Utdanning til arbeid
Disse medlemmer vil særlig
understreke behovet for flere skole- og studieplasser i fagutdanningen. For
å opprettholde vårt velstandsnivå må vi satse på kompetanseutvikling
som kan sikre verdiskaping for fremtiden. Når man vet at det er
en klar sammenheng mellom hvordan utdanningssektoren i et land leverer og
den velferd og velstand det er mulig for landet å oppnå, må det
være en målsetting at Norge har et skolesystem som kan levere et
kunnskapsgrunnlag i ypperste klasse sammenlignet med de øvrige landene
i OECD.
Disse medlemmer mener norske
barn har krav på å få verdens beste undervisning. I arbeidet med
dette må vi bruke verktøyene som finnes for å måle kunnskap. Nasjonale
prøver, PISA, TIMSS og PIRLS er viktige verktøy for forbedring av
skolen. Skolen må også være fleksibel og åpen og sørge for opplæring
tilpasset den enkelte elev. Her må det være stort rom for tilpassede,
lokale løsninger. Gode tiltak som gir mangfold og kvalitet i sektoren,
skal styrkes. Disse
medlemmer vil i den sammenheng fremheve den viktige jobben
skoleskipet Christian Radich gjør gjennom Windjammer-prosjektet.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for et mer arbeidsmarkeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud.
Gjennom mange år har vi sett at bedrifter ikke får dekket behovet
for ansatte med utdanning fra yrkesfaglige programmer på videregående
nivå. Her er det et problem at fylkene ikke prioriterer godt nok.
Arbeidslivets behov bør vektlegges høyest i dimensjonering av videregående
opplæring. For disse
medlemmer er styrking av yrkesfaglinjene en prioritert oppgave,
både med hensyn til utstyr og personell. Disse medlemmer vil påpeke
at industrien er lokalisert i hele landet, og at det å ha undervisning
i ny teknologi med oppdatert utstyr kan være en stor utfordring. Disse medlemmer har
merket seg at Norsk Industri har sett på en løsning der et fylke
/ en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik
mobil enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget,
eller det kan være basert på en eller flere containere som blir
transportert rundt om i fylket/regionen. Med en slik «læringstrailer»
blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på undervisningsutstyr.
Læringstraileren er tenkt som et spleiselag mellom staten, industrien og
skoleeier (fylkene). Disse
medlemmer stiller seg svært positive til et slikt prosjekt.
Disse medlemmer vil også
understreke behovet for økt utstyrsstipend for elever på yrkesfaglinjene. Disse medlemmer vil
også øke borteboerstipendet til elever i videregående skole. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Disse medlemmer vil videre
understreke behovet for videre satsinger på kvalitetstiltak som
Newtonrom og vitensentre. Dette er viktige faktorer for å oppnå høyere
interesse for realfagene, som er av stor betydning for både velferd
og verdiskaping.
Disse medlemmer vil påpeke
den viktige rollen de private skolene spiller for kvalitet og valgfrihet.
Det er viktig at de private skolene har forutsigbare og bærekraftige
rammevilkår. Disse
medlemmer vil i den sammenheng understreke behovet for en
rentekompensasjonsordning også for private høgskoler. Videre vil disse medlemmer understreke
den viktige rollen toppidrettsgymnasene har ved at de tilbyr utdanning
av høy kvalitet særlig tilpasset talenter innen idrett. Disse medlemmer vil
påpeke at en gjenganger i mange år har vært forskjellsbehandling
av toppidrettsgymnasene, med store ulikheter i tilskudd og et komplisert
og uryddig støttesystem. Disse medlemmer vil gjøre
støttesystemet til disse skolene enklere og bedre og innføre en
lik tilskuddssats per elev, noe som vil gi rettferdige og forutsigbare
rammevilkår for alle toppidrettsgymnasene. Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at høyere utdanning dimensjoneres bedre. Fagskolesektoren
skal utvides og styrkes, og finansieringssystemet for høgskoler
og universiteter må endres slik at arbeidsmarkedets behov og jobb
etter studiet blir en faktor. Med et finansieringssystem som stimulerer
til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, fagskoler,
regioner, kommuner og næringslivet, vil det bli tilbudt flere utdannelser
der studentene kommer raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid. Disse medlemmer er
i den sammenheng svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp
flertallets vedtak i Innst. 370 S (2019–2020), jf. Meld. St. 14
(2019–2020), om opprettelse av 1 000 nye studieplasser i fagskolesektoren.
