Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Tom Kalsås, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal
og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Lise-May
Sæle, Bård Ludvig Thorheim og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Kim Thoresen-Vestre, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra
Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
de to representantforslagene. Komiteen har besluttet å behandle
de to representantforslagene i én felles innstilling.
Komiteen viser til svarbrev
til Stortinget datert 10. desember 2021 fra statsråd Marte Mjøs
Persen vedrørende Representantforslag 38 S (2021–2022) om å innføre
begrensning på krafteksport for å ivareta norsk beredskap og forsyningssikkerhet.
Komiteen viser også til svarbrev
til Stortinget datert 29. oktober 2021 fra statsråd Marte Mjøs Persen vedrørende
Representantforslag 3 S (2021–2022) om å bremse krafteksport.
Komiteen viser videre til krisepakker
vedtatt i Stortinget denne vinteren for å begrense strømkostnadene
for norske husholdninger, landbruket og frivillige organisasjoner,
og mener det er riktig å kompensere for de ekstraordinært høye strømprisene
som har vedvart gjennom høsten og vinteren.
Komiteen viser også til at
det norske kraftsystemet i flere tiår har vært tilknyttet landene
rundt oss. Komiteen mener
samtidig både mellomlandsforbindelsers priseffekt og bidrag til
forsyningssikkerhet bør være belyst ved avgjørelser om eventuelle
nye forbindelser til Norges naboland.
Komiteen understreker at utlandsforbindelser
er nødvendige for å sikre forsyningssikkerhet i år med lite nedbør
og tilsig, og en begrensning av handelen gjennom eksisterende utlandsforbindelser
vil medføre en risiko for at Norge ikke er sikret tilgang på import
av kraft i situasjoner der det kan være nødvendig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser
til at en eksportavgift på kraft vil medføre dobbeltbeskatning på forbruk
av elektrisk kraft i våre naboland som har egne forbruksavgifter
på elektrisitet, deriblant Danmark og Sverige, og anser en eksportavgift
på kraft som uforenelig med EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti viser til at vinterens høye strømpriser
er en stor utfordring for mange husholdninger, bedrifter og frivillige
lag og foreninger, og mener det er helt nødvendig at staten stiller opp
med støtteordninger for å avhjelpe situasjonen inntil den normaliseres. Disse medlemmer viser
til at regjeringen så langt har vært helt avvisende til å hjelpe
bedrifter som sliter, med unntak av landbruket og veksthusnæringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til at høye gasspriser er hovedårsaken til
de høye strømprisene i Norge nå. Prisene på termisk energi og de
nordiske systemprisene har korrelert i svært mange år, med unntak
av år med unormal hydrologisk balanse. I annet halvår 2021 leverte
Gazprom drøyt 40 pst. mindre gass til Europa enn normalt ved å stanse
leveransene til spotmarkedet for gass. Dette bidro til at gassprisene
i Europa var nesten ni ganger høyere enn normalt i desember 2021,
noe som påvirket prisene på strøm i det nordiske markedet. I kjølvannet
av Russlands invasjon av Ukraina har prisene nådd nye rekordnivåer,
og energisituasjonen i Europa vil antakelig være krevende i lang
tid. EU ønsker å bli uavhengig av russiske gassleveranser, og flere
land vil nå forsere energiomstillingen og bygge ut mer fornybar
energi i raskt tempo. Dette vil imidlertid ta tid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser videre til en studie fra Statnett, publisert
17. mars 2022, som analyserer virkningene på strømprisene av mellomlandsforbindelsene
til Tyskland og England. Statnett finner at prisvirkningen av disse
to kablene utgjør rundt 10 pst. av de uvanlig høye strømprisene
siden høsten 2021. Strømprisene ville med andre ord ha vært rekordhøye
også uten disse kablene. Statnett understreker at gassprisen er
den viktigste driveren for ekstremprisene vi opplever nå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at
ingen av representantforslagene bidrar til å gjøre noe med årsakene
til de høye kraftprisene. I stedet kan forslagene bidra til å forsterke
utfordringene eller skape nye problemer. Disse medlemmer er enige i
at nasjonal forsyningssikkerhet er et viktig premiss for det norske kraftsystemet,
og legger til grunn at regjeringen og fagmyndigheter fortløpende
gjør vurderinger av dette. Disse medlemmer mener imidlertid
at forslagene som fremmes, verken vil gi lavere strømpris eller
økt forsyningssikkerhet. Dersom forslagene skulle bli vedtatt, kan
det medføre at Norge ikke får importert kraft i henhold til våre
behov i tørre år, noe som vil svekke forsyningssikkerheten og føre
til høyere priser.
