5. Andre økonomiske ytelser

5.1 Gjeldende regler om feriepenger, fratredelsesytelse og etterlønn

Nåværende lov § 8 regulerer tilståelse av fratredelsesytelse til stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget. Bestemmelsens andre ledd regulerer når innkalte vararepresentanter kan tilstås fratredelsesytelse.

Nåværende lov § 9 regulerer tilståelse av etterlønn til stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget. Det er gitt nærmere bestemmelser om bortfall og avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn i forskriften § 9. Videre er det i nåværende lov § 10 satt krav om at mottakere av etterlønn enten er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving.

Nåværende lov § 11 a gir Stortingets administrasjon rett til å innhente opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for fratredelsesytelse og etterlønn etter lov og forskrift er oppfylt. Det er gitt nærmere regler om vilkår for søknad, saksbehandling av søknad, vedtak, oppfølging og kontroll av fratredelsesytelse og etterlønn i retningslinjer om praktisering av fratredelsesytelse og retningslinjer om praktisering av etterlønn, begge vedtatt av presidentskapet 25. april 2013.

Nåværende lov § 10 regulerer utbetaling av feriepenger. Etter bestemmelsens første ledd utbetales feriepenger til stortingsrepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, i januar året deretter. Feriepengegrunnlaget beregnes på bakgrunn av godtgjørelsen utbetalt i siste kalenderår i valgperioden, inkludert eventuell fratredelsesytelse. Bestemmelsens andre til fjerde ledd gir regler om feriepenger til innkalte vararepresentanter, valgte stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget utenom valg eller innvilges permisjon ut valgperioden, og stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen.

Nåværende § 10 fjerde ledd gir hjemmel for Stortinget til å gi nærmere regler i forskrift. Slik forskrift er ikke gitt.

5.2 Etterlønnsordninger i Sverige og Danmark

I Sverige finnes to forskjellige etterlønnsordninger for medlemmer som trer ut av Riksdagen. For riksdagsmedlemmer som er valgt inn ved valget i 2014 eller senere, gjelder ordningen med økonomisk omstillingsytelse. For riksdagsmedlemmer som er valgt tidligere og gjenvalgt i 2014, gjelder ordningen med inntektsgaranti.

Økonomisk omstillingsstøtte skal gjøre det enklere å vende tilbake til yrkeslivet. Det er et vilkår for støtten at riksdagsmedlemmet har deltatt i Riksdagen i en sammenhengende periode på minst ett år. Støtten kan mottas i høyst to år, men avhenger av hvor lenge man har sittet i Riksdagen. Omstillingsstøtten utgjør 85 prosent av godtgjørelsen et medlem har når det går ut av Riksdagen. Støtten avkortes mot andre inntekter. Et riksdagsmedlem som har sittet i Riksdagen i minst 8 år og som har fylt 55 år i avgangsåret, kan få forlenget støtten dersom særlige grunner taler for det. Forlengelsen gis inntil ett år av gangen, og støtten kan være inntil 45 prosent av godtgjørelsen. Støtten er pensjonsgivende.

Et medlem med mer en tre, men mindre enn seks års sammenhengende medlemskap i Riksdagen, har rett til inntektsgaranti i ett år. For medlemmer med en lengre sammenhengende periode enn seks år, