Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

9. Forskning

9.1 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen og har merket seg at De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har stor aktivitet rundt sin virksomhet og at komiteene oppfyller målene som er satt for virksomheten. Komiteen vil understreke viktigheten av FEKs rolle og arbeid for å sikre at all forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer, og mener at dette arbeidet bør videreføres og videreutvikles.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

9.2 Kap. 285 Norges forskningsråd

Komiteen vil fremheve Norges forskningsråds helt sentrale rolle i forsknings- og innovasjonssystemet, med strategiske så vel som operative oppgaver. Forskningsrådet koordinerer og sikrer kvalitet og relevans i forskningen. Forskningsrådet administrerer konkurranse om forskningsmidlene, gir råd til regjeringen og fremmer forskning nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere bevilgningen til Forskningsrådet, og flertallet foreslår dermed å redusere denne med totalt 50 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

På rammeområde 16 innebærer dette reduksjoner på kap. 285 post 52, 53, 54 og 55, på kap. 902 post 50 og 51, og på kap. 1137 post 50 og 51. I tillegg foreslås det reduksjoner på bevilgninger til forskning under Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene på dette kapittelet foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forliket legger inn flere kutt i forskning for å finansiere andre tiltak i budsjettet, både ved å direkte redusere overføringer til Forskningsrådet med 50 mill. kroner, og ved å øke ABE-kuttene med ytterligere 0,1 pst. til totalt 0, 6 pst. Disse medlemmer mener forlikspartene dermed ytterligere svekker et allerede labert forsknings- og utviklingsbudsjett, og forsterker de sterkt kritiserte ostehøvelkuttene med ytterligere ABE-kutt. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at også i budsjettet for 2020 sa Forskningsrådet på høringen at:

«Samtidig er forskningsbudsjettet for 2020 for svakt sett i forhold til de store omstillingene vi skal gjennom og som krever mer forskning og innovasjon.»

Disse medlemmer mener denne beskrivelsen forsterkes med forskningskuttene gjort i forliket, og understreker at kuttene som rammer flere departementer og samfunnssektorer, ikke vil bidra til nødvendig omstilling av Norge gjennom koronakrisen.

Disse medlemmer vil peke på forskningens betydning for å opprettholde og videreutvikle demokrati, gode velferdstjenester, et konkurransedyktig næringsliv og framtidig verdiskaping. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en generell styrking av Norges forskningsinnsats og kunnskapsbaserte samfunnsutvikling, og spesielt innenfor forskning på klima og bærekraft, bioøkonomi, marine og maritime næringer, datasikkerhet og utvikling av velferdssamfunnet.

Disse medlemmer registrerer at Norges forskningsråd i statsbudsjettet flere år på rad er tildelt såkalte tekniske kutt, som er forutsatt ikke å gå ut over forskningsaktiviteten. Disse medlemmer mener regjeringen bør sikre mer forutsigbarhet og langsiktighet i styringen av og tildelingene til en samfunnsaktør av Forskningsrådets betydning.

Post 52 Langsiktig, grunnleggende forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere post 52 med 10,3 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at omstilling og fornyelse krever reell satsing på forskning og utvikling, og viser til Arbeiderpartiets budsjett for 2021, der det foreslås å styrke forskningsinnsatsen med 150 mill. kroner til forskning for klima, bærekraft og nye næringer, inkludert nye programmer i Forskningsrådet og etablering av nye toppforskningssentre. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen svekker langsiktig grunnleggende forskning, i en tid der samfunnets åpenbare behov er styrkede forskningsprioriteringer.

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

Komiteen viser til at stimuleringsmidler for økt EU-deltakelse (STIM-EU) for norske forskningsinstitutter har vært helt sentral, for å gi instituttene forutsigbare rammer for deltakelse i Horisont 2020, og har delvis kompensert for kostnadene ved deltakelse i rammeprogrammet. Komiteen understreker at STIM-EU-ordningen er avgjørende for å gi instituttene forutsigbare vilkår for deltakelse i Horisont Europa, slik at de fortsatt kan være en motor i norske virksomheters EU-deltakelse, og Norge får den fulle nytten av å delta.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere post 53 med 8,2 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringens mål er at instituttene fortsatt skal utnytte mulighetene som deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon gir, og vil vurdere stimuleringsordninger som kan bidra til det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av at STIM-EU, som en differensiert ordning for institutter med grunnbevilgning under 15 pst., videreføres som en forutsigbar ordning i programperioden for Horisont Europa. Disse medlemmer ser at ordningen setter instituttene i stand til fortsatt å være en drivkraft for å øke norsk utbytte av deltakelse i Horisont Europa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge har et utforløst potensial i kommersialisering av forskning. Teknologioverføringskontorenes oppgave er å overføre eiernes FoU-resultater til nye bedrifter, eller bidra til kommersialisering i eksisterende bedrifter. Regjeringen har iverksatt et arbeid med å gjennomgå det næringsrettede virkemiddelapparatet. Kommersialisering av forskning bør sees i sammenheng med gjennomgangen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som styrker teknologioverføringskontorenes arbeidsvilkår og sikrer fleksibel finansiering i den tidligste fasen av et kommersialiseringsløp. Dersom denne finansieringen blir borte, vil tempoet i innovasjonene reduseres, og Norge vil få mindre kommersialisering ut av forskningen ved landets offentlige forskningsinstitusjoner. Dette må sees i sammenheng med regjeringens gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet.»