Disse medlemmer viser videre
til forslaget om å utrede mulighetene for å innføre en avgift på
eksportkraft. Disse
medlemmer mener den eneste realistiske måten å innføre en
slik avgift på dagens kraftsystem, vil være å innføre en generell
produksjonsavgift. Disse medlemmer mener
dette vil bidra til å øke kraftprisene i Norge, og til syvende og
sist vil det dermed være forbrukerne som må betale en høyere pris.
Disse medlemmer mener det er
all grunn til å gjennomgå kraftsystemet for å vurdere om det er
behov for endringer i lys av ekstremprisene vi har opplevd denne
vinteren. Disse
medlemmer mener imidlertid at kraftsystemet er et såpass stort
og omfattende system at endringer må være begrunnet i grundige,
faglige vurderinger der konsekvensene er godt belyst. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har nedsatt en energikommisjon for å gi
råd om disse spørsmålene, og at det parallelt skal gjøres en vurdering
av årsakene til de høye prisene i vinter. Det er viktig at regjeringen
raskt kommer tilbake til Stortinget med resultatene av disse arbeidene.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at det er bred faglig enighet om at Norge må produsere mer kraft de
neste årene, og at det vil bidra til lavere priser, større industrielle
ringvirkninger og nødvendig grønn omlegging av norsk økonomi.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener satsing på havvind,
solenergi, landvind og oppgradering av eksisterende vannkraft må
forseres, og imøteser en mer effektiv og ambisiøs satsing på ny
fornybar energi fra regjeringens side.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at krigen i Ukraina understreker betydningen av norsk gass i
den europeiske energiforsyningen, og at det må vurderes tiltak for
å opprettholde og øke gasseksporten de neste årene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at rekordhøye energipriser
i Europa i det siste året har bidratt til ekstraordinært høye kraftpriser
i Norge. Det er mange faktorer som påvirker den norske og også den
europeiske kraftprisen. Disse
medlemmer viser til at Norge har et fornybart og væravhengig
kraftsystem som gjør at produksjon og forbruk varierer mellom sesonger,
uker og dager. Dette gjelder også kraftprisene. Prissmitten fra utlandet
vil også variere avhengig av værsituasjon og forhold i det europeiske
kraftmarkedet. I perioder vil Norge importere rimeligere kraft fra
utlandet. Det er derfor vanskelig å gi et konkret tall på hvor mye
ny kraftproduksjon som må til for å eliminere prissmitten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nå vil gjennomføre flere utredninger som omhandler kraftmarkedets
funksjonsmåte. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen blant annet vil gå
gjennom kraftsituasjonen i 2021–2022, der virkninger av utenlandskabler
og virkninger for forbrukere og norsk økonomi av høye kraftpriser
er blant temaene som skal utredes. I tillegg har disse medlemmer merket seg at
regjeringen også vil gjøre vurderinger av risiko for liknende situasjoner
kommende år.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har satt ned en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene
og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal
ha overskuddsproduksjon av kraft, og at norsk industri og norske
strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til sin begrunnelse i Representantforslag 38
S (2021–2022) om å innføre begrensning på krafteksport for å ivareta
norsk beredskap og forsyningssikkerhet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at lave strømpriser
og god forsyningssikkerhet har vært svært viktig for velferden til norske
husholdninger og for verdiskaping i kraftforedlende industri. Energiressursene
har vært et viktig grunnlag for sysselsetting og verdiskaping over
hele landet, og flertallet er
opptatt å ivareta dette også i fremtiden. Flertallet mener utviklingen
av kraftsystemet må fortsette, slik at Norges energisystem også
i fremtiden kan fremstå som attraktivt og som en konkurransefordel
for kraftforedlende industri, næringsliv og husholdninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til høringsinnspillene og vil som flere av dem viser til, understreke
at fornybar kraft skal være et viktig konkurransefortrinn for norsk
industri, og at den siste tiden særlig har vist at kraftpolitikk
er Norges viktigste industripolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt vil også vise til høringsinnspillene som
påpeker at norsk industri trenger lavere kraftpriser enn våre naboland
for å kompensere for et høyere prisnivå på andre innsatsfaktorer.
