Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge
og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:81 S (2017–2018) – Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete og Trygve
Slagsvold Vedum om å sette ned en totalberedskapskommisjon.
Komiteen viser til forslagsstillarane
sine synspunkt om at endringar i samfunnsorganiseringa og det sikkerheitspolitiske
biletet skapar behov for ein gjennomgang av alle delar av beredskapen
i landet. Offentlege institusjonar, bedrifter og andre aktørar har
ansvar for å ha oversikt over og beredskap for sårbarheiter i eiga
verksemd, medan sårbarheiter i samfunnet samla sett er eit nasjonalt
ansvar.
Komiteen viser vidare til at
det kjem fram i forslaget at det har gått lang tid sidan Noreg sist
hadde ein grundig gjennomgang av alle delar av beredskapen, og at
ein ny beredskapskommisjon må ta for seg eit breitt spekter av trugslar
og utfordringar.
Komiteen registrerer at kommisjonen
si overordna oppgåve skal vere å vise korleis ein kan bruke samfunnet
sine totale ressursar best mogeleg for å skape god beredskap i ulike
krisesituasjonar. Komiteen viser
til forslagstillarane sine to forslag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter forslaget om å sette ned en totalberedskapskommisjon. Flertallet mener
det vil være viktig for en slik kommisjon å utvikle en nasjonal
strategi for trygghet og beredskap, herunder søke å harmonisere
de ulike beredskapsaktørenes ansvarsområder. Videre mener flertallet at
en totalberedskapskommisjon ikke må bli en sovepute for viktige
tiltak innen beredskapsområdet som må iverksettes raskt av hensyn
til samfunnstryggheten og før kommisjonens arbeid er avsluttet.
Flertallet viser til at beredskapsutfordringene Norge
står overfor, er mangfoldige og sammensatte og har både sivil og
militær karakter. Det sikkerhetspolitiske bildet er preget av sterkere
internasjonale spenninger. Samtidig er terrorangrepene blitt flere.
Klimaendringene skaper også større utfordringer for samfunnstryggheten.
Stabil og langsiktig mat- og vanntilførsel kan rammes av klimaendringer
og mer usikre internasjonale forhold. Teknologi kan gjøre oss mer
sårbare, og utviklingen på dette feltet går svært raskt.
Medlemene i komiteen
frå Høgre og Framstegspartiet ser at det er behov for å møte
dei samfunnsmessige endringane og utfordringane som pregar det sikkerheitspolitiske
biletet, på ein annan måte enn slik det er gjort greie for i tidlegare
beredskaps- og forsvarskommisjonar. Å sjå beredskapsarbeidet som
blir gjort hos dei ulike departementa, direktorata og hos andre
aktørar i samanheng er viktig, og det vart mellom anna av den grunn
fastsett ein ny instruks for departementa sitt arbeid med samfunnssikkerheit
og beredskap 1. september 2017. Regjeringa rapporterer årleg om
status og tilstand på dette området i budsjettdokumenta.
Desse medlemene er samde med
regjeringa i at det for tida pågår ei rekkje arbeid som gir god
oversikt over status i beredskapsarbeidet, og vil mellom anna vise
til at regjeringa i 2016 sette i gang eit eige program for å vidareutvikle
totalforsvaret og auke motstandsdyktigheita i samfunnskritiske funksjonar.
Dette programmet er tenkt ferdigstilt innan utgangen av 2020.
Desse medlemene vil også minne
om at Stortinget i 2016 handsama Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i
et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet, og at regjeringa har fremja
ei eiga stortingsmelding om IKT-sikkerheit. Vidare vil desse medlemene vise
til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nyleg
har levert si vurdering av framtidas sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak,
og at anbefalingar i denne for tida vert vurderte av Justis- og
beredskapsdepartementet.
Desse medlemene avviser ikkje
at det på eit tidspunkt kan vere rett å sette ned ein kommisjon
som skal vurdere totalberedskapen, men meiner at det no er viktig
å prioritere gjennomføringa av dei programma og prosjekta som pågår,
før ein set i gang med enda eit nytt og omfattande prosjekt.
