Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at regjeringens klimaplan, Meld. St.
13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, legges til grunn for Nasjonal transportplan
2022–2033. Flertallet viser
videre til at måltallene for nullutslippskjøretøy fra Nasjonal transportplan
2018–2029 videreføres.
Flertallet mener at Nasjonal
transportplan skal bygge opp under ambisjonen om å halvere utslippene fra
transportsektoren innen 2030 og bidra til oppfyllelse av Norges
klima- og miljømål.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at Stortinget nylig har behandlet Meld.
St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Regjeringen har levert
en konkret og realistisk klimaplan som viser hvordan Norge skal
nå klimamålene for 2030. Disse medlemmer merker seg
at klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk.
For første gang legges det frem en troverdig, helhetlig plan for
å få ned utslippene i alle sektorer og øke CO2-opptaket. Det skal lønne
seg å kutte utslipp.
Disse medlemmer viser til
at NTP bygger på ambisjonen fra klimaplanen om å halvere utslippene fra
transportsektoren innen 2030. Transport står for rundt 60 pst. av
de ikke-kvotepliktige utslippene. Uten en kraftig reduksjon i utslippene
fra sektoren er det ikke mulig å nå målet om 45 pst. kutt i ikke-kvotepliktige
utslipp innen 2030. Disse
medlemmer mener at for å halvere utslippene i transportsektoren
skal det fremdeles lønne seg å velge utslippsfrie kjøretøy. Elbilandelen
i nybilsalget er høy for personbiler. Fremover skal nullutslippskjøretøy
bli det naturlige valget også innenfor de tyngre kjøretøyene. Biodrivstoff
skal bidra til å redusere utslipp fra biler som kjører på fossilt
drivstoff. Samtidig skal det bli enda enklere å gå, sykle eller
reise kollektivt. I tillegg skal satsingen på grønn skipsfart fortsette.
Disse medlemmer mener at
i 2030 skal folk ha gode alternativer for utslippsfri transport.
Uansett vil det i lang tid fremover være eldre fossilbiler på norske veier.
De må forurense minst mulig. Bærekraftig biodrivstoff
i stedet for fossil energi på tanken er med på å redusere utslippene
fra disse bilene. I dag har vi et omsetningskrav for biodrivstoff
i veitrafikken. Etter hvert som andelen elbiler går opp, vil det
bli brukt mindre flytende drivstoff, og effekten av omsetningskravet
blir mindre. I klimaplanen varsles det at regjeringen vil beholde
dagens volum på biodrivstoff ved å gradvis øke omsetningskravet.
I tillegg tas det sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff
i anleggsdiesel og i skipsfarten fra 2022.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen ønsker økt bruk av klimakrav i offentlige
innkjøp. Videre foreslår klimaplanen å stille krav om lav- og nullutslippsteknologi
når teknologien legger til rette for det. Dette gjelder krav om
nullutslipp for personbiler, mindre varebiler og bybusser og krav
om lav- og nullutslipp for ferger og hurtigbåter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser videre til at det brukes store mengder klimaintensive materialer
som stål, betong og asfalt når det bygges vei, jernbane, havner
og flyplasser i Norge. Flertallet er kjent med at
norske bedrifter utvikler materialer og løsninger med lavere utslipp
enn det som i dag er bransjestandard. Her mener flertallet at samferdselsinvesteringer
kan bidra til norsk næringsutvikling og utvikling av nye grønne
løsninger. For å bygge opp under dette er det viktig at regelverket
ikke har for spesifikke krav til hvilke løsninger som kan benyttes.
Et regelverk som er teknologispesifikt, kan fort bli et hinder for
nye løsninger. Flertallet viser
til at det jevnlig gjøres revisjoner av veinormalene. Flertallet vil
i den forbindelse påpeke betydningen av å ha et regelverk for veiutbygging
som er funksjonsbasert og muliggjør klimaeffektive løsninger ved
veiutbygging, uten at det skal gå på bekostning av sikkerhet og
andre viktig funksjoner ved utbyggingen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at den norske klimadebatten er
preget av symboler og for liten tro på markedet. Disse medlemmer vil motsette
seg en politikk som først og fremst innebærer å gjøre hverdagen
vanskeligere for folk med symbolpolitikk som har liten påvirkning
på globale utslipp. Disse
medlemmer mener det ikke er nødvendig å plage folk med forbud,
reguleringer og påbud for at utslippene skal gå ned.
Disse medlemmer vil her vise
til utviklingen i bilparken som et godt eksempel. Lavere engangsavgift på
nye biler siden 2013 har gjort at flere kan kjøpe seg en nyere bil
med lavere utslipp og bedre sikkerhet. Disse medlemmer mener dette
viser at lavere utslipp oppnås gjennom lavere avgifter og å la folk
ta egne valg fremfor regulering og forbud. Disse medlemmer mener det
er bra at mange velger biler med lave utslipp, men dagens elbiler
dekker ikke alle transportbehov.
Disse medlemmer vil fremheve
at bilen er vårt viktigste transportmiddel som er praktisk i hele
landet. Disse
medlemmer mener at vi skal ha en kjøretøypark for alle, og
det er ikke alle som kan bruke elbil med eksempelvis begrensninger
på rekkevidde og lademuligheter. Disse medlemmer støtter derfor
ikke et forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler etter 2025 og
mener at folk selv skal få velge hva slags bil de har behov for,
og ikke politikere og byråkrater.
Disse medlemmer mener at
bilen skal kunne velges som transportmiddel i både by og bygd, og
motsetter seg derfor det etablerte nullvekstmålet for byområdene. Disse medlemmer viser
til at nullvekstmålet ble etablert som del av Klimaforliket i 2012
og hadde som intensjon i første rekke å redusere utslipp. Siden den
gang har det skjedd betydelige endringer i bilparken, og nybilsalget
består nå først og fremst av kjøretøy som helt eller delvis bruker
en alternativ energikilde. Disse medlemmer viser til
at bilparken på kort tid er på vei mot lave utslipp, noe som gjør
at hovedbegrunnelsen for nullvekstmålet bortfaller.
Disse medlemmer mener at
elbilen i praktisk bruk et betydelig steg tilbake sammenliknet med
tradisjonelle bilers rekkevidde og tiden det tar med energipåfyll.
Dårlige vinteregenskaper er også en utfordring i hverdagen for elbileiere,
der rekkevidden kan halveres på kalde dager fra et i utgangspunktet
lavt nivå.
For mange bilister
er ikke elbilen et alternativ uten at man gjør hverdagen betydelig
vanskeligere, særlig i deler av landet med lange reiseavstander. Disse medlemmer viser
til at Stortinget allikevel har satt en målsetting om at det bare
skal selges kjøretøy med alternativ energi fra 2025. For folk bosatt
utenfor byområdene vil dette ikke være mulig. Disse medlemmer er videre
opptatt av konkurranse og mener at teknologimonopol ikke er veien
å gå. Forskjellige teknologier må få konkurrere, og så kan den enkelte
få treffe sine valg uten politisk ensretting.
Disse medlemmer vil også
motsette seg høyere avgifter på bensin og diesel. Avgifter rammer
først og fremst dem som har lavere inntekter. Det er videre slik at
høyere drivstoffpriser vil ramme dem som ikke kan bruke elbil og
har lange reiseavstander. Disse medlemmer mener at
bilistene betaler for høye avgifter, og at drivstoffavgiftene derfor
bør reduseres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at regjeringen ikke tar et helhetlig grep om klimapolitikken,
og viser til at Nasjonal transportplan og klimameldingen ble lagt
fram med få ukers mellomrom. Disse medlemmer mener at disse
plandokumentene er gjensidig avhengige av hverandre dersom man skal
lykkes med å nå klimamålene. Disse medlemmer mener at
regjeringen burde lagt til rette for en mer helhetlig og samkjørt
prosess der mål og virkemidler i klimapolitikken og transportpolitikken
ses og forstås i sammenheng.
Disse medlemmer viser til
at tiltakene i transportsektoren blir avgjørende for å lykkes med
å redusere Norges klimagassutslipp. For å skape reelle alternativer
og valgmuligheter må det det bygges ut en helhetlig ladeinfrastruktur
på land og i havner og etableres fyllestasjoner for hydrogen og
biodrivstoff langs de viktigste transportårene. Det trengs en langt
mer offensiv politikk for å få mer av godstransporten over på sjø
og bane. Disse
medlemmer viser til at dagens ordninger som skal stimulere
til godsoverføring, virker halvhjertede og i liten grad følges opp
av regjeringen. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen ved en rekke anledninger har foretatt reelle kutt
i bevilgningene i statsbudsjettet til formålet.