Disse medlemmer vil ha et
betydelig løft i både fagskolesektoren og helseutdanningene, og
setter av penger til opprettelse av 1 000 nye fagskoleplasser, 250 nye
medisinstudieplasser og 2 500 sykepleiestudieplasser. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Disse medlemmer vil påpeke
at høyere utdanning og forskning blir stadig viktigere, ikke minst
i en kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at utdannings- og forskningssektoren får de ressursene
som kreves for at den kan bli en seriøs aktør i markedet for de gode
hjernene. Fremtiden skapes, den vedtas ikke, og forholdene må legges
til rette for mennesker som er i stand til å skape verdier. Investeringene
i humankapital må styrkes hvis velferd og velstand skal opprettholdes. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at det investeres på områder der Norge
har høy kompetanse. I den sammenheng er det av stor betydning at
arbeidet med prosjektering av nytt forskningsfartøy ved Universitetet
i Tromsø kommer i gang i 2021/2022.
«Kampen om hjernene»
er viktig for norske fagskoler, høgskoler og universiteter. I den
sammenheng vil disse
medlemmer understreke viktigheten av at Norge og norske utdanningsinstitusjoner
skal konkurrere på kvalitet, ikke på pris. Disse medlemmer vil derfor
innføre en studieavgift for utenlandske studenter.
Disse medlemmer anser investeringer
i hensiktsmessig og oppdatert bygningsmasse og infrastruktur som
fremtidsrettet og vekstfremmende. Lærestedene må få ressurser som
gjør dem i stand til å tilby utdanninger av høyest mulig kvalitet.
Disse medlemmer vil også
peke på at generasjonene av personer med egen erfaring fra krigsokkupasjonen
i Norge 1940–1945 tynnes ut. Dette stiller både nasjonale myndigheter
og sivilsamfunnet overfor et vesentlig ansvar for at kommende generasjoner
får mulighet til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie. Disse medlemmer mener
at det spesielt i disse dager, når vi ser økende polarisering og
politisk ekstremisme, er viktig å satse på kunnskapsformidling om krigstiden.
Både i Norge og i Europa ser vi tendenser til økende antisemittisme
og oppslutning om ekstreme bevegelser. Disse medlemmer mener at
det å utbre kunnskap om de historiske erfaringene man har om krig,
totalitære ideologier og ekstremt tankegods, er et av de viktigste
verktøyene i kampen mot intoleranse og antisemittisme. Disse medlemmer øker
derfor tilskuddet til Narviksenteret.
Disse medlemmer vil peke
på at boligsituasjonen for studenter i dag er vanskelig. Økt studietilbøyelighet
i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder
og en sterk økning i antall utenlandske studenter er faktorer som
bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført
de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge,
både for private og offentlige aktører. Tempoet i bygging av antall
nye studentboliger må økes, og disse medlemmer setter derfor
av penger til 225 ekstra studentboliger i forhold til regjeringens
forslag, slik at de siste årenes tempo i byggingen kan holdes på
samme nivå.
Disse medlemmer viser videre
til at det har vært bred politisk oppslutning om å gjenreise heltidsstudenten,
blant annet med formål å øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning
og flytte humankapitalen studentene representerer, fra studietilværelse
til yrkeslivet raskere enn i dag. Det å ha mulighet til å studere bør
være avhengig av akademiske kvalifikasjoner, ikke av familieøkonomien.
Derfor mener disse
medlemmer at studiestøtten på sikt må økes til 1,5 G. Disse medlemmer vil
videre understreke hvor viktig det er at studenter tilegner seg
internasjonal erfaring og kunnskap, og at studiestøttesystemet må
legge til rette for dette.