Post 70 (Ny) Tilskudd til tilrettelegging
for én time fysisk aktivitet hver dag
Komiteen viser til at god
folkehelse er bra for den enkelte og bra for samfunnet, men at helse
dessverre er ulikt fordelt i befolkningen. Det er grunnleggende
urettferdig at barns familie og bakgrunn i så stor grad som nå avgjør
om de får lange og gode liv.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener fysisk aktivitet er viktig for alle skoleelever. Flertallet er
positive til, og ser verdien av, mer fysisk aktivitet i skolen og
mener at det bør legges til rette for at skolene inkluderer mer
fysisk aktivitet i skolehverdagen innenfor dagens rammer. Flertallet mener
det skal være stor lokal frihet i måten dette kan gjennomføres på,
og at det derfor ikke trengs en lovregulering. Det er en god helsemessige
gevinst i å opprettholde og inspirere til fysisk aktivitet hos elevene,
samtidig som det er viktig at lærernes metodefrihet ivaretas. Spesielt
er dette viktig i begynneropplæringen. Derfor har denne regjeringen
arbeidet for at vi skal å få inn mer lek i de første skoleårene
gjennom fagfornyelsen, og flertallet støtter dette
arbeidet.
Flertallet viser til at regjeringen
er i gang med å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole
og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet uten at det går
på bekostning av lærernes metodefrihet, i tråd med komitémerknad
i Innst. 12 S (2018–2019). Flertallet viser til at regjeringen
har samlet en rekke tiltak for økt fysisk aktivitet i barnehage,
skole og SFO i satsingen «Barn og unge i bevegelse», og at fysisk
aktivitet vil være et tema i det støtte- og veiledningsmateriellet
som skal utvikles til en ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen. Flertallet er
glade for at regjeringen har lagt lærernes metodefrihet til grunn
i sitt arbeid med fysisk aktivitet, og vurdert løsninger som ikke
bidrar til unødig byråkratisering eller detaljstyring av sektoren.
Flertallet er gjort kjent
med at flere skoler prioriterer fysisk aktivitet i ulike former,
og mener det er bra at regjeringen ønsker å bidra til erfaringsdeling
og spredning av kunnskap og pedagogiske opplegg som bygger opp under
lærernes faglige skjønn og ansvar. Flertallet gir sin støtte
til regjeringen i at vedtak nr. 106 fra 7. desember 2017 med dette
er fulgt opp.
Flertallet merker seg at
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke
velger å lytte til sektorens langvarige motstand mot denne type
ressurskrevende inngripen i skolehverdagen. Flertallet mener at forslaget
til krav om 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag er betydelig
underfinansiert i disse partienes alternative budsjetter, og mener
dette er en tydelig innrømmelse av at det er bedre å tilrettelegge
for fysisk aktivitet i skolen gjennom mer egnede tiltak enn gjennom
detaljstyrende vedtak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at barn og unge sitter for mye stille, og at dette også gjelder
på skolen. Det er et problem, både for læring og helse. Det er i
dag for stor variasjon i hvor mye fysisk aktivitet elevene får i
løpet av skolegangen. Disse
medlemmer viser til at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
har ønsket å ta grep om dette, gjennom vedtaket i Innst. 51 S (2017–2018) om
at
«Stortinget ber
regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever
på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor
dagens timetall».
Disse medlemmer konstaterer
at regjeringen i budsjettforslaget for 2021 foreslår å nulle ut
vedtaket fra stortingsflertallet. Disse medlemmer er kritiske
til at regjeringen ikke følger opp intensjonen i vedtaket fra flertallet,
og mener videre at dette er et stort tilbakeskritt for saken og
for den brede alliansen med Idrettsforbundet, Kreftforeningen og
tolv andre organisasjoner, jf. artikkel i VG 22. oktober 2020, som
kjemper for en mer aktiv skoledag, og er enige med alliansen i at elevene
trenger en mer aktiv, lærende og utfoldende skole.
Disse medlemmer ønsker en
mer aktiv og praktisk skole for alle. Det ønsket overstyrer heller
ikke den lokale handlefriheten eller lærernes metodefrihet. Det er
lærerne som er fagpersoner på å planlegge, gjennomføre og evaluere
undervisning, og myndighetene setter kun rammene for opplæringen.
Det mangler heller ikke på eksempler på skoler som virkelig får
det til, selv om den nasjonale politikken henger etter. Men før
myndighetene legger til rette for det – gjennom tydelige forventninger
om en mer aktiv, praktisk og utfoldende opplæring, skjer det ikke
av seg selv.
Disse medlemmer mener at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viser et skremmebilde av
forslaget som ikke stemmer. Disse medlemmer konstaterer at
disse partiene driver stråmannsargumentasjon når de hevder at forslaget
er underfinansiert og detaljstyrende, og viser til at mange skoler
allerede i dag får til en time fysisk aktivitet innenfor gjeldende
økonomiske rammer. Det er heller ikke foreslått å utvide dagens
timetall i grunnskolen. Disse medlemmer mener at det
viktige er å legge til rette for å utvikle nye undervisningsmodeller
som kan dele god praksis, og slik bidra til å utvikle en aktiv og
skapende skole for alle elever. Disse medlemmer mener videre
at en skole som skal se alle, også må lytte til alle elevene som
gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk og for stillesittende,
når det er rom for så mye mer.
Barn som er aktive,
trives også bedre, og disse medlemmer vil
fremheve at disse partiene i hele denne stortingsperioden har trukket
frem at en skole som skal se alle, også må lytte til alle elevene
som gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk og for lite
skapende, for stillesittende og for lite aktiv, og for gammeldags –
med mye undervisning bak pulten – når det er rom for så mye mer. Disse medlemmer mener
det trengs mer aktiv skolepolitikk for å få til en aktiv skole der
alle kan lykkes.
Disse medlemmer viser til
at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har
stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner
og forekomst av overvekt. Likevel har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
en lang tradisjon for å motarbeide anmodningsvedtaket om mer fysisk
aktivitet eller sunnere mat i skolen. Disse medlemmer er opptatt
av at fysisk aktivitet er viktig både for god helse, trivsel og god
læring, både på kort og lang sikt. Usunne vaner i barndommen fører
til dårlig helse senere i livet. Tiltak som fremmer fysisk aktivitet,
er viktig i arbeidet med å forebygge sosiale helseforskjeller og
uhelse i befolkningen, og skolen er en av de få arenaene der vi
kan treffe alle barn. Det er bekymringsfullt at regjeringen også
i år velger å ikke prioritere effektive tiltak i skolen for å bedre
folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller. Som fellesskap
kan vi ikke godta at foreldres bakgrunn og inntekt skal være avgjørende
for barns helse og fremtid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil satse på brede folkehelsetiltak som
treffer hele befolkningen, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt
alternative budsjett foreslår 30 mill. kroner til én times fysisk
aktivitet i skolen i form av stimuleringsmidler, slik at skolene
kan utvikle undervisningsopplegg for å realisere dette, og 300 mill.
kroner til et enkelt skolemåltid, begge på Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der
det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner på en ny post 71 i form
av stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle opplegg for å
realisere én times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 43 mill. kroner for
økt fysisk aktivitet i skolen.