Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad,
lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at E134
fra Haugesund til Drammen er hovedveiforbindelse mellom Østlandet
og Haugalandet.
Komiteen er kjent med at E134
er en svært viktig hovedveiforbindelse som binder bo- og arbeidsregioner sammen
og er en sentral transportåre, spesielt for godstrafikken.
Komiteen viser til gjeldende
Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2022, der E134 er prioritert med
flere prosjekter.
Komiteen er kjent med at Statens
vegvesens øst–vest-utredning fra 2015 pekte på E134 som den hovedveiforbindelsen
med høyest samfunnsøkonomisk nytteverdi, og at armen til Bergen
utgjorde en viktig del av dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at KVU-prosesser er omfattende, og at det normalt tar minst et år
med høring og kvalitetssikring.
Disse medlemmer er opptatt
av at en eventuell KVU av «arm til Bergen» må ivareta kvaliteten
i utredningsarbeidet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til Representantforslag 37 S (2020–2021) og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) av bygging
av en arm til Bergen fra E134. Arbeidet med konseptvalgutredningen bes
igangsatt innen utgangen av 2020.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener primært at denne typen beslutninger bør
gjøres i arbeidet med Nasjonal transportplan, men vil støtte igangsettelsen
av en KVU for en arm til Bergen fra E134. Disse medlemmer er opptatt
av å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag, slik at diskusjonen og vurderingene
vedrørende en mulig arm til Bergen og konsekvensene av det blir
gjort på et så reelt grunnlag som mulig. Det vises i den forbindelse
til mulighetsstudien fra Statens vegvesen fra 2015 og beslutningen
om å bygge videre på flere øst–vest-traseer, både E134, E16, rv.
7 (reiseliv) og rv. 52 (næringstransport).
Disse medlemmer viser til at
det fremdeles er mange prosjekt og flaskehalser som må løses på
de aktuelle øst–vest-strekningene før det blir aktuelt å vurdere
en arm til Bergen, at det ideelt sett kunne vært gunstigere å starte
denne KVU-prosessen på et senere tidspunkt, og at det kunne gitt
en bedre ressursbruk. Disse medlemmer er
også opptatt av at en KVU av en arm til Bergen må ta hensyn til
allerede vedtatte konseptvalg, blant annet på E39 og E16.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til merknaden fra
medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, som
peker på at det å gjennomføre en KVU-prosess er et omfattende arbeid. Flertallet er
enig i at det å gjennomføre en KVU er et arbeid som tar noe tid. Flertallet er
opptatt av at dette arbeidet må startes opp raskt og uten opphold. Flertallet forventer
at regjeringen bidrar til så rask fremdrift som mulig fordi dette
er en svært viktig del av øst–vest-forbindelsen som vil sørge for
en kraftig forbedring av samfunnsnytten i dette viktige prosjektet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti erfarer at mange partier på
Stortinget ønsker mange store veiprosjekter mange steder og gjerne akkurat
nå. Dette medlem må
registrere at mange partier ikke er i stand til å prioritere begrensede
midler, enten bevisst eller ubevisst. Dette medlem vil minne om at
vi har rundt 40 000 km med fylkesveier som har minst 50–60 mrd.
kroner i etterslep på vedlikeholdet. Omtrent det samme beløpet trengs
for at veiene skal bli trygge mot ras. På toppen av dette er det
over 1 000 km med riksveier uten gul midtstripe. Det er altså knapt
nok plass til at to større kjøretøyer kan møtes.
Dette medlem vil peke på at
de partiene som står bak dette representantforslaget ,også fram
til nå har forsvart det ressurskrevende prosjektet Fergefri E39
til minst 190 mrd. kroner bare for fjordkryssingene.
Dette medlem vil minne om at
de enormt kostbare prestisjeprosjektene på vei, som stortingsflertallet går
inn for, gjør at troverdigheten for å kreve mer til rassikring og
utbedring av distriktsveier, for ikke å snakke om jernbane, ikke
er til stedet.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
gå imot å utarbeide en KVU på den foreslåtte strekningen nå, og eventuelt
vurdere spørsmålet i sammenheng med NTP-behandlingen til våren.