Søk

Innhold

4. Formuesskatt

4.1 Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv.

Sammendrag

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. Rabatten var 25 pst. i 2019 og ble økt til 35 pst. i 2020. Regjeringen foreslår å øke rabatten ytterligere til 45 pst. fra 2021, i tråd med Granavolden-plattformen.

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Den bidrar også til å dempe skattefavoriseringen av bolig relativt til næringsvirksomhet. Mange bedrifter er også rammet av konsekvensene av den pågående pandemien. Redusert skatt på aksjer og driftsmidler mv. kan bidra til at private eiere i større grad kan investere i eksisterende og nye arbeidsplasser.

Forslaget antas å redusere provenyet med om lag 1 370 mill. kroner påløpt og 1 100 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-17 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det ikke foreligger noe empirisk belegg for påstanden om at reduksjoner i formuesskatten fører til økte investeringer i norske arbeidsplasser. Utredningen regjeringen bestilte om dette konkluderte snarere med det motsatte. Disse medlemmer viser til at den eneste dokumenterte effekten av kutt i formuesskatten er at formuesskattytere betaler mindre skatt, og at dette har svært uheldige fordelingsvirkninger. Disse medlemmer viser til at direkte offentlige investeringer er et mer treffsikkert virkemiddel for å øke etterspørselen i økonomien enn å redusere skatter, ikke minst i usikre tider.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener folk med vanlige og lave inntekter bør betale mindre og at de rikeste kan betale mer i skatt.

I dag betaler de 10 pst. rikeste over 90 pst. av formuesskatten. Med Høyres forslag om å fjerne formuesskatten vil om lag 7 000 av de aller rikeste i landet ikke betale skatt i det hele tatt.

Regjeringens ønske om å gi 100 pst. rabatt på aksjer i formuesskatten innebærer et skattekutt på 2,5 mill. kroner til de aller rikeste. Arbeiderpartiet foreslår at færre vanlige småsparere med formue i bank og bolig skal betale formuesskatt, men heller øke skatten for de aller rikeste. Disse medlemmer mener folk og næringsliv er tjent med bred politisk enighet om fundamentene i skattepolitikken. Disse medlemmer står derfor på enigheten i skatteforliket fra 2016, hvor rabatten på aksjer og driftsmidler ble satt til 20 pst. En noe lavere ligningsverdi enn markedsverdi er hensiktsmessig på formuesobjekter med volatile markedsverdier. I skatteforliket fra 2016 framholdt disse medlemmer at satsene i formuesskatten burde være høyere. Disse medlemmer foreslår følgende innretning på formuesskatten: Verdsettingsrabatt for primærbolig beholdes på 75 pst.; verdsettingsrabatt for aksjer, driftsmidler og næringseiendom settes til 20 pst.; bunnfradrag på 200 000 kroner mer enn i dag, altså totalt 1,7 mill. kroner.; sats 1,1 pst. med tilleggssats på 0,2 pst. for formuer over 20 mill. kroner. Antall personer som på denne måten får redusert skatt, er 192 400. Antall personer som må betale mer i formuesskatt, er 357 700. Gjennomsnittlig økt formuesskatt er 2 100 kroner. Dette gir en økt inntekt på 7,215 mrd. kroner til felles velferd, sammenlignet med regjeringens forslag for 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der verdsettelsesrabatten for driftsmidler og gjeld i formueskatten økes til 60 pst., samt at satsen økes til 1,0 pst. og bunnfradraget økes til 1,8 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til at verdsettelsesrabatten for aksjer og tilordnet gjeld foreslås satt til 25 pst. i Senterpartiets alternative budsjett, samt at det foreslås et høyere trinn på 0,1 pst. for formuer over 20 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette er endringer som vil legge til rette for økte investeringer, bedre fordeling og dessuten forenkling av skattesystemet og skattemeldingen.

