Sammendrag
Regjeringen ønsker
å legge til rette for god utnyttelse av Norges vannkraftressurser.
Vannkraftnæringen er kapitalintensiv og langsiktig. For å oppnå
best mulig forvaltning av kraftressursene må rammene være helhetlige,
klare, forutsigbare og stabile. Formålet er at ressursene, herunder
kapital, fornybare ressurser og naturverdier skal utnyttes på best
mulig måte.
En stor del av vannkraftanleggene
ble bygget mellom 1950 og 1990. Vannkraftnæringen står nå overfor omfattende
reinvesteringer i eldre kraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) har anslått behovet for reinvesteringer i store norske vannkraftanlegg
til om lag 40 mrd. kroner frem mot 2030 og ytterligere 75 mrd. kroner
mot 2050. Regjeringen legger vekt på at skattesystemet ikke skal
hindre samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer. Samtidig
bør det heller ikke stimulere til ulønnsomme investeringer, med
til dels irreversible naturinngrep.
Tilgangen til en
knapp naturressurs har gitt opphav til betydelig grunnrente i vannkraftnæringen,
det vil si avkastning ut over det en kan forvente i andre investeringer.
Det er rimelig at fellesskapet får en andel av denne grunnrenten.
Vannkraftnæringen har derfor flere skatter og inntektsordninger
som ikke gjelder for andre næringer. Staten får en andel av overskuddet
gjennom grunnrenteskatten. Videre får vertskommunene en særskilt
andel av kraftinntektene gjennom eiendomsskatt, naturressursskatt,
samt konsesjonskraft og -avgift.
Et velfungerende
skattesystem er nødvendig for å finansiere omfattende velferdsordninger.
Norges rike tilgang på stedbundne naturressurser gir mulighet for
et vekstfremmende skattesystem som andre land uten tilsvarende ressurser
ikke har. Godt utformede skatter på stedbundne naturressurser vil
i liten grad hemme investeringene og reduserer behovet for andre,
vridende skatter. Samlet sett kan det bidra til bedre ressursbruk.
Den alminnelige
selskapsskatten er en vridende skatt. Det har vært bred politisk
oppslutning om å redusere selskapsskattesatsen. I perioden 2013–2019
er skattesatsen for selskap redusert fra 28 til 22 pst. Det har imidlertid
ikke vært ønskelig å redusere provenyet fra stedbundne skattegrunnlag,
slik som den ekstraordinære avkastningen fra stedbundne naturressurser.
I den samme perioden er derfor grunnrenteskatten for vannkraft økt
fra 30 til 37 pst. Denne dreiningen har vært i tråd med målet om
et mer vekstfremmende skattesystem og Granavolden-plattformen, hvor
det står at naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet.
Regjeringen oppnevnte
Kraftskatteutvalget for å vurdere om dagens vannkraftbeskatning
hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren
blir gjennomført. Kraftskatteutvalget mente at grunnrenteskatten
på vannkraftverk i all hovedsak er utformet i tråd med faglige prinsipper
for nøytral beskatning, men at et viktig avvik fra en nøytral grunnrenteskatt
er fritaket for grunnrenteskatt for kraftanlegg med påstemplet merkeytelse
under 10 000 kVA (nedre grense), jf. NOU 2019:16 Skattlegging av
vannkraftverk. Utvalget pekte videre på at eiendomsskatt, konsesjonskraft
og konsesjonsavgift har egenskaper som bruttoskatter og kan hindre
selskapene i å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
Regjeringen har varslet at den ikke vil gå videre med utvalgets forslag
til endringer i vannkraftbeskatningen.
En nøytral grunnrenteskatt
kan utformes både som en periodisert skatt som tar sikte på å skattlegge
det økonomiske overskuddet i hver periode, som i dag, eller som
en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader
som tar sikte på å skattlegge kontantstrømmen i hver periode. Samlede
skatteinntekter vil være de samme i de to modellene (målt som nåverdi),
men fordelingen av skattebetalingene over tid er forskjellig. I
en periodisert grunnrenteskatt gis det fradrag for investeringskostnaden
gjennom avskrivninger samt en friinntekt som skal kompensere for at
investeringskostnader fradragsføres over tid, og ikke umiddelbart.
For at en periodisert grunnrenteskatt ikke skal påvirke investeringsbeslutningene,
må nåverdien av avskrivninger og friinntekt tilsvare investeringskostnaden,
som ved umiddelbar utgiftsføring.
I dagens grunnrenteskatt
kommer investeringskostnader gradvis til fradrag gjennom avskrivninger
og friinntekt over en periode på inntil 67 år for driftsmidler som
avskrives lineært. Regjeringen foreslår å legge om grunnrenteskatten
for vannkraft for nye investeringer, slik at kraftforetak kan utgiftsføre
investeringskostnader umiddelbart (kontantstrømskatt). Forslaget
omfatter alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives
i grunnrenteskatten. Forslaget vil dermed ha virkning for både investeringer
i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av
eksisterende kraftverk. Kostnader til vedlikehold utgiftsføres umiddelbart
allerede etter gjeldende regler. Derfor vil forslaget ikke innebære
endringer for vedlikeholdskostnader. Flere eldre vannkraftverk vil
måtte oppgraderes etter hvert, og over tid vil endringen omfatte
alle grunnrenteskattepliktige kraftforetak. Forslaget vil være et
målrettet virkemiddel for å legge til rette for samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer.
