1.2.5 Det har vært svak sporbarhet i prosessen med å selge F-5-flyene
Prinsippene om god
forvaltningsskikk tilsier at det skal være god sporbarhet i saksbehandlingen.
At prosessene fram til vedtak er sporbare, er av kontroll- og konstitusjonskomiteens
flertall betegnet som grunnleggende for all forvaltningspraksis,
særlig i tilfeller der ytre etater er gitt fagmyndighet, jf. Innst. S.
nr. 145 (2004–2005). Sporbarhet er avgjørende for at Stortinget
skal kunne foreta en reell kontroll med forvaltningen, jf. Innst.
S. nr. 126 (2007–2008).
Det har ikke vært
etablert rutiner eller systemer i FLO som har sikret at viktig dokumentasjon
av salgsprosessen har blitt arkivert. Dette omfatter blant annet
tilbud fra interessenter, brevveksling om søknader om tredjepartsgodkjenning
og annen korrespondanse med ulike interessenter. Videre foreligger enkelte
dokumenter i flere versjoner der det ikke er mulig å avgjøre hva
som er endelig versjon.
Forsvarsstaben og
FLO har ikke sikret entydig dokumentasjon av viktige beslutninger.
Noen kilder tyder på at det ble fattet en beslutning i april 2011
om å stanse hele salgsprosessen, mens andre kilder tyder på at det
som ble besluttet, var å forsøke å selge åtte av flyene og å donere
sju av dem. Videre er det avdekket at det for flere beslutninger
ikke foreligger dokumentasjon med begrunnelse for hvorfor ulike valg
er tatt. Et eksempel her er FLOs valg i 2011 av selskapet Flight
Director framfor selskapene Medusa og TAC Air. At begrunnelser ikke
er dokumentert, gjør det etter Riksrevisjonens vurdering vanskelig
å foreta en reell kontroll med forvaltningen slik Stortinget har
lagt til grunn.
FLO utarbeidet salgsprotokoll
for salget til Northern General Leasing LCC (NGL) i 2015.
Her er det imidlertid ikke gjort rede for hvordan den avtalte prisen
til NGL ble fastsatt. Ifølge protokollen var det dessuten en sammenheng
mellom salget av reservedeler til det spanske luftforsvaret og tilbudet
om vederlagsfri overføring, noe som etter Riksrevisjonens syn ikke
stemmer med andre dokumenter eller opplysninger gitt i intervju.
Undersøkelsen viser
også eksempler på svak sporbarhet i Forsvarsdepartementet. Departementet har
blant annet ikke funnet et dokument som Erik Bekkevold fra selskapet
Bekkevold Defence ga til statssekretær Espen Barth Eide i 2007.
I et brev fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2007 til Bekkevold
kommer det fram at Utenriksdepartementet hadde vært i kontakt med
Forsvarsdepartementet og fått bekreftet at Forsvarsdepartementet
var kjent med Bekkevolds rolle i saken.
Det mangler også
skriftlig dokumentasjon som viser Forsvarsdepartementets saksbehandling
før den endelige godkjenningen av salget i februar 2015. Departementet
opplyser at det ikke fins arkivverdig dokumentasjon fra saksbehandlingen.
Riksrevisjonen mener at den manglende skriftliggjøringen av departementets
saksbehandling gjør det vanskelig å fastslå hvilke vurderinger Forsvarsdepartementet
gjorde forut for godkjenningen av salget.
Forsvarsdepartementet
kunne i oktober 2016 heller ikke svare på enkelte spørsmål om departementets kjennskap
til og behandling av et mulig salg som involverte israelsk forsvarsindustri
høsten 2003. Departementet har imidlertid så sent som i februar
2017 framlagt ny dokumentasjon i saken som bekrefter at det likevel
hadde kjennskap til salgsforsøket som involverte israelsk forsvarsindustri
tidlig høsten 2003.
Forsvarsdepartementet
viser i interne dokumenter til muntlige avklaringer med Utenriksdepartementet.
Utenriksdepartementet har ingen skriftlig dokumentasjon som bekrefter
at denne dialogen fant sted.
