Stiftelsen Narviksenteret/Narvik Krigsmuseum

Komiteen har merket seg at Narviksenteret har søkt om støtte til å opprette et register over norske soldater som deltok i kampene om Norge våren 1940. Om lag 25 000 norske soldater fra hele landet deltok i aktiv tjeneste under kampene under angrepet på Norge. Det er viktig å hedre minnet til de som sto opp for landet sitt når det ble krevet. Dette gir en mulighet til løfte fram den enkelte soldat på en helt ny måte enn det har vært mulig å gjøre tidligere. Samtidig er det viktig at etterkommere av de som kjempet, får anledning til å lære om de ulike soldatenes innsats.

Komiteen mener at et register over deltakere under kampene om Norge i 1940 vil være en viktig læringsressurs for skoler og andre. Vi vet at tilknytning og nærhet til historiske hendelser gir en betydelig økning i motivasjon for læring. Gjennom å finne ut at en slektning eller en sambygding deltok aktivt i kampene, får man et mer personlig forhold til stoffet, og det legges bedre til rette for læring. Narviksenteret mottar allerede støtte for å drive opplæring om menneskerettigheter og demokrati blant annet basert på andre verdenskrigs historie og har derfor et godt grunnlag for å utvide dette arbeidet.

Komiteen anerkjenner at det er et stort og sammensatt materiale som skal finnes og struktureres, og at dette er et langsiktig arbeid. Samtidig er komiteen kjent med at den kommende spillefilmen om kampene om Narvik som skal ha premiere høsten 2021, vil gi en betydelig markedsføringseffekt og mye interesse fra publikum. Komiteen ber derfor departementet vurdere løsninger for finansiering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Narviksenteret på kap. 225 post 74, slik at de kan få satt i gang arbeidet med registeret i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner til Narviksenteret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner ekstra til Narviksenteret, slik at de kan få satt i gang dette arbeidet.

Raftostiftelsen

Komiteen viser til freds- og menneskerettighetssentrenes ansvar for utvikling av kunnskap og holdninger blant barn og unge, og at sentrene er ressurser for skolenes arbeid med de nye læreplanene. Raftostiftelsen skaper en unik kobling mellom dagens menneskerettighetssituasjon og krenkelser av menneskeverdet i fortiden. Likedan kobles demokratisk medborgerskap lokalt og menneskerettighetsforsvarere globalt.

Komiteen registrerer at graden av finansiering over statsbudsjettet varierer sentrene imellom, og at Raftosenteret har behov for å møte økt etterspørsel fra skolene. Komiteen mener det er positivt at Raftostiftelsen har vist sin støtte til Stiftelsen Espeland Fangeleir i deres bidrag til undervisning om krigens lokalhistorie for elever og lærere. Raftostiftelsen har også tatt initiativ til å samle tilbudet om krigsundervisning i Bergen, der Gestapomuseet inngår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Raftosenteret på kap. 225 post 74.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ekstra til Raftosenteret.

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Målet med landslinjer er ivaretakelse av små og/eller kostbare utdanningstilbud som en fylkeskommune vil ha utfordringer med å gjennomføre på egen hånd. Komiteen er av den oppfatning at retningslinjene også må ivareta en desentralisert struktur, slik at ved opprettelse og finansiering av tilbudene vil disse bli geografisk spredt så langt dette er mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter omleggingen av retningslinjene for landslinjer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens foreslåtte omlegging av retningslinjer for landslinjer. Disse medlemmer viser til at det med regjeringens nye retningslinjer stilles krav om at en søknad om å opprette en ny landslinje må godkjennes av alle fylkeskommuner for at tilbudet skal kunne godkjennes. Disse medlemmer frykter regjeringens endringer vil svekke målet om at landslinjeordningen ikke skal samles i store byer, men ha en desentralisert struktur som gir muligheter for å bygge opp relevante kompetansemiljøer i distriktene. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen med omleggingen av retningslinjene legger opp til at fylker som ønsker samme tilbud, hindrer opprettelsen av nye tilbud, og mener dette er en dårlig måte å styre landslinjetilbudet på for elever i videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til at landslinjer er viktige for å ivareta arbeidslivets behov for arbeidskraft fra kostbare utdanningsprogram, og mener regjeringen må ta det overordnede ansvaret for å sørge for at den nasjonale dimensjoneringen av landslinjer svarer på arbeidslivets fremtidige behov. Disse medlemmer mener regjeringen burde være mer opptatt av å sikre at fylkene som tar på seg den nasjonale oppgaven med å opprette kostbare tilbud, mottar tilstrekkelig finansiering til å dekke kostnadene, og viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen kun er opptatt av å sikre at fylkene ikke skal få for mye penger til videregående opplæring, en utfordring fylkene neppe kjenner seg igjen i.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er regjeringen som følger opp finansieringen av nyopprettede landslinjetilbud ved blant annet Vardø videregående skole, Rauma videregående skole og Molde videregående skole.

Post 61 (Ny) Tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bokmål og nynorsk har en lovforankret status som likeverdige og likestilte norske skriftspråk og skal være integrerte deler av en språkdelt nasjonal felleskultur. Dette lå også til grunn i språkmeldingen, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining.

Disse medlemmer viser til tidligere merknader i de foregående budsjettinnstillingene om det uheldige i at elever kun har krav på opplæring i hovedmålet sitt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet begrenser retten seg til læremidler og eksamen på egen målform. I språkblandede områder ser en at dette ofte fører til at elever som tidligere hadde nynorsk som hovedmål på barnetrinnet, skifter til bokmål på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener det er viktig at elever får mulighet til å videreutvikle språket sitt på ungdomstrinnet, og at det derfor er språkpolitisk viktig at staten legger til rette for å opprettholde språkdelt undervisning på ungdomstrinnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har varslet en avklaring om spørsmålet om lovfesting i forbindelse med budsjettet for 2020, og disse medlemmer savner fortsatt en oppfølging av dette i proposisjonen. Disse medlemmer forventer at spørsmålet blir behandlet i forbindelse med regjeringens oppfølging av opplæringslovutvalgets tredning, jf. NOU 2019:23. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i kommuneproposisjonen for 2022 med forslag til finansiering av egne målformgrupper i ungdomsskolen i kommuner der det både er nynorsk- og bokmålselever i barneskolen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslaget til ny opplæringslov med forslag til rett til opplæring på eget skriftspråk gjennom hele grunnskolen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill. kroner til tilskudd til språkdelte klasser på ungdomstrinnet.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon. Gjennom å styrke rammene til Sametinget i tråd med ny budsjettordning vil man blant annet bedre tilgangen på samiske læremidler, og flertallet ser positivt på budsjettordningen som gir Sametinget større mulighet for å gjøre egne prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at regjeringen ikke prioriterer tilstrekkelige midler til samiske formål og Sametinget, og at mulighetene for å utvikle samisk samfunnsliv ikke er godt nok ivaretatt i regjerings budsjettforslag.

Disse medlemmer mener det er viktig å vektlegge språk og kulturkompetanse i skole, barnevern og helsetjeneste. Museer som ligger under Sametinget, har ikke fått kompenserende tiltak knyttet til pandemien. Disse medlemmer mener en styrking av Sametinget vil åpne for at Sametinget har handlingsrom til å kompensere museer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås at bevilgningene til samiske formål økes med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. En slik styrking vil sette Sametinget selv i stand til å ytterligere styrke sine prioriteringer innen eget ansvarsområde.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Komiteen viser til rapporten fra IMDi i 2016 om «Integrering i Skandinavia», som peker på at integreringsarbeidet går bra i Norge sammenlignet med de andre skandinaviske landene. Det vises også til at innvandrernes utdanningsnivå er høyt, og at dette også har bedret seg over tid. Komiteen vil trekke frem at for å lykkes med god integrering står utdanning sentralt. Når mye av forklaringen på god integrering ligger i vår økonomiske vekst, med høy etterspørsel etter arbeidskraft, er det viktig å trekke frem at gode norskkunnskaper og riktig utdanning står sentralt for å møte mulighetene i arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at antall flyktninger som kommer til Norge, har gått ned, og at Fremskrittspartiet vil stramme ytterligere inn, noe som medfører at det er rom for betydelige kutt på utgiftsområder tilknyttet innvandrere og flyktninger i budsjettet. Disse medlemmer vil understreke at det er et viktig poeng å se på hvordan penger brukes, ikke bare hvor mye som brukes. Norge brukte i statsbudsjettet for 2020 hele seks ganger mer på integrering over statsbudsjettet enn Danmark (12,4 mrd. kroner mot 1,9 mrd. kroner) og til og med mer enn Sverige (10 mrd. kroner), som har tatt imot langt flere enn Norge og har dobbelt så stort folketall som Norge. Når vi ser tallene i en slik sammenheng, mener disse medlemmer at det er rom for kutt.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015–2019 ble utvidet til å vare ut 2020, og imøteser fremleggelsen av den nye, varslede handlingsplanen for universell utforming i 2021. Flertallet viser videre til at universell utforming i skolesektoren er avgjørende for å gi gode muligheter for inkludering og øke muligheten for at elever med særlige funksjonsnedsettelser kan fullføre sitt skoleløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Stoltenberg IIs mål om et universelt utformet Norge innen 2025, som ble fjernet av regjeringen Solberg. Manglende universell utforming er en betydelig utfordring og skaper unødige barrierer som virker begrensende for manges deltakelse i utdanning, yrkesliv og fritidsaktiviteter og muligheter på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at de funksjonshemmedes organisasjoner er samstemte i at det haster å legge en plan for gjennomføring av universell utforming av skolebygg, noe som er nødvendig for å sikre barns rett til å gå på nærskolen. Det vises til at 80 pst. av grunnskolene har svært mangelfull tilgjengelighet. Disse medlemmer viser til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. FN-komiteen for CRPD har påpekt at skolene må bli universelt utformet, med tidsfrister og øremerkede midler (FN-merknad 7. mai 2019). Det foreligger en nasjonal plan for å oppgradere skolebygg med uteområder, kalt Veikart universelt utformet nærskole 2030. Målet er at alle barn skal gå på sin nærskole innen 2030, noe som er et viktig inkluderings- og likestillingstiltak, men vi er i dag langt fra å nå dette målet, og disse medlemmer mener at mer omfattende tiltak må på plass for å sikre dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å la kommuner bygge bedre og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg for 5 mrd. kroner i 2020 ved å gjenopprette rentekompensasjonsordningen regjeringen har lagt ned. Disse medlemmer vil utvide ordningen til også å gjelde barnehagebygg, da gode bygg er viktig for å legge til rette for lek, læring, aktivitet og trygghet i barnehage og skole, og for klimatiltak, da grønnere bygg vil være avgjørende for å nå klimamålene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 3 mrd. kroner, noe som vil sette kommunene i bedre økonomisk stand til å foreta utbedring og oppdatering av skolebygg med mål om full universell utforming.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 200 mill. kroner til tilskudd til kommunene til universell utforming av skoler og oppfølging av Veikart universelt utformet nærskole 2030.

Post 67 Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at antallet elever dette er aktuelt for, har sunket i en årrekke og angår et lite antall elever. Disse medlemmer vil vise til at Europarådet anslår at kun 40 til 50 barn får kvenskundervisning ved norske skoler i dag. Disse medlemmer erkjenner at kvensk kan være en identitet, en tilhørighet og kultur for dem det gjelder, men som et eget språk og et eget fag er kvensk etter disse medlemmers oppfatning forholdsvis svakt fundamentert. Kvensk anses av mange som en finsk dialekt, og det er ikke norsk skoles oppgave å tilby slik undervisning. Disse medlemmer mener at eventuelle tiltak for kvensk språk bør komme som andre tiltak enn undervisning i skolen. Skolen må konsentrere seg om at alle elever lærer seg majoritetsspråket norsk best. Disse medlemmer vil derfor fjerne tilskuddet til opplæring i kvensk eller finsk.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Komiteen viser til statistikk fra SSB som bekrefter at innsatte i norske fengsler er en gruppe mennesker med lavt utdanningsnivå. Komiteen mener at utdanning er en viktig forutsetning for selvforsørgelse og for å sikre en effektiv tilbakeføring. Komiteen mener derfor at det må legges til rette for gode og tilgjengelige utdanningsløp under domfeltes rehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at innsatte som soner i norske fengsler, skal gis et fullverdig opplæringstilbud. Dette innebærer også likeverdige muligheter for alle til å utvikle digitale ferdigheter, og det gjelder mulighetene studenter i høyere utdanning har til å få oppfølging og kunne delta på lik linje som sine medstudenter. Disse medlemmer vil påpeke at tilskuddet som gis til opplæring innen kriminalomsorgen, ikke gjelder for oppfølging av studenter, og også at digitale muligheter i fengsel er sterkt begrenset. Det er en økende andel innsatte som har behov for trening i grunnleggende digitale ferdigheter, men også et økende antall som er studenter i høyere utdanning. Det tilføres i dag ingen midler til oppfølging av studenter. Disse medlemmer mener at det i Norge bør være mulig å gjennomføre studier i fengsel, da dette er en viktig del av tilbakeføringsarbeidet mot et liv fritt for kriminalitet etter endt soning. Opplæring innen kriminalomsorgen må få tilført tilstrekkelig med midler for god oppfølging av alle elevgrupper og studenter.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

«Stortinget ber regjeringen avklare ansvarsforhold for oppfølging av studenter i høyere utdanning som soner i fengsel.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilrettelegges for opplæring og studier i kriminalomsorgen på lik linje med elever og studenter utenfor fengsel. Dette gjelder spesielt digitale muligheter og ressurser til oppfølging og veiledning.»

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til «Utdanningsløftet 2020» som et tiltak for å motvirke konsekvensene av den økonomiske krisen som følge av koronapandemien og støtter denne store satsingen. Flertallet vil i denne sammenheng trekke frem utfordringen med at mange yrkesfagelever nå må ta Vg3 i skolen for å få fullført sitt utdanningsløp, og gir sin støtte til grepet som nå tas for å utvide og forsterke ordningen slik at innholdet og kvaliteten økes. Endringen til «Fagbrev som elev» vil være en løsning som kan hjelpe denne elevgruppen i en krevende tid. Flertallet er tilfreds med departementets varslede tette samarbeid med Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring, samt fylkeskommunene, om en innretning som vil medføre at elevene mottar et tilbud som er tilnærmet likeverdig med en læreplass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser videre til regjeringens målsetting om at minst ni av ti skal fullføre videregående opplæring i 2030, og ser frem til regjeringens arbeid med en fullføringsreform og stortingsmeldingen om videregående opplæring som skal legges frem i 2021.

Disse medlemmer viser til regjeringens tiltak for økt gjennomføring i videregående skole under koronapandemien gjennom Utdanningsløftet 2020, som skal bidra til at flere får anledning til å fullføre, økt lærlingtilskudd, utvidet og forsterket tilbud om Vg3 i skole gjennom «Fagbrev i skole», at flere som allerede har studie- eller yrkeskompetanse skal få tilbud om å ta fagbrev, og at flere skal få muligheten til å ta «Fagbrev på jobb». Disse medlemmer er svært fornøyde med at disse tiltakene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2021.

Disse medlemmer understreker at det er viktig at yrkesfagelever har tilgang til en lærlingplass etter endt videregående opplæring. Rekordmange elever får nå lærlingplass, og flere fullfører og består en yrkesfaglig utdanning, men det er fremdeles for mange som ikke får læreplass. De skjerpede kravene om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud, regjeringens strategi for å øke antall lærlinger i offentlig sektor, merking av lærebedrifter, fornyelsen av samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet og økningen av lærlingtilskuddet med 25 000 kroner (i tillegg til økningen i Utdanningsløftet 2020) har gitt resultater. Disse medlemmer mener at det likevel må settes inn flere tiltak for at flere skal få lærlingplass, og viser til at regjeringen har gitt Kompetanse Norge og Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle et nasjonalt lærlingtorg som skal gjøre det enklere for elevene å få seg lærlingplass.

Komiteens medlemmet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at den ekstraordinære situasjonen landet er i, vil skape utfordringer for mange avgangselever med å finne lærlingplass i 2021. Mange lærlinger er fortsatt permitterte, og disse medlemmer mener stat, fylkeskommune og kommune sammen med næringslivet spiller en avgjørende rolle for at flest mulig får fullføre utdanningen sin, og må bidra til å skaffe til veie nye læreplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, deler bekymringen for at den ekstraordinære situasjonen landet er i, vil medføre utfordringer for avgangselever med å finne læreplass, og mener at dette må følges nøye. Flertallet vil peke på de tiltakene som er iverksatt gjennom «Utdanningsløftet 2020», og har også merket seg at antall permitterte lærlinger har gått kraftig ned siden situasjonen tidligere i år, da 4 400 lærlinger var permitterte, og at siste tall viser at det nå er 141 lærlinger som fremdeles står i denne vanskelige situasjonen. Flertallet er derfor glade for at inntektssikringsordningen for lærlinger er forlenget som følge av budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, for å sørge for at lærlingene skal være trygge på at de også vil ha en inntekt i tiden fremover.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret for yrkesfagelever som er ferdig med Vg2, som ikke har fått læreplass, og som ikke får fullført fagutdanningen sin på ordinær måte. Dette flertallet vil understreke at tilbud om «Fagbrev som elev» på Vg3, som skal erstatte to år i praksis som lærling ute i bedrift, ikke er det elevene, lærere eller næringslivet ønsker. Dette må kun være et ekstraordinært tilbud hvor en ikke finner løsninger som sikrer elever fullverdige utdanninger som fagarbeidere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative reviderte budsjett foreslo 170 mill. kroner på kap. 572 post 60 til en pott som lærebedrifter og kommuner kan søke fylkeskommunen om tilskudd fra for å ta inn ekstra lærlinger. Ordningen var tenkt utformet slik at bedrifter som tar inn en ekstra lærling, kan motta 70 000 kroner i støtte på toppen av ordinært lærlingtilskudd. Dette kunne bidratt til 2 500 nye lærlingplasser. Disse medlemmer mente fag innenfor helse, omsorg og oppvekst skulle prioriteres. Disse medlemmer viser til at behovet for faglært personell er stort, og det er avgjørende at rekrutteringen av nytt helsepersonell ikke stopper opp.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 har satt av til sammen 250 mill. kroner som en del av en yrkesfagmilliard i inneværende stortingsperiode, og viser til omtale av tiltakene som inngår i yrkesfagmilliarden, i eget kapittel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har i en årrekke arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner inkludert en økning av lærlingtilskudd med 3 000 kroner per lærekontrakt, samt ekstra tilskudd for å bedre formidlingen av læreplasser, noe som vil motvirke behovet for Vg3 i skole (se for øvrig mer utfyllende omtale av de enkelte tiltakene under kap. 226).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 150 mill. til fylkene til økt satsning på lærlinger og utstyrspakker i videregående skoler.