Disse medlemmer påpeker at formuesskatten har en fordelingsmessig effekt som er viktig å ivareta i lys av virusutbruddet. Disse medlemmer mener en økning av formuesrabatten på aksjer er et lite målrettet virkemiddel for å treffe de bedriftene som nå sliter som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer påpeker at en økning i formuesrabatten på aksjer i like stor grad vil tilfalle investeringer i utlandet, mens en økt formuesrabatt på driftsmidler er mer målrettet for å bidra til investeringer og aktivitet i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til sine merknader og forslag om endringer i formuesskatten i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 3 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke foreligger noe empirisk forskning som tilsier at redusert formuesskatt fører til flere arbeidsplasser. Regjeringen har de siste årene redusert formuesskatten flere ganger, og de har heller ikke lagt frem resultater som viser til at dette har ført til økt sysselsetting. Dette medlem motsetter seg derfor regjeringens forslag til endret formuesskatt og viser til egne merknader i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 3 S (2020–2021). Dette medlem foreslår å innføre en trinnskatt for formuesskatt, samtidig som bunnfradraget øker fra 1,5 til 1,7 mill. kroner og reduserer verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler fra 45 pst. til 10 pst.

Komiteens medlem fra Rødt mener at regjeringens forslag om en ytterligere milliardøkning av skatterabatten for allerede svært rike aksjeeiere er ekstremt usosialt i en tid med massearbeidsløshet og økonomisk krise, og viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å fjerne denne verdsettelsesrabatten.

4.2 Forenkle verdsettelsesreglene for bolig og næringseiendom

Sammendrag

Formuesverdiene av bolig og næringseiendom beregnes i utgangspunktet ved en sjablongmetode. For at formuesverdiene ikke skal bli urimelig høye i enkelttilfeller, har eiere av primær- og sekundærboliger og næringseiendom mulighet til å få nedsatt den beregnede verdien til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventil).

I dag har sikkerhetsventilen en terskel for å kunne benyttes gjennom et krav til avvik mellom beregnet og dokumentert verdi. Terskelen ble innført av administrative hensyn da dagens verdsettelsessystem var nytt. Når avviket er tilstrekkelig og dokumentert verdi blir lagt til grunn, får skattyter samtidig en lavere verdsettelsesrabatt enn når den beregnede verdien benyttes. Dette kan gjøre at reglene er vanskelige å forstå, og at de kan oppleves som urimelig strenge. Administrative hensyn taler også mot å opprettholde disse reglene.

Regjeringen foreslår derfor at terskelen for å bruke dokumentert verdi for bolig og næringseiendom fjernes, og at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi settes lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi.

Det anslås at endringen gir et provenytap på 300 mill. kroner påløpt og 240 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-19 og 4-40. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

4.3 Forenklet dokumentasjonskrav for næringseiendom

Forenklet dokumentasjonskrav for næringseiendom behandles i Innst. 3 S (2020–2021) punkt 4.3.

4.4 Formuesverdi for boliger berørt av endret kommunestruktur

Formuesverdi for boliger berørt av endret kommunestruktur behandles i Innst. 3 S (2020–2021) punkt 4.4.

4.5 Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi

Sammendrag

Primærbolig har en formell verdsettelsesrabatt på 75 pst. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi. Dette kan redusere insentivene til å spare i slike dyre boliger fremfor i næringsvirksomhet og vil bidra til en bedre sosial profil på formuesbeskatningen av bolig.

Det foreslås å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. Regjeringen ønsker ikke å skjerpe formuesskatten for boliger generelt, og det foreslås ingen endringer i verdsettelsesrabatten for boliger med en verdi under 15 mill. kroner.

Forslaget anslås å øke statens inntekter med om lag 28 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-10 annet ledd siste punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket der det er enighet om å reversere regjeringens forslag om å øke formueskatten på den delen av boliger som er verdt 15 mill. kroner eller mer, med et provenytap på 27 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført, hvorav 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført utgjør provenytapet for staten. Kommunene kompenseres gjennom rammetilskuddet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I forslag til lov om endringer i skatteloven, del III, skal siste punktum i andre ledd i § 4-10 fjernes, slik at andre ledd i sin helhet skal lyde:

(2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette verdsettelsesrabatten for primærboliger med høy verdi til 10 pst. for den delen av verdien som overstiger 10 mill. kroner. Dette medlem registrerer at flertallet i budsjettenigheten prioriterer å skjerme personer med store boligformuer for litt økt beskatning fremfor tiltak for å støtte arbeidstakere som er svært hardt rammet av pandemien og nedstengningen.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er riktig at primærboliger med svært høy verdi får økt formuesskatt, og viser til Rødts alternative budsjett der det foreslås å fjerne hele verdsettelsesrabatten for den delen av boligens verdi som overstiger 15 mill. kroner.