Umiddelbar utgiftsføring
av investeringskostnader (kontantstrømskatt) vil gjøre det tydelig
at grunnrenteskatten virker nøytralt på investeringene, det vil
si at den ikke hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
En kontantstrømskatt har ikke en friinntekt fordi investeringskostnadene
utgiftsføres løpende og umiddelbart, og ikke over tid. Det er dermed
ikke noen utsettelse av fradrag som friinntekten skal kompensere for.
Diskusjonen om hva som er riktig friinntektsrente, er dermed ikke
lenger aktuell. Umiddelbar fradragsføring vil tilføre kraftforetakene
betydelig likviditet ved at investeringsfradrag fremskyndes. Også
foretak som går med underskudd, vil raskt få likviditetstilførsel
ved investeringer siden negativ grunnrenteskatt (etter samordning
mellom kraftverk som den skattepliktige eier) utbetales årlig. Dersom
dagens eiere av kraftverk er likviditetsbegrenset, kan redusert
kapitalbinding som følge av umiddelbar utgiftsføring bidra til at
selskapene gjennomfører flere lønnsomme investeringer. En kontantstrømskatt
er solid faglig fundert, noe som legger til rette for stabilitet
og forutsigbarhet.
Forslaget om umiddelbar
utgiftsføring av nye investeringer anslås å gi et provenytap på
800 mill. kroner påløpt i 2021 som først bokføres i 2022. Kraftforetakenes likviditetsforbedring
vil være tilsvarende. På lengre sikt øker skattebetalingene, som
følge av at fremtidige avskrivninger og friinntekt faller bort.
Over tid vil fremskyndingen av investeringsfradrag være provenynøytral,
målt som nåverdi med en risikofri rente etter skatt. For selskap
som verdsetter sikre skattefradrag med et felles risikojustert avkastningskrav,
vil overgang til kontantstrømskatt fremstå som en vesentlig skattelettelse som
forbedrer lønnsomheten i nye investeringer. Endringen kan gjennomføres
uten store administrative konsekvenser for de skattepliktige og
Skatteetaten.
Vannkraftnæringen
mener at friinntektsrenten er for lav, og at dagens grunnrenteskatt
derfor hemmer investeringer. Regjeringen har også omtalt en alternativ, periodisert
grunnrenteskatt med et sjablongmessig risikotillegg i friinntektsrenten
(på 4 prosentenheter) for nye investeringer, med et provenytap på
anslagsvis 35 mill. kroner det første året.
Å øke friinntektsrenten
også for allerede gjennomførte investeringer, vil ikke være målrettet
for å legge til rette for nye investeringer. Det ville gitt et betydelig
høyere provenytap på kort sikt (1,2 mrd. kroner), som først og fremst
vil innebære en subsidie til eksisterende kraftverk, uten at det
gir sterkere insentiver til å gjennomføre investeringer. Økt friinntektsrente
med 4 prosentenheter vil innebære at det gis fradrag for 170 pst.
av investeringskostnaden, mot 100 pst. i en nøytral skatt. Det vil innebære
en risiko for at prosjekter som ikke er lønnsomme før skatt, kan
bli lønnsomme etter skatt. Med et slikt påslag i friinntektsrenten
vil diskusjonen om riktig nivå på friinntektsrenten bestå og skape
usikkerhet om fremtidige rammebetingelser.
Punkt 7.2 i proposisjonen
gir en beskrivelse av vannkraftnæringen, herunder potensialet for
ny kraftproduksjon og behovet for reinvesteringer. Dagens skatteregler
for vannkraftverk er beskrevet i proposisjonens punkt 7.3. Kraftskatteutvalgets
forslag og høringsinstansenes innspill er oppsummert i proposisjonens punkt
7.4. Regjeringens vurderinger og forslag er beskrevet i proposisjonens
punkt 7.5. Bakgrunn og prinsipper for skattesystemet er beskrevet
i punkt 7.5.1. Punkt 7.5.2 gir en innføring i utforming av en nøytral grunnrenteskatt.
Alternativet med økt friinntektsrente er omtalt i punkt 7.5.3. Forslaget
om umiddelbar utgiftsføring av nye investeringskostnader (kontantstrømskatt)
er nærmere beskrevet i punkt 7.5.4. Administrative og økonomiske
konsekvenser av forslaget om umiddelbar utgiftsføring fremgår av
proposisjonens punkt 7.6, mens forslag til ikrafttredelse fremgår
av proposisjonens punkt 7.7.
Departementet viser
til forslag til endringer i skatteloven § 18-3 annet, tredje og
niende ledd.
Departementet foreslår
at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2021. Dette innebærer at adgangen til umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader
i grunnlaget for grunnrenteskatt får virkning for investeringskostnader
som er aktiveringspliktige fra og med inntektsåret 2021.