Disse medlemmer mener at
krav til innovasjon bør inngå som en av grunnbetingelsene i anbudsregelverket,
både for å styrke norsk entreprenørbransje, men også for å utvikle
norsk kompetanse som mulig eksportvare på vegen mot klimamålene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at nullvekstmålet ble vedtatt som en del av Klimaforliket i 2012
og innebærer at veksten i persontransporten i byområdene skal tas
med kollektivtransport, sykkel og gange. En samordnet areal- og
transportplanlegging er avgjørende for å nå Norges klimamål, og disse medlemmer viser
til at byvekstavtaler er et virkemiddel for utslippsreduksjon. Bymiljø-
og byvekstavtalene er et viktig virkemiddel for å nå målet, hvor
det inngås forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommune og
kommune om arealbruken i tråd med regionale eller interkommunale
areal- og transportplaner.
I denne sammenheng
viser disse medlemmer til
Klimakur, hvor det er beregnet utslippsreduksjoner på 0,76 millioner
tonn CO2-ekvivalenter mot
2030. For at vi skal sikre realisering av disse klimakuttene, mener disse medlemmer at
staten bør inkludere muligheten for å forsterke og utvide nullvekstmålet
til flere byvekstavtaler med byområdene. Disse medlemmer mener at
forpliktende avtaler på tvers av forvaltningsnivåer bør innføres
for flere byområder og tettsteder med sikte på kompakt arealplanlegging,
økt kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer mener at nullvekstmålet
må opprettholdes, at forpliktende avtaler på tvers av forvaltningsnivåer
også må innføres for mindre og mellomstore byområder og tettsteder,
og at dette må følges opp videre.
Disse medlemmer mener det
er avgjørende med god tilgang til effektiv lading for mest mulig
reduksjon av utslipp fra transport. I tillegg til en markedsbasert
utbygging mener disse
medlemmer det trengs mer målrettede tiltak. I distriktene
med stor variasjon i etterspørsel er det behov for ny nettleiestruktur
som gjør det mulig å etablere lønnsomme ladetilbud. Disse medlemmer mener
at Enovas støtteordninger må tilpasses utfordringer med høye anleggskostnader
der det er stor avstand fra strømnett til vegnett eller havner.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av en offensiv satsing på utbygging av nødvendig infrastruktur
for lading i byene. Nok hurtigladere, god ladeinfrastruktur for
lading i borettslag og tilstrekkelige muligheter for gatelading
er avgjørende for å sikre at alle har en reell mulighet til å skifte
til nullutslippsteknologi.
Disse medlemmer registrerer
at det er gitt mye støtte til etablering av ladepunkter i havner,
men det har ikke blitt støttet opp under en helhetlig infrastruktur
for de viktigste godshavnene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i klimameldingen
varsles at omsetningskrav for drivstoff skal utvides til å omfatte anleggsdiesel
og sjøfart og tilpasses slik at totalmarkedet for biodrivstoff minst
opprettholdes på dagens volum, og at regjeringen vil vurdere opptrapping
i luftfart i lys av erfaringer med dagens krav. Dette medlem vil også påpeke
at biomasse er en fornybar ressurs som er en viktig bru i overgangen
til andre alternativer blir tilgjengelige. Samtidig er det viktig
å understreke at dette er en begrenset ressurs som både må forvaltes
og utnyttes bærekraftig, men som også i størst mulig grad bør prioriteres
brukt i de sektorene hvor alternativene er vanskeligst tilgjengelige.
Dette medlem registrerer
at det i klimadebatten brukes begrepet biodrivstoff, som omfatter
både biodiesel og biogass. I klimapolitikken er det hensiktsmessig å
omhandle de hver for seg, fordi det er to ulike energiformer og
hver sin verdikjede. Biogass kan benyttes i gassmotorer og erstatte
LNG, men også i gassdrevne kjøretøy. Biodiesel blandes inn i bensin
eller diesel etter fastsatte innblandingskrav og kan benyttes i
eksisterende kjøretøy. Dette medlem mener at bærekraftig
biogass spiller en viktig rolle for å redusere klimautslipp for
skip og tungtransport der det ikke er utviklet modent nullutslippsdrivstoff.
Dette medlem mener at for
at høyinnblandet biodrivstoff skal bli et attraktivt alternativ,
må det utarbeides en plan for fyllestasjoner i havner og langs de
viktigste transportårene for gods. Dette medlem mener at Enovas
støtteordninger for tunge biogasskjøretøy, anleggs- og skogsmaskiner
bør økes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at en av de største utslippskildene i Norge er transportsektoren.