Post 70 (Ny) Tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag

Komiteen viser til at god folkehelse er bra for den enkelte og bra for samfunnet, men at helse dessverre er ulikt fordelt i befolkningen. Det er grunnleggende urettferdig at barns familie og bakgrunn i så stor grad som nå avgjør om de får lange og gode liv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener fysisk aktivitet er viktig for alle skoleelever. Flertallet er positive til, og ser verdien av, mer fysisk aktivitet i skolen og mener at det bør legges til rette for at skolene inkluderer mer fysisk aktivitet i skolehverdagen innenfor dagens rammer. Flertallet mener det skal være stor lokal frihet i måten dette kan gjennomføres på, og at det derfor ikke trengs en lovregulering. Det er en god helsemessige gevinst i å opprettholde og inspirere til fysisk aktivitet hos elevene, samtidig som det er viktig at lærernes metodefrihet ivaretas. Spesielt er dette viktig i begynneropplæringen. Derfor har denne regjeringen arbeidet for at vi skal å få inn mer lek i de første skoleårene gjennom fagfornyelsen, og flertallet støtter dette arbeidet.

Flertallet viser til at regjeringen er i gang med å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet uten at det går på bekostning av lærernes metodefrihet, i tråd med komitémerknad i Innst. 12 S (2018–2019). Flertallet viser til at regjeringen har samlet en rekke tiltak for økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO i satsingen «Barn og unge i bevegelse», og at fysisk aktivitet vil være et tema i det støtte- og veiledningsmateriellet som skal utvikles til en ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen. Flertallet er glade for at regjeringen har lagt lærernes metodefrihet til grunn i sitt arbeid med fysisk aktivitet, og vurdert løsninger som ikke bidrar til unødig byråkratisering eller detaljstyring av sektoren.

Flertallet er gjort kjent med at flere skoler prioriterer fysisk aktivitet i ulike former, og mener det er bra at regjeringen ønsker å bidra til erfaringsdeling og spredning av kunnskap og pedagogiske opplegg som bygger opp under lærernes faglige skjønn og ansvar. Flertallet gir sin støtte til regjeringen i at vedtak nr. 106 fra 7. desember 2017 med dette er fulgt opp.

Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke velger å lytte til sektorens langvarige motstand mot denne type ressurskrevende inngripen i skolehverdagen. Flertallet mener at forslaget til krav om 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag er betydelig underfinansiert i disse partienes alternative budsjetter, og mener dette er en tydelig innrømmelse av at det er bedre å tilrettelegge for fysisk aktivitet i skolen gjennom mer egnede tiltak enn gjennom detaljstyrende vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at barn og unge sitter for mye stille, og at dette også gjelder på skolen. Det er et problem, både for læring og helse. Det er i dag for stor variasjon i hvor mye fysisk aktivitet elevene får i løpet av skolegangen. Disse medlemmer viser til at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har ønsket å ta grep om dette, gjennom vedtaket i Innst. 51 S (2017–2018) om at

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall».

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i budsjettforslaget for 2021 foreslår å nulle ut vedtaket fra stortingsflertallet. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke følger opp intensjonen i vedtaket fra flertallet, og mener videre at dette er et stort tilbakeskritt for saken og for den brede alliansen med Idrettsforbundet, Kreftforeningen og tolv andre organisasjoner, jf. artikkel i VG 22. oktober 2020, som kjemper for en mer aktiv skoledag, og er enige med alliansen i at elevene trenger en mer aktiv, lærende og utfoldende skole.

Disse medlemmer ønsker en mer aktiv og praktisk skole for alle. Det ønsket overstyrer heller ikke den lokale handlefriheten eller lærernes metodefrihet. Det er lærerne som er fagpersoner på å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, og myndighetene setter kun rammene for opplæringen. Det mangler heller ikke på eksempler på skoler som virkelig får det til, selv om den nasjonale politikken henger etter. Men før myndighetene legger til rette for det – gjennom tydelige forventninger om en mer aktiv, praktisk og utfoldende opplæring, skjer det ikke av seg selv.

Disse medlemmer mener at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viser et skremmebilde av forslaget som ikke stemmer. Disse medlemmer konstaterer at disse partiene driver stråmannsargumentasjon når de hevder at forslaget er underfinansiert og detaljstyrende, og viser til at mange skoler allerede i dag får til en time fysisk aktivitet innenfor gjeldende økonomiske rammer. Det er heller ikke foreslått å utvide dagens timetall i grunnskolen. Disse medlemmer mener at det viktige er å legge til rette for å utvikle nye undervisningsmodeller som kan dele god praksis, og slik bidra til å utvikle en aktiv og skapende skole for alle elever. Disse medlemmer mener videre at en skole som skal se alle, også må lytte til alle elevene som gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk og for stillesittende, når det er rom for så mye mer.

Barn som er aktive, trives også bedre, og disse medlemmer vil fremheve at disse partiene i hele denne stortingsperioden har trukket frem at en skole som skal se alle, også må lytte til alle elevene som gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk og for lite skapende, for stillesittende og for lite aktiv, og for gammeldags – med mye undervisning bak pulten – når det er rom for så mye mer. Disse medlemmer mener det trengs mer aktiv skolepolitikk for å få til en aktiv skole der alle kan lykkes.

Disse medlemmer viser til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet en lang tradisjon for å motarbeide anmodningsvedtaket om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Disse medlemmer er opptatt av at fysisk aktivitet er viktig både for god helse, trivsel og god læring, både på kort og lang sikt. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse senere i livet. Tiltak som fremmer fysisk aktivitet, er viktig i arbeidet med å forebygge sosiale helseforskjeller og uhelse i befolkningen, og skolen er en av de få arenaene der vi kan treffe alle barn. Det er bekymringsfullt at regjeringen også i år velger å ikke prioritere effektive tiltak i skolen for å bedre folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller. Som fellesskap kan vi ikke godta at foreldres bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for barns helse og fremtid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil satse på brede folkehelsetiltak som treffer hele befolkningen, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 30 mill. kroner til én times fysisk aktivitet i skolen i form av stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle undervisningsopplegg for å realisere dette, og 300 mill. kroner til et enkelt skolemåltid, begge på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner på en ny post 71 i form av stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 43 mill. kroner for økt fysisk aktivitet i skolen.

Post 74 Prosjekttilskudd

Komiteen viser til den varslede endringen i innretningen av tilskuddsordningene under post 74 prosjekttilskudd og post 75 grunnstilskudd. Komiteen viser til departementets arbeid med omleggingen slik at organisasjonene som mottar støtte fra disse postene, skal få mer forutsigbarhet, klarere kriterier for tilskuddet og enklere rapportering.

Komiteen vil peke på den mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen. Komiteen mener at prosjekter som målbart bidrar til å styrke grunnleggende egenskaper og/eller arbeidet mot mobbing, skal prioriteres i behandlingen av søknader om prosjekttilskudd. Komiteen vil i denne forbindelse trekke fram det gode arbeidet organisasjonen MOT gjør for å bekjempe mobbing og for å bidra til et godt læringsmiljø i skolen. MOT er et helsefremmende og forebyggende program i skolen som jobber systematisk, langsiktig og på tvers av sektorer, og kan vise til gode forskningsresultater med å skape gode og trygge læringsmiljø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at MOT får en støtte på 600 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet Foreningen les gjør for å nå målene om økt lesekompetanse hos barn og unge. Lesing har verdi i seg selv og er et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Disse medlemmer har merket seg at Foreningen les trenger forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og mener dette tilsier at regjeringen bør vurdere å flytte «Foreningen les» til post 75 Grunntilskudd under kap. 225.

Disse medlemmer er kjent med at leselysttiltak i regi av Foreningen les når rundt 300 000 barn og unge og rundt 10 000 lærere og bibliotekarer årlig og har vært finansiert av lesestimuleringsmidler gjennom strategien Språkløyper, samt prosjektmidler. Disse medlemmer viser til proposisjonen, der den øremerkede bevilgningen til Foreningen les sitt arbeid ikke er videreført, samt at potten til prosjektmidler er foreslått redusert. Disse medlemmer mener det er uheldig at det nå skapes usikkerhet om videre drift av dette arbeidet ved at regjeringen nå foreslår å redusere det viktige og innarbeidede lesestimuleringsarbeidet som er utviklet gjennom mange år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg det gode arbeidet Foreningen les og Leser søker bok gjør for å stimulere til lesing, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der organisasjonene foreslås styrkes ut over regjeringens forslag med 2 mill. kroner hver over kulturkomiteens budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 3 mill. kroner til Foreningen les og videreføring av prosjektmidler til leselysttiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem det viktige arbeidet som Skeiv Ungdom gjør i norske skoler med skoleprosjektet Restart, der elever og ungdom får snakke om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Gjennom en blanding av foredrag, diskusjon og øvelser blir normer og forventninger utforsket og utfordret. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås at Skeiv Ungdoms prosjekt tildeles 1 mill. kroner i prosjekttilskudd.

Post 75 Grunntilskudd

Komiteen viser til den varslede endringen i innretningen av tilskuddsordningene under post 74 Prosjekttilskudd og post 75 Grunnstilskudd. Komiteen viser til departementets arbeid med omleggingen slik at organisasjonene som mottar støtte fra disse postene, skal få mer forutsigbarhet, klarere kriterier for tilskuddet og enklere rapportering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Elevorganisasjonen har fått statsstøtte siden 2000 og fra 2018 en egen post på statsbudsjettet. Siden den gang har organisasjonen vokst betraktelig og organiserer nå flere medlemsskoler og har gjennomgått en kraftig profesjonalisering og organisasjonsutvikling. Driftsstøtten har ikke fulgt utviklingen i organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Elevorganisasjonen i økt driftsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås at Elevorganisasjonen får 2 mill. kroner i økt driftsstøtte.

Komiteen viser til stortingsmeldingen som regjeringen nylig la fram, jf. Meld. St. 10 (2020–2021), om den maritime politikken.

Komiteen viser til den nye satellittbasen på Andøya som er under etablering, og de mange nye muligheter dette åpner. Komiteen legger derfor til grunn at regjeringen legger til rette for et økt samarbeid mellom Andøya Space Center og universitets- og høyskolesektoren for utvikling og etablering av nye og relevante utdanningsprogrammer knyttet til de muligheter denne nye satellittbasen gir.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) ligger på Andøya og er en viktig aktør i satsing på realfag. Senteret er også en bidragsyter i satsingene på verdensrommet og nordområdene.

Flertallet viser til at Stortinget siden 2000 har bevilget en årlig basisbevilgning til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring. Dette flertallet er kjent med at NAROM i 2018 igangsatte en betydelig utbygging av nye undervisningsfasiliteter for å legge til rette for en ytterligere aktivitetsvekst. Flertallet har merket seg den offisielle åpningen av det nye lærings- og opplevelsessenteret «Spaceship Aurora» mars i år, som legger til rette for utvikling og etablering av ny aktivitet de kommende årene i tråd med forventningene fra Stortinget og regjeringen.

Flertallet viser til proposisjonen, der regjeringen kun foreslår en nominell videreføring av tilskuddet for tredje året på rad, hvilket i realiteten innebærer en realnedgang sammenlignet med inneværende år. Realnedgangen i basisbevilgningen de siste årene svekker NAROM sine muligheter for videre utvikling og etablering av økt undervisningsaktivitet, dette til tross for at regjeringen i forkant signaliserte en økning i de årlige bevilgningene istedenfor å innvilge et investeringstilskudd.

Flertallet henstiller derfor til regjeringen å følge opp tidligere signaler og vedtak om å øke tilskuddet til NAROM, slik at den pedagogiske aktivitet ved senteret kan økes med de positive effekter det vil gi i form av arbeidsplasser og økt aktivitet i nærområdet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at NAROM i sitt oppdrag overfor skolesektoren har satset på utvidelse og flere ansettelser i tråd med de signaler som har vært gitt også som en del av omstillingsarbeidet i Andøya-samfunnet.

Dette flertallet viser til budsjettenigheten mellom komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor det foreslås å øke basisbevilgningen til NAROM fra 16,195 mill. kroner til 16,8 mill. kroner gjennom å flytte 605 000 kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 225 post 75.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til økt basisbevilgning til NAROM.

Komiteen vil understreke viktigheten av en fortsatt satsing på realfagene. Komiteen vil særlig trekke frem First Scandinavia, som blant annet følger opp etableringen av Newton-rom i kommune-Norge. Newton-rommene bidrar til å inspirere og rekruttere barn og ungdom til realfagene, og de siste års satsinger har bidratt til mange nyetablerte Newton-rom i hele Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at First Scandinavia styrkes med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at sang er et av våre viktigste kulturuttrykk og har vært en sentral del av den norske skolehverdagen gjennom århundrer. Det er i dag godt dokumentert at sang kan brukes som et effektivt virkemiddel for læring, tverrfaglig undervisning og motivasjon i en rekke fag. Dessverre viser både forskning og praktisk erfaring at det synges betydelig mindre i dagens skole enn før, og at kompetansen knyttet opp til bruk av sang som verktøy, virkemiddel og kulturbærende aktivitet er svekket hos lærerne. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for mer sang i skolen, og viser til de to nasjonale sangsatsingene som er utviklet gjennom «Musikk i skolen»; «Syngende skole-programmet» og «Skolenes sangdag». Disse medlemmer mener disse ordningene trenger forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og mener fjorårets bevilgning tilsier at regjeringen bør støtte prosjektene også i 2021.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til «Musikk i skolen», og satsingene «Skolenes sangdag» og «Syngende skole-programmet».

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener organisasjoner som arbeider for kultur og estetiske fag i skolen, utfører en viktig oppgave ved å bidra til å øke oppmerksomheten og kunnskapen om kunst- og kulturarbeid i opplæringen.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 1 mill. kroner til dette arbeidet gjennom økt grunntilskudd.

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere bevilgningene til tiltak for å ta igjen tapt progresjon og til midler til digital undervisning, og flertallet foreslår dermed å redusere kap. 226 post 21 med 20 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom disse partiene i komiteen og foreslår å flytte 3,45 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 226 post 71.

Flertallet foreslår videre å flytte 605 000 kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 225 post 75.

Flertallet foreslår å flytte 750 000 kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 227 post 63.

Tidlig innsats

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens omfattende satsing på arbeidet med tidlig innsats og vil understreke viktigheten av å ruste barnehager og skoler til å gi et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud til alle barn og elever – uansett bakgrunn, forutsetninger og behov. Tidlig innsats og inkludering er bærende prinsipper i arbeidet med å forbedre utdanningssystemet. Disse medlemmer viser til at det å kunne lese, skrive og regne ordentlig er helt avgjørende for å mestre andre fag i skolen. For elever som har utfordringer i disse fagene, er det ekstra viktig å ha folk med faglig og sosial kompetanse rundt seg som raskt kan finne ut hvordan vi kan hjelpe .

Disse medlemmer er også svært fornøyde med at kompetanseløftet for lærere fortsetter. Slik sikrer vi at alle barn møtes av faglig dyktige lærere. Effekten av tiltakene i Meld. St. 6 (2019–2020) er en bedre skole, der flere elever får mulighet til å utvikle sine evner og kunnskaper best mulig.

Disse medlemmer vil vise til at det er innført en rekke viktige tiltak knyttet til tidlig innsats de siste årene, som må få tid til å virke, og som på sikt vil gi positive effekter. Blant tiltakene er:

• samarbeidsplikt for skole- og barnehageeiere for å skape en bedre overgang

• plikt for skolene til å samarbeide med andre kommunale institusjoner som kommunehelsetjenesten for å gi barna bedre oppfølging

• skolene har plikt til raskt å gi intensiv opplæring for elever som blir hengende etter i lesing, skriving og regning

• innføring av lærernormen som har gitt økt lærertetthet og bygger opp under mål om bedre oppfølging og tilpasset undervisning.

Disse medlemmer viser til at satsingene så langt har gitt flere lærere i skolen. Fra skoleåret 2018–2019 til 2019–2020 er det blitt litt over 1 100 flere årsverk til undervisning i offentlige grunnskoler, og totalt er det nå om lag 4 400 flere lærerårsverk til undervisning enn i 2013–2014.

Disse medlemmer vil påpeke at antall elever per lærer er det laveste på elleve år, samtidig som over 40 000 lærere har fått videreutdanning og fordypning i undervisningsfag. Samtidig vil flertallet peke på at antall ufaglærerte årsverk er på sitt laveste siden kompetansekravene ble innført, og at totalt antall lærerårsverk har økt med litt over 4 500 siden 2013, noe som er nesten 2 000 flere enn det økte med under den rød-grønne regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at det er over ti år siden Stoltenberg-regjeringen introduserte begrepet tidlig innsats, men at målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner forteller at de sliter med å skaffe nok lærere for å oppfylle lærernormen. Disse medlemmer mener at nok kvalifiserte voksne er nøkkelen til å lykkes med tidlig innsats, både i skole og barnehage, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil gi elevene bedre grunnlag for læring og mestring gjennom å gi kommunene mulighet til å ansette 1 000 flere lærere i 2021.

Disse medlemmer viser til at elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, ofte er de samme elevene som får problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og bidrar til frafall, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor vil ha en lese-, skrive- og regnegaranti og ansette flere spesialpedagoger og andre fagfolk som vil gi et sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Disse medlemmer mener at alle elever skal få den oppfølgingen de trenger for å mestre skolen, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av 104 mill. kroner til innføring av lese-, skrive- og regnegarantien gjennom innsatsteam og mer ressurser for skoleåret 2021–2022.

Evaluering av seksårsreformen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at evalueringen av Reform 97, som ble gjennomført fra 1998 til 2003, viste at man ikke hadde lykkes i å realisere idealet om en opplæring som var tilpasset hver enkelt elev. Evalueringen beskrev store og systematiske forskjeller i læringsutbytte og en uforholdsmessig høy andel elever som tilegnet seg for dårlige grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsløftet (LK06) innførte kompetansebaserte læreplaner i alle fag, fem grunnleggende ferdigheter i alle fag og vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første trinn. Disse medlemmer er glad for at resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016 nå viser at norske elever på 4. og 5. trinn har en klar fremgang i lesing. Disse medlemmer mener det ikke er en motsetning mellom lek, læring og trivsel for de yngste barna.

Disse medlemmer mener lek og praktisk læring har en helt sentral rolle i undervisningen. Disse medlemmer viser til læreplanenes nye overordnede del – verdier og prinsippet for opplæring – der de yngste elevenes behov for varierte og praktiske læringsformer er presisert. Disse medlemmer er glad for at dette prinsippet er ivaretatt i de nye læreplanene. Disse medlemmer har tillit til at lærerne tilpasser og utvikler gode undervisningsopplegg for de yngste barna, og at det er lærerne som skal avgjøre hvilke metoder som skal brukes i undervisningen.

Disse medlemmer mener summen av tiltak og politikk som er blitt ført de siste årene, bidrar til å skape en bedre skole for både de yngste og de eldre elevene. Disse medlemmer viser spesielt til utdanning av egne begynnerspesialister, en tredobling av lærere som får tilbud om videreutdanning, og flere lærere gjennom lærernormen. Disse medlemmer viser videre til at innføringen av en femårig masterutdanning for grunnskolelærere har lagt til rette for at studentene nå skal ha fem dager praksis i barnehage, på samme måte som at barnehagelærerstudentene kan ha fem dager praksis på småskoletrinnet.

