4.2 Globale og nasjonale utviklingstrekk
Komiteen viser til at befolkningsutvikling,
bosetting, økonomisk vekst og nærings- og handelsmønstre er viktige
drivere for transportbehovet. Selv om langsiktig transportplanlegging
har usikkerhet her knyttet til seg, har disse driverne stort sett
utviklet seg stabilt og gitt grunnlag for relativt forutsigbare
framskrivinger for transportetterspørselen.
Komiteen understreker at
flere utviklingstrekk nå gjør denne usikkerheten større enn tidligere.
Koronapandemien, ny teknologi, forsterket klimapolitikk og miljøhensyn,
endrede samfunnssikkerhetsutfordringer og skift i verdensøkonomien
vil kunne prege transportsektoren framover, og kan innebære brudd
i de lange trendlinjene for transportetterspørselen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, merker seg at det introduseres flere nye grep
i Nasjonal transportplan 2022–2033, blant annet kontinuerlig optimalisering,
porteføljestyring og porteføljeutvikling, som skal bidra til å takle
økende usikkerhet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti savner en større gjennomgang
fra regjeringens side om både de langsiktige, eksistensielle utfordringene
uttrykt gjennom Klimapanelets og Naturpanelets konklusjoner og hvilke
internasjonale grep som er gjort og vil bli gjort for å møte disse
utfordringene.
Dette medlem mener at luftfarten
alt for lenge har vært fredet internasjonalt fra miljøavgifter som monner.
Dette medlem vil i den forbindelse
peke på de viktige FN-organisasjonene IMO og ICAO, innen henholdsvis
maritim sektor og luftfart, og mangel på grep for å få internasjonale
avtaler for kraftige reduksjoner av klimagassutslipp og forberedelser
til et grønt skifte. Dette
medlem etterlyser en enda mer aktiv rolle fra Norges side,
ikke minst siden regjeringen i alle sammenhenger understreker hvor
viktig internasjonalt samarbeid er på dette feltet.