Derfor mener disse medlemmer at
det er avgjørende at vi har en klimapolitikk for transportsektoren
som både gir utslippskutt, og som på samme tid er geografisk og
sosialt rettferdig. Disse
medlemmer mener det er avgjørende for å kutte klimagassutslipp
fra transporten å legge bedre til rette for at alle, uansett hvor
de bor, kan velge miljøvennlig. Det handler for eksempel om en storstilt
utbygging av ladeinfrastruktur.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at nullvekstmålet ble lagt til grunn
av Stortinget i Klimaforliket i 2012 og innebærer at veksten i persontransporten
i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Flertallet påpeker
at dette nullvekstmålet senere ble lagt til grunn i Nasjonal transportplan
2014–2023 og Nasjonal transportplan 2018–2029. Flertallet mener byvekstavtalene
er statens viktigste virkemiddel for å nå nullvekstmålet som vi
i fellesskap har forpliktet oss til.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sier et tydelig
nei til en utvanning av kravet om null vekst i biltrafikk. Disse medlemmer viser
forøvrig til sine partiers politiske målsetting om at staten skal
bidra med inntil 70 pst. av investeringskostnadene i store kollektivutbygginger
i de store byene.
Disse medlemmer legger til
grunn målsettingen i NTP om at samferdselsutbygginger ikke skal
legges til vernede naturområder, og at det skal stilles strenge utslippskrav
til anleggsvirksomheten i utbyggingene som gjennomføres.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at denne nasjonale
transportplanen ikke vil bidra til å oppfylle Norges klima- og miljømål. Alle
prosjekt i denne planen bør ha et klimabudsjett som setter et tak
på hvor store utslipp prosjektet kan ha.
Dette medlem viser til høringsinnspillet
fra Naturvernforbundet, som peker på at regjeringens mål om å halvere
sektorens klimagassutslipp innen 2030, sett i forhold til 2005,
tilsvarer en reduksjon på bare 35 pst. når det sees i forhold til
1990-nivået. Det er langt unna behovet for reduksjon, som er på
53 pst. I tillegg bør NTP ha tilsvarende ambisjoner for å kutte
utslipp fra internasjonal luft- og sjøtransport til og fra Norge.
Videre må også utslipp fra infrastrukturutbygging adresseres, og
NTP må prioritere prosjekter som bidrar til utslippskutt og ikke
det motsatte.
I dag undervurderer
regjeringen klimaeffekten av veiutbygging. Regjeringen har for eksempel
ikke lagt inn klimaeffekten av nedbygging av myr i tilstrekkelig grad
og legger ikke inn utslipp fra anleggsfasen.
I motorveiprosjektet
E39 la man ikke til grunn at dagens ferger snarlig vil erstattes
med utslippsfrie, noe som feilaktig ga Rogfast samfunnsøkonomisk
nytte i regjeringens beregning, fordi man forventet nullutslippsbiler
når tunnelen er ferdig, men fortsatt bruk av fossilferger.
Regjeringen har
i tillegg valgt å sette karbonprisen ved utslipp fra anleggsvirksomhet
svært lavt. Det er brukt en karbonpris på kun 1 500 kroner per tonn
CO2. Det fører til at klimagassutslipp
får liten betydning i valg av samferdselsprosjekter. Til sammenlikning
er regjeringens eget forslag til CO2-avgift
i 2030 på 2 000 kroner per tonn CO2,
og det er rart de ikke har brukt en verdsetting på liknende nivå
også i NTP. I Sverige brukes en karbonpris på 7 000 svenske kroner
per tonn CO2. Det gjør at
klimavennlige samferdselsprosjekter favoriseres framfor klimabombene.
Dette medlem vil peke på
transportvirksomhetenes og Miljødirektoratets rapport om klimakonsekvenser
av nye prosjekter, datert 1. desember, som viser at de vurderte
nye utbyggingene bare fra bygging og arealendringer vil gi utslipp
tilsvarende godt over 4 millioner tonn CO2. I tillegg kommer utslipp
fra prosjekter som anses som bundet gjennom tidligere transportplaner,
men som ennå ikke er igangsatt.