Disse medlemmer vil understreke at en god og trygg overgang mellom barnehage og skole er viktig for de yngste barna. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har fått lovfestet en samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere.

Disse medlemmer viser til evaluering av seksårsreformen og at dette arbeidet har tatt lengre tid enn forventet, og at det ble sett nødvendig med en ny utlysning av oppdraget. Disse medlemmer merker seg at det nå etter en ny utlysning er satt ned en gruppe som skal evaluere hvorvidt prinsippene og intensjonene med seksårsreformen og den nye læreplanen kan gjenfinnes i dagens skolehverdag for de yngste elevene, og som skal arbeide frem mot 2023. Disse medlemmer viser til viktigheten av å gjennomføre dette på en god måte, og imøteser regjeringens arbeid med oppfølgingen av vedtak 809, 31. mai 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på regjeringens sendrektighet i utlysingen av evalueringen av seksårsreformen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mai 2018 fikk gjennomslag i Stortinget for et representantforslag om en evaluering av seksårsreformen, jf. vedtak 809, 31. mai 2018, jf. Dokument 8:149 S (2017–2018) og Innst. 317 S (2017–2018). Bakgrunnen for forslaget var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin, lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Disse medlemmer var derfor kritiske i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor, da regjeringen forsøkte å kvittere ut saken ved å henvise til de nye læreplanene og kunnskapsinnhentingen.

Disse medlemmer mener evalueringen burde vært klar innen innføringen av fagfornyelsen, og mener dette svekker både ivaretakelsen av de yngste elevene og innføringen av de nye læreplanene.

Disse medlemmer mener norsk skole er blitt for akademisert, og at regjeringen Solberg har gjort lite for å fremme mer praktisk og variert læring for elevene. Disse medlemmer har flere ganger tatt til orde for mer praktisk læring i skolen, og mener dette også er viktig for de yngste elevene. Med praktisk læring mener disse medlemmer alle læringsmetoder der elevene kan tilegne seg kunnskap gjennom praktiske oppgaver, aktiviteter og deltakelse, altså metoder som ikke handler om å løse oppgaver gjennom rent teoretiske øvelser. Hvilke læringsmetoder det omfatter, avhenger av elevenes alder, og for de yngste elevene vil det innebære læring gjennom lek, dans, sang og andre lærerike aktiviteter. Det finnes mange måter å lære og forstå teoretisk kunnskap på, og skolens oppdrag er å tilrettelegge for at alle elever får oppleve mestring og lærer godt. Disse medlemmer vil understreke at det formelt sett er mulig for skoler og den enkelte lærer å bruke lek og andre praktiske læringsmetoder i undervisningen, men at dette gjøres i for liten grad. Signalene fra lærerne er at rammevilkår i skolen som tid, ressurser, krav, mål og forventninger i dag fører til at mange lærere opplever at det ikke er mulighet til å ta i bruk mer lek og praktisk læring i skolen. Disse medlemmer vil understreke at disse rammevilkårene er regjeringens ansvar, og at dette er signaler som bør tas på alvor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Dagsavisen har dokumentert at den 20. oktober 2019 informerte en avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet om at evalueringen av seksårsreformen var avlyst. Det var, ifølge Dagsavisen, ingen som etterlyste informasjon eller oppdatering høsten 2019, og først 16. mars 2020 ble henvendelsen fra Utdanningsdirektoratet besvart. Disse medlemmer viser til at Stortinget i mai 2018 hadde vedtatt at regjeringen skulle igangsette en ekstern evaluering av skolestart for seksåringer etter Reform 97, og at det etter vedtaket tok 13 måneder før oppdraget med å evaluere seksårsreformen ble lyst ut. Disse medlemmer viser til at da daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fikk spørsmål om dette i Stortingets spørretime, svarte statsråden at «Udir forventer å ha på plass et eksternt forskningsmiljø i november», men at Dagsavisen viser at utlysningen var lagt på is, og at det heller ikke ble tatt nye initiativ fra Kunnskapsdepartementets politiske ledelse for å følge opp saken fram til Jan Tore Sanner gikk av som kunnskapsminister 24. januar 2020.

Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen har trenert evalueringen av seksårsreformen som Stortinget ba dem om å gjøre, og viser til at rundt 1,5 millioner norske barn har startet på skolen det året de fyller seks år, men at det fortsatt mangler en grundig, forskningsbasert evaluering av hvordan de egentlig har det i skolehverdagen sin. Disse medlemmer mener en kunnskapsbasert politikkutvikling også stiller krav om å finne ut langt mer om hvordan seksåringene egentlig har det og hvordan lek kan brukes aktivt for å lage en mer seksårsvennlig undervisning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen og daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner har svart på påstandene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om prosessen med evaluering av seksårsreformen, og at regjeringen har klargjort saken både i media og i Stortingets spørretime. Disse medlemmer viser til at det ble utarbeidet en kunnskapsoppsummering om de yngste barna som ble publisert oktober 2018, og at det videre ble bedt om en prioritering av det videre arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket om en evaluering.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det ble presisert i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2019 fra Kunnskapsdepartementet at direktoratet skulle følge opp Stortingets vedtak om evaluering av seksårsreformen. Utdanningsdirektoratet lyste ut oppdraget om å evaluere seksårsreformen første gang høsten 2019. Disse medlemmer viser til at det ikke kom inn tilbud som tilfredsstilte kravene til kvalitet, og at direktoratet derfor på faglig grunnlag måtte avlyse konkurransen. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen fulgte arbeidet tett, og at oppdraget ble lyst ut på nytt våren 2020 etter noe forarbeid etter erfaringene fra første runde, og disse medlemmer vil peke på at OsloMet – storbyuniversitetet fikk tildelt oppdraget i juni i år.

Komiteen vil understreke at å lære gjennom lek ikke står i motsetning til læring eller ambisjoner på elevenes vegne, men tvert imot innebærer det å ta i bruk de læringsmetodene forskning viser gir best læring og motivasjon for elevene.

Spesialundervisning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen har fremmet flere titalls konkrete forslag i stortingsmeldingen om tidlig innsats knyttet til utvikling og styrking av spesialundervisning i skole og barnehage, og er glad for at regjeringen følger opp arbeidet med disse, jf. Meld. St. 6 (2019–2020).

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å presisere i barnehageloven og opplæringsloven at PP-tjenesten skal arbeide forebyggende og med tidlig innsats, tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisningen i skolen, og igangsette en varig kompetansesatsing på det spesialpedagogiske feltet, i samarbeid med KS, for kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer ser frem til at flere viktige forslag fra stortingsmeldingen om tidlig innsats blir fulgt opp i forbindelse med forslag til ny opplæringslov. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Kompetanseløftet med 25 mill. kroner til totalt 50 mill. kroner i 2021.

Disse medlemmer vil blant annet trekke frem satsingen på flere kvalifiserte lærere i skolen og innføring av videreutdanning innen spesialpedagogikk. Disse medlemmer er glad for at arbeidet med å øke lærertettheten og oppnå lærernormen har ført til at det nå er færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene, og at antall lærerårsverk til undervisning i skolen har økt med om lag 4 400 årsverk siden 2013/2014.

Disse medlemmer mener at elever med lese- og skrivevansker må avdekkes tidlig i skoleløpet, slik at den enkelte kan få tilpasset oppfølging av lærere med riktig kompetanse. Disse medlemmer synes derfor det er uheldig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 290 L (2017–2018) stemte mot å innføre en plikt for skolene til å gi intensivoppfølging til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og at de foreslår å kutte i lærerspesialistordningen. Disse medlemmer er uenig i at fokus på ferdigheter som lesing, skriving og regning de første skoleårene er styrende på bekostning av andre fag, eller at det trenger å stå i motsetning til skolenes helhetlige kompetanseoppdrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener påstanden fra regjeringspartiene om at de rød-grønne partiene «stemte mot å innføre en plikt for skolene til å gi intensivoppfølging til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse» er feilaktig. I avstemningen det siktes til, stemte disse medlemmer først for vårt eget forslag om at intensivopplæring tidlig i grunnskolen også skal kunne gis ut over lesing, skriving og regning, da disse medlemmer mener elever som strever i naturfag, også skal få den samme raske og gode oppfølgingen. Disse medlemmer stemte med andre ord mot forslaget fra Høyre fordi man mente den tidlige innsatsen måtte bli mer omfattende og ikke gikk langt nok. Å fremstille det som at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte mot å gi intensivoppfølging til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, stemmer ikke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tidlig innsats i skolen har vært en av Arbeiderpartiets viktigste saker i mange år, og at det er det fremdeles. Disse medlemmer vil trekke frem at de borgerlige partiene sju ganger har stemt mot Arbeiderpartiets forslag om å innføre en lese-, skrive- og regnegaranti for de yngste elevene, før regjeringen Solberg omsider kom etter og mot slutten av denne andre perioden i regjering innførte en rett til intensivopplæring for elevene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over økningen i antallet ukvalifiserte lærere under Solberg-regjeringen. Disse medlemmer mener at kvalifiserte lærere er spesielt viktig i år når det innføres nye læreplaner i skolen, og vil trekke frem at regjeringen i år etter år ikke har prioritert å sikre at vi har nok kvalifiserte lærere over hele landet. En av konsekvensene er at i spesialundervisningen er nesten halvparten av lærerne ukvalifiserte. Dette er dokumentert av ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, Nordahl-utvalget, som viser at en stor andel av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i hverdagen møter ansatte i skole og barnehage uten pedagogisk kompetanse. Om lag 50 pst. av de som mottar spesialundervisning i grunnskolen, har en assistent, og mange barn i barnehagen møter voksne med lite formell spesialpedagogisk kompetanse. Samtidig vet man at kompetanse hos lærere er helt avgjørende for barn og unges læring og utvikling. Disse medlemmer vil trekke frem at dette er flinke folk som gjør en stor innsats, men det er også uttrykk for en manglende satsing.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret etter avsløringer om at over 14 000 elever opplevde å få færre timer med spesialundervisning, eller miste tilbudet helt, tidligere i år som følge av koronapandemien. Det er enda viktigere nå enn tidligere at barn og unge får det tilbudet de fortjener og trenger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 30 mill. kroner til spesialundervisning. Disse midlene er satt av til å erstatte assistentbruken med fagpersoner med riktig kompetanse og å sikre at lærere, skoleledere og støttesystemet tilegner seg den nødvendige kompetansen for å møte behovene til de elevene som strever. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått at regjeringens kutt på 25 mill. kroner til Statped reverseres.

Fornyelse av innholdet i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen har tatt initiativ til og gjennomfører den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Disse medlemmer mener Kunnskapsløftet var en viktig reform for norsk skole og økte trykket på grunnleggende ferdigheter. Norske elever leser bedre, regner bedre og flere fullfører videregående opplæring enn før Kunnskapsløftet ble innført.

Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen har stått i front for å ruste skolens innhold for fremtiden og sikre at elevene lærer temaer som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Disse medlemmer synes det er bra at læreplanene legger opp til mer læring gjennom lek for de yngste barna, og at regjeringen vil gi skolene og lærerne mer rom for faglig fordypning.

Disse medlemmer peker på at regjeringen har foreslått å øke satsingen på desentralisert ordning for kompetanseutvikling med 30 mill. kroner til totalt 260 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer mener det er en viktig støtte til lærere, skoler, kommuner og fylkeskommuner som trenger hjelp til å innføre det nye læreplanverket.

Disse medlemmer mener det er viktig at fagfornyelsen implementeres på en god måte i Skole-Norge, og mener derfor det er riktig av regjeringen å foreslå en betydelig bevilgning på 180 mill. kroner til innkjøp av nye læremidler. Disse medlemmer vil også påpeke at kommunene og fylkeskommunene gjennom sine rammeoverføringer allerede mottar store summer til innkjøp av læremidler i videregående opplæring, og vil påpeke at det i tillegg til de nasjonale midlene påhviler et ansvar for skoleeierne til å bidra til fornyelse av læremidler i skolene. Disse medlemmer mener det er viktig at også de frittstående skolene inkluderes i disse bevilgningene, og er glad for at regjeringen har fulgt opp med dette.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess, og at mange skoler har kommet godt i gang med implementeringen i høst. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har utarbeidet kompetansepakker, ressurser og veiledninger som skal støtte opp under det viktige arbeidet til lærere, skoler og skoleeiere de neste årene.

Disse medlemmer merker seg at blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne svært viktige reformperioden over flere år har foreslått kutt i rammene til både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, noe som ville rammet gjennomføringen av fagfornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil heller prioritere flere ansatte i skolen enn mer byråkrati. Disse medlemmer vil føre en politikk for flere lærere med tid og tillit. Disse medlemmer viser her til at regjeringen og Fremskrittspartiet i budsjettforliket kutter i bevilgningen til Kunnskapsdepartementet med over 57 mill. kroner, og frykter dette vil ramme gjennomføringen av fagfornyelsen og andre sentrale oppgaver i departementet.

Disse medlemmer vil påpeke at det var den rød-grønne regjeringen som satte ned Ludvigsen-utvalget, som skulle komme med anbefalinger om framtidens skole. Dette ble gjort på bakgrunn av evalueringen av Kunnskapsløftet, som påpekte at skolen er blitt for ensrettet og teoritung. Disse medlemmer vil understreke at ved behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017), vedtok et samlet storting at det skal lages nye læreplaner gjennom fagfornyelsen, der fornyelsen av læreplanens generelle del og fagfornyelsen skulle sikre et verdiløft i skolen. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene forsøker seg på en feilaktig historieskriving ved å ta eierskap til initiativet bak fagfornyelsen, og vil samtidig minne om at det er en styrke at gjennomgripende endringer i skolen som fagfornyelsen har bred politisk støtte uavhengig av hvilke partier som styrer.

Disse medlemmer viser til at dette skoleåret er det første året i fagfornyelsen at flere klassetrinn allerede har tatt i bruk nye læreplaner. Disse medlemmer mener det er viktig at fagfornyelsen implementeres på en god måte i Skole-Norge, og er derfor kritisk til at regjeringen har igangsatt en så omfattende endring uten å følge opp med tilstrekkelige ressurser.

Disse medlemmer viser til at innkjøp av lærebøker er en stor økonomisk kostnad for skolene, og mener regjeringens budsjettforslag og rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene ikke dekker de ekstraordinære utgiftene til læremidler som påløper ved innføringen av en ny reform. Disse medlemmer merker seg at de foreslåtte bevilgningene til fagfornyelsen er vesentlig lavere enn ved innføringen av Kunnskapsløftet, og vil i realiteten bety kun én ny bok til hver elev, selv om det er behov for nye lærebøker og digitale læremidler i alle fag. Disse medlemmer frykter derfor at reformen kan ende med et gedigent mageplask når skolene ikke har råd til å kjøpe inn helt grunnleggende materiell som nye lærebøker og digitale læremidler. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke har prioritert tilstrekkelige midler til innkjøp av nye lærebøker, utvikling av nye digitale læremidler og tid til kompetanseutvikling, og frykter at manglende ressurser vil føre til at en ikke ser den ønskede endringen i klasserommet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås økte bevilgninger til læremidler, både i grunnskolen og i videregående skole med til sammen 220 mill. kroner mer enn regjeringens forslag, samt en omprioritering av midler til skolebasert kompetanseutvikling rettet inn mot fagfornyelsen (se kap. 226 post 22).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 100 mill. kroner som en del av en opptrappingsplan for fagfornyelsen.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Komiteen viser til at et bredt politisk flertall støttet innføring av et helhetlig system for kvalitetsvurdering i 2003, og formålet var å forbedre opplæringen gjennom å gi nasjonale og lokale skolemyndigheter tilgang til informasjon om elevenes læringsutbytte, gjennomføring og læringsmiljø. Før innføring av kvalitetsvurderingssystemet var det liten grad av systematikk i kommunens og statens vurdering av kvaliteten på opplæringen. Resultatet var at det var for tilfeldig hva slags kvalitet på opplæringen norske elever fikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener kunnskap om elevenes faglige utbytte og læringsmiljø er svært viktig for å diskutere hvilke nasjonale og lokale strategier og tiltak som kan bidra til at elevene lærer mer. Flertallet mener dette også er viktig for å sikre at alle barn får den hjelpen de trenger, så tidlig som mulig, og for å sørge for at alle – uavhengig av bakgrunn og bosted – får den støtte de trenger til å lære å lese, skrive og regne.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener verken skolebidragsindikatorer eller nasjonale prøver er en fasit, men dette flertallet mener nasjonale prøver og skolebidragsindikatorer er et av flere verktøy som skoleeier, skoleleder og lærere kan bruke til å analysere og gi bedre tilpasset undervisning til elever som trenger bedre støtte. Dette flertallet mener det er viktig at elementene i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet også bidrar til å støtte opp under det pedagogiske arbeidet i klasserommet og lærernes metodefrihet.

Dette flertallet merker seg at det er en sammenheng mellom elever som havner på det laveste nivået på nasjonale prøver og elever som ikke fullfører videregående opplæring, og mener det er viktig at alle elever som henger etter, får god oppfølging tidlig i skolen. Dette flertallet viser til at det har blitt utviklet analyseverktøy for å bidra til at både lærere, skoleledere og skoleeiere kan følge opp resultatene på en god måte og gi bedre hjelp til elever som sliter faglig eller sosialt.

Dette flertallet viser til Lærerrolleutvalget, som blant annet skriver at kvalitetsvurderingssystemet i første omgang ble oppfattet som et system for å kontrollere hva lærerne og skolene gjorde, men at verktøyene i systemet over tid har blitt et viktig hjelpemiddel for lærerne i undervisning og utvikling i skolen (Dahl, 2016). Dette er et viktig utviklingstrekk.

Dette flertallet mener det er uheldig at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å fjerne verktøyene fra verktøykassen og frata skoleeier, skoleleder og lærere nyttig informasjon om læringsmiljø, læringsutbytte og styring av skolene, og gi et dårligere grunnlag for kvalitetsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem at de rød-grønne partiene gjentatte ganger har foreslått en tillitsreform i skolen og en fullstendig gjennomgang av grunnskolens kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i Stortinget.

Disse medlemmer mener at dyktige lærere som har tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev, er forutsetningen for en god skole, og disse medlemmer viser til at disse partiene vil innføre en tillitsreform som fjerner unødvendig rapportering og byråkrati for de ansatte og gir dem mer tid til læring og oppfølging av elevene. Blant forslagene er blant annet å avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendige krav til rapportering og dokumentasjon, samt å gjennomgå grunnskolens kvalitetsvurderingssystem (NKVS) sammen med partene i skolen, med mål om å redusere bruken av tester og prøver, og sikre at styringen fremmer mer og bedre læring i skolen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til innretningen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og viser til gjentatte forslag og merknader i tidligere behandlede saker med krav om endring av systemet. Disse medlemmer er opptatt av at både lærere, skoleledere og skolemyndigheter skal ha informasjon om situasjonen i skolen, men legger til grunn at det ikke skal gjennomføres mer kartlegging og prøver enn nødvendig, og kun dersom det gir en merverdi som lærerne etterspør for å kunne følge opp og tilpasse undervisningen til den enkelte elev og elevgruppe.

