7.7 Kap. 258 Tiltak for livslang læring
Komiteen viser til at humankapitalen
utgjør 75 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter
at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring
og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer
og de fleste typer yrker.
Komiteen har merket seg at
det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring, der
Kompetanse Norge spiller en viktig rolle sammen med andre fagmiljøer.
Komiteen vil fremheve Meld.
St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats
for voksnes læring, som inneholder tiltak som skal gi voksne bedre
muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene sine til
å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Komiteen vil
påpeke at en rekke av tiltakene fra meldingen er iverksatt.
Komiteen merker seg videre
det store behovet for kvalifiserte lærere innenfor voksenopplæringen
og vil trekke frem at regjeringen gjennom Kompetanse Norge har utviklet
og iverksatt lokale tilbud om etterutdanning for lærere og andre
som underviser i voksenopplæringen.
Komiteen vil også trekke
frem at det høsten 2017 ble iverksatt forsøk med modulstrukturert
opplæring for voksne i grunnleggende ferdigheter i regi av Kompetanse
Norge og i fag- og yrkesopplæring i regi av Utdanningsdirektoratet,
og at disse forsøkene videreføres.
Komiteen merker seg videre
at departementet som en del av kompetansereformen «Lære hele livet» utvikler
bransjeprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet. Disse bransjeprogrammene
foreslås styrket med 15 mill. kroner i 2020. Det etablerte kompetanseprogrammet
tildeles 97 mill. kroner. Der skal det utvikles videreutdanningstilbud
som kan kombineres med arbeid. Programmet skal også brukes til å
prøve ut insentivordninger for livslang læring, i første omgang
med en utprøving av videreutdanningsstipend for fagarbeidere. Målet
er at virksomheter i bransjer som er særlig utsatt for omstilling
og digitalisering og automatisering, skal få bedre anledning til
å gi sine ansatte faglig oppdatering. Satsingen på kompetansereformen
trappes opp med 112 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i arbeidslivets
behov, og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet.
Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig
er i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må ha som
mål å tilrettelegge for dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er glad for at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslår å
bevilge 15 mill. kroner til å styrke bransjeprogrammene for kompetanseutvikling, og
ser frem til at det også vil kunne utvikles nye bransjeprogrammer
som kan bidra til økt fagkompetanse i flere bransjer. Det er stort
behov for at ansatte i mange sektorer får oppdatert og økt sin kompetanse
som følge av omstillinger og økt digitalisering og automatisering, og
bransjeprogrammene er viktige og fleksible tilbud som gjør at de
ansatte kan gjennomføre videreutdanning som samtidig kan kombineres
med jobb.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av og behovet
for livslang læring. Få samfunn i verden stiller så høye krav til
kunnskap og kompetanse som Norge, og dette begrunner en satsing
langt utover det regjeringen Solberg til nå har foreslått. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, sammen med partene i arbeidslivet, vil gjennomføre
en bred kompetansereform, som skal gi den enkelte rett til etter-
og videreutdanning, og til at Arbeiderpartiet tok til orde for denne
reformen allerede i midten av forrige stortingsperiode. Disse medlemmer mener
den viktigste forutsetningen for å lykkes med å skape nye og beholde
eksisterende arbeidsplasser, er å investere i ansattes kompetanse
og kunnskap, slik at en er bedre rustet for å møte konkurransen
i et stadig mer globalisert samfunn. Disse medlemmer vil vise
til Arbeiderpartiets alternative budsjett på dette området, som
har flere forslag om satsinger gjennom en «kompetansemilliard» på
i overkant av 1 mrd. kroner til kompetanse, for å styrke voksenopplæringsfeltet
og legge bedre til rette for læring gjennom hele livet.
Disse medlemmer er opptatt
av at den teknologiske utviklingen endrer arbeids- og samfunnslivet
og skaper et økende behov for å bygge kompetanse gjennom hele livet. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 1 mrd.
kroner til en omfattende kompetansereform for arbeidslivet, der
målet er å få flere i arbeid, flere til å forbli i arbeid, og bedre
resultater i arbeidslivet. Like muligheter til livslang læring krever
at fellesskapet tar en større forpliktelse enn i dag. Disse medlemmer viser
til at forslaget blant annet inkluderer et program for arbeidslivsdrevet
kompetansebygging, og et kompetansefond på 150 mill. kroner i samarbeid
med partene i arbeidslivet. Fondet skal bidra til å finansiere deltakelse
i etter- og videreutdanning og være styrt i et trepartssamarbeid.
Arbeidstakere skal sikres rett til etter- og videreutdanning, og
reformen skal bidra til at de ulike lærestedene tilbyr utdanning
som er relevant for arbeidslivet. Disse medlemmer viser til
at kontinuerlig utvikling av bransjeprogrammer blir en nøkkel til
å lykkes i et felles kompetanseløft, og viser til at Arbeiderpartiets
alternative budsjett foreslår programmer i bransjer som er særlig
utsatt for endring og omstilling: Varehandelen, transportnæringene
og maritim sektor.
Disse medlemmer understreker
at Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer, og viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår 1 mrd. kroner
over fire år for å sikre at flere velger å bli fagarbeidere. For
2020 betyr dette 250 mill. kroner, som blant annet skal gå til bedre
utstyr i yrkesfagundervisningen, økt lærlingtilskudd, praksistilskudd
og stipend for å få flere fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere.
Komiteen ser
med interesse på pilotprosjektet Motivasjon, opplæring og rettleiing
(MOR), som er et kompetanseprosjekt i Ryfylke ledet av Høgskolen
i Innlandet ved institutt for sosialfag. Høgskolen skal forske på
effekter av prosjektet som går over fire år. Komiteen mener er det viktig
å høste praktiske erfaringer raskt som et ledd i implementeringen
av bl.a. Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017–2021. Komiteen mener erfaringene
fra MOR-prosjektet vil være verdifullt utover Ryfylke og kan stimulere
andre regioner til tilsvarende kompetansesatsinger.