For disse bedriftene er det avgjørende både å opprettholde et kraftoverskudd
i Norge og å bevare flaskehalser som begrenser eksporten av norsk
kraft til utlandet, slik det har vært i Norge siden før man begynte
med elektrifisering.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å øke produksjonen av
norsk kraft, og viser til sine tidligere forslag om endringer av
vannkraftbeskatningen og mulighet til å foreta utbygginger i vernede
vassdrag.
Disse medlemmer viser til at
det i Norge snakkes mest om at økt behov for fornybar energi skal
løses med produksjon av havvind. Havvind har i dag en høyere pris
enn annen fornybar kraft, som vannkraft, og det vil den ha i lang
tid fremover. Disse
medlemmer vil påpeke at industrien har behov for rikelig og
rimelig fornybar kraft om vi skal sikre både gamle og nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer vil også i
denne sammenheng vise til representantforslaget som representanter fra
Fremskrittspartiet har fremmet, om at elektrifisering av sokkelen
ikke bør skje med bruk av kraft fra land, da dette er en utfordring
for hvor mye kraft vil har tilgjengelig. Disse medlemmer viser til
at det kan gi en situasjon hvor vi i regioner ikke har tilgjengelig
kraft til å utvikle annen industri.
Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiets intensjon er å legge til rette for økt produksjon
av kraft til en rimelig pris for norske husholdninger og norsk industri,
og at dette samtidig gir arbeidsplasser i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvilke muligheter som ligger i inngåtte avtaler
om strømutveksling, til å begrense krafteksporten i perioder hvor
fyllingsgraden er vesentlig lavere enn normalt.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at energisituasjonen
i Europa er svært alvorlig, og at Russland tilsynelatende har opptrådd
med viten og vilje for å destabilisere europeiske lands politikk
gjennom tilbakehold av gass, som en opptakt til invasjonen av Ukraina.
Det bør tas initiativ til å hjelpe europeiske land med omstilling
fra russisk gass, for eksempel gjennom en satsing på energieffektivisering. Disse medlemmer mener
også at det i denne ustabile situasjonen ikke bør tas initiativ
nå som kan føre til en mer anstrengt kraftsituasjon i EU.
Disse medlemmer mener at Norge
og norsk vannkraft spiller en rolle for omlegging fra fossil elektrisitetsproduksjon
til fornybar i andre europeiske land ved at vi kan levere balansekraft
til mer ustabil vindkraft, men som Meld. St. 36 (2020–2021) s. 57
slår fast, er den regulerbare vannkraften ikke ubegrenset. Statnett har
beregnet at i 2040 vil regulerbar effekt i det i nordiske systemet
være 61 GW, inkludert kjernekraft, kullkraft, gasskraft og biokraft,
mens uregulerbar effekt vil være 112 GW. Det er likevel ikke en
motsetning mellom å bidra til balansering av energisystemer og å
få større kontroll over eksporten, hindre full prissmitte og ivareta forsyningssikkerheten.
Det er heller ingenting som tilsier at kommersiell inntjening på
bruk av utvekslingskabler ikke skal kunne reforhandles dersom kostnaden
for samfunnet blir for stor, slik vi har sett at den kan bli i år.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil også peke på de
negative sidene hyppig effektkjøring kan ha på livet i vassdragene.
Stadig raske fyllinger, og nedtappinger, er et miljø-problem som
er vanskelig for fisk og andre organismer å tilpasse seg.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at det er ulike forslag til hvordan eksporten kan reguleres,
og ulike oppfatninger om konsekvenser av ulike reguleringer. Det
er derfor viktig å få utredet ulike forslag for å se hva som har
best effekt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede å opprette et eget prisområde rundt de strømkablene
som kan kontrolleres, og regulere prisen i dette området opp for
å møte prisene i utlandet, for å sørge for at vi ikke eksporterer når
prisene i Norge er høye og magasinene er for lave, og presser prisene
ned i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede et økt minstekrav til fyllingsgraden i vannmagasinene
ut over dagens krav. Utredningen skal inneholde en vurdering av
ulike krav til fyllingsgrad med henblikk på medianen for de ulike
magasinene, betydning for strømprisene gjennom året, effekt på kraftproduksjon
og flomsikring, fordelingseffekt av inntekt mellom produsenter og
virkninger for forsyningssikkerhet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å ta initiativ til å reforhandle avtalene for
kablene North Sea Link, NorNed og NordLink om fordeling av inntekt
fra kablene og fordele gevinsten til sluttbrukerne over nettariffen
når det er aktuelt.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede å sette av en større del enn i dag av innenlands
kraftproduksjon til effektregulering av eget forbruk.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede innføring av en eksportavgift på kraft, konsekvensene
av dette og hva merinntektene skal gå til.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at strømkompensasjonen denne vinteren ikke
har vært tilstrekkelig for å løse utfordringene med vedvarende høye
strømpriser. En viktig årsak til de høye prisene er tettere tilknytning
til nye og store prisområder i Europa, som Nederland, Tyskland og
England. De to nye utlandskablene NordLink til Tyskland og North
Sea Link til England ble begge satt i drift i 2021. Statistikk fra
i fjor, 2021, viser at Nederland (NorNed, 2007), Tyskland (NordLink,
2021) og England (North Sea Link, 2021) i overveiende grad fungerer
som eksportforbindelser. Ser man på tallene fra i fjor, var det
86,7 pst. eksport i nederlandskabelen, 79,3 pst. eksport i tysklandskabelen
og 97,2 pst. i englandskabelen. Dette medlem understreker
at North Sea Link (som fungerer som en ren eksportkabel) på dette
tidspunktet ennå ikke hadde full kapasitet, og vil advare mot å
sette kabelen i full drift.