Dette medlem vil sitere dette
fra planen:
«Miljødirektoratet
og transportvirksomhetene fikk høsten 2020 i oppdrag å anslå utslippene
fra arealbeslag fra en rekke utbyggingsprosjekter. Utslippene som
følge av arealbeslag ble anslått å ligge i størrelsesorden 2 til
4 mill. tonn CO2- ekvivalenter.
Dette anslaget er basert på en litt annen prosjektportefølje enn
den som ligger inne i Nasjonal transportplan.»
Dessuten står det
eksplisitt:
«Det er derfor
ikke mulig å angi det totale utslippet av klimagasser fra anleggsfasen
for prosjektene i Nasjonal transportplan 2022–2033.»
Dette medlem er bekymret
for at det ikke foreligger noen plan om en total og mer nøyaktig
beregning av klimagassutslippene fra utbyggingsprosjektene i Norges
største transportplan, som skal være en rettesnor for flere år framover.
Arealbeslaget totalt sett for påtenkte prosjekter er enda dårligere
oppsummert og vurdert.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med fullstendige klima-
og arealbudsjett for alle utbyggingsprosjekter som foreslås i NTP,
samt vedtatte, men ikke fullførte prosjekter, senest ved framleggelse
av statsbudsjettet for 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre tiltak for å øke lønnsomhet for bruk av
nullutslippsdrivstoff, særlig rettet mot tungtransport og skip.»
«Stortinget
ber regjeringen om å utrede, med tanke på å innføre, forbud mot
salg og import av fossilbiler etter 2025.»
Dette medlem viser
til at miljørabatt ved bompassering er viktig for å sikre grønn
omstilling i vegtransporten. Videre viser dette medlem til at det er
en sammenheng mellom andel av nullutslippskjøretøy og bruk av miljørabatt
for elbil i bom.
Dette medlem viser til at
innenfor den nasjonalt bindende regelen om at elbiler maksimalt
skal betale 50 pst. av taksten for konvensjonelle kjøretøy, har
man i en del bomringer og bompengeprosjekter vedtatt å innfase betaling
for elbil. Dette
medlem viser til at elvarebil konkurrerer dårligere i nybilsalget
enn elbil i personbilmarkedet, og at dette kan bli et alvorlig hinder
for å nå målet om at 100 pst. av nybilsalget av personbiler og lette
varebiler skal være nullutslipp i 2025.
Dette medlem mener derfor
det bør innføres en nasjonal regel om nullsats i bom for elvarebiler
fram til de utgjør 25 pst. av varebilpasseringene i det aktuelle bomsnittet. Dette medlem peker
videre på at en skjerpet miljøprofil for engangsavgiften for varebiler samt
støtteordninger også kan bidra. Videre peker dette medlem på at ENOVA
fra 19. mai 2021 reduserer støttesatsen på 40 pst. av merkostnadene
i forhold til en fossildrevet varebil, til kun 30 pst., hvilket dette medlem ikke
mener er i tråd med 2025-målsettingen.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en nasjonalt bindende regel om at elvarebil
får 100 pst. miljørabatt fram til de utgjør 25 pst. av varebilpasseringene
i det aktuelle bompengeprosjekt.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at det bør utarbeides
en nasjonal ladestrategi. Ladestrategien må kartlegge hvor mye utbygging
av infrastruktur som trengs, og adressere hvordan vi løser de kjente
utfordringene rundt nettariffer, anleggsbidrag, mangel på tilgjengelig
areal og lang saksbehandlingstid. Ladestrategien må sikre bedre
koordinering mellom offentlige myndigheter. Dette gjelder spesielt
veg- og energimyndighetene. Arbeidet må omfatte alle transportsegmenter
som skal elektrifiseres, slik at utbyggingen kan skje til lavest
mulig kostnad.
Flertallet viser til at det
i dag er svært uoversiktlig, vanskelig og lite brukervennlig for
elbilister å finne og betale for hurtigladetjenester. Lading må
gjøres enklere gjennom at det blir mulig å betale med kort direkte
ved hurtigladeren og med et system som gjør prismodellene forståelige
for forbrukerne.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet
av 2022 for å sikre koordinering mellom offentlige myndigheter og
sikre nok ladeinfrastruktur. Ladestrategien må være forbrukervennlig.»