Post 54 Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse og post 55 Virksomhetskostnader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere post 54 med 4,6 mill. kroner og post 55 med 4,5 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

9.3 Kap. 286 Regionale forskningsfond

Komiteen understreker at regionale fond skal styrke regionenes forskingsevne og bidra til økt kompetanse, innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft rundt om i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for om regjeringens finansiering av fylkeskommunene vil gi nok handlingsrom til at fylkeskommunene kan bidra med egne midler til regional forskning og utvikling. Disse medlemmer understreker betydningen av statlig helhetlig tilrettelegging for at de regionale forskningsfondene skal kunne mobilisere til forskningsinnsats som bidrar til innovasjon i regionene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i de respektive regionene. Disse medlemmer mener at det i 2021 er særlig viktig å styrke fylkeskommunenes og regionenes mulighet for å stimulere til økt forskning for å møte næringslivets behov for omstilling og innovasjon for å håndtere konsekvensene av koronapandemien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 20 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.

9.4 Kap. 287 Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Komiteen vil understreke den sentrale rollen de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene spiller i norsk forskningsaktivitet, ikke minst når det gjelder anvendt forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til instituttsektorens betydning for forsknings- og innovasjonssystemet og ulikhetene i basisfinansiering instituttene imellom. Disse medlemmer viser videre til regjeringens instituttstrategi, der det er et premiss for fremtidig politikkutvikling å se instituttsektoren i sammenheng, og fremmer derfor dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen, som del av kunnskapsgrunnlaget for revisjonen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, utrede norske institutters rammevilkår sammenlignet med institutter i andre europeiske land og vurdere om langtidsplanen bør inneholde en opptrappingsplan for grunnfinansiering til instituttene.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 11 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.

9.5 Kap. 288 og kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Komiteen viser til at kapitlet blant annet omfatter midler til internasjonalt samarbeid for å heve kvaliteten nasjonalt, inkludert bilateralt samarbeid med prioriterte land, bevilgninger til Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, UNESCO-kontingent og andre UNESCO-formål.

Komiteen merker seg at målet for 2021 er at Norge skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor utdanning, forskning og integrering, og komiteen understreker at det er svært viktig å legge til rette for at norske utdannings- og forskningsmiljø kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at Norge skal delta i EUs neste rammeprogram, som starter opp i januar 2021, Horisont Europa (2021–2027), og EUs tiltakspakke for gjenoppbygging etter covid-19-pandemien, «Next Generation EU» (2021–2024). Rammeprogrammet har tre hovedområder: fremragende forskning, globale utfordringer og et konkurransedyktig europeisk næringsliv, og et innovativt Europa.

Komiteen viser også til at regjeringen foreslår at Norge skal delta i EUs neste programperiode for Erasmus+ (2021–2027).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 21 foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av EUs forskningsprogrammer og de betydelige muligheter som nå ligger i Erasmus +. Disse medlemmer mener det er verdt å merke seg EUs tydelige prioritering av utdanning og forskning som virkemidler for grønn og rettferdig omstilling. Disse medlemmer understreker at internasjonalt samarbeid generelt, og deltakelse i EUs rammeprogram spesielt, er avgjørende i en verden der både de store samfunnsutfordringene, kunnskapen og løsningene er globale.

9.6 Kap. 289 Vitenskapelige priser

Komiteen viser til hvordan koronapandemien har ført til større interesse for og tillit til forskning i befolkningen. Komiteen mener det er viktig å opprettholde samfunnets oppmerksomhet om forskningens rolle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens internasjonale forskningspriser har en viktig funksjon med å anerkjenne fremragende forskning og øke oppmerksomheten om forskning i samfunnet. Flertallet er enige om å omprioritere prisvekstjusteringen til disse prisene i 2021. Flertallet understreker at dette ikke skal gå ut over de andre tilhørende aktivitetene under disse postene.

Disse medlemmer viser videre til budsjettenighet mellom komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, og foreslår dermed å flytte totalt 1,439 mill. kroner fra kap. 289 fordelt slik:

  • post 51 Holbergprisen 555 000 kroner

  • post 71 Abelprisen 522 000 kroner

  • post 72 Kavliprisen 363 000 kroner

Av dette flyttes 439 000 kroner på kap. 275 post 70, og 1 mill. kroner til kap. 226 post 21.

Forrige kapittel
Neste kapittel