Disse medlemmer mener at innføringen av fagfornyelsen, der de nye læreplanene trådte i kraft høsten 2020, gjør at det haster med en omlegging av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), og forventer at regjeringen så raskt som mulig kommer tilbake til Stortinget med forslag til endringer. En omgjøring av nasjonale prøver til utvalgsprøver vil være et viktig første skritt i dette arbeidet. Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at gjennomgangen av NKVS må organiseres slik at endringene forankres i sektoren og på den måten sikres legitimitet blant lærere, skoleledere og skolemyndigheter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er videre kritiske til at regjeringen prioriterer en kvart mrd. kroner på en lærerspesialistordning som er lite forankret og omstridt i sektoren. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å redusere bevilgningen på post 21 til lærerspesialistordningen, Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og arbeidet med videreutvikling av skolebidragsindikatorene med til sammen 249 mill. kroner. Senterpartiet mener disse midlene kommer bedre til nytte ved å styrke andre kvalitetsutviklingstiltak i budsjettet, og viser til disse medlemmers øvrige merknader i innstillingen.

En mobbefri skole

Komiteen vil vise til at en inkluderende fellesskole hvor alle barn kan lære, lykkes og trives, trenger flere kvalifiserte lærere, skolehelsesøstre og andre ansatte som for eksempel miljøarbeidere som kan se og følge opp hvert enkelt barn, og har tid og mulighet til å styrke elevfellesskapet gjennom trivselsfremmende tiltak. Elevene og elevrådet må trekkes aktivt med i arbeidet og oppleve reell medbestemmelse over sin skolehverdag. Dette fokuset blir spesielt viktig når fagfornyelsen innføres høsten 2020, hvor det blir spesielt viktig at elevene får reell medvirkning i undervisningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært opptatt av at alle barn får en god og trygg skole- og barnehagehverdag, og mener det må være nulltoleranse for mobbing i skolen. Flertallet er glad for at det nye lovverket som ble innført i 2017, understreker dette, at finansieringen av håndhevingsordningen er styrket, og at regjeringen og Fremskrittspartiet i tillegg har fulgt opp med betydelige midler til kompetanseheving for barnehager, skoler, barnehage- og skoleeiere og innføring av mobbeombud i alle fylker.

Flertallet merker seg at innsatsen mot mobbing er mer enn tredoblet siden 2016, og at regjeringen foreslår i 2021 å videreføre det viktige arbeidet med å heve kompetansen i norsk skole og barnehage til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Flertallet viser til at foreløpig evaluering av det nye kapittelet i opplæringsloven om elevenes skolemiljø tyder på at endringene ser ut til å virke i tråd med intensjonen, og at aktivitetsplikten gjør at flere elever blir tatt på alvor. Flertallet er glad for at kampen mot mobbing er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Trygge rammer og et godt læringsmiljø er avgjørende for barns psykiske helse, læring og trivsel.

Flertallet viser til regjeringens mange tiltak for å sikre et bedre og inkluderende læringsmiljø og forhindre mobbing i skolen. Mange av tiltakene er en direkte oppfølging av Djupedal-utvalgets rapport. Blant annet er det innført nye bestemmelser om mobbing i opplæringsloven og styrket oppfølging fra fylkesmennene, men viktigst har det vært satset på økt kompetanse i kommunene/fylkeskommunene, i skoler og i barnehager for å bli bedre til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Bestemmelser om elevenes skolemiljø (kapittel 9 A i opplæringsloven) ble endret og trådte i kraft 1. august 2017. Videre har det blitt etablert mobbeombud i alle fylker. Ombudene skal blant annet jobbe forbyggende med informasjon og opplæring til barn, elever og foreldre, samt skape dialog og bidra til en god tverrfaglig oppfølgning etter at saker er håndtert.

Flertallet vil trekke frem at det har vært jobbet målrettet for å gi bedre hjelp og støtte til elever som opplever mobbing, og til deres familier. Flertallet vil trekke frem den gode innsatsen som gjøres fra mobbeombudene som jobber holdningsskapende for en nulltoleranse for mobbing. Barneombudet, nettsider og ulike organisasjoner får økonomisk støtte for å arbeide med å forebygge mobbing og å bidra til gode læringsmiljøer.

Flertallet vil videre peke på at regjeringen legger stor vekt på at arbeidet for å skape gode og trygge miljøer for barn og unge må starte allerede i barnehagen. Derfor er det også iverksatt kompetanseheving rettet mot de yngste barna og endringer i regelverket slik at barnehagene også får sin «mobbelov».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har brukt for lang tid på oppfølgingen av Djupedal-utvalgets anbefalinger, og at tiltakene på forebygging av mobbing har vært for få. Disse medlemmer mener det er viktig med et bredt syn på hva som trengs for å fremme god læring, med større fokus på trivsel, helse og anti-mobbetiltak. Mobbing går ut over barns livsglede, helse og trygghet, det hindrer læring og kan gi langvarige, alvorlige helseproblemer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås et kompetanseløft for alle ansatte i skolen, å ansette 100 miljøarbeidere på skolene med størst læringsmiljøutfordringer og å innføre den vellykkede modellen med beredskapsteam mot mobbing og vold for alle kommuner.

Lærere

Komiteen vil også trekke frem at trygge og kompetente lærere er viktig for å lykkes med en god skole. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom den første tiden etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes.

Komiteen viser til at det er den enkelte skoleeier og skoleleder som har ansvaret for skoleutvikling og kvalitetsarbeidet ved den enkelte skole. Utvikling av profesjonsfaglige fellesskap, der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier og vurderer og videreutvikler sin praksis, er sentralt i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at en lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er viktig for både læring og trivsel i skolen. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og flertallet vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal kunne møte en skole med likere tilgang på dyktige lærere. Flertallet vil i denne sammenheng peke på regjeringen og Fremskrittspartiets satsing «Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen», som har bidratt til flere lærere med kompetanse i fagene de underviser i, sterk økning i søkning til lærerutdanningene og at gjennomføringsgraden ser ut til å øke som følge av inntakskrav. Sammen med satsingen på flere lærere bidrar dette til et løft for skolen i hele Norge.

Flertallet viser til regjeringspartiene og Fremskrittspartiets innføring av en nasjonal støtte for mentorordning til nyutdannede lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning. Men lærermangelen i skolen er økende, og for disse medlemmer er det viktigere at alle elever får lærere som er kvalifiserte og har tid til dem, enn å gjøre tiltak som å «avskilte» erfarne lærere og stille stadig snevrere krav for hvem som kan bli lærere. Kombinasjonen av en for dårlig kommuneøkonomi og et økende antall ukvalifiserte som underviser i skolen, frykter disse medlemmer går ut over læringen og oppfølgingen av elevene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at behovet for flere lærere i den norske skolen er stort. Foreldre skal være trygge på at barna får god oppfølging og undervisning av høy kvalitet. Derfor vil disse medlemmer prioritere skolen og elevene – heller enn skattekutt til de som har mest fra før, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår over 400 mill. kroner mer enn regjeringen til kvalifiserte lærere. Siden 2017 har Arbeiderpartiet foreslått 3 000 flere lærere i skolen, og leverer på dette i sine alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil utdanne og rekruttere flere lærere over hele landet, og i sitt alternative budsjett for 2021 foreslår følgende tiltak for økt andel kvalifiserte lærere og økt kompetanse i skolen:

1. Hente «reservestyrken» tilbake, gjennom et nytt program for å rekruttere utdannede lærere tilbake til skolen.

2. Flere kvalifiserte lærere, ved å gi kommunene midler til å rekruttere og ansette 1 000 flere lærere i 2021.

3. Bedre etterutdanning, ved å gi lærere tilbud om mer etterutdanning i klasseledelse, bærekraftig utvikling, digital kompetanse og praktiske og estetiske fag.

Lærernorm

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at fra og med høsten 2018 ble det av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innført en norm for lærertetthet i grunnskolen, som sammen med kompetansekravene sikrer alle elever tilgang på en høy andel lærere med faglig fordypning. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet startet opptrapping av midler til økt lærertetthet, og ved innføringen av norm for lærertetthet i 2018 ble dette finansiert gjennom et øremerket tilskudd i 2018 og 2019 før midlene i 2020 ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene og gitt en særskilt fordeling. Fra og med 2021 endres delkostnadsnøkkelen for grunnskolen for å ta hensyn til innføringen av denne normen. Disse medlemmer viser videre til at normen for lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole i 5.–10. trinn, ved dette er fullfinansiert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at lærernormen enda ikke er fullt innført i mange kommuner, og at det i tillegg er stor lærermangel flere steder. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil gi kommunene midler til å rekruttere og ansette 1 000 flere lærere i 2021. Disse medlemmer vil trekke frem at Arbeiderpartiet i 2017 lovte midler til 3 000 flere lærere i skolen, og inkludert partiets alternative budsjett for 2021 har levert på dette løftet. Disse medlemmer vil trekke frem at dette vil hjelpe kommuner som opplever en presset økonomi.

Lærerspesialistordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke at alle barn og elever har ulike behov, og selv om kommunene har ansvar for å følge opp og tilrettelegge for alle barn, har ikke kommunene alltid tilstrekkelig kompetanse for å kunne gi barna den opplæringen de trenger. Derfor foreslår regjeringen å flytte kompetansen inn i klasserommene ved å fortsette satsingen på å gi alle skoler tilgang på en lærerspesialist slik at skolene i enda større grad skal kunne tilpasse opplæringen etter barnas behov. Sammen med lærernormen har denne regjeringen derved plassert mer kompetanse inn i klasserommet enn noen annen regjering. Disse medlemmer viser til regjeringens mål om å ha utdannet totalt 3 000 lærerspesialister innen 2025, og at regjeringen foreslår 229 mill. kroner til dette i 2021.

Disse medlemmer merker seg Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets motstand mot å skape flere karriereveier i skolen, og at de fortsetter å kutte satsingen på flere lærerspesialister i sine alternative budsjett. Dette er et tydelig signal om å degradere ambisjonene for økt kompetanse og karrieremuligheter i skolen, og disse medlemmer er svært uenige i at det vil tjene elever, lærere og skolen. Disse medlemmer mener vi heller må heve ambisjonene for kompetanse, kvalitet og en kultur for karriere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil tilrettelegge for flere karriereveier for ansatte i skolen og erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning som gir lærerne bedre tid til utviklingsarbeid, karriereutvikling og profesjonsfellesskap på skolen. Disse medlemmer mener dette ville gitt partene i skolen en mer sentral rolle i skoleutviklingen og bidratt til at lærerne som profesjonskollegium får mer tid og tillit til å selv bidra med å utvikle lærerrollen. Dette er også i tråd med tilbakemeldinger fra blant andre Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer flere lærere med mer tid og tillit, heller enn en slik «spesialistordning» for noen få. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil gi kommunene mulighet til å blant annet rekruttere og ansette 1 000 nye lærere i 2021, samt opprette et nytt program for å hente tilbake utdannede lærere som ikke jobber i skolen, den såkalte «reservestyrken».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for målrettet og forskningsbasert innsats i skolesektoren. Ordningen med lærerspesialister er en ordning som skal evalueres av NIFU i 2021, og disse medlemmer vil derfor avvente en videre satsing på ordningen til resultatet av evalueringen er klart.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener prioritering av en kvart mrd. kroner til lærerspesialistordningen, som er lite forankret og omstridt i sektoren, er feil bruk av penger. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å frigjøre disse midlene til andre tiltak på dette rammeområdet gjennom å redusere bevilgningen til lærerspesialistordningen med 229 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener ordningen med lærerspesialister må forankres bedre og ha en annen innretning, slik blant annet Utdanningsforbundet har tatt til orde for.

Rekruttering av lærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at regjeringen og Fremskrittspartiet de siste syv årene har satset stort på rekruttering av flere søkere til lærerutdanningene og flere lærere til arbeid i skolen, og flertallet peker på at det er gjennomført flere viktige tiltak for å motivere til dette.

Endringen til en femårig lærerutdanning er en av de større endringene i lærerutdanningen i nyere tid, og flertallet registrerer at søkningen har økt betraktelig og nå ligger på et høyt nivå, og at det første kullet vil uteksamineres våren 2022.

Flertallet viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har stimulert ekstra til rekruttering til lærerstudiet og læreryrket i de nordligste fylkene, og lagt inn betraktelige insentiver gjennom sletting av studielån ved studier og jobb i nord. I tillegg har regjeringen satset på flere rekrutteringstiltak og prosjekter i universitets- og høyskolesektoren.

Siden 2013/2014 har antall lærerårsverk til undervisning i grunnskolen økt med om lag 4 400 årsverk, og flertallet finner det gledelig at læreryrket er attraktivt og at utviklingen er positiv. I arbeidet med å rekruttere og holde på lærerne er veiledningsordningen for nytilsatte lærere viktig for å gi en trygg og god start på arbeidstiden som lærer. Flertallet viser til at regjeringen har foreslått 62 mill. kroner i 2021 til kommuner til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til at de rød-grønne partiene vil innføre en tillitsreform i skolen, og viser til representantforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om dette, jf. Dokument 8:194 S (2017–2018), Innst. 378 S (2017–2018). Når lærerne får mer tid til å være lærere og tillit til å gjøre jobben, tror disse medlemmer flere vil bli lærere.

Disse medlemmer ser med bekymring at norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. For disse medlemmer er det viktig at alle elever får lærere som er kvalifiserte og har tid til dem, og disse medlemmer mener at behovet for flere lærere i den norske skolen er stort, og viser til at disse partier vil ansette, utdanne og rekruttere flere lærere i årene fremover.

Disse medlemmer mener at for smale opptakskrav frarøver gode framtidige lærere muligheten til å søke, og mener en bør erstatte det rigide mattekravet med mer tilpassede opptakskrav, og samtidig starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere, særlig rettet mot menn.

Disse medlemmer har store ambisjoner for skoler, barnehager og SFO. Det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning, og disse medlemmer viser til at disse partiene har foreslått mye politikk for å rekruttere og utdanne flere lærere, få flere lærere tilbake til skolen, fjerne avskiltingen av erfarne lærere og gi lærere mer tid og tillit til å gjøre jobben.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at behovet for flere lærere i den norske skolen er stort. Foreldre skal være trygge på at barna får god oppfølging og undervisning av høy kvalitet. Derfor vil disse medlemmer prioritere skolen og elevene heller enn skattekutt til de som har mest fra før, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår over 400 mill. kroner mer enn regjeringen til kvalifiserte lærere. Disse medlemmer vil utdanne og rekruttere flere lærere over hele landet, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår et nytt program for å rekruttere utdannede lærere, den såkalte «reservestyrken», tilbake til skolen, og at det foreslås 88 mill. kroner til å starte dette arbeidet i 2021. Disse medlemmer viser til at forslagene har blitt svært godt mottatt av både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har gjennom hele denne stortingsperioden påpekt at regjeringen styrer mot en lærerkrise, både fordi rekrutteringen er for lav på grunn av regjeringens politikk, mange utdannede lærere har forlatt læreryrket og skolene har kompensert gjennom å ansette personer uten formell lærerkompetanse. Det er bekymringsfullt at disse utviklingstrekkene har forsterket seg de senere årene, og Senterpartiet har derfor fremmet en rekke forslag for å snu denne utviklingen og sikre alle elever over hele landet en kvalifisert lærer, gjennom blant annet å oppheve avskiltingen av kvalifiserte lærere og endre opptaksreglene for lærerutdanningene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår bevilgninger til flere studieplasser, blant annet flere studieplasser innen lærerutdanningene, herunder desentraliserte tilbud, som kan avhjelpe områder som sliter med lærerrekrutteringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring i skolen. Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen undervisning gjort av ukvalifiserte lærere har økt med cirka 35 pst. mellom 2013 og 2020, og utgjør nå 4,5 pst. av all undervisning. Dette medlem er derfor kritisk til at regjeringen ikke har prioritert rekruttering av lærere høyere på sin politiske dagsorden, men tvert imot har bidratt til å forsterke lærermangelen.

Dette medlem vil vise til representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:14 S (2018–2019), jf. Innst. 158 S (2018–2019), med forslag til 13 tiltak til en nasjonal satsing for flere lærere. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det 80 mill. kroner til en rekrutteringspakke for flere lærere i hele grunnopplæringen og 30 mill. kroner for å utdanne og rekruttere flere lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Økt lærertetthet vil gi lærerne mer tid og bedre muligheter til å følge opp elevene på en god måte. En tillitsreform, slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått, vil dessuten bidra til å redusere rapporteringsbyrden og en overdreven test- og målstyring av skolen. Lærere som har sluttet i skolen, den såkalte reservestyrken, melder at tid til å gjøre en god jobb, med økt faglig handlingsrom og mindre byråkrati, er viktig for at de skal søke seg tilbake til læreryrket. På sikt vil derfor disse tiltakene bidra til å rekruttere og beholde lærere.

IKT i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener skolen har et ansvar for å ruste elevene for å fungere i et samfunn hvor digital kompetanse er avgjørende for å lykkes. Barna må utdannes for den fremtiden de skal møte, og da er kunnskap om hvordan teknologi fungerer, og hvordan man kan bruke den på en trygg og konstruktiv måte, avgjørende.

Disse medlemmer viser til regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen, som varer til 2021, Framtid, fornyelse og digitalisering, hvor det slås fast at

«Digitale ferdigheter er like grunnleggende som lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter, og inngår i det vi omtaler som kompetanser for det 21. hundreåret».

Disse medlemmer støtter dette synet og er glad for at de nye læreplanene i fagfornyelsen bidrar ytterligere til å styrke elevenes digitale kompetanse. I de nye læreplanene tar digitale ferdigheter større plass, og elevene skal lære om både digital dømmekraft, kildekritikk, informasjonssikkerhet og programmering. Disse medlemmer vil også løfte frem at regjeringen og Fremskrittspartiet har gjort valgfag i programmering på ungdomstrinnet til et permanent tilbud fra 2019. Disse medlemmer viser til at det høsten 2017 ble satt i gang et forsøk med programmering og modellering i videregående opplæring.

Disse medlemmer peker på at regjeringen foreslår 95 mill. kroner til Den teknologiske skolesekken i 2021, hvorav 50 mill. kroner er knyttet til innkjøp av digitale læremidler. Disse medlemmer viser til at det er, viktig å ivareta behovet for IKT-satsing også i friskolene og at disse skolene er inkludert i disse ordningene.

