Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 2309 post 1 med 155 000 kroner til 4 750 155 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å justere for virkningen av endrede jobbreisevaner etter pandemien gjennom et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at dette i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt, som de nevnte partiene tidligere sterkt har kritisert, dog uten å reversere det i deres forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser til at intensjonen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, innført av regjeringen Solberg i 2015, var nettopp å hente ut effekten av årlige effektiviseringsmuligheter og –tiltak i statlig finansierte virksomheter. Reformen gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav, og innsparingene gir økonomisk handlingsrom til å satse mer på mer målrettede tiltak, deriblant til sykehus, skole, forsvar og vei. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen Støre viderefører ABE-reformen, med de incentiver den gir til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om en justering for virkningen av endrede jobbreisevaner, som skal fordeles på en rekke ulike kapitler og poster i statsbudsjettet, men valgte av praktiske grunner å synliggjøre støtten til dette forslaget gjennom en redusert bevilgning på kap. 2309 post 1 for det samlede kuttet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at effekten av Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk med innstramninger på mottak av flyktninger, asylsøkere og familieinnvandring samt en integreringspolitikk som stiller større krav vil over tid gi betydelige innsparinger på en rekke kapitler og poster i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at dette er synliggjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 2 500 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det siden 2015, inkludert kuttforslaget for 2022 som Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa viderefører, har blitt kuttet over 16 mrd. kroner i form av høvelkutt i statlig sektor, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa har framholdt at de er motstandere av kuttene, men har i sitt tilleggsbudsjett overraskende nok ikke prioritert å bevilge de nødvendige midlene for å reversere selv det foreslåtte kuttet for budsjettåret 2022. Dette medlem merker seg at det i det inngåtte budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti tvert imot salderes med ytterligere flate kutt i driftsbudsjettene til alle statlige virksomheter.

Dette medlemslutter seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det er uholdbart å anta at økt produktivitetkan vedtas i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikereretterdette medlemsmeningsnarere å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt som eneste parti reverserer hele ABE-kuttet for 2022, for å unngå nedbygging og underfinansiering av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange viktige budsjettposter, etter svært detaljerte svar fra Finansdepartementet, og den resterende differansen opp til totalsummen for 2022-kuttet på 1,9 mrd. kroner er av praktiske årsaker ført som en økt bevilgning under kapittel 2309.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det settes av 500 mill. kroner for å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndigheten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.