innst. 4 L (2022–2023) punkt 25.4.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke nedre grense for trygdeavgift fra 64 650 kroner, som foreslått i Prop. 1 LS (2022–2023), til 69 650 kroner som følge av budsjettforliket. Økningen i nedre grense for trygdeavgift innebærer at frikortgrensen øker fra 65 000 til 70 000 kroner.

Flertallet viser til Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 25, der lovforslaget fremmes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor frikortgrensen er foreslått hevet til 90 000 kroner.

3.1.3 Trinnskatt

Sammendrag

Trinnskatt er en progressiv skatt på personinntekt. Trinnskatten har fem innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Trinn 5 ble innført i 2022 med sats på 17,4 pst. og innslagspunkt på 2 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten for de laveste inntektene holdes uendret på 1,7 pst. i trinn 1 og 4,0 pst. i trinn 2. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 prosentenhet, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt. Det innebærer satser på 13,5 pst. i trinn 3 (11,5 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke), 16,5 pst. i trinn 4 og 17,5 pst. i trinn 5. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.

Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås justert med lønnsvekst til 198 350 kroner i trinn 1 og 279 150 kroner i trinn 2. Ønsket fordelingsprofil på inntektsskatteopplegget samlet er skattelettelser under 750 000 kroner og økt skatt over. Innslagspunktet i trinn 3 foreslås derfor økt fra 643 800 kroner i 2022 til 644 700 kroner i 2023. Innslagspunktene i trinn 4 og 5 foreslås videreført nominelt på henholdsvis 969 200 kroner og 2 000 000 kroner. Lavere oppjustering av innslagspunkt enn med lønnsvekst medfører at noen skattytere skattlegges i et høyere trinn med høyere marginalskatt, men foreslås av hensyn til omfordeling. Det antas at lavere innslagspunkt (bredere grunnlag) påvirker arbeidstilbudet mindre enn økte satser ville gjort.

Forslagene til endringer i trinnskatten anslås samlet sett å øke provenyet med 3 875 mill. kroner påløpt og 3 100 mill. kroner bokført i 2023 sammenlignet med referansesystemet.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår som følge av budsjettforliket å gjøre følgende endringer i trinnskatten sammenlignet med det som er foreslått i Prop. 1 LS (2022–2023): redusere trinnskattens 3. innslagspunkt fra 644 700 kroner til 642 950 kroner, redusere trinnskattens 4. innslagspunkt fra 969 200 kroner til 926 800 kroner og senke trinnskattens 5. innslagspunkt fra 2 000 000 kroner til 1 500 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

  • 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 198 350 kroner,

  • 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 279 150 kroner,

  • 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 642 950 kroner,

  • 16,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 926 800 kroner, og

  • 17,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag til trinnskatt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår en langt mer progressiv modell for trinnskatten, og nærmere omtale av dette under kapittel 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor innslagspunktet for trinn 5 i trinnskatten er satt til 1,5 mill. kroner og satsen i trinn 5 økes til 19 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne går inn for følgende endringer i trinnskatten:

  • Trinn 1: Innslagspunktet settes til 250 000 kroner.

  • Trinn 2: Innslagspunktet settes til 330 000 kroner.

  • Satsene for trinn 3 og 4 økes med 3 pst.

  • Trinn 5 øker med 5 prosentpoeng.

  • Det innføres et nytt trinn 6 for inntekter over 3 mill. kroner hvor satsen settes til 27 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en utvidelse av den ekstraordinære strømstøtteordningen til å gjelde 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kwt for husholdningene. Strømstøtten kan regnes som en negativ skatt og en betydelig skattelette på til sammen 57 mrd. kroner med Kristelig Folkepartis forslag, som er 12,3 mrd. kroner høyere enn regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at for å bidra til inndekning og for å unngå at det gis unødig stor støtte til husholdninger med høye inntekter, foreslår Kristelig Folkeparti en midlertidig økning i trinnskatten for inntekter over 1 mill. kroner og en moderat økning i utbytteskatten. Trinnskatten økes med 3 prosentpoeng for trinn 4 og 5, og utbytteskatten økes noe, slik at forskjellen mellom maksimal marginalskatt på kapitalinntekt og arbeidsinntekt ikke blir for stor (om lag 4 prosentenheter) og dermed ikke gir sterke incentiv til inntektsskifting. De som trenger det, vil få mer støtte, mens de som har mest, vil sitte igjen med mindre.