Desse medlemene vil vise til
at Noreg har fått gode tilbakemeldingar i NATO si vurdering av medlemslanda
si forsvarsplanlegging. Desse
medlemene ser også med forventning fram til den store NATO-øvinga,
Trident Juncture, hausten 2018 og meiner at øvinga vil gje oss verdifull
kunnskap om styrkar og mogelege svakheiter i totalforsvaret vårt.
Desse medlemene vil vise til
Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet.
I del 3, Samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet, blir det
sektoroverskridande arbeidet med samfunnssikkerheit tatt opp. I
innleiinga står følgjande:
«En rekke utfordringer
innenfor samfunnssikerhetsfeltet er sektorovergripende. Enten vi
snakker om flom, brann, skred, alvorlige ulykker, pandemier eller terroranslag,
så berøres mange ulike sektorer. Slike utfordringer kan ikke håndteres
innenfor en sektor alene, eller på et enkelt nivå i forvaltningen.
En vesentlig del av samfunnssikkerhetsarbeidet er å identifisere,
vurdere, håndtere og overvåke risikoer på tvers av sektorgrenser.»
Desse medlemene meiner
at denne delen av meldinga tek opp i seg mange av dei elementa forslagsstillarane
etterlyser i forslaga, og vil vise til at kapasiteten til å følgje
opp framdrifta i reformer og tiltak som er sette i gang innan samfunnssikkerheits-
og beredskapsområdet, vil bli utfordra av eit nytt og svært omfattande utgreiingsarbeid.
Desse medlemene minner om at
Totalforsvarsprogrammet er formalisert, og at DSB leiar dette arbeidet.
Frå fleire hald har det komme gode tilbakemeldingar på den jobben
DSB gjer. Alle dei store aktørane er involverte i dette arbeidet
minst fram til 2020. Desse medlemene vil
vidare peike på at nærpolitireforma no går inn i ein ny fase, der
sjølve innhaldsreforma og kvalitetsløftet skal skje i 2018 og fram
til 2020. I tillegg kjem prosessen med konseptutgreiinga for Sivilforsvaret
og det vidare arbeidet med IKT-sikkerheitsmeldinga som nyleg vart
vedtatt. Til det siste vil desse medlemene nemne at IKT-kompetansestrategien
vert utforma denne våren og er venta sluttført hausten 2018. Desse medlemene viser
vidare til at samfunnssikkerheitsmeldinga no er i ein oppfølgingsfase.
Desse medlemene meiner at det
i heile breidda innan samfunnstryggleik og beredskap har blitt greidd ut
svært mykje dei siste åra, og at det no først og fremst bør vere
fokus på oppfølging av tiltak. Å ta ressursar bort frå det viktige
gjennomføringsarbeidet for å sette i gang enda ei ny utgreiing,
ser ikkje desse
medlemene som hensiktsmessig på dette tidspunktet.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa vurdere å sette ned ein totalberedskapskommisjon
når viktige reformarbeid i justissektoren er avslutta.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil peke på at bevilgningene til Forsvaret
ikke ligger på et nivå som harmonerer med Norges forpliktelser som
NATO-land, og spesielt gjelder dette for landforsvaret. Nødetatene
er inne i store omorganiseringer, og Sivilforsvaret har en struktur
tilpasset en fylkesmodell, samtidig som en nå er i ferd med å legge
om til en regionmodell. I dag er Fylkesmannen øverste
beredskapsansvarlige i det enkelte fylket. Nye strukturer innenfor
forsvar, nødetater og øvrig offentlig organisering påvirker det
samlede beredskapsarbeidet og -ansvaret. Samtidig er bosetningsmønstre
i rask endring. Dette er bare noen av de utfordringene Norge står
overfor når det gjelder beredskap i framtiden.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
bevisstheten rundt sårbarhet er stor i mange deler av samfunnet,
og erfaringene etter terrorangrepet 22. juli 2011 har gjort oss
mer bevisste på sårbarhet overfor terror. Bedrifter, offentlige
institusjoner og andre aktører har ansvaret for å ha oversikt over
og beredskap for sårbarheten i sin egen organisasjon. Sårbarheten
i samfunnet sett under ett er imidlertid et nasjonalt ansvar som kan
være betydelig selv om enkeltaktører og -sektorer har god beredskap.