Det framgår videre
av undersøkelsen at Utenriksdepartementet ønsket forsikringer fra
amerikanske myndigheter da Forsvaret søkte om å selge militært materiell
til en privat aktør i 2007. Det foreligger imidlertid to brev med
ulikt innhold fra amerikanske myndigheter som begge er arkivert
og journalført i gradert arkiv i departementet. Det framgår ikke
av journalen hvilket som er det endelige brevet. Det ene er signert,
men udatert. Dette brevet skulle vært datert 9. august 2007. Det
andre er datert 31. juli 2007, men er usignert. Utenriksdepartementet
har underveis i revisjonsprosessen gitt ulike opplysninger om hvilket
av brevene som er det endelige brevet, men opplyser 25. januar 2017
at det er brevet som skulle vært datert 9. august 2007 som er det
endelige brevet fra amerikanske myndigheter. Likevel vises det i
et internt notat til statssekretæren i Utenriksdepartementet til
brevet av 31. juli 2007, og ikke brevet av august 2007. For Riksrevisjonen
har det derfor vært meget krevende å finne ut hvilke forsikringer
norske myndigheter faktisk fikk.
Et offentlig organ
skal ha én eller flere journaler for registrering av dokumenter
i de sakene som organet oppretter. Det foreligger imidlertid ingen
journal som gir oversikt over de arkiverte dokumentene i eksportkontrollarkivet
i saken om F-5-flyene. Utenriksdepartementet opplyser at eksportkontrollarkivet i
mai 2015 innførte et nytt digitalt system som har journal. At Utenriksdepartementets
eksportkontrollarkiv har manglet journal, har ført til
at det ikke har vært mulig for Riksrevisjonen å tidfeste når dokumenter
ble arkivert og hvilke dokumenter som inngikk i F-5-saken.
Riksrevisjonen har
funnet eksempler på arkivverdige e-poster som Utenriksdepartementet
ikke har arkivert. Blant annet er en e-post der amerikanske myndigheter
i desember 2014 ga forsikringer om sluttbruk av F-5-flyene, ikke
arkivert eller journalført verken i Utenriksdepartementets graderte
arkiv eller departementets eksportkontrollarkiv. Andre eksempler
på manglende arkivering er en forespørsel fra FLO om mulig eksport
av flyene til trening av piloter fra Botswana i 2013, og korrespondanse
med amerikanske myndigheter oktober 2015 om etterkontroll av bruken
av F-5-flyene. Utenriksdepartementet forklarer dette med at e-postene
ikke ble vurdert som arkivverdige. Eksemplene over vurderes imidlertid
av Riksrevisjonen som relevante i F-5-saken. Arkivforskriften stiller
krav om at alle saksdokumenter skal arkiveres. Riksrevisjonen vurderer
det derfor som kritikkverdig både at disse e-postene ikke er arkivert, og
at eksportkontrollarkivet har manglet journal. Dette svekker i vesentlig
grad mulighetene for å etterprøve Utenriksdepartementets saksbehandling.
Riksrevisjonen ba
Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet – i brev av 17. juni
2016 – om å oversende all dokumentasjon knyttet til departementenes
oppfølging og saksbehandling av salget av F-5-flyene. Riksrevisjonen
har mottatt dokumentasjon i mange runder. Noen av dokumentene ble
mottatt helt i sluttfasen av revisjonsprosessen, selv om det burde
være åpenbart at disse var relevante for revisjonen. Blant annet
gjelder dette notater til forsvarsministeren høsten 2003 om et mulig
salg av F-5-flyene som involverte Israel. Disse ble overlevert Riksrevisjonen
i februar 2017. Et annet eksempel er at Riksrevisjonen under et
arkivbesøk i Utenriksdepartementet i november 2016 fant sentral
skriftlig dokumentasjon mellom det norske og det amerikanske utenriksdepartementet
om begrensninger i sluttbruk av F-5-flyene fra 2007. Å få tilgang
til sentral dokumentasjon sent i revisjonsprosessen har gjort det
krevende å gjennomføre revisjonen.
Riksrevisjonen vil
understreke at svak sporbarhet og mangelfull arkivering i salgsprosessen
for F-5-flyene i Forsvaret, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet,
ikke er i tråd med kravene til forsvarlig saksbehandling og god
forvaltningsskikk. I tillegg bryter det med intensjonene i arkivforskriften om
at dokumenter skal være trygge informasjonskilder for samtid og
ettertid. Det bryter også med Stortingets forutsetninger om å kunne
gjennomføre en reell kontroll med forvaltningen. Riksrevisjonen
mener at disse forholdene er sterkt kritikkverdige.