Dette medlem er tilhenger
av gjensidig kraftutveksling. Norge har hatt kraftutveksling med
utlandet siden 1960-tallet og har i dag 17 utlandskabler. Dette medlem er
derimot motstander av en utvikling med stadig mer ensidig eksport
til dyre prisområder, særlig i perioder med høye priser og stramme
vannmagasiner, og mindre grad av gjensidig utveksling. Dette medlem viser
til uttalelser fra Arild Tanem, leder for energidisponering i Statkraft,
som sier til NRK 3. januar 2022 at de «disponerer vannkraften for
å få høyest verdi over tid». Profittmaksimering blir med andre ord
viktigere enn forsvarlige priser for kundene. For å bøte på ubalansen
med stramme magasiner og høye priser mener dette medlem at det er nødvendig
å regulere eksporten strengere.
Dette medlem viser til at
EØS-avtalens artikkel 112 åpner for strengere regulering dersom
det oppstår alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige
vanskeligheter. Videre viser dette medlem til at konsesjonsavtalene
for flere av utlandskablene har et eget avtalepunkt om at vilkårene
kan endres ut ifra «allmenne hensyn». Når forsyningssikkerheten
blir kritisk, slik vi ser med den stramme situasjonen for fyllingsgraden
i magasinene, mener dette
medlem at det er grunn til å reforhandle konsesjonsavtalene
for å regulere eksporten strengere og blant annet stille strengere
krav til fyllingsgraden i vannmagasinene.
I Hurdalsplattformen
fastslår regjeringen at det ikke skal bygges flere utlandskabler
i denne perioden. Dette
medlem viser til at søknaden om å bygge utlandskabel til Skottland
ikke er avslått, men stilt i bero. Selv om den sittende regjeringen
ikke skulle godkjenne søknaden i denne perioden, er det fremdeles
mulig å godkjenne søknaden for en ny regjering. Dersom regjeringen
derimot avslår søknaden, vil den ikke kunne innvilges på et senere
tidspunkt fordi den da vil behandles etter nye og oppdaterte vilkår. Dette medlem vil
derfor understreke behovet for å avslå NorthConnect-søknaden i inneværende
periode.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspill
fra Elkem ASA. Der understrekes behovet for billig, fornybar strøm
til prosessindustrien – som i dag sysselsetter rundt 25 000 mennesker
i hele landet. Eksport av avanserte, bearbeidede produkter kan skape
langt høyere verdi i handelen med utlandet enn simpelt salg av kraft. Det
er også bra med god tilgang på fornybar kraft, med lavt nettap,
for den kraftforedlende industrien i et klimaperspektiv. Med vedvarende
høye strømpriser som følge av prissmitte vil også den kraftforedlende
industrien få problemer når langtidskontraktene skal reforhandles.
