Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra
Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin
Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling
av statsbudsjettet.
Budsjettforliket
mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk
Venstreparti, er trykket som vedlegg 1 i denne innstillingen.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem Prop. 1 S (2021–2022) 12. oktober 2021 og Prop. 1 S Tillegg
1 (2021–2022) 8. november 2021. Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021 med vedtak
7. desember 2021, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde
ble vedtatt.
Komiteen behandler i denne
innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 under
rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon mv., og rammeområde 22 Utbytte
mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18
S (2021–2022).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen.
Videre fremmer komiteen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens
pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles
utenfor rammeområdene.
Innstillingen er
inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet.
I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter.
I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon
mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets
lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler
finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland. Komiteens tilråding finnes
i kapittel 9.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått
betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med
skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene
med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med
2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte
avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp
mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom
åtte år er reversert, og partiene starter i fellesskap arbeidet
med viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere
barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere
utgifter og mer og bedre velferd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sitt
alternative budsjett, marginalt endret fra regjeringen Solbergs forslag
til statsbudsjett for 2022, Prop. 1 S (2021–2022), et budsjett for
vekst, omstilling og bedre inkludering. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg gjennom åtte år har investert tungt i vekstfremmende tiltak
og styrket insentivene til arbeid og verdiskaping, og at partiene
også i dette budsjettet har prioritert tiltak for å skape mer og
inkludere flere, hjelpe de som er rammet av pandemien, og sette
fart på omstillingen mot et grønnere samfunn. Disse medlemmer er bekymret for
at den nye regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
fører en politikk som tar Norge i feil retning med en politikk som
ikke kutter utslipp raskt nok og beskatter bedrifter, jobbskapere
og unge arbeidstakere hardere.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet alternative
statsbudsjett for 2022 med betydelige skatte- og avgiftslettelser
som vil komme norske husstander til gode i en tid med sterkt økende
energipriser. Disse medlemmer registrerer
at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti
ikke inneholder grep for å bedre folks økonomi i en periode med
prisøkninger på en rekke varer. Disse medlemmer viser til at
regjeringen og Sosialistisk Venstreparti heller velger å øke avgiftene
ytterligere på eksempelvis både drivstoff og kjøretøy fra et allerede
høyt nivå. Disse
medlemmer mener at særlig avgiftsbelastningen må reduseres,
og at dette vil bety mest for folk med vanlige og lave inntekter. Disse medlemmer mener
at de høye energiprisene må møtes med aktive grep gjennom avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremheve krisepakken som er en del av Fremskrittspartiet
alternative statsbudsjett, der el-avgiften avvikles, merverdiavgiften
på strømforbruk avvikles og veibruksavgiften på bensin og diesel
reduseres til 1 krone.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2021–2022) for sine primære
forslag som berører poster i denne innstillingen, herunder forslag
om å opprette et statlig grønt investeringsselskap og en statlig
grønn investeringsbank.