Derfor mener disse
medlemmer at en totalberedskapskommisjon er nødvendig til tross
for at mange deler av samfunnet og enkeltsektorer allerede i dag
har god oversikt over egen sårbarhet og beredskap for dette.
Disse medlemmer viser til at
det er utarbeidet flere viktige faglige og politiske dokumenter
de siste årene som kan inngå i en samlet vurdering av totalberedskapen
i Norge. Disse inkluderer Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt
samfunn – Samfunnssikkerhet, Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet
– Et felles ansvar, langtidsplanen for forsvaret og konseptutredningen
av Sivilforsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt har utarbeidet
en vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak som
vil være relevant i en helhetlig vurdering av totalberedskapen.
I tillegg har DSB nylig gjennomført en befolkningsundersøkelse om
egenberedskap i norske husholdninger og utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse
av norsk matforsyning og en rapport om samfunnets kritiske funksjoner.
Det finnes mye kunnskap om ulike aspekter av stats- og samfunnsberedskapen,
men det mangler en grundig gjennomgang av det samlede beredskapsbehovet.
Selv om det er nødvendig med sektorvise utredninger og planer, er
det også helt nødvendig med en helhetlig sektorovergripende tilnærming
til sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer peker på innspillene
fra flere høringsinstanser, deriblant Norges Offiserforbund (NOF)
og NTL Politiet, NTL Forsvaret og NTL DSB, som peker på nettopp
dette.
Disse medlemmer viser blant
annet til innspillet fra Norges Bondelag, der det pekes på at det
er behov for en bredere analyse av forholdene som påvirker vår samlede
beredskaps- og forsvarsevne, og at denne analysen må inkludere forsyningssikkerhet.
Disse medlemmer viser videre
til at Harstad kommune og Sør-Troms regionråd trekker frem nedleggelsen
av Åsegarden leir i Harstad som et konkret eksempel på at
«snevre vurderinger
av én beredskapsaktør (Forsvaret) har ført til en totalberedskapsmessig
og samfunnsmessig uklok beslutning»,
og mener
at dette viser betydningen av en helhetlig tilnærming til beredskap,
sikkerhet og trygghet. Norges Rederiforbund etterspør også mer helhetlige
systemer og klarere rollefordeling når det gjelder krisehåndtering ved
alvorlige hendelser til havs, og etterspør en tidsmessig, fremtidsrettet
gjennomgang av hvordan samfunnets ressurser best kan utnyttes for
å unngå og løse aktuelle situasjoner.
Disse medlemmer registrerer
stor oppslutning blant høringsinstansene om behovet for å sette
ned en totalberedskapskommisjon. At det er nødvendig å unngå silotenking
om beredskapen, er som nevnt påpekt av flere.
Disse medlemmer viser til at
det er gått lang tid siden Norge sist hadde en grundig gjennomgang
av alle deler av landets beredskap. Willoch-utvalget la fram sin utredning
i 2000. Tradisjonelt har forsvarskommisjonene fungert som beredskapskommisjoner.
Norges forrige forsvarskommisjon avga sin rapport i 1992. Den ble nedsatt
i forbindelse med slutten på den kalde krigen. Før dette har store
hendelser som unionsoppløsningen i 1905 og første og andre verdenskrig
samt Vietnamkrigen vært bakteppe for forsvarskommisjoner. Det norske og
det internasjonale samfunnet har forandret seg betraktelig på de
nesten tjue årene som har gått siden siste helhetlige gjennomgang
av beredskapen. Samfunnsorganiseringen og trusselbildet er annerledes
i dag enn det var for bare få år siden. Disse medlemmer mener derfor
at tiden er inne for at myndighetene igjen nedsetter en totalberedskapskommisjon
som skal gjennomgå Norges nasjonale og lokale beredskap og være tydelig
framtidsrettet i sin form. Kommisjonens overordnede oppgave må være
å vise hvordan man kan bruke samfunnets totale ressurser best mulig
for å skape god beredskap for ulike krisesituasjoner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener en ny totalberedskapskommisjon må ta for seg et bredt spekter
av trusler og beredskapsutfordringer. Representantforslaget peker
på viktige områder av beredskapen, men kommisjonen må også kunne
trekke inn andre felt som vurderes som avgjørende for innbyggernes
trygghet.