Disse medlemmer peker på at det teknologiske samfunnet også er et informasjonssamfunn, og at elevene i tillegg til å bruke teknologien må kunne navigere i og sortere informasjonen som er tilgjengelig på internett. Disse medlemmers syn er at opplæring i disse ferdighetene er godt ivaretatt i de nye læreplanene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det å kunne bruke IKT og digitale tjenester på en god måte blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet, for at elever skal lære mer, og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener derfor det må gjøres mer for at barn og unge ikke bare er for stand til å bruke, men også å skape digitalt innhold og digitale tjenester, og at alle elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Digital undervisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere bevilgningen til midler til digital undervisning, og flertallet foreslår dermed å redusere kap. 226 post 21 med 10 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke at også etter budsjettforliket er det en betydelig satsing på støtte til digital undervisning. Disse medlemmer vil også påpeke de mange ekstra midlene som har vært bevilget gjennom tiltakspakkene som Stortinget har behandlet for å møte utfordringene under covid-19 situasjonen, og vil vise til at regjeringen følger ressurssituasjonen nøye.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at forlikspartnerne kutter 10 mill. kroner av satsingen på digitale undervisningsmidler, og mener det rimer dårlig med det økte behovet for digitalisering i skolen sett i lys av koronapandemien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det henger dårlig sammen å kutte 10 mill. kroner i midler til digital undervisning samtidig som kunnskapsministeren nylig la frem et forslag om å åpne for bruk av hjemmeskole også på gult i nivå i trafikklysmodellen for smitteverntiltak. Dette medlem frykter at kuttet vil føre til dårligere tilbud for elevene som sitter hjemme over hele landet.

Digitale læremidler

Komiteen viser til at det er ca. 180 000 svaksynte barn i Norge i dag, og mange av disse er i skolealder. Det finnes også mange hørselshemmede barn eller barn med andre utfordringer knyttet til bruk av ordinære læremidler. Komiteen viser til fagfornyelsen og at tilskuddet til utviklingen av digitale læremidler har økt over flere år. Samtidig ser komiteen et fortsatt behov for utvikling av nye læreverk og forventer at regjeringen i det videre arbeidet har fokus på å imøtekomme denne elevgruppen i utviklingen av nye både digitale og analoge lærebøker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til enkelte kommuners arbeid med etablering av en organisasjon for utvikling digitale læremidler kalt Fri digital arena (FriDA). Flertallet er kjent med at denne ordningen tenkes finansiert ved at kommunene som deltar, gir en fast sum per elev, og at læremidlene som produseres, blir lagt ut gratis på internett.

Flertallet vil trekke frem at statistikk fra læremiddelsektoren viser at markedet for digitale læremidler i grunnskolen har vært i stor vekst de senere årene, mens det har stått nesten stille i videregående. Flertallet viser i denne sammenheng til at flere innenfor læremiddelsektoren påpeker at årsaken er at fylkeskommunene, som er den største kunden for læremidler til elever i videregående, har opprettet Nasjonal digital læringsarena (NDLA). NDLA opptrer som forelegger, og fylkene har forpliktet seg til årlige overføringer til NDLA. Disse overføringene mottar NDLA uavhengig av fylkenes økonomi og bruk av læremidlene som følge av avtaleverket som ligger til grunn mellom fylkeskommunene.

Flertallet er videre kjent med at NDLA i 2019 hadde et budsjett på 80 mill. kroner, noe som utgjør 472 kroner per elev. I forbindelse med innføring av nye læreplaner vil NDLA få en økning fra fylkeskommunene slik at inntekten blir på 728 kr per elev i 2021. Flertallet er bekymret for at man vil få samme utvikling i markedet for grunnskolene, og mener dette er urovekkende i en tid hvor fagfornyelsen medfører endringer i mange læremidler, og hvor det er viktig at det utvikles mange nye og gode læremidler for alle elever i grunnskolen.

Flertallet ser at en oppbygging av innkjøpsrutiner og kompetanse på digitale læremidler og kunnskapsfeltet i kommunene er bra, men vil sterkt advare mot en mulig monopoliserende utvikling gjennom FriDA som læremiddelutvikling og vil følge situasjonen tett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener behovet for økt konkurranse i utvikling av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende for nyskaping på feltet og for å sikre at skolen ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet. Disse medlemmer ønsker derfor å innføre en ny nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler, og som øker innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig edtech-marked. Disse medlemmer vil trekke frem den danske modellen som et eksempel på en slik ordning som fungerer godt, der den danske stat har opprettet en fondsordning for å stimulere til kjøp i markedet, og friheten til å velge løsninger ligger hos læreren. Skolene får tilbakebetalt 50 pst. av investeringen om de kjøper digitalt, og det er opprettet enkle kriterier for hvem som kan levere til danske skoler, samt en lett tilgjengelig materialplattform som er utstillingsvindu for digitale læremidler. Disse medlemmer mener det er et akutt behov for en lignende helhetlig ordning i Norge, og at de begrensede midlere regjeringen har bevilget, ikke vil gi det løftet som trengs for digitale læremidler.

Disse medlemmer er bekymret for at digitaliseringen i skolen går for sent, og at forskjellene på hva ulike kommuner tilbyr elevene, får fortsette å vokse. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak bedre om å utrede en helhetlig fondsmodell for digitale læremidler.

Disse medlemmer merker seg at kommuner nå oppfordres til å sette av midler til opprettelsen av en læremiddelplattform for grunnskolen. Disse medlemmer mener dette er en uhensiktsmessig måte å benytte offentlige midler på, som vil begrense læreres pedagogiske valgfrihet og gå i beina på et velfungerende marked for digitale læremidler med stort mangfold og av høy kvalitet.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å kartlegge planene for initiativet Fri Digital Arena (FriDA) i grunnopplæringen, og hvilke konsekvenser dette får for mangfoldet og kvaliteten i tilbudet av digitale læremidler.»

Skolebibliotek

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener skolebibliotekene spiller en viktig rolle i skolen, og i den nye nasjonale bibliotekstrategien «Rom for demokrati og dannelse» er skolebibliotekene sett i sammenheng med nasjonalbibliotek, folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek, og sammen utgjør disse viktig demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet. Flertallet viser til at den nye bibliotekstrategien legger et godt grunnlag for at den kunnskapen som er samlet i bibliotekene, når frem til enda flere elever.

Flertallet er glad for at regjeringen følger opp arbeidet med å stimulere til lesing og har foreslått 14,5 mill. kroner til tiltak for lesestimulering ved folke- og skolebibliotek.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at skolebibliotekene har en viktig funksjon i elevenes læringsarbeid. Skolebibliotekene skal være en læringsarena i og på tvers av alle fag og et samlingspunkt som formidler litteratur og digitale ressurser, uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at rik tilgang på god litteratur vekker elevenes leseengasjement, og skolebibliotek kan derfor spille en viktig rolle i en elevs faglige, språklige og sosiale utvikling. Skolebibliotekaren er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppfølging, og kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk.

Disse medlemmer viser til at det er svært store forskjeller mellom landets skolebibliotek. De beste bibliotekene er å finne som et hjerte i skolen, og bibliotekaren er aktivt involvert i alt arbeid på skolen. Disse medlemmer viser også til at det også finnes skolebibliotek som i praksis er ubemannet, og som har svært små innkjøpsbudsjetter. Kravet til kartlegging av skolebibliotek er svakt, og det finnes ingen fullgod oversikt over tilstanden i norske skolebibliotek. Disse medlemmer mener regjeringen må se på oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer i tillegg til samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek. Videre bør regjeringen se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille en rolle, i samarbeid med bibliotekene.

Disse medlemmer viser til at i forskrift til opplæringsloven heter det:

«Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.»

Denne formuleringen stiller ingen krav til kvaliteten på det aktuelle skolebiblioteket, noe som fører til store forskjeller. For å sørge for at alle skoleelever får et like godt tilbud om skolebibliotek, har disse partiene tidligere foreslått at det bør utredes og foreslås en egen lov om skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til den enkelte skole.

Disse medlemmer viser videre til at det i forslag til ny opplæringslov ble foreslått å fjerne begrepet «skolebibliotek». Disse medlemmer mener at dette forslaget svekker dagens lovverk ytterligere og vil bidra til enda større forskjeller i kvalitet og tilgjengelighet på skolebibliotek for elevene. I møte med fagfornyelsen er skolebiblioteket en viktig ressurs for å utvikle kritisk tenkning i en tid der dette er viktigere enn noen gang.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 3 mill. kroner til Foreningen les og videreføring av prosjektmidler til leselysttiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås 3,5 mill. kroner til skolebibliotek og lesestimuleringstiltak.

Skolemat og frukt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og energinivå.

Disse medlemmer vil vise til den nevnte rapporten «Hva spiser elevene på skolen?», som også viser at de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen. Disse medlemmer mener at et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å følge opp og bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold, samt på betydningen av at barna spiser sunt og riktig. Disse medlemmer viser også til de nye faglige retningslinjene for skolemåltider som skal bidra til å øke andelen skoler som faktisk følger disse. Kartlegging har tidligere avdekket at andelen skoler som har organisert skoledagen slik at elevene får minst 20 minutters spisepause, bare er 55 pst. for barnetrinnet (1.– 4. trinn) og 38 pst. for mellomtrinnet (5.–7. trinn). Disse medlemmer mener skoleeieres innsats på dette området vil kunne bidra betydelig til at flere elever spiser skolemat hver dag.

Disse medlemmer viser videre til at det er mulig for skoleeiere å beslutte lokalt hvordan man skal følge opp anbefalingene fra Helsedirektoratet vedrørende mat i skoletiden. Dette kan være fra å gjennomføre holdningskampanjer overfor foreldre og elever om betydningen av å ta med matpakker med sunt innhold, til å innføre ulike ordninger for matservering i skoleeiers regi. Mange skoler og kommuner har allerede slike ordninger og har høstet positive erfaringer med det, og disse medlemmer stiller seg positive til lokale initiativ på dette området.

Disse medlemmer vil påpeke at en nasjonal ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen i liten grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter, behov ved den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør innenfor rammen av sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil en nasjonal ordning medføre betydelige investerings- og driftskostnader som kunne gått til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen. Disse medlemmer stiller seg positive til lokale initiativ på dette området.

Disse medlemmer er opptatt av at det viktigste for elevenes læring og mestring prioriteres først, og at kommuner får mulighet til å prioritere lokalt. Disse medlemmer viser til at flere kommuner og skoler har større utfordringer med elever som sliter i grunnleggende ferdigheter, og få som fullfører videregående opplæring, enn andelen som ikke har med medbrakt matpakke hjemmefra.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et av få land i Europa som ikke har skolemattilbud. Disse medlemmer mener at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er et effektivt grep for bedre læring og bedre folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge. Disse medlemmer mener en skolematordning med brød, frukt og melk vil være en gavepakke for både barna og foreldrene og for skolen. Sunn skolemat i magen gjør at hodene blir klarere og mer konsentrert for å lære mer, og mat på skolen vil sørge for at alle barn, uansett foreldrenes økonomi, får et ordentlig måltid om dagen. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet nevner det som en av de mest åpenbare tiltakene for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag, der det er satt av 300 mill. kroner til innføring av skolemat for 150 av landets kommuner og i videregående skole for halvparten av landets fylker fra høsten 2021. Ordningen skal være et spleiselag mellom stat og kommune/fylke der staten tar 50 pst. av regningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene, herunder rom for 121,7 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2021, samt en tilskuddsordning for skoler som vil satse på skolematordninger over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett på 20 mill. kroner for 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har regjeringspartiene en lang tradisjon for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Dette har blant annet kommet til syne ved at regjeringen Solberg fjernet ordningen med gratis frukt og grønt, som ble innført av den rød-grønne regjeringen. Elevene på alle landets ungdomsskoler, samt 1–10-skolene, fikk gratis frukt og grønt fra 2007 til 2014. To store forskningsprosjekter har evaluert effekten, og dommen er krystallklar: Gratis frukt og grønt gir sunnere barn.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 140 mill. kroner over kap. 714 på helsebudsjettet til gratis skolemat på ungdomsskolen. Dette er starten på en opptrapping der målet er at alle barn og ungdommer i grunnopplæringen skal få tilbud om et gratis skolemåltid i løpet av dagen. Dette medlem er opptatt av at elever trenger påfyll av næring for å kunne arbeide, lære og yte. Mette barn lærer best. Samtidig er det ingen tvil om at dette har stor betydning for folks helse. Stillesitting og usunn mat har skapt en fedmeepidemi blant barn i hele den vestlige verden. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse seinere i livet. Dette medlem er overbevist om at dersom vi satser på sunn mat og fysisk aktivitet i skolen i dag, kan vi spare store summer på helsebudsjettene i morgen.

Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at Norge, som et av ytterst få land i Europa, ikke har tatt seg råd til å innføre skolemat. I Norden er det bare Norge som ikke har et slikt tilbud. I vårt naboland Sverige har de fleste barn hatt gratis skolemat i over 50 år allerede. Dette medlem mener det nå er på tide at også Norge også kommer etter. Sosialistisk Venstreparti vil finansiere ordningen over helsebudsjettet, slik at det ikke skal tas av ressursene i skolen. I stedet for store skattekutt til de rikeste har vi råd til en skole med flere lærere, mer fysisk aktivitet og gratis skolemat. Det er godt forskningsmessig dokumentert at en slik skoledag sannsynligvis vil bidra til mer læring og økt trivsel for alle.

Skolefritidsordning

Komiteen viser til at det i dag er nesten 100 000 barn i 1.–4. klasse som ikke deltar i skolefritidsordning eller aktivitetsskole. Rapporten «Lek og ikke-pedagogikk for alle – nasjonal evaluering av SFO» fra 2018 viser at mange familier velger bort SFO fordi prisen er for høy. For barna er konsekvensen at de ikke får delta i leken, læringen og fellesskapet etter skoletid, og mange av disse barna er blant dem som kunne hatt aller størst glede av et godt SFO-tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens målrettede satsing på tilgang til skolefritidsordning for flere familier ved innføring av inntektsgradert betaling og gratis kjernetid. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett sterkt underfinansierer løfter for skolefritidsordningen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet heller ikke har påbegynt en opptrapping av løftet sitt fra 2019 om å innføre en «fritidsreform», der en lengre skoledag skulle fylles med aktiviteter ledet av SFO-ansatte, trenere og lærere i kulturskolen. Disse medlemmer registrerer at Finansdepartementet i svar på budsjettspørsmål beregner dette til å koste om lag 22 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det viktigste grepet man kan gjøre for å sikre alle barn en god oppvekst, er å prioritere bevilgninger til kvalitetssatsinger i skolen og SFO, og sikre at alle barn, uavhengig av foreldre, kan delta i skolefritidsordningen.

Disse medlemmer viser også til omtale av friskolenes skolefritidsordninger på kap. 228 post 84.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de ansattes kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren, også i SFO. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg avsluttet den eneste jevnlige nasjonale kartleggingen av SFO-ansattes kompetanse etter skoleåret 2014/2015, og er kritiske til at det nå ikke finnes noen systematisk oversikt over ansattes kompetanse i skolefritidsordninger. Disse medlemmer mener et godt SFO-tilbud er viktig for å gi barn en variert og lærerik skoledag der de møter trygge og kompetente voksne gjennom hele dagen på skolen, og mener det trengs en kvalitetsreform for SFO, som blant annet må inneholde en systematisk satsing på tilbud om kompetanseutvikling for ansatte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for kompetanseutvikling for ansatte i SFO senest i revidert nasjonalbudsjett for 2021, herunder en oversikt over SFO-ansattes kompetanse. Planen skal sørge for at fagarbeidere i SFO får dekket fagskoletilbud på linje med det fagarbeidere i barnehage får gjennom Kompetanse for framtidens barnehage, og inneholde en plan for finansiering av fagskoleutdanning i oppvekstfag, og sørge for at flere får mulighet til å ta fagbrev på jobb.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet vil øke kvaliteten og senke prisen i skolefritidsordningen med en kvalitetsreform for SFO der alle barn skal gis mulighet til å delta, og mener dette er viktig for å gi barn like muligheter. En kvalitetsreform innebærer å utvikle en nasjonal standard for innhold og kvalitet som setter tydelige rammer, men der det er skolefritidsordningen som utformer innholdet i sitt tilbud i samarbeid med skolen, lokale organisasjoner og lag. Med dette er Arbeiderpartiets ambisjon at alle skolefritidsordninger skal gi barna et variert tilbud med muligheter for leksehjelp, spennende aktiviteter, fysisk aktivitet og lek. Et tettere samarbeid mellom skole og SFO skal gi barna en skoledag som henger bedre sammen. Satsing på ansattes kompetanse skal gi alle barn et bedre SFO-tilbud, men er særlig til for at barn med behov for ekstra oppfølging også skal få dette etter siste skoletime.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets landsmøte har tatt til orde for en fritidsreform der barn skal få flere muligheter til fritidsaktiviteter i tiden etter skolen, og vil nok en gang påpeke at denne ikke er foreslått gjennomført i regi av skolefritidsordninger, men at det selvsagt vil være attraktivt med godt samarbeid mellom lag og organisasjoner og skolefritidsordninger.

Disse medlemmer har store ambisjoner om å gi alle barn et godt SFO-tilbud og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å begynne med å gi alle førsteklassinger fem timer gratis SFO hver dag etter skolen i 2021. Det er halvveis til målet om gratis SFO etter skoletid. Disse medlemmer stiller seg undrende til regjeringspartienes utålmodighet etter at Arbeiderpartiet skal foreslå hele sin storsatsing på billigere og bedre SFO i ett enkelt budsjett, og merker seg samtidig at regjeringen verken satser på å gi alle barn lavere pris eller bedre kvalitet i eget budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at forslagene Arbeiderpartiet har lagt fram for å gi barna et bedre SFO-tilbud, er prøvd ut i skolen innenfor eksisterende budsjetter og har derfor ikke påført kommunene milliardutgifter. Disse medlemmer viser til arbeidet med for å gi barna et bedre SFO/AKS-tilbud i arbeiderpartistyrte kommuner som Oslo, Bergen og Stavanger, samt ulike forsøk med helhetlig skoledag og kulturskoletimen regjeringen fjernet, og merker seg at kostnadsanslagene fra kommunene som har gjennomført tiltakene, er vidt forskjellige fra de vesentlig høyere tallene Finansdepartementet har regnet seg fram til i sine svar på budsjettspørsmål fra Stortinget. Disse medlemmer merker seg at dette ikke er den eneste saken der regjeringens regnestykker er vesentlig mye høyere enn erfaringene fra kommuner som har prøvd ut aktuelle tiltak, tilsier. Den samme betydelige differansen i virkelighetsbeskrivelser ser ut til å være tilfelle i blant annet kostnadsberegning av skolemåltid og fysisk aktivitet i skolen. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementets regnestykke om at samlede kostnader for Arbeiderpartiets ambisjoner i SFO skal koste 22 mrd. kroner, tydelig illustrerer hvor urealistiske regnestykkene er: 22 mrd. kroner ville gitt 37 800 flere fagarbeidere i skolefritidsordningen. Det tilsvarer 17 per skolefritidsordning, noe som ville gitt en voksentetthet på i snitt tre barn per voksen og da på linje med kravet for voksentetthet for barn under 3 år i barnehage. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet heller vil legge godt funderte og utprøvde beregninger til grunn for sin kvalitetsreform for SFO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til prosjektet FAVN, som retter seg mot barn som er i faresonen for å utvikle dårlig psykisk helse. FAVN er i regi av Rusfri Oppvekst, som vil starte et femårig prosjekt der ca. 40 barn i Loddefjord i Bergen får en forsterket skolefritidsordning (SFO). FAVN – Fremtidens SFO skal være et forsterket tilbud for barn som trenger det. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å gi et tilskudd på 500 000 kroner til dette prosjektet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg regjeringens bekymring for at mange familier med lav inntekt opplever foreldrebetalingen som en barriere mot å bruke SFO. Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid ikke at inntektsgradert foreldrebetaling er en god løsning. SFO skal ikke være en kilde til utenforskap og forskjeller, men en viktig del av den inkluderende og utjevnende fellesskolen. Derfor vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at SFO/AKS skal være gratis for alle førsteklassinger fra høsten 2021.

Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det i tillegg foreslås bevilget penger til å styrke kvaliteten på SFO/AKS i hele landet. En skolefritidsordning med god kvalitet og som inkluderer alle barn, er en viktig støtte til skolens læringsarbeid og barnas språklige og sosiale utvikling. Sosialistisk Venstreparti ønsker en SFO med flere ansatte, god oppfølging av barna og ulike aktiviteter barna kan ta del i. SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud. Når SFO gjøres til en naturlig del av skoletiden, vil skoledagen gjøres mer praktisk og variert, med mer fysisk aktivitet og et tilbud om kunst og kultur som er gratis for alle. Dette medlem mener gratis SFO vil være den største norske velferdsreformen siden barnehageløftet.

Skolehelsetjeneste

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en svært viktig tjeneste for barn og unge, som fungerer som et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I perioden 2013–2020 har regjeringen og Fremskrittspartiet økt bevilgningen til skolehelsetjenesten betraktelig. Det har vært en betydelig årsverksutvikling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten etter 2013, og flertallet merker seg at det fra 2018 til 2019 økte med nye 250 årsverk.

For å gi bedre informasjon om blant annet rusmidler vil flertallet at informasjon om betydningen av levevaner for psykisk helse skal inkluderes på ung.no, som fungerer som et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I perioden 2013–2020 har regjeringen og Fremskrittspartiet økt bevilgningen til skolehelsetjenesten til nærmere en halv milliard.

Flertallet viser til at flere og flere unge sliter med psykisk helse, og at det vil være viktig å se på hvordan skolehelsetjenesten kan bidra til et løft for barn og unges psykiske helse allerede fra grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at samfunnet må ta på større alvor at stress og psykiske helseplager øker hos unge, og skolerelatert stress er én av flere medvirkende årsaker til dette. Disse medlemmer mener det er behov for å forebygge psykiske helseplager blant barn og ungdom, og at innretningen av skolen er viktig i så måte. Men det er også behov for å gi et bedre tilbud i helsetjenesten rettet mot elever og studenter, både å bedre tilgjengeligheten og kapasiteten i skolehelsetjenesten og også å bedre tilbudet til de elevene som har psykiske lidelser. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for alle elever hver dag og ha kompetanse på psykisk helse. Disse medlemmer ser med stor bekymring på konsekvensene for barn og unges psykiske helse etter flere måneder med koronakrise, og mener skolehelsetjenesten også må være tilgjengelig digitalt for ungdommen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning, styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet gjennom å bevilge samlet 100 mill. kroner til utvikling av skolehelsetjenesten, herunder midler til økt bemanning i skolehelsetjenesten og lavterskel psykisk helsehjelp og støtte rundt barn og unge til neste år.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er behov for å øke kapasiteten i skolehelsetjenesten, og viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke kapasiteten gjennom å øke antall studieplasser i videreutdanning til helsesykepleiere med 100 studieplasser for 2021 (se omtale under kap. 260 post 50).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øremerke 350 mill. kroner, blant annet til økte stillinger, til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i grunnskolen og 80 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en styrket skolehelsetjeneste i videregående opplæring.

Seksualitetsundervisning

Komiteen vil løfte fram betydningen av en god seksualundervisning tilpasset mangfoldet i samfunnet. Undervisning kan motvirke fordommer og bygge unge menneskers evne til å respektere hverandre og sette egne grenser. Komiteen understreker betydningen av oppdaterte læreplaner og av god kompetanse hos relevante yrkesgrupper, som lærere og helsesykepleiere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at barn og unge lærer om seksualitet, grenser, relasjoner og følelser på en god måte i barnehage og skole. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har fulgt opp målet i Granavolden-plattformen, som sa at man ville

«bedre seksualundervisningen i grunnskolen og vektlegge grensesetting og respekt for egne og andres grenser».

Dette er nå inkorporert som en del av fagfornyelsen og vil gjennom det nye faget folkehelse og livsmestring bidra til at seksualundervisning er et bredt tema som blir inkludert i flere av skolefagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 20 mill. kroner for å styrke seksualundervisningen i skolen.

Styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for situasjonen for de praktiske og estetiske fagene i skolen. I dag har to av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen, ingen faglig fordypning i faget. Kun én av fem kunst- og håndverklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget. Disse medlemmer mener at et viktig bidrag til å motvirke dette vil være å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere. Det finnes over 4 000 kulturskolelærere rundt om i de norske kommunene. Disse medlemmer mener at disse lærerne kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene, samt at læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og kunst og håndverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er forskriftsfestet i rammeplanene at PPU og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag kan ha praksis i kulturskolen og kvalifisere for arbeid i kulturskolen. Dette bidrar også til at de ferdige kandidatene kan tilsettes i stillinger som er delt mellom grunnopplæringen og kulturskolen. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen i tillegg vil kartlegge om det er behov for ytterligere tiltak for å rekruttere flere ansatte i kulturskolen til å ta PPU, og imøteser i forbindelse med dette fremleggelsen av den varslede stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer viser også til at ny rammeplan av 2020 for femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag 1.–13.trinn er med på å styrke de praktiske og estetiske fagene i skole og kulturskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs et løft for praktiske og estetiske fag i grunnskolen, både fordi kompetanse i disse fagene har en stor egenverdi, men også for at de som praktiske fag bidrar til mestring og motivasjon for mange elever. Disse medlemmer viser til at mange skoler har mistet eller har dårlige fasiliteter og få spesialrom som er egnet til praktiske og estetiske fag. Disse medlemmer mener bedre tilgang på oppdatert utstyr og oppdaterte lokaler er nødvendig for å tilrettelegge bedre for undervisningen i disse fagene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge tilgang på rom og utstyr for praktisk-estetiske fag i grunnskolen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en skole som er mindre stillesittende og teoretisk, og som har mer praktisk undervisning, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der en innfører den praktiske skolesekken og et utstyrsløft på ungdomstrinnet, slik at alle elever få prøve seg i praktiske ferdigheter, lære mer om fagarbeid og får en mer praktisk undervisning. Det foreslås å sette av 50 mill. kroner spesielt til et utstyrsløft i ungdomskolen, for å øke motivasjonen og rekruteringen av fagarbeidere, og disse medlemmer vil opprette en ny søkbar ordning der kommuner får 50 pst. av kostnader dekket for å kjøpe inn nytt utstyr til skoleverksted, som utstyr til sløydsal, makerspace og 3D-printere.

Fag- og yrkesopplæring tilpasset behovene i arbeids- og næringslivet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge vil ha et stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer, spesielt i næringslivet. Den siste kartleggingen av behovet for fagkompetanse gjennom «Kompetansebarometer» fra NHO melder at seks av ti bedrifter trenger flere fagarbeidere. Størst mangel vil det være på fagarbeidere innen industri, bygg og anlegg, håndverk og helsefag. Bare innen industri, bygg og anlegg og håndverk anslås det at Norge vil mangle rundt 50 000 personer i 2035 ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I denne forbindelse er det derfor viktig å legge til rette for at flere kan utdanne seg innen yrkesfagene. Flertallet merker seg at søkertallene til yrkesfag i videregående opplæring høsten 2020 følger opp rekordåret 2019, og at det nå er flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende fag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er svært fornøyde med at yrkesfagene over flere år har vært et prioritert område for regjeringen og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer er positive til at regjeringen fortsetter å satse tungt på yrkesfagene og fortsetter yrkesfagløftet i samarbeid med skoleeierne og partene i næringslivet, og at regjeringen jobber helhetlig med utvikling av yrkesfagene og høyere yrkesfaglig utdanning. Disse medlemmer viser til Granavolden-plattformen og regjeringens ambisjon om at yrkesfagene skal bli mindre teoritunge og mer praktisk rettet og bedre tilpasset arbeidslivets behov. Den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trådte i kraft i 2020, som er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, er et viktig steg på veien. Den nye strukturen innebærer blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene. Regjeringens planlagte stortingsmelding om videregående opplæring innebærer at arbeidet med utviklingen og forbedringen av yrkesfagene fortsetter, og disse medlemmer ser frem til det videre arbeidet med styrkingen av yrkesfagene i forbindelse med denne meldingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre Yrkesfaglærer 2-ordningen for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene ved å styrke samarbeidet mellom skoler og arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til SSBs analyser, som viser at Norge trenger flere med yrkesfaglig utdanning og anslår at Norge kan komme til å mangle 88 000 fagarbeidere i 2035. Tas det ikke grep for å sikre bedre rekruttering og gjennomføring på yrkesfaglige utdanningsprogram, kan det svekke konkurransekraften til næringslivet og kvalitet og kapasitet i våre felles velferdstjenester. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen for flere yrkesfag og viser til at SSB peker på at det ikke utdannes nok fagarbeidere til å dekke fremtidens behov i industrien, i bygg- og anleggsbransjen, i håndverksfagene og i helse- og omsorgssektoren. Det er allerede mangel på fagarbeidere, og uten en sterkere satsing på yrkesfag vil mangelen bli større.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås et løft for yrkesfagene med en yrkesfagmilliard i denne stortingsperioden og til sammen 250 mill. kroner mer enn regjeringens forslag for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at Arbeiderpartiet som del av yrkesfagsatsingen i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer, 30 mill. kroner til flere pilotprosjekt med læreplassgaranti, 50 mill. kroner til å sikre at elever fremdeles kan få læreplass og annen opplæring i arbeidslivet i kriserammede bransjer, 50 mill. kroner til å sikre relevant utstyr for særlig kostnadskrevende yrkesfag, 10 mill. kroner til å gi rådgivere i ungdomsskolen førstehånds erfaring med yrkesfagene de skal rekruttere til, og 10 mill. kroner til stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å utdanne seg videre til yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener en god yrkesfagopplæring må begynne før videregående, og vil derfor gi elevene mer praktisk læring fra første år i grunnskolen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til mer praktisk undervisning i ungdomsskolen, til utstyr, lokaler og utvikling av undervisning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har i en årrekke arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse generelt og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Disse medlemmer mener det er behov for å intensivere arbeidet med å sikre alle læringer læreplass i en godkjent lærebedrift og minimere bruk av Vg3 i skole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at elever med særskilte behov i videregående opplæring utløser et særskilt tilskudd til fylkeskommunen. Disse medlemmer mener dette tilskuddet også bør følge yrkesfagelever over i læretiden. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at spesialundervisningsmidlene kan følge eleven over i tida med opplæring i bedrift.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til regjeringens og Fremskrittspartiets satsing på «Yrkesfagløftet» og prioriteringen av yrkesfag de siste sju årene, jf. tidligere merknad om tiltak i forbindelse med dette. Flertallet er enige med Senterpartiet i at endringene i arbeidslivet gjør det helt nødvendig å sørge for at fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger, og at det må jobbes videre med hvordan vi kan fortsette å heve kvaliteten i fagopplæringen. Ny struktur på yrkesfag er utarbeidet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet for å sikre godt samsvar mellom den nye strukturen og behovene i bedriftene, og stortingsmeldingen om videregående skole som skal legges frem til våren, har som ett av hovedmålene å sørge for at vi sikrer elevene den kompetansen de fortjener, og bedriftene den kompetansen de har behov for.

Flertallet vil også vise til opprettelsen av «Kompetansesenter for yrkesfag» ved OsloMet og «Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet» ved Universitetet i Agder, som blant annet nettopp skal sørge for at endring og utvikling av kunnskap og kompetanse tilpasses det enkelte fag, yrke og/eller arbeidsplass, videreutvikle yrkesfagopplæringen i skole og arbeidsliv, styrke opplæringstilbudene til yrkesfaglærere og instruktører i lærebedrifter og jobbe med forskning og utviklingsarbeid for yrkesfag. Flertallet mener at den varslede stortingsmeldingen om videregående skole også bør omhandle en videre utvikling av våre sentre for yrkesfag og deres rolle i styrkingen av fagopplæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at frafallet i videregående skole fremdeles er altfor høyt, og særlig på yrkesfag. Dette medlem mener regjeringen gjør for lite for å motvirke frafall og oppfylle målene som staten og arbeidslivets parter er blitt enige om i samfunnskontrakten. Dette medlem vil også understreke viktigheten av å styrke kvaliteten på opplæringstilbudet elevene får i skolen. Nok kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for at alle elever skal få like gode muligheter for å lære, lykkes og trives.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ut over regjeringens budsjettforslag foreslås bevilget 150 mill. kroner til fylkeskommunenes arbeid med å styrke gjennomføringen på yrkesfag i tillegg til å styrke utstyrsparkene.

Læreplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er svært gledelig at det i 2019 ble satt ny rekord i antall nye lærekontrakter. Det ble inngått 23 000 nye kontrakter, noe som er en økning på 24 prosent fra 2012. Det er også svært gledelig at ni av to bestod fag- og svenneprøven i skoleåret 2018/2019, en økning på hele 26 prosent fra 2011/2012. Dette viser at regjeringen og Fremskrittspartiets store satsing på yrkesfag gir svært gode resultater, og flertallet ser frem til det videre arbeidet med å styrke videregående skole generelt og yrkesfag spesielt gjennom regjeringens varslede stortingsmelding om videregående skole.

Flertallet vil også vise til tiltakene i regjeringens «Utdanningsløftet 2020», som blant annet inneholder nesten 900 mill. kroner til tiltak som skal gjøre det mulig for flere å fullføre videregående opplæring og gi flere læreplasser. Denne satsingen inneholdt blant annet en økning av lærlingtilskuddet på 4 250 kroner pr. lærekontrakt og midler til et forsterket og forbedret tilbud i Vg3 for at flere elever skal få fullføre fag- og svennebrevet sitt med Fagbrev i skole i den ekstra utfordrende situasjonen som har oppstått som følge av koronapandemien. Flertallet vil peke på at dette er to av flere tiltak som også er videreført i dette forslaget til statsbudsjett for å sikre flere elever læreplass og mulighet til å fullføre sin yrkesfagutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier vil ha en nasjonal læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett. Det er uakseptabelt at det hvert år er 6 000–7 000 søkere som blir stående i kø uten å få læreplass til å fullføre utdanningen sin. En nasjonal læreplassgaranti må utarbeides sammen med partene i arbeidslivet og gjennom å lære av erfaringene fra de mange lokale prosjektene som er igangsatt. Disse medlemmer vil særlig peke på Nordland fylkeskommune, som høsten 2019 startet arbeidet med å innføre en læreplassgaranti som skal gjelde alle lærefag og hele fylket. Disse medlemmer mener første steg mot en nasjonal læreplassgaranti er å etablere og hente erfaringer fra flere store forsøk med læreplassgaranti.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at spørsmålet om en nasjonal læreplassgaranti ble utredet av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra regjeringen Stoltenberg i 2011, og at konklusjonen var at dette ikke var et hensiktsmessig virkemiddel. Det er det fremdeles ikke, og det er verdt å merke seg at forslaget heller ikke ble fulgt opp eller innført under Stoltenberg-regjeringen. Flere fylkeskommuner og også noen kommuner har imidlertid inngått avtaler om regionale og lokale læreplassgarantier i samarbeid med bedriftene og bedriftenes organisasjoner i regionen. En slik ordning, som tar utgangspunkt i bedriftenes behov og muligheter for inntak av lærlinger, er en langt mer hensiktsmessig og gjennomførbar ordning som gjerne må innføres flere steder i landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslingsmodellene og andre tiltak må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystem. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner inkludert en økning av lærlingtilskudd med 3 000 kroner per lærekontrakt samt ekstra tilskudd for å bedre formidlingen av læreplasser.

Disse medlemmer viser til at selv om det har vært en liten vekst i antall lærekontrakter de siste årene, er det behov for å styrke det lokale arbeidet med rekruttering av lærebedrifter og formidling av lærlinger. Disse medlemmer er kjent med at det ved enkelte skoler er etablert ulike modeller for formidling, men ser at det er behov for å intensivere dette arbeidet innenfor hele yrkesfagopplæringen dersom en skal nå målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 mill. kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til styrket formidling av læreplasser og tiltak for økt samarbeid mellom skole og lokale bedrifter og virksomheter.

Fleksible opplæringsløp i fagopplæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påfører skolene å tilby ulike vekslingsmodeller som alternativ til hovedmodellen med 2 år i skole og deretter 2 år i lærebedrift. Disse medlemmer vil påpeke at ikke alle skoler tilbyr slike vekslingsmodeller, og noe av årsaken kan være at det vil påløpe parallelle kostnader når opplæringen for et kull skal foregå vekselsvis mellom opplæringen i bedrift og i skole. Disse medlemmer er bekymret for at dette er en medvirkende årsak til at relativt få elever og lærlinger får denne muligheten. Disse medlemmer mener fleksible opplæringsløp er viktig for å etablere tidlig kontakt med arbeidslivet, og at ungdommene på den måten får delta i reelle arbeidssituasjoner i faget de har valgt – helt fra de begynner på Vg1 – og får økt motivasjonen for å gjennomføre opplæringsløpet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 30 mill. kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til at flere skoler og fylkeskommuner tar i bruk vekslingsmodeller og fleksible opplæringsløp i fagopplæringen.

Yrkesfaglærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, savner en mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at denne regjeringen, i samarbeid med Fremskrittspartiet, har igangsatt og gjennomført mange tiltak under «Yrkesfagløftet» og ny struktur for yrkesfagutdanningene – den største satsingen på yrkesfagutdanning siden Reform 94. Yrkesfaglærerløftet som ble igangsatt i 2015, er en del av dette arbeidet. Gode yrkesfaglærere med oppdatert fagkunnskap er helt nødvendige for å kunne sørge for relevant og praktisk opplæring for elevene, noe som også vil kunne føre til at flere fullfører og består fagopplæringen. Yrkesfaglærerløftet skal bidra til å rekruttere flere yrkesfaglærere og sørge for at flere får en godkjent lærerutdanning, og at yrkesfaglærere får mulighet til å delta i etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at i studieåret 2019–2020 kunne yrkesfaglærere søke på 26 videreutdanningstilbud, blant annet flere videreutdanningstilbud som skal utvikle den digitale kompetansen til yrkesfaglærerne, ved åtte universiteter og høgskoler. Det har videre blitt innført stipendordninger for 3-årig yrkesfaglærerutdanning og også stipendmidler for at skoleeiere skal kunne rekruttere personer utenfor skolen som ønsker å ta en yrkesfaglærerutdanning for å kunne jobbe i skolen. Det har i tillegg blitt iverksatt desentraliserte utdanningstilbud for yrkesfaglærere for å øke kompetanse og rekruttering. Disse medlemmer vil også vise til at desentralisert ordning for kompetanseutvikling for yrkesfag ble etablert høsten 2019, og tiltak som inngår i denne ordningen er blant annet midler til hospitering og faglig oppdatering i regi av arbeidslivet. Det er også etablert flere nasjonale etterutdanningstiltak, inkludert en hospiteringsordning. Nye retningslinjer for tilskuddsordningen, for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringa med tydelig omtale av mål, roller og oppgaver blir fastsatt av departementet høsten 2020. Disse medlemmer viser til at det i dette statsbudsjettet er foreslått å bevilge 100 mill. kroner til å gjennomføre kompetanseutvikling innenfor strategien «Yrkesfaglærerløftet», noe som innebærer en styrking på 10 mill. kroner til denne samt og 5 mill. kroner til forskning på hva som gir fag- og yrkesopplæringen fremragende kvalitet. Dette er ett av flere bidrag til regjeringens fortsatte kraftfulle satsing på yrkesfag og yrkesfaglærere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om flere satsinger i en egen yrkesfagpakke, herunder 10 mill. kroner til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere på ny post 66 på kap. 226.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at nok kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for at alle elever skal få like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at 15 pst. av dem som underviser i videregående opplæring, mangler pedagogisk utdanning. Sosialistisk Venstreparti har derfor fremmet forslag for Stortinget om en nasjonal satsing for å rekruttere flere lærere samt innføre en nasjonal norm for økt lærertetthet med maksimalt 12 elever per lærer på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette medlem vil understreke viktigheten av å utvikle en god og attraktiv yrkesfaglærerutdanning som er tilpasset sektorens særegenhet og behov. Dette medlem etterlyser en mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter, for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.

Utstyr i yrkesfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Granavolden-erklæringen, der det slås fast at regjeringen vil «[u]tvikle modeller som bidrar til oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene». Disse medlemmer vil peke på at regjeringen foreslår en ytterligere bevilgning til forsøket med ulike ordninger for å stimulere til investering i utstyr på yrkesfag som ble startet i 2020, samt til at det skal gjennomføres forskning i forbindelse med dette forsøket.

Med bevilgningen i 2020 og den foreslåtte bevilgningen i 2021 er 50 millioner kroner bevilget til dette tiltaket. Og med 15 mill. kroner foreslått i budsjettforliket blir det til sammen 65 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å øke bevilgningen til teknisk utstyr innen yrkesfag, og flertallet foreslår dermed at kap. 226 post 21 økes med 15 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at industrien er lokalisert i hele landet, og at det å ha undervisning i ny teknologi med oppdatert utstyr kan være en stor utfordring. Flertallet har merket seg at Norsk Industri har sett på en løsning der et fylke/en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget, eller den kan være basert på én eller flere containere som blir transportert rundt om i fylket/regionen. Med fleksible og mobile løsninger blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på undervisningsutstyr. Læringstrailer, læringscontainer eller lignende er tenkt som et spleiselag mellom staten, industrien og skoleeier (fylkene).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at tidsriktig utstyr er avgjørende for at elevene skal få den utdanningen de fortjener, og for at bedriftene skal få den kompetansen de har behov for. Disse medlemmer vil peke på at det er fylkeskommunene som har ansvar for den videregående opplæringen og også utstyret i de videregående skolene. Situasjonen i de ulike fylkene er imidlertid ganske varierende, og selv om noen fylkeskommuner har satset på å vedlikeholde og oppdatere utstyrsparken på en god måte, er det for store forskjeller i utstyret som møter elever og lærere. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for et ekstraordinært løft, og viser til det pågående forsøket med ulike modeller for bedre å sikre bedre og mer oppdatert utstyr.

Disse medlemmer mener at det er behov for et godt samarbeid mellom skolene og lokalt næringsliv til det beste både for elever og bedrifter, og vil peke på at en gaveforsterkningsordning er en av flere modeller regjeringen nå utreder i det pågående forsøket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for utviklingen innen yrkesfaglig opplæring grunnet manglende satsing fra regjeringen på nytt og tidsriktig utstyr som er kvalitetssikret og oppdatert i henhold til dagens og morgendagens opplæring.

Disse medlemmer viser til at innføringen av nye læreplaner i videregående opplæring stiller nye og høyere krav til utstyr i yrkesfagundervisningen, men at regjeringen likevel ikke følger opp med nok penger. Disse medlemmer er bekymret for at det svekker målet om å utdanne fagarbeidere for fremtidens arbeidsliv når elevene ikke får opplæring med det utstyret og den teknologien de skal bruke ute i arbeidslivet. Særlig krevende er utstyrssituasjonen for yrkesfaglige utdanningsprogram som krever dyrt utstyr og maskiner for å kunne gi relevant opplæring. Disse medlemmer viser til at en del særlig kostnadskrevende fag organiseres som landslinjer, men vil understreke at disse utfordringene gjelder fag utenfor landslinjeordningen. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens manglende investering i utstyr til yrkesfagundervisningen, kombinert med underfinansiering av fylkeskommunene, vil føre til at fylkeskommuner tvinges til å legge ned eller la være å opprette utdanningstilbud arbeidslivet har stort behov for innenfor blant annet bygg- og anleggsfag og teknikk og industriell produksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021, der det foreslås 100 mill. kroner til innkjøp av nytt utstyr som en del av en nødvendig yrkesfagsatsing. Disse medlemmer vil også understreke behovet for et nært og godt samarbeid med fylkeskommunen, vertskommuner og lokalt næringsliv for å stimulere til et bedre og tettere samarbeid for å utvikle tilbudene ved de yrkesfaglige studieretningene, slik at de blir mer attraktive for både elever, lærere og næringsliv. Disse medlemmer har registrert at regjeringen kun vil bruke 25 mill. kroner til et forsøk med å stimulere til investeringer i utstyr på yrkesfag og at 5 mill. kroner av denne satsingen skal brukes til forsking i forbindelse med forsøket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige utdanningene, og at det finnes fleksible og gode ordninger for finansiering av dette. Disse medlemmer vil vise til Granavolden-plattformen og opprettholde gaveforsterkningsordningen. Gaveforsterkningsordningen medfører at næringslivet i enda større grad investerer i oppdatert utstyr til skolene, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet savner en mer offensiv og helhetlig tilnærming til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder utstyr i fagopplæringen og i ressurskrevende yrkesfag spesielt. Disse medlemmer mener det er en utfordring for den enkelte skole og den enkelte fylkeskommune å sørge for at disse utdanningsprogrammene har det utstyret som kreves for at utdanningen skal være relevant, og der behovet for investeringer i maskiner og utstyr innebærer et kostnadskrevende løft for fylkeskommunene sammenlignet med andre utdanningsprogram med flere elever.

Disse medlemmer viser til at bruk av utstyr i form av maskiner, verktøy osv. er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr, på flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant og bidrar slik til at færre gjennomfører utdanningen. Disse medlemmer mener det er et stort behov for å bedre økonomien i fylkeskommunene, slik at skoler med yrkesfag kan investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr, slik at elevene blir bedre forberedt og lærer om den teknologien de vil møte i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner, herunder 15 mill. kroner til tilskudd til toppfinansiering ved kjøp av særskilt kostbart utstyr for skoler med yrkesfag på ny post 65 på kap. 226. Videre har Senterpartiet innenfor denne satsingen i Senterpartiets alternative budsjett foreslått å øke rammeoverføringen til fylkeskommunene, herunder en generell satsing på 60 mill. kroner til utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers omtale av forslag fra Senterpartiets alternativt budsjett om en ny tilskuddsordning for innkjøp av utstyr innen særlig ressurskrevende yrkesfag under ny post 65 og en økning i elevenes utstyrsstipend under kap. 2410.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at opplæringstilbudet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene svekkes ved at utstyrsparken er gammel og umoderne, ved at opplæringen i avdelingene ikke gjenspeiler den virkeligheten elevene møter ute på arbeidsplassene, og at elevene ikke får trening i å bruke relevant utstyr. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ut over regjeringens budsjettforslag foreslås bevilget 150 mill. kroner til en satsing fra fylkeskommuner på yrkesfag, derunder opprustning av utstyrsparken og tiltak for økt gjennomføring.

Tilskudd til produksjonsskoler

Komiteen viser til at det fortsatt er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen viser til gode erfaringer med såkalte produksjonsskoler, både i Danmark og prøveprosjekter i Norge, som et alternativ til den ordinære videregående fagopplæringen for ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolen. Selve idé- og verdigrunnlaget til produksjonsskolen er å skape et praktisk læringsgrunnlag som kan gi ungdom lyst, mulighet og kompetanse til å gjennomføre en videregående utdanning eller klare seg på arbeidsmarkedet. Gjennom produksjon og arbeidsfellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanning og ser nye muligheter. Komiteen mener at produksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gi elever som har droppet ut, eller som står i fare for å droppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilbake til ordinær opplæring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, med forslag om å opprette en tilskuddsordning for produksjonsskoler på ny post 62 på kap. 226 med en bevilgning på 10 mill. kroner for 2021.

Talentsentre i realfag

Komiteen mener det er viktig at alle elever skal oppleve at deres læringspotensial verdsettes, og at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte. Selv om elever med stort læringspotensial i utgangspunktet er godt rustet til å prestere bra, skjer ikke dette uten at de blir identifisert og anerkjent, har et trygt læringsmiljø og får utfordringer på sitt nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil fortsette styrkingen av talentsentrene og viser til budsjettenigheten mellom disse partiene i komiteen, hvor det foreslås å flytte 1,0 mill. kroner fra kap. 289 fordelt på post 51, 71 og 72 til kap. 226 post 21.

Flertallet viser til at regjeringen i 2016 startet en treårig utprøving med etablering av «Talentsenter i realfag» for elever med stort læringspotensial, og at det nå er etablert til sammen fem slike talentsentre. En evaluering av ordningen (NIFU 2019) konkluderer med at talentsentrene har etablert et tilbud som er imponerende i kvalitet og omfang, og som inspirerer og løfter elevene. Regjeringen har videreført ordningen som en varig ordning, og flertallet mener at det må være et mål at barn og unge over hele landet får tilgang til et slikt tilbud. Flertallet har for øvrig merket seg at det arbeides med å opprette et nasjonalt talentsenter for bærekraft ved Vitenparken Campus Ås, og mener at et slikt senter vil kunne være en god videreutvikling av talentsentersatsingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti viser til NIFUs evaluering, der konklusjonen var at talentsentrenes tilbud er imponerende i kvalitet og omfang og inspirerer og løfter elevene. Disse medlemmer understreker at det bør være et mål at barn og unge i hele landet får tilgang til tilbudet, og fremmer derfor dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i arbeidet med å realisere talentsentre i realfag nasjonalt.»

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen foreslår å bruke om lag 260 mill. kroner til desentralisert ordning for kompetanseutvikling i 2021. Disse medlemmer mener ordningen er viktig for å sikre at alle kommuner får støtte til å satse på kompetanseheving innenfor temaer som tilpasset opplæring, ledelse, vurderingspraksis, lokalt arbeid med læreplaner og digitalisering.

Disse medlemmer mener ordningen vil være viktig for å følge opp fagfornyelsen på en god måte, og er glad for at regjeringen gir kommunene handlingsrom til å prioritere kompetanseheving på de områdene de har behov for lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at «Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen» (Dekomp) ble innført av regjeringen høsten 2017. Ordningen avløste tidligere ordninger og ble lansert som et verktøy for å få til utvikling nedenfra, der skoleledere og lærere skulle være med på å definere behovene, og kompetanseutviklingstiltakene skulle utformes i samarbeid, og på to år er 551,7 mill. kroner utbetalt fra staten til Dekomp.

Disse medlemmer mener det er grunn til bekymring når ett enkelt fagmiljø står ansvarlig for en så stor andel av utviklingstiltakene. Disse medlemmer mener videre at det er lærere, skoleledere og skoleeiere som skal ha hovedrollen i arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen, og at lærere ikke bare skal være deltakere i de tiltakene som settes i gang. Profesjonen, både skoleledere og lærere, skal derfor ha en aktiv rolle i å kartlegge behov og vurdere hvilke kompetansetiltak kommuner og fylkeskommuner skal gjennomføre. Disse medlemmer stiller seg derfor kritiske til at det ikke blir gjennomført en grundig evaluering av Dekomp for å vurdere om ordningen fungerer etter hensikten.

Veilederkorpset og oppfølgingsordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen og Fremskrittspartiet har etablert veilederkorpset som et tiltak innenfor oppfølgingsordningen for kommuner under nedre grense for kvalitet. Disse medlemmer vet at andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring, får lave grunnskolepoeng, opplever mobbing eller lav trivsel, varierer etter hvor man bor i Norge, og hvilken skole man går på. Disse medlemmer mener at alle barn, uavhengig av hvor de bor i Norge, skal ha rett på likeverdig opplæring.

Disse medlemmer mener det er for store forskjeller i skolekvalitet mellom skoler og kommuner, og at det er viktig at kommuner som har større utfordringer over tid, får støtte og veiledning til å møte deres ulike lokale behov.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som blant annet skal se på skolebidragsindikatoren og komme med anbefalinger til hvordan skoler og skoleeiere kan løfte resultatene sine, og disse medlemmer ser frem imot leveransen fra ekspertgruppen.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har en ambisjon om at alle elever skal møte en lærer som selv har tatt faget de skal lære bort. Forskning tyder på at lærernes fagkunnskap har positive effekter på elevenes læring. Flertallet viser til at etter at regjeringen og Fremskrittspartiet innførte kompetansekrav for lærere som skal undervise i matte, norsk og engelsk, fra og med 2025, har over 40 000 lærere fått tilbud om videreutdanning, og regjeringens satsing legger til rette for at skoleeier skal kunne oppfylle kompetansekravene før 2025.

Flertallet viser til at syv av ti lærere sier de har endret undervisningen etter å ha deltatt på videreutdanning, og like mange mener at elevene lærer mer. Flertallet merker seg at ni av ti lærere som har svart på Deltakerundersøkelsen i 2019, mener kvaliteten på studiet er god eller svært god, og at responsen er særlig positiv hos lærere i engelsk, lesing og skriving og naturfag.

Flertallet mener regjeringens satsing på videreutdanning har vært viktig for å heve statusen til læreryrket, gi lærere mulighet til kompetansepåfyll og ikke minst sikre bedre undervisning til alle elever, uavhengig av hvor de bor i landet.

Flertallet peker på at det omtrent har vært en tredobling av det årlige antallet lærere som har fått tilbud om videreutdanning under denne regjeringen sett opp mot de rød-grønne årene, og merker seg at i Arbeiderpartiets alternative budsjett flyttes fokuset vekk fra kompetanseheving innen basisfagene, noe som disse medlemmer mener vil være svært uheldig.

Samtidig vil flertallet peke på at antall ufaglærte årsverk er på sitt laveste siden kompetansekravene ble innført, og at antall lærerårsverk har økt med litt over 4 500 siden 2013, noe som er nesten 2 000 flere enn under den rød-grønne regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener mangelen på tilstrekkelig kvalifiserte lærere i hele landet er en av de største utfordringene som skolen står overfor i de kommende årene, og viser til Senterpartiets forslag i Dokument 8:115 S (2017–2018), jf. Innst. 243 S (2017–2018), om rekruttering av lærere. Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg ansatte i alle fag med godkjent kompetanse for undervisning, med det resultatet at andelen elever som undervises av personer uten godkjent lærerutdanning, har økt de senere årene. Situasjonen er vanskelig i hele landet, men er spesielt utfordrende i Nord-Norge, der lærermangelen er størst.

Disse medlemmer viser til at underdekning på kvalifiserte lærere ikke er en ny problemstilling. I de senere årene har regjeringen gjennomført flere politiske beslutninger som forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon. Senterpartiet er kritisk til regjeringens innføring av krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed har «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. I tillegg fører innføringen av masterutdanning til forskyvning av ferdigutdannede, slik at det i 2021 ikke vil bli uteksaminert nye lærere. I sum forsterker regjeringens politikk en uoversiktlig og uheldig rekrutteringssituasjon i skolen.

Disse medlemmer viser til behovet for økt kompetanse for integrering av fysisk aktivitet som en del av undervisningen i ulike fag, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke etter- og videreutdanningstilbudet for lærere innen fysisk aktiv læring.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremhever at Arbeiderpartiet samlet sett har foreslått å bevilge mer enn regjeringspartiene til etter- og videreutdanning i denne stortingsperioden, og vil understreke at Arbeiderpartiet vil garantere fortsatt storsatsing på kompetanseutvikling for lærere i skolen og utvide mulighetene til etter- og videreutdanning til å gjelde flere fag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å omdisponere en mindre andel av midlene til etter- og videreutdanning for lærere til aktuelle temaer som klasseledelse, bærekraftig utvikling, digital kompetanse og praktiske og estetiske fag. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å heve den samlede kompetansen i skolens fag og emner, og i tillegg svarer på konkrete tilbakemeldinger disse medlemmer har fått fra lærerne om mer og bedre tilpasset etter- og videreutdanningstilbud som tar høyde for skolens brede samfunnsoppdrag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen, der regjeringen igjen velger å prioritere noen få teorifag på bekostning av behovene for videreutdanning i alle undervisningsfag. Disse medlemmer merker seg at regjeringen heller ikke for 2021 foreslår midler til å imøtekomme kompetanseheving som følger av innføringen av fagfornyelsen. Disse medlemmer mener det er nødvendig å omprioritere deler av midlene avsatt til videreutdanning til lokal skolebasert kompetanseutvikling rettet inn mot fagfornyelsen. For 2021 mener disse medlemmer det er behov for å prioritere 500 mill. kroner innen post 22 til etter- og videreutdanning og skolebasert kompetanseheving knyttet til fagfornyelsen. Disse medlemmer mener også at det ikke skal ligge en føring i tildelingen av midlene i favør av de fagene som er nevnt i proposisjonen, men at tildelingen skal skje i tråd med innmeldte behov gjennom søkningen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utlysningen og tildelingen av videreutdanningsmidler ikke favoriserer enkelte teorifag, men ivaretar det reelle behovet for videreutdanning innen bredden av fag.»

«Stortinget ber regjeringen avsette 500 mill. kroner av de samlede midlene til videreutdanning for lærere til skolebasert kompetanseheving knyttet til innføringen av fagfornyelsen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 3 mrd. kroner, noe som gir kommunene mulighet til å styrke skolebudsjettene og bedre rekrutteringen av lærere med formell kompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at avskiltede lærere som er kvalifisert til jobb i skolen, blir påtvunget en dyr og uhensiktsmessig videreutdanning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis statsbudsjett, hvor disse kompetansemidlene foreslås brukt der de trengs best. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått bevilget 80 mill. kroner til en tiltakspakke for å rekruttere og beholde flere lærere for å få bukt med den økte lærermangelen. Antallet ufaglærte lærere har økt med 40 pst. under regjeringen Solberg, og mange av dem som daglig settes til å undervise barna våre, kommer rett fra videregående skole. Å da samtidig avskilte 33 000 dyktige lærere med mange års undervisningskompetanse er etter dette medlem syn uansvarlig.