Dette medlem understreker at disse skatteøkningene skal reverseres så snart det ikke lenger er behov for den ekstraordinære strømstøtteordningen. På grunn av disse og andre inndekninger i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett reduseres oljepengebruken når bistand holdes utenfor. Dermed påvirkes ikke prisveksten her hjemme i stimulerende retning, og regjeringens argument mot økt strømstøtte faller bort.

3.1.4 Skatt på alminnelig inntekt

Sammendrag

I 2022 utgjør skattesatsen på alminnelig inntekt 22 pst. Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2023, men vil fortsette å følge med på den internasjonale utviklingen. Videreføring gir ingen provenyvirkninger sammenlignet med referansesystemet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale av dette under kapittel 2.3.2.5 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne går inn for at skattesatsen på alminnelig inntekt økes til 23 pst.

3.1.5 Utbytteskatt

Utbytteskatt behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 2.

3.1.6 Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Fradrag for fagforeningskontingent behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 3.

3.1.7 Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen)

Særskilt fradrag i Troms og Finnmark behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 4.

3.1.8 Minstefradraget – avvikling av nedre grenser

Sammendrag

For å forenkle minstefradraget foreslår regjeringen å avvikle de nedre beløpsgrensene.

For at de nedre grensene skal få praktisk betydning for skatten, må man ha en del kapital- eller næringsinntekt ved siden av lønn/trygd eller pensjon. Boks 3.2 i proposisjonen viser hvordan nedre grense for minstefradraget i lønn/trygd påvirker skatten for utvalgte eksempler med 2022-regler.

Beregninger med Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt viser at de som vil få økt skatt hvis nedre grense for minstefradraget i lønn/trygd og pensjon avvikles, i gjennomsnitt anslås å ha en bruttoinntekt på 670 000 kroner i 2023. Til sammenligning anslås gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle skattytere til 577 500 kroner i modellen. De som får redusert skatt av nedre grense i minstefradraget, har altså i gjennomsnitt høyere inntekt enn andre skattytere. Det er ikke disse skattyterne som de nedre grensene for minstefradraget er ment å treffe.

Det anslås at en avvikling av nedre grense vil berøre i underkant av 1,4 pst. av skattyterne i 2023. Gjennomsnittlig skatteøkning blant de berørte anslås til 900 kroner. Denne isolerte innstrammingen bør ses i sammenheng med øvrige forslag til endringer i inntektsskatten, herunder forslaget om å øke personfradraget betydelig.

Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 55 mill. kroner påløpt og 45 mill. kroner bokført i 2023. Forslaget vil være forenklende for skattyterne og Skatteetaten.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav c og d og fjerde ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Departementet viser videre til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 § 6-1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg i denne innstillingen til forslaget om å avvikle de nedre beløpsgrensene i Stortingets skattevedtak § 6-1.

Komiteen viser til at forslag om endringer i skatteloven § 6-32 behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 5.

3.1.9 Andre grenser og fradrag

Sammendrag

Det foreslås at enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet maksimal årlig og samlet sparing i boligsparing for ungdom (BSU), maksimal årlig sparing i skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS), gavefradraget, foreldrefradraget, nedre grense for å betale trygdeavgift, fiskerfradraget, jordbruksfradraget, fradraget for sjøfolk og den skattefrie nettoinntekten i skattebegrensningsregelen.

Nominell videreføring anslås å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner påløpt og 120 mill. kroner bokført i 2023. Anslaget inkluderer samspillsvirkninger mellom forslagene til endringer i inntektsskatten og provenyvirkningen av at enkelte beløpsgrenser avrundes.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradraget behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 6.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår som følge av budsjettforliket å redusere satsen i Boligsparing for ungdom (BSU) fra 20 pst. til 10 pst.

