11.2 Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener norske sykehus trenger
en demokrati- og ledelsesreform, blant annet fordi god ledelse og
faglig medbestemmelse fra de ansatte er av avgjørende betydning
for å benytte kompetansen i sykehusene best mulig. Helseforetaksmodellen
har medvirket til at det er blitt mange flere ledernivåer på sykehus,
og at mange ikke kjenner sin nærmeste sjef, som gjerne arbeider
på et annet geografisk sted. Disse medlemmer mener at
innføring av reell stedlig ledelse er svært viktig for å skape gode
og effektive tjenester til beste for pasienten. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet tidligere ikke har fått nødvendig flertall for
sin modell for reell stedlig ledelse, og at flere helseforetak på
grunn av dette innfører klinikkledelse selv om Stortinget ved behandlingen
av den forrige helse- og sykehusplanen vedtok at stedlig ledelse
skal være hovedregelen på norske sykehus. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen pålegge de regionale helseforetakene å innføre stedlig
ledelse ved alle sykehus og større sykehusavdelinger, og at stedlig
leder skal få ansvar for hele virksomheten med både faglig ansvar, økonomisk
ansvar og personalansvar.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
god kommunikasjon mellom ulike enheter gir god pasientflyt på tvers
av avdelinger. Dette krever førstelinjeledere som er til stede og
aktivt medvirkende i den daglige driften. Disse medlemmer understreker
at stedlig ledelse er sterkt medvirkende til å bygge en god kultur
og sterke fagmiljøer. God kultur og godt arbeidsmiljø skapes ved
å ha en stedlig leder som kan bidra med nødvendige avklaringer i
daglig drift og minimere usikkerhet og sørge for tydelig oppgavefordeling,
og som kjenner de ansattes omgivelser og rammevilkår ved å delta
nært i pasientbehandlingen. Disse medlemmer mener derfor
at innføring av stedlig ledelse i spesialisthelsetjenesten kan bidra
til bedre og mer effektiv pasientbehandling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at ved behandlingen av Innst. 206 S (2015–2016) ble dette vedtatt
i Stortinget, men det har siden kommet flere eksempler på at stedlig
ledelse ikke praktiseres. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter
sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra
medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.
78 S (2019–2020):
«Stortinget ber
regjeringen omgjøre vedtaket fra foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF
24. juni 2016 og gjennom et nytt foretaksmøte sikre at sykehusutbyggingen
i Oslo planlegges ut fra følgende sykehusstruktur:
Radiumhospitalet
opprettholdes som spesialisert kreftsykehus.
Ullevål sykehus
bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter.
Aker sykehus blir
nytt lokalsykehus for hele Groruddalen.
Rikshospitalet
opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner.
I senere faser
samles regionsfunksjonene på Ullevål.»
Disse medlemmer viser
til høringsuttalelse fra Kristiansand regionråd. Her påpekes det
at Kristiansand kommune ønsker å samlokalisere sin nye legevakt med
akuttbygget ved Sørlandet Sykehus Kristiansand. Imidlertid avhenger
en slik samlokalisering av at Helse Sør-Øst fatter en beslutning
om å bygge akuttbygget, hvilket igjen avhenger av fremdriften i
andre byggeprosjekter i Helse Sør-Øst og de driftsøkonomiske resultatene
i helseregionens sykehus. Disse medlemmer konstaterer
at den usikkerheten og uforutsigbarheten som Kristiansand kommune
er stilt overfor, er et resultat av at ansvaret for å legge investeringsplaner
er lagt til de regionale helseforetakene heller enn til Stortinget, samt
at helseforetakene må finansiere sine investeringer gjennom å drive
med økonomisk overskudd. Disse medlemmer konstaterer
at investeringsmodellen for sykehussektoren i dette tilfellet er
til hinder for den typen samhandling som meldingen tar til orde
for.