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteen understreker at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter en for stor andel de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til satsing på veiledning av nyutdannede lærere i grunnskolen som ble innført i 2020, og viktigheten av å gi nyutdannede nytilsatte lærere en god start på arbeidslivet. Flertallet er svært positive til forslaget om at Utdanningsdirektoratet skal forvalte et tilskudd på 62 mill. kroner som kan søkes på av kommuner og friskoler til veiledning av nyutdannede nytilsatte i grunnskolen. Dette vil gjøre overgangen mellom å være student og å ha ansvar for et klasserom lettere, og flertallet ser frem til at evalueringen av tiltaket foreligger i 2021. Flertallet viser videre til regjeringens satsing på rekruttering av lærere, og ikke minst tiltak for å beholde lærerne i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er viktig å gi nyutdannede lærere en trygg og god start på arbeidet som lærer, og disse medlemmer er glade for at et enstemmig storting har vedtatt at det skal utformes nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere «som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det trengs en bedre oversikt over omfanget av veiledning av nyutdannede som gis i dag, og en tettere oppfølging av avtalen om nasjonale rammer for veiledning. Disse medlemmer mener det også bør følge en forskriftsfesting av den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere for at denne skal bli et tilbud alle nyutdannede lærere får, uavhengig av hvor i landet eller ved hvilken skole man jobber.

Post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteen mener vitensentrene spiller en viktig rolle som populærvitenskapelige opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi der de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Komiteen er positive til etablering av flere vitensentre og viser til Innst. 12 S (2017–2018), der komiteen framhevet planene i Nordland og Sogn og Fjordane. Komiteen mener at det er et mål å ha en god geografisk spredning på vitensentrene slik at hele landet blir dekket på en god måte. Komiteen merker seg at ViteMeir i Sogndal har fått en positiv tilrådning om fast bevilgning fra Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentrene innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, såkalte vitensentre, er populære både for privatpersoner og for skoler som er brukere av vitensentrene for å gi elevene andre læringsarenaer. Dagens ti vitensentre gir i så måte et verdifullt bidrag til kunnskap og interesse for realfag som vil kunne bidra til økt rekruttering til disse fagområdene.

Disse medlemmer minner om at komiteen i tidligere innstillinger har hatt en målsetting om å sikre en geografisk fordeling av vitensentre, slik at de reelt sett kan fungere som støtte til alle barnehager og skoler som ønsker å benytte den kompetansen og de tilbudene som vitensentrene representerer. I innstillingen til statsbudsjettet for 2018 påpekte en samlet komité at det ikke er et vitensenter i daværende Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer mener at også denne regionen nå må få realisert et slikt tilbud. Disse medlemmer vil peke på at ViteMeir i Sogndal er godkjent av Forskningsrådet, og bygg er under oppføring. Det haster derfor med å få på plass statlig finansiering, også fordi en ellers må søke Forskningsrådet om godkjenning på nytt i 2021.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av ViteMeir i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er positive til prosjektet ViteMeir og viser til budsjettenigheten mellom disse partiene i komiteen, hvor det foreslås å flytte 3,45 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 226 post 71 for å gi rom for at ViteMeir kan få tilskudd som vitensenter fra høsten 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av 5 mill. kroner til vitensenteret ViteMeir i Sogn og Fjordane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 6 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 6 mill. kroner til etablering av vitensenteret Vitemeir i Sogndal.

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til de to samiske skolene som finansieres over statsbudsjettet i henholdsvis Snåsa og Målselv kommuner. Flertallet viser videre til skolenes spesielle finansiering over statsbudsjettet, hvor kommunenes rolle som skoleeiere har medført driftsutfordringer ved skyssutgifter for elever som har behov for dag- eller ukependling til skolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at Utdanningsdirektoratet i en presisering av ansvar for kostnader ved skoleskyss har konkludert med at fylkeskommunene ikke har slikt ansvar. Dette medfører at det er den enkelte kommune som har ansvar for kostnader ved skyss, noe som medfører at flere kommuner vurderer fjernundervisning eller tilbud i egen regi som følge av dette. Dette flertallet vil peke på at dette vil være en utvikling som står i motstrid med hele formålet med å gi støtte til disse to skolenes regionale funksjon.

Dette flertallet ber derfor regjeringen opprette en ordning for dekning av skoleskyss etter søknad til disse skolene, slik at skolene kan arrangere skyss for de elevene som kvalifiserer og har behov for dette.

Dette flertallet vil peke på at en slik ordning har blitt anslått å koste 1,8 millioner kroner i året, og vil sette av 750 000 kroner for høstsemesteret 2021 til dette formålet. Dette flertallet viser til budsjettforliket mellom disse partiene i komiteen, hvor det foreslås å flytte 750 000 kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 227 post 63.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser at Stortinget i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket har vært tydelig på at det er et behov for å styrke minoritetsspråkene. Disse medlemmer er kjent med at lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringer og minst ressurser knyttet til opplæring på samisk. Disse medlemmer viser til at Hábmer-Hamarøy er den eneste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde, og at det er det er et lokalt ønske om å utvikle den kommunale skolen på Drag til en lulesamisk profilskole. Disse medlemmer mener det lulesamiske kjernemiljøet trenger et særskilt utdanningstilbud, slik det allerede finnes tilbud for nord- og sørsamisk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at også denne regionen bør få et slikt tilbud, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 4,5 mill. kroner i tilskudd til etablering av profilskole for lulesamisk i Hábmer-Hamarøy.

Tradisjonelle håndverksfag

Komiteen er bekymret for ivaretakelsen av opplæringen i tradisjonelle håndverksfag, fagene som tidligere ble kalt små og verneverdige fag, og vil understreke at kompetansen fagarbeidere i disse fagene besitter, er svært viktig for å ivareta kulturminner og den kulturarven disse håndverkene er i seg selv. Det påhviler også Norge en forpliktelse til å ivareta denne kunnskapen gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Komiteen mener det må sikres at tradisjonelle håndverksfag har tilstrekkelige rammevilkår for å ivareta fagkunnskap og fremtidige utdanningsmuligheter også ut over ressursgrunnlaget knyttet til elevtall fra år til år.

Komiteen viser til rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket», som Yrkesfaglig utvalg om immateriell kulturarv og verneverdige fag leverte i 2016 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Komiteen vil trekke fram Hjerleid Handverksskole på Dovre, Møbelsnekkerskolen på Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad som sentrale håndverksskoler som over mange år har bygd opp en verdifull spisskompetanse innenfor små og verneverdige håndverksfag. Komiteen merker seg innspillet fra Virke i høringen om de tre skolene og deres mål om å ivareta den immaterielle kulturarven og de utfordringene de har ved å tilby utdanning på videregående nivå innenfor smale tradisjonshåndverk. Komiteen viser til proposisjonen og omtalen av Norges deltakelse i UNESCO og Verdsarvkomiteen i kapittelet om internasjonale samarbeidstiltak, og målet om å styrke resultatrapporteringen og å være en tydelig stemme for å fremme verdens kultur- og naturarv. Komiteen mener de tre kulturarvskolene i dag tilbyr et avgjørende bidrag for at Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Komiteen viser til at mange av utdanningstilbudene i tradisjonelle håndverksfag gis av friskoler med tett tilknytning til næring, fagmiljø og kulturfelt, og at å se på vilkårene for de aktuelle skolene er et viktig element for å sikre vilkårene for disse fagene. En stor andel av elevene ved tradisjonelle håndverksfag er voksne uten rett til videregående, og en gjennomgang av finansieringen skolene som tilbyr tradisjonelle håndverksfag mottar for denne elevgruppen, er også en viktig del i en gjennomgang av hvordan tradisjonelle håndverksfag kan ivaretas. Komiteen mener det også trengs en gjennomgang av kriteriene for å regnes som tradisjonelle håndverksfag. Komiteen ber derfor regjeringen om å se nærmere på ordninger for eksempelvis enklere inntak på voksenrett, grunnfinansiering og rettigheter i Lånekassen som styrker driftsgrunnlaget og skaper større forutsigbarhet ved disse skolene. Slike ordninger kan eventuelt også vurderes i samråd med Kulturdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på regjeringens og Fremskrittspartiets store satsinger på yrkesfag og at man i nasjonale strategier legger føringer for ivaretakelse av vår kulturarv, herunder også den immaterielle. I Granavolden-plattformen slår regjeringspartiene fast at man vil videreutvikle ordninger som motiverer til å bevare både materiell og immateriell kulturarv og ivareta nye funn slik at også framtidige generasjoner får glede av viktige kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene i behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) Endringer i privatskolelova mv., jf. Innst 344 L (2014–2015). Regjeringen viste til at forslaget ville bli ivaretatt av ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram, ny tilbudsstruktur ble iverksatt fra høsten 2020. Disse medlemmer merker seg at disse fagene nå kalles tradisjonelle håndverksfag, men at det ellers er gjort lite for å ivareta rekrutteringen og ressursgrunnlaget for disse fagene.

Disse medlemmer registrerer skolenes utfordringer med hensyn til økonomi og drift og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til framtidig organisering og finansiering av kulturarvskolene, slik at man også i framtiden sikrer Norges immaterielle kulturarv.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 50 mill. kroner til særlig kostnadskrevende yrkesfag, herunder tradisjonelle håndverksfag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å bevilge 5 mill. kroner til etablering av en ny tilskuddsordning for kulturarvskoler i 2021.

Post 70 Frittstående grunnskoler

Komiteen viser til at departementet vil starte et arbeid med å utrede en ny tilskuddsmodell for frittstående grunnskoler, og mener dette er viktig for å sikre friskolene gode rammevilkår for fremtiden. Komiteen vil understreke at ny modell fullt ut må sikre at tilskuddsgrunnlaget for frittstående skoler oppfyller friskolelovens forutsetninger, og at kostnader som trekkes ut med hjemmel i friskoleloven § 6-1 første ledd, tredje punkt, må stå i forhold til hvordan disse kostnadene finansieres for friskolene. Komiteen mener det er viktig med en stabil, forutsigbar og transparent modell og at tilskuddsgrunnlaget må fange opp de reelle og relevante kostnadene i offentlig skole, og at tilskuddsberegningene er etterprøvbare.

Komiteen viser til at det i 2019 og 2020 ble bevilget 15 mill. kroner for å gjennomføre lærernormen i friskolene, og at departementet foreslår å videreføre dette i 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener skole i hovedsak skal drives av det offentlige. Det er en styrke at barn går i den samme skolen, der de får ta del i fellesskapet og mangfoldet de møter ellers i samfunnet. Disse medlemmer mener fremdeles at det skal være mulig for skoler som tilbyr opplæring basert på alternativt livssyn eller pedagogikk, å bli godkjent for statsstøtte, i tråd med foreldreretten i menneskerettighetene. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det heller ikke for slike skoler skal være noen automatisk godkjenning. Barnas rettigheter til å bli integrert, få tillit til og mulighet til å ta del i samfunnet må veie tyngre enn foreldrenes rettigheter. Disse medlemmer vi understreke betydningen av at det føres stedlig tilsyn med alle privatskoler for å sikre barn og unges rettigheter.

Disse medlemmer ser med bekymring at stadig flere elever går på private skoler under styret til regjeringen Solberg. Siden skoleåret 2013/14 har antallet elever på privatskoler økt med nesten 50 pst. I samme periode har det blitt godkjent 157 nye privatskoler. Disse medlemmer er særlig bekymret for den store veksten i såkalte profilskoler, i all hovedsak idrettsungdomsskoler - sSkoler som i hovedsak skiller seg fra den offentlige skolen med litt ekstra fokus på kroppsøving og idrett. Disse skolene utgjør ikke et alternativ eller supplement til offentlig skole, de konkurrerer med fellesskolen.

Disse medlemmer viser til at bevilgningsøkningen til privatskoler er den største satsingen i regjeringens budsjettforslag, med 280 mill. kroner i økt bevilgning. Disse medlemmer vil satse på fellesskolen, og på å gi alle elever en mer aktiv, praktisk og tilpasset skolehverdag med flere lærere som har bedre tid. Derfor omprioriterer Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett 88 mill. kroner fra tilskudd til profilskoler til flere lærere i fellesskolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at Arbeiderpartiet igjen understreker sitt ønske om både mindre mangfold i skolesektoren og mindre valgfrihet for barn og unge som ønsker seg et annet opplæringstilbud enn det de offentlige skolene tilbyr. Det er kun om lag 4 pst. av elevene som går på friskoler i Norge, og kun 12 pst. av offentlige skoler som er nedlagt, blir erstattet av en friskole, så disse medlemmer vil peke på at den offentlige skolen i Norge står seg godt selv om noen elever har fått muligheten til å satse særskilt på f.eks. realfag eller idrett eller et annet pedagogisk tilbud gjennom et friskoletilbud.

Post 76 Andre frittstående skoler

Komiteen vil understreke hvor viktig kompetansen til sjøfolk og ansatte i maritim sektor er for at Norge fortsatt skal være en ledende sjøfartsnasjon. Komiteen mener at praktisk og teoretisk utdanning innen maritim sektor og miljø kan videreutvikle næringen og den grønne satsingen, slik at dette kan være et viktig konkurransefortrinn for Norge. Komiteen vil peke på den viktige rollen som norske skoleskip – som for eksempel Skoleskipet «MS Gann», Rogaland videregående sjøaspirantskole, skoleskipet «MS Sjøkurs». Maritim videregående skole Sørlandet og seilskipene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Fullriggeren Sørlandet – har for rekrutteringen av nye og framtidige aspiranter til sjøs. Det er viktig at regjeringen understøtte dette viktige arbeidet.

Komiteen viser til at det tidligere skoleskipet MS Sjøkurs er tatt ut av drift, og at det arbeides for å få på plass nytt skoleskip. Forutsatt at man får på plass et nytt skoleskip, mener komiteen det må gis tilskudd til å sikre at det kan tas opp elever til opplæring fra nytt skoleår høsten 2021.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gis tilskudd til opplæring på skoleskip ved Maritim videregående skole Sørlandet fra høsten 2021 i revidert nasjonalbudsjett for 2021, forutsatt at det kommer et nytt skoleskip på plass for å erstatte det tidligere skoleskipet MS Sjøkurs.»

Komiteen vil fremheve den viktige jobben skoleskipet Christian Radich gjør gjennom Windjammer-prosjektet. Her får ungdom mellom 16 og 25 år som står utenfor utdanning, opplæring eller skole være med på et program som er bygget rundt 4 uker til sjøs om bord på S.S. Christian Radich, med kortere samlinger både før og etter toktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 2,5 mill. kroner ekstra til dette prosjektet.

Post 79 Toppidrett

Komiteen viser til flertallsmerknaden i innstillingen til statsbudsjettet for 2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019) og 2020, jf. Innst.12 S (2019–2020), hvor det pekes på behovet for en gjennomgang av finansieringen for toppidrettsgymnasene som er godkjent av Olympiatoppen, og at det er et mål at elever med et spesielt talent for idrett skal kunne søke seg til et toppidrettsgymnas med et tilbud innenfor sin sport uten å være avhengige av foresattes økonomi. Komiteen viser til at det er dialog med skolene om forslag til en ny innretning av toppidrettstilskuddet, og ser fram til at departementet kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette i løpet av våren 2021.

Komiteen viser til at departementet foreslår at NTG Bodø og Wang Hamar blir en del av tilskuddsordningen for toppidrett, og mener dette er en riktig vurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til opprettelsen av Norges Realfagsgymnas i 2017, og ser det som naturlig at det også vurderes hvordan denne skolen også kan omfattes av denne tilskuddsordningen.

Flertallet viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å innføre en ensartet tilskuddssats per elev på toppidrettsgymnas, og flertallet foreslår dermed at kap. 228 post 79 økes med 20,5 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den viktige rollen toppidrettsgymnasene har ved at de tilbyr utdanning av høy kvalitet særlig tilpasset talenter innen idrett. Disse medlemmer vil påpeke at en gjenganger i mange år har vært forskjellsbehandling av toppidrettsgymnasene, med store ulikheter i tilskudd og et komplisert og uryddig støttesystem. Disse medlemmer vil gjøre støttesystemet til disse skolene enklere og bedre, innføre en lik tilskuddssats per elev, noe som vil gi rettferdige og forutsigbare rammevilkår for alle toppidrettsgymnasene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 20 mill. kroner til en styrking av toppidrettsgymnasene.

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen

Komiteen er fornøyd med forslaget om at også friskolene skal få muligheten til å tilby redusert foreldrebetaling i SFO.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens initiativ for å inkludere alle barn i kommunene i en ny tilskuddsordning for barn i SFO/AKS. Disse medlemmer mener dette er et viktig grep for å anerkjenne at barn i friskolenes skolefritidsordninger også er kommunens barn. I første omgang legger ordningen til rette for å redusere kostnadene for familier med lav inntekt. Disse medlemmer mener at det er et mål å i ytterligere grad likestille kommunenes barn uavhengig om de går i SFO i offentlig skole eller i en friskole, og sikre at muligheten til å etablere SFO-tilbud ved friskolene har forutsigbare rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at skolefritidsordningen er et viktig og inkluderende tilbud, som skaper en god ramme rundt skolehverdagen for de yngste elevene, og at målet med redusert foreldrebetaling er å minske den økonomiske byrden for lavinntektsfamilier og øke deltakelsen i SFO. Disse medlemmer mener arbeidet med en nasjonal rammeplan, med rom for lokale tilpasninger, er viktig for å sikre en god kvalitet i tilbudet over hele landet.

Disse medlemmer vil følge nøye med på hvordan deltakelsen blant barn i familier med de laveste inntektsnivåene utvikler seg. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Granavolden-plattformen og til stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Meld. St. 6 (2019–2020)), hvor regjeringen peker på et ønske om å ville «innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt» og «i kommende budsjetter også vurdere ordninger med gratis opphold på SFO for barn av foreldre med lav inntekt». Disse medlemmer vil fremheve at målet er å sikre at alle, uavhengig av økonomisk situasjon, har mulighet til å sende sine barn i SFO, og ser frem til regjeringens fortsatte arbeid for å sikre dette, gjennom redusert betaling eller gratis SFO-tilbud til de som trenger det aller mest. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått 15,2 mill. kroner til gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at universelle ordninger er bedre enn behovsprøvde. Behovsprøvde ordninger er både byråkratisk og stigmatiserende, og i verste fall en fattigdomsfelle.

Dette medlem vil invitere alle barn i 1.–4. klasse inn i SFO, og forhindre utenforskap og utjevne forskjeller i skolen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 1 mrd. kroner til gratis SFO til alle landets førsteklassinger.