Flertallet viser til Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 25, hvor lovforslaget fremmes.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner. Dette er samme nivå som i regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022. Disse medlemmer viser ellers til sin hovedmerknad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen til 25 000 kroner, å avvikle IPS-ordningen og å øke nedre grense for å betale trygdeavgift med 4 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor BSU-ordningen foreslås avviklet og provenyet heller brukes til generelle skattelettelser ved å øke frikortgrensen og personfradraget, i tillegg til en kraftig økning i studiestøtten. Dette medlem mener det vil gi en mer rettferdig skattelette som særlig treffer dem med lave inntekter.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke andre endringer i grenser og fradrag. Reisefradraget endres, og ordningen for individuell pensjonssparing økes til 40 000 kroner årlig. Dette medlem foreslår også å innføre et tak på rentefradrag på gjeldsrenter for beløp som overskyter 60 G. Dette medlem viser også til at fradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes til 50 000 kroner, og at ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer gjeninnføres med et beløp på 10 000 kroner per ansatt per inntektsår.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil reversere regjeringens forslag til nedre grense for reisefradrag og redusere satsen. Videre foreslås i alternativt statsbudsjett å avvikle skattefinansiert pensjonssparing. Dette medlem foreslår også i alternativt statsbudsjett å begrense subsidiering av boliglån ved at det foreslås et tak på fratrekk av renter for boliglån på 40 G eller mer. Dette medlem ønsker også å innføre et standardisert fradrag som erstatter fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende. Det forutsettes at det er valgfritt å benytte seg av muligheten for et standardisert fradrag og å kreve fradrag for faktiske kostnader.

Dette medlem ønsker å reversere reduksjonen av maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 til 25 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og sin hovedmerknad under punkt 2.3.2.10 i denne innstillingen, der det foreslås at BSU-ordningen avvikles.

Dette medlem viser til at dette er i tråd med anbefalingen fra Skatteutvalget (NOU 2014:13). Utvalget pekte på at forutsetningen for å nyte godt av ordningen er at den enkelte må binde opp likviditet i form av sparing, og at ordningen dermed i liten grad treffer dem med lavest inntekt. Utvalget pekte videre på at det er usikkert hvilken effekt BSU har på ungdoms sparing, og at ordningen sannsynligvis i hovedsak bidrar til omplassering av sparing fremfor å stimulere til økt sparing.

3.2 Støtten til enslige forsørgere – omlegging

Sammendrag

Regjeringen vil forenkle den offentlige støtten til enslige forsørgere og gjøre den mer rettferdig.

I dag får enslige forsørgere støtte både gjennom et fradrag i skattesystemet og i form av utvidet barnetrygd fra Nav. Det er unødvendig byråkratisk å ha to overlappende støtteordninger som er rettet mot den samme gruppen. Forenklingen går ut på å avvikle særfradraget for enslige forsørgere i skattesystemet og øke den utvidede barnetrygden tilsvarende maksimal skatteverdi av særfradraget i 2022. Omleggingen vil være en forenkling for enslige forsørgere ved at støtten samordnes under ett forvaltningsorgan og følger ett regelverk.

Enslige forsørgere som i dag ikke får utnyttet særfradraget fullt ut på grunn av for lav inntekt, vil få økt støtte gjennom den utvidede barnetrygden. Omleggingen vil bidra til økt likebehandling og sosial og geografisk omfordeling. Ingen mottakere av utvidet barnetrygd vil komme dårligere ut sammenlignet med 2022. Satsen for utvidet barnetrygd foreslås økt fra 1 054 kroner i måneden til 2 016 kroner i måneden, med virkning fra og med 1. mars 2023.

Å avvikle særfradraget fra 1. mars anslås å øke provenyet med 1 073 mill. kroner påløpt og 859 mill. kroner bokført i 2023, mens helårsvirkningen anslås til 1 290 mill. kroner. Netto provenytap etter at provenyvirkningen av økt utvidet barnetrygd er trukket fra anslås til 47 mill. kroner påløpt og 261 mill. kroner bokført i 2023. Helårs netto provenytap anslås til om lag 53 mill. kroner.

Forslaget innebærer at reglene om særfradrag for enslige forsørgere i skatteloven og Stortingets årlige skattevedtak oppheves. Økningen av satsen for utvidet barnetrygd skjer ved stortingsvedtak. Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-80 og Stortingets skattevedtak for 2023 § 6-6. Omleggingen av utvidet barnetrygd kan først skje med virkning fra 1. mars 2023. Det foreslås derfor at avviklingen av særfradraget også gis virkning fra og med 1. mars 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til at forslag om opphevelse av skatteloven § 6-80 behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 7.

3.3 Fradrag for og skattefri dekning av kost v/pendleropphold på brakke m/kokemulighet

Sammendrag

Skattyter med opphold utenfor hjemmet (pendlere) kan etter nærmere regler kreve fradrag for merkostnader til kost, jf. skatteloven § 6-13, eller få skattefri dekning av kost fra arbeidsgiver, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav q nr. 1. Dette gjelder imidlertid ikke dersom det kan tilberedes mat i tilknytning til pendlerboligen (kokemulighet).

Fradrag for og skattefri dekning av kost gis etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet eller for høyere kostnader dersom disse dokumenteres. Det gjelder ulike satser avhengig av om pendleren har bodd på hybel, brakke, pensjonat eller hotell. I 2022 er satsen for pendleropphold på brakke og på pensjonat 172 kroner per døgn.

Begrensningene i fradragsretten og muligheten til skattefri dekning av kost som følge av at pendlerboligen har kokemulighet, ble innført i 2018. Det ble begrunnet i at skattyter i begrenset grad vil ha merkostnader til kost dersom det er lagt til rette for å lage mat i pendlerboligen, se Prop 1 LS. (2017–2018) Skatter, avgift og toll 2018 punkt 5.2. Dette innebar blant annet at pendlere som bor på brakke med kokemulighet, ikke lenger kunne kreve fradrag for eller motta skattefri dekning av kost.

Regjeringen mener det er lite rimelig å sammenligne matlaging på brakke med matlaging hjemme. Opphold på brakke er en lite etablert boform av mer midlertidig art, som i liten grad innbyr til inntak av måltider. Det foreslås derfor at pendlere som bor på brakke, gis rett til fradrag for og skattefri dekning av kost uavhengig av om det foreligger kokemulighet.

Pensjonat benyttes om en boform som tilsvarer hotell med noe lavere standard. Satsen for skattefri dekning av merutgifter til kost ved opphold på pensjonat gjelder også ved overnatting på fly eller tog. I Prop 1 LS (2017–2018) Skatter, avgift og toll 2018 punkt 2.5.3 ble det uttalt at begrensningen i retten til fradrag og til skattefri kostdekning fra arbeidsgiver ikke skulle gjelde for pendleropphold på hotell og pensjonat:

«Departementet legger til grunn at tilberedning av mat normalt ikke kan skje ved losji på hotell eller pensjonat. Har man under arbeidsoppholdet slik innkvartering, vil det fortsatt kunne kreves fradrag for merutgifter til kost.»

Denne intensjonen for pensjonat kommer ikke klart nok frem av gjeldende regelverk. Det foreslås derfor å tydeliggjøre i regelverket at en ved pendleropphold på pensjonat, kan kreve fradrag for og motta skattefri dekning av merkostnader til kost uavhengig av en eventuell kokemulighet.

Forslagene innebærer at satsen for fradrag for eller skattefri kostdekning ved pendleropphold på pensjonat eller brakke uten kokemulighet, gjøres gjeldende også for pensjonat og brakke med kokemulighet. Satsen for 2023 settes til 177 kroner per døgn. En pendler som bor på brakke i for eksempel 50 døgn og har lønnsinntekt i trinn 2 i trinnskatten, vil få om lag 3 000 kroner lavere skatt dersom vedkommende får dekket kost av arbeidsgiver. I tillegg blir det ikke arbeidsgiveravgift.

Forslaget knyttet til brakke vil være noe forenklende for skattytere og arbeidsgivere fordi de ikke lenger behøver å ta stilling til om det foreligger kokemulighet ved opphold på brakke. Brakke er et innarbeidet begrep og skaper ikke nye avgrensningsproblemer. Videre virker forslaget knyttet til pensjonat klargjørende for behandlingen av merkostnader til kost ved pendleropphold på pensjonat.

Forslagene anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med om lag 15 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2023.

Skillet mellom pendlerboliger med og uten kokemulighet er regulert i forskrift. Departementet vil gjennomføre de foreslåtte endringene i forskrift. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.4 Elbiler i firmabilbeskatningen

Sammendrag

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt og inngår i grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg betaler arbeidsgiver arbeidsgiveravgift. Fordelen beregnes etter en sjablong med utgangspunkt i bilens listepris og alder og er regulert i skatteloven § 5-13 og forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) § 5-13-5. Elbiler har en særskilt verdsettelsesrabatt ved at 80 pst. av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 pst. for øvrige biler. Rabatten i firmabilbeskatningen kommer i tillegg til lavere avgifter og en rekke andre fordeler for elbiler, som lavere bom- og fergeutgifter, parkeringsmuligheter og tilgang til kollektivfelt på de fleste veier.

Den særskilte verdsettelsen av elbiler ble i sin nåværende form innført i 2005 og var opprinnelig 75 pst. av listeprisen. Verdsettelsen ble redusert til 50 pst. av listepris i 2009. Da var fortsatt elbilenes bruksegenskaper langt dårligere enn fossilbiler til samme pris. Fra 2018 ble verdsettelsen økt til 60 pst. Fra 2022 ble verdsettelsen økt til 80 pst., etter at regjeringen i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) hadde foreslått å avvikle verdsettelsesrabatten.

Prisen på mange nye elbiler er konkurransedyktig med biler med forbrenningsmotor. Salgsstatistikken for 2022 viser at elbilene utgjør om lag 78 pst. av nybilsalget (til og med august 2022). Statens inntektstap ved gjeldende regler øker som følge av veksten i antallet elbilmodeller som kan konkurrere med bilmodeller med forbrenningsmotor.

Rabatten for elbiler kommer først og fremst skattytere med høy inntekt til gode. Halvparten av de knapt 14 800 skattyterne som hadde elfirmabil i 2020, hadde en bruttoinntekt på over 1 mill. kroner. Figur 3.1 viser fordeling av henholdsvis alle skattytere og mottakere av innberettet fordel av elfirmabil etter bruttoinntekt.

Regjeringen foreslår å oppheve den gjenstående særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Forslaget vil likestille den skattemessige behandlingen av elbiler og tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen. Dette forenkler skattereglene og gjør det lettere å etterleve dem.

Provenyet anslås på usikkert grunnlag å øke med 300 mill. kroner påløpt og 240 mill. kroner bokført i 2023.

De særskilte reglene om fordelsberegning for elfirmabiler er gitt i forskrift. Finansdepartementet vil gjennomføre nødvendige endringer i FSFIN § 5-13-5 for å oppheve den særskilte rabatten for elbiler, med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne støtter ikke regjeringens forslag om å øke verdsettingen av elbiler i firmabilbeskatningen og vil reversere forslaget for å gi insentiver til at elbiler velges som firmabiler.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt går imot økt firmabilbeskatning av elbil.

3.5 Beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet

Endring av særregelen for beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 8.

3.6 Opphevelse av særregel om fradrag for kostnader til doktorgradsarbeid

Opphevelse av særregel om fradrag for kostnader til doktorgradsarbeid behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 9.

3.7 Satser til bruk for forskuddsutskriving og skattefastsetting

Satser til bruk for forskuddsutskriving og skattefastsetting med tilhørende forslag til endringer av skatteloven § 6-31 behandles i Innst. 4 L (2022–2023) kapittel 10.

3.8 Skattører og fellesskatt

Sammendrag

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 110 S (2021–2022) Kommuneproposisjonen 2023 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

Gjeldende skattører gir for lav skatteandel i 2023. Det tilsier at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere må justeres noe opp fra 2022 til 2023, slik at skatteandelen på 40 pst. kan opprettholdes også i 2023. Dette må blant annet ses i sammenheng med en relativt moderat vekst i skattegrunnlaget, i tillegg til at det er lagt opp til netto skatteletter i skattegrunnlagene for kommunesektoren. Se tabell 3.4 for forslag til maksimalskattører for personlige skattytere i 2023. Punkt 3.1.4 i Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023 gir en nærmere omtale av kommuneforvaltningens økonomi i 2023.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2023 §§ 3-2 og 3-8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre presiserer at forslaget om redusert formuesskatt i disse medlemmers alternative statsbudsjett ikke påvirker det samlede opplegget for kommuneøkonomien. Reduksjonen er teknisk plassert på inntektsbevilgningen til staten.

Forrige kapittel
Neste kapittel