7.5 Kap. 257 Kompetanseprogrammet
Komiteen registrerer at regjeringen
foreslår å samle bevilgningene til kompetanseprogrammet på én post,
og derfor foreslår å flytte midlene til kompetanseprogrammet fra
kap. 258 post 21 til kap. 257 post 70.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glad for at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har revitalisert kompetansepolitikken,
og at regjeringen før sommeren la frem den første kompetansereformen
(Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet)
siden 1998. Disse
medlemmer merker seg at flere partier og regjeringer har snakket
om kompetanse, men at det er først nå dette har resultert og resulterer
i et systematisk arbeid og et stort løft, i samarbeid med partene
i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Disse medlemmer mener kunnskap
er viktig for den enkeltes mulighet til å komme i og stå i jobb,
samt legge grunnlaget for at bedrifter kan skape mer. Disse medlemmer mener
koronasituasjonen har eksemplifisert hvor raskt arbeidslivet kan
endre seg, og hvordan det påvirker voksnes behov for kompetanseutvikling
og kompetansepåfyll. Situasjonen har særlig vist hvor sårbare de
med ingen eller lav formell utdanning er.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetansereformen med
rundt 900 mill. kroner i 2021, og at flere av tiltakene følger opp
Utdanningsløftet 2020, som er regjeringens kraftfulle satsing på
kompetanse og økt kapasitet i utdanninger på alle nivå for å motvirke
konsekvensene av utbruddet av covid-19.
Disse medlemmer viser til
at tiltakene i budsjettforslaget for 2021 også bygger videre på
de grepene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
har igangsatt de siste sju årene i kompetansepolitikken. Kompetanseprogrammet
er et sentralt virkemiddel for å koordinere mange av de største
satsningene i kompetansepolitikken, herunder tilskudd til fleksible videreutdanningstilbud
gjennom Diku, treparts bransjeprogram, utprøvinger av nye incentivordninger
for livslang læring og satsingen på Kompetansepluss.
Disse medlemmer viser til
at teknologisk utvikling, digitalisering og grønn omstilling vil
føre til at mange arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller krever ny
kunnskap. Utviklingstrekkene tyder på at det blir færre jobber for
mennesker med ingen eller lav formell kompetanse, men at også arbeidstakere
med lang utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke etterspørres,
lenge før pensjonsalder. Disse medlemmer er derfor
opptatt av at voksne får muligheter til kompetansepåfyll, og merker
seg at kompetanseprogrammet ble opprettet i 2020 for å oppfylle
dette viktige behovet. Disse medlemmer viser til
at kompetanseprogrammet skal bidra til at det skapes flere nye relevante
og fleksible tilbud i samarbeid med partene, herunder et treparts
bransjeprogram.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen foreslår å bevilge 110 mill. kroner til treparts
bransjeprogram for kompetanseutvikling. Disse medlemmer merker seg
videre at regjeringen foreslår at av disse 110 mill. kronene går
20 mill. kroner til et nytt kompetanseløft for utsatte industriklynger.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslo, og Stortinget vedtok 15. juni 2020, kompetansereformen
«Lære hele livet,» og at flere av tiltakene i kompetanseprogrammet
ble introdusert i stortingsmeldingen Meld. St. 14 (2019–2020), jf.
Innst. 370 S (2019–2020). Disse medlemmer registrerer
at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetansereformen «Lære
hele livet» med til sammen om lag 900 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til enigheten oppnådd
mellom Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Senterpartiets stortingsgrupper
om flere viktige tiltak i forbindelse med kompetansereformen, vedtatt
under behandlingen av Innst. 370 S (2019–2020).
Disse medlemmer viser til
at Meld. St. 14 (2019–2020) hadde få konkrete tiltak og prioriteringer, men
at regjeringen som følge av koronakrisen lanserte en krisepakke
på 100 mill. kroner samtidig med meldingen. Disse medlemmer mener at
regjeringens kompetansepolitikk ikke er offensiv nok i en situasjon
der Norge må håndtere økonomisk nedgang og få til nødvendig omstilling
av arbeidslivet. Koronakrisen burde vært et momentum for å iverksette
en reell reform med virksomme tiltak og prioriteringer. Disse medlemmer advarer
også mot den egenbetalingen regjeringen legger opp til, som verken
gir enkeltmennesker eller bedrifter like muligheter til livslang
læring. Norges evne til å møte fremtiden er avhengig av at kompetanseutfordringen
løses for alle, gjennom politiske grep og statlig medfinansiering.
Allerede før pandemien
var kompetansebehovet økende, mens andelen som tok etter- og videreutdanning
var på vei ned. Det er grunn til å anta at dette særlig gjelder
de med lite utdanning fra før, og mindre og mellomstore bedrifter,
som utgjør store deler av norsk næringsliv. Regjeringens fragmenterte
tiltak og forventninger om at dette skal enkeltmennesker, bedrifter
og læresteder klare på egen hånd, uten statlig finansiering, vil ikke
møte utfordringene godt nok.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet tok til orde
for en kompetansereform allerede i midten av forrige stortingsperiode,
og har fremmet eget representantforslag om en bred kompetansereform
i arbeidslivet som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning,
jf. Representantforslag 129 S (2018–2019) og Innst. 379 S (2018–2019).
Arbeiderpartiets kompetansereform legger til grunn at fremtidens
arbeidsliv vil stille andre og høyere krav til kompetanse og endre
seg raskere enn i dag. Derfor er det avgjørende at fellesskapet
bidrar til investering i kunnskap og kompetanse, slik at ikke hver enkelt
arbeidstaker eller bedrift står alene med dette ansvaret. Den norske
arbeidslivsmodellen gjør at vi har små forskjeller i arbeidslivet,
med trygge arbeidstakere som bidrar til omstilling og utvikling.
Dette gagner Norges konkurranse- og omstillingsevne. Disse medlemmer mener
derfor det trengs en helhetlig, offensiv reform, med solid statlig
finansiering, i samarbeid med partene. Livslang læring krever også
at arbeidstakere får rett til etterutdanning, og at hele utdanningssystemet gis
insentiver til å rigge seg om. Livslang læring må bli en del av
den norske modellen, slik at arbeidsgivere og staten tar ansvar
sammen med den enkelte arbeidstaker.
Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås en omfattende
kompetansesatsing, som inkluderer både de som er i arbeid, og de
som vil i jobb. En del av dette er blant annet et nytt bransjeprogram
for transport og opprettelse av et kompetansefond på 130 mill. kroner.
Fondet skal bidra til å finansiere deltakelse i etter- og videreutdanning
og være styrt av partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil understreke
at det er økende behov for BIO-midler (Bedriftsintern opplæring),
og at mange fylkeskommuner som har ansvaret for å forvalte denne
tilskuddsordningen, ikke har tilstrekkelig med ressurser igjen på
posten, slik at alle de som søker, kan få tilbud om BIO. Disse medlemmer mener
ordningen er viktig for å styrke kompetansen til mange ufaglærte
i offentlig og privat sektor. NHOs kompetansebarometer i 2019 viste
at seks av ti bedrifter rapporterte et udekket kompetansebehov.