Flertallet mener
det er et stort behov for mer ladeinfrastruktur med den store økningen
i antallet elbiler. Flertallet mener
at når det offentlige i så stor grad legger opp til at folk skal
velge elbil, er det også viktig at staten tar et større ansvar for
utvikling av ladeinfrastruktur. For områder med mindre kommersiell
interesse må staten bidra til å utvikle ladekapasitet også av beredskapsgrunner. Flertallet viser
i denne sammenheng til at dagens elbiler har lav rekkevidde sammenliknet
med konvensjonelle biler, og på vinteren kan rekkevidden halveres.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge ved statsministeren, sammen
med en rekke land, høsten 2020 erklærte naturkrise der behovet for
«øyeblikkelig handling» understrekes. Naturkrisen er i all hovedsak
forårsaket av vårt enorme arealforbruk, og dette medlem mener derfor
redusert arealforbruk med mål om arealnøytralitet må bli et fundament
for Nasjonal transportplan – en plan som er svært arealkrevende. Dette medlem mener
alle samferdselsutbygginger må fremlegge et arealregnskap, slik
at vi får et nøkternt kunnskapsgrunnlag om hvilke naturverdier som
kan gå tapt ved den enkelte utbygging, og at det stilles krav om
restaurering av tilsvarende naturområder.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det igangsettes et arbeid med arealregnskap
for naturtyper i de enkelte samferdselsutbygginger, inkludert utbyggingenes effekt
på naturlige karbonlagre.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre flere pilotprosjekter med arealnøytral
samferdselsutbygging, hvor utbygger pålegges å i minst mulig grad
beslaglegge nye naturområder, og restaurere tilsvarende naturområder,
i de utbygginger hvor ny natur beslaglegges.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det stilles krav i alle kommende samferdselsutbygginger
som har vesentlige konsekvenser for naturen, om å restaurere større
naturområder enn den verdifulle naturen som går tapt, i utbyggingens
nærområder.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at spørsmålet ikke er hvorvidt
vi skal ha klimapolitikk, men hvilken klimapolitikk som virker best. Disse medlemmer mener
at dette må innebære en politikk som gjør at vi kan bruke de fordelene
vi har i Norge, samtidig som den må være tuftet på et prinsipp om
rettferdig geografisk, sosial og økonomisk fordeling av fordeler
og byrder. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet lenge har pekt på at
avgifter som legges på dem som ikke har alternativer, for eksempel
økte drivstoffavgifter for dem som ikke har råd til elbil eller
mulighet til å bruke kollektivtransport, ikke er god klimapolitikk. Disse medlemmer mener
en god klimapolitikk må ta hensyn til de forskjellene som er i landet
vårt, og legge til rette for at alle får tilgang til klimavennlige
løsninger og teknologi. Disse medlemmer viser til
at dette er viktig for klimapolitikkens legitimitet og oppslutning
i befolkningen. Disse medlemmer mener
at det å lykkes i klimapolitikken også handler om at alle drar i
samme retning og får til de kuttene som Norge trenger å gjøre, og
vil understreke at vi fortsatt skal være et land med spredt befolkning
og aktivitet og utvikling i distriktene.
Disse medlemmer vil påpeke
at det handler om politisk vilje hvorvidt klimapolitikken gjør det
mulig å nå utslippsmålene våre på en måte som er praktisk gjennomførbar,
rettferdig og basert på mulighetene som ligger i naturressursene
våre. Disse medlemmer er
enige i de internasjonalt fastsatte og avtalte målene om utslipp
som Norge har forpliktet seg til, men mener at hvert land må kunne
ha en selvstendig politikk og fremgangsmåte for å nå disse.
Disse medlemmer vil i den
sammenheng peke på at avgifter som legges på dem som ikke har alternativer,
slik som økte drivstoffavgifter for de som ikke har råd til elbil
eller annet nullutslippsalternativ, ikke har mulighet til å bruke
kollektivtransport eller tilgang på ladeinfrastruktur i sitt boområde,
er eksempler på hva som ikke er god og samlende klimapolitikk. Disse medlemmer vil
understreke at man ikke må straffe folk for ikke å benytte klimavennlige
alternativ der dette ikke finnes, eller hvor dette er så vanskelig
å gjennomføre i praksis at det ikke fremstår som et faktisk alternativ. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet vil jobbe for en klimapolitikk der det er enkelt
å velge klimasmart uten virkemidler som gjør hverdagen dyrere og
vanskeligere for folk. Det har etter disse medlemmers syn aldri
vært viktigere å dyrke frem de grønne alternativene enn det er akkurat
nå.