Mindre bedrifter sliter allerede.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har gitt uttrykk for at de ønsker å se på handlingsrommet for
å motvirke situasjoner lik den vi har sett i det siste, hvor det
er ren eksport i utenlandsforbindelsene til kontinentet og Storbritannia
i perioder med lav magasinfylling. Både uttrykkene «dialog» (olje-
og energiminister Terje Aasland, Nationen 11. mars 2021) og «reforhandling» (finansminister
Trygve Slagsvold Vedum, Nationen 29. desember 2021) har blitt brukt
i denne sammenheng, noe som har skapt usikkerhet om hva regjeringen
gjør for å undersøke, og eventuelt utvide, handlingsrommet i avtalene. Disse medlemmer mener
det er behov for en avklaring av hva som faktisk har blitt gjort,
og hva som har kommet ut av dette.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen forhandle med EU og Storbritannia med mål om å sikre
at man unngår lange perioder med ren krafteksport i perioder med
lav magasinfylling.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det i høst og i vinter har vært ekstraordinært høye strømpriser
i Sør-Norge og i Europa. Dette skyldes flere faktorer, deriblant
lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner på grunn av mindre nedbør
enn normalt og en kald vinter i 2021, høye gasspriser i Europa og
høye kvotepriser på CO2.
Russlands angrep på Ukraina har ført til ytterligere økninger i
gassprisene.
Disse medlemmer viser til
at Europa står i en ekstremt utfordrende situasjon etter Russlands
angrep. Europa har satt seg som mål å redusere importen av russisk
gass med 2/3 innen utgangen av året, samtidig som de øker tempoet
i overgangen til fossilfri energibruk.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge må
bidra til Europas innsats for å bli fossilfri, ikke det motsatte,
som foreslås av Rødt og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til
at det ikke bare er usolidarisk å foreslå eksportbegrensninger på
fornybar kraft i en situasjon hvor Europa opplever skyhøye energi-
og strømpriser som følge av Russlands angrep på Ukraina, men at
en slik politikk også vil føre til økte strømpriser for norske husholdninger. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Statkrafts høringsinnspill, som viser til
en studie gjennomført av Sintef, hvor det dokumenteres at eksportbegrensninger
eller krav til minimumsbeholdning i magasinene vil føre til høyere
priser over tid i Norge.
Disse medlemmer viser til
at både i solidaritet med Europa og ut ifra nasjonale interesser
knyttet til strømpris bør Norge istedenfor å redusere eksport av norsk
vannkraft til Europa bidra til å hjelpe Europas satsing på å bli
uavhengig av fossil energi.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til et langsiktig forpliktende energisamarbeid
med EU for å bidra til EUs planer for en raskere omstilling bort
fra fossil energi.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bedre overføringskapasiteten for kraft mellom Norge
og Europa for å sikre Europas overgang til et fornybart energisystem,
blant annet gjennom å tillate hybridkabler ved utbygging av Sørlige
Nordsjø 2.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at de siste
utenlandskablene mellom Norge og Storbritannia og Tyskland har gitt
en mye større utvekslingskapasitet. Dette bidrar til å gjøre norsk
kraft og prisnivå mye mer eksponert for endringer i markedet i Europa
og derigjennom gjøre prisen på norsk fornybar kraft høyere når prisen på
fossil energi stiger. Disse
medlemmer viser også til at utvekslingskapasiteten i det siste
har økt enda mer, som følge av at North Sea Link har begynt å gå
for full kapasitet.
Dette medlem viser til at
det er nødvendig for Norge å bidra til Europas innsats for å bli
mindre avhengig av Russland og fossil energi. Disse medlemmer vil likevel
vise til at det finnes flere områder hvor Norge kan bidra, som ikke
gjør det norske kraftmarkedet like sårbart for høye strømpriser
på kontinentet. Blant annet nevner IEA i sin tipunkts plan for mindre
avhengighet av Russland fra 3. mars en storstilt satsing på energieffektivisering,
varmepumper og andre strømsparingstiltak. Her burde Norge gå foran
i en satsing internasjonalt med økonomiske bidrag. Dette er tiltak
som det er rimelig å regne med at er raskere å sette i gang enn
f.eks. storstilt vindkraftutbygging.
Disse medlemmermener at det
bør være et mål i næringspolitikken å satse på eksport av bearbeidede varer,
ikke råvarer. Norge eksporterer varer verden trenger, og store deler
av industrien er avhengig av langtidskontrakter på rimelig strøm
for å kunne konkurrere. Prissmitte fra utlandet er en trussel mot
dette.
Disse medlemmer viser til
at Norge har en høy utvekslingskapasitet sammenlignet med andre
land og en mye høyere kapasitet ut av Norden enn våre naboland Sverige
og Finland. Dette kan gjøre oss mer sårbare ved voksende priser
i Europa, og det bør derfor være reguleringer i disse avtalene som
sikrer begrensninger særlig i situasjoner med lav magasinfylling.
Dette trenger ikke komme i konflikt med energisikkerheten, som har
vært god i Norge siden før de siste utenlandskablene ut av Norden
kom.