Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

16. Andre merknader og forslag

16.1 Finansskatt på overskudd

Komiteens medlem fra Rødt viser til at flere av landets største banker den siste tiden har gitt sitt omvendte bidrag til priskrisen som rammer norske husholdninger, gjennom å øke sine effektive utlånsrenter med mer enn økningen i Norges Banks styringsrente, og at den norske finanssektoren hvert eneste år går med enorme milliardoverskudd.

Dette medlem viser til at finanssektoren siden 2017 har betalt en ekstra finansskatt på overskudd og lønn som en erstatning for at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. I Prop. 1 LS (2022–2023) anslås skatteutgiften – de tapte skatteinntektene for staten – som følger av dette unntaket, til 10,5 mrd. kroner i 2022. Tapet motvirkes delvis av provenyet fra finansskatt på overskudd og lønn, som anslås til 5,16 mrd. kroner i 2022, noe som gir en gjenstående skatteutgift på 5,34 mrd. kroner i inneværende år. Dette medlem viser til at inntektene fra finansskatten kun har utgjort om lag halvparten av den anslåtte skatteutgiften de siste årene, og at det er vanskelig å spore noen begrunnelse i bakgrunnsdokumenter eller i finanskomiteens innstillinger for hvorfor finansskatten ikke skulle vært satt høyere enn dette, slik at skatteutgiften ble mindre.

Dette medlem minner om at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 argumenterte for at finansskatten burde ligge på om lag det dobbelte av dagens gjeldende nivå, og at partiet den gang foreslo å dra inn hele den beregnede skatteutgiften som inntekter til fellesskapet. Det samme prinsippet ble anført av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i komitémedlemmenes merknader til Innst. 273 S (2015–2016), der den forestående innføringen av finansskatten ble omtalt.

Dette medlem viser til svar på spørsmål 45 fra Rødts fraksjon, der det anslås at økt skattesats for finansskatt på overskudd med 1 prosentpoeng ville økt statens påløpte skatteinntekter i 2023 med 870 mill. kroner, og at en økning på 6 prosentenheter, fra 3 pst. til 9 pst., om lag ville tilsvare den gjenstående skatteutgiften.

Dette medlem mener dette peker mot at beskatningen av finanssektoren er satt lavere enn nivået den burde ligget på dersom den skulle oppfylt intensjonen om å motvirke den beregnede skatteutgiften som tilskrives merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, og at det derfor er et stort potensial for å øke finansskatten på overskudd i årene framover, for slik å sørge for at finansnæringen bidrar mer til fellesskapet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for finansskatten på overskudd med sikte på å redusere skatteutgiften grunnet merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, og komme tilbake til Stortinget med forslag til første økning i statsbudsjettet for 2024.»

16.2 Grunnrenteskatt for havvind

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det kan være uheldig med store endringer i skattesystemet for etablerte næringer. Derfor er det for utvikling av havvind på norsk sokkel viktig å tidlig introdusere grunnrenteskatt for denne næringen. Det er en næring hvor det vil være naturlig med en grunnrenteskatt som fungerer i tråd med grunnrenteskatten for vannkraft- og petroleumsnæringen.

Dette medlem fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag for Stortinget om grunnrenteskatt for havvind.»

16.3 Avgift på deponi av gruveavfall

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår i alternativt statsbudsjett å innføre en avgift på deponi av gruveavfall på 30 kroner per tonn. Dette medlem fremmer også der forslag om å gi insentiver til resirkulering, reparasjon og gjenbruk og innfører en særavgift for produkter med stor miljøbelastning.

16.4 Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og sin hovedmerknad under kap. 2.3.2 i denne innstillingen, der det foreslås å innføre avgift på alkoholfrie drikkevarer slik den ble foreslått av regjeringen Solberg ifb. revidert nasjonalbudsjett 2021.

Dette medlem viser til at sukkerholdige drikkevarer er en av de største kildene til forbruk av tilsatt sukker i det norske kostholdet. Helsemyndighetene anbefaler at inntaket av drikke med tilsatt sukker begrenses. Dette medlem viser til at en differensiering av avgiften etter sukkerinnhold, slik regjeringen Solberg foreslo, og slik Kristelig Folkeparti foreslår nå, vil stimulere produsentene til å redusere mengden sukker i produktene og forsterke markedsføringen av sukkerfrie alternativer. Dette vil være gunstig i et helse- og ernæringsperspektiv.

16.5 Andre merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås å heve den alminnelige skattesatsen til 23 pst. Videre foreslås det å redusere avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe c og øke avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe e. Dette medlem foreslår også at for Skattefunn settes satsene til 25 pst. for SMB og 20 pst. for større selskap. Videre foreslår dette medlem å øke fiskerfradraget og jordbruksfradraget samt å øke satsene.

Dette medlem foreslår også å innføre en avgift på handel med aksjer og obligasjoner.

Dette medlem foreslår i alternativt statsbudsjett å avvikle oljeskattepakka i sin helhet. Videre foreslås innført en omstillingsavgift på olje og gass for å bidra til omstilling til et utslippsfritt samfunn.

Dette medlem viser til at dette medlem i alternativt statsbudsjett foreslår å innføre en omstillingsavgift på salg av olje og gass. Arbeiderpartiet tar ofte til orde for å bygge grønne næringer på ryggen til oljeindustrien. Dette medlem tar dette på ordet og har derfor foreslått å innføre den nevnte omstillingsavgiften. Inntektene fra denne benyttes til å få fart på det grønne skiftet.

Dette medlem deler ikke regjeringens skepsis til effekten av å dele ut deler av inntektene fra miljøavgifter. Dette er avgifter som ikke bør brukes til etablering av nye velferdsordninger, fordi dette er inntekter som vil reduseres i takt med reduksjon i konsumet av den avgiftsbelagte varen. Dette medlem foreslår derfor i alternativt budsjett utdeling av både regjeringens flypassasjeravgift, deler av flyseteavgiften og den økte avgiften på bensin og diesel. Videre foreslår også dette medlem å opprette et fond for støtte til omlegging til utslippsfri næringstransport og et fond for utvikling av utslippsfri luftfart med deler av disse inntektene.

Forrige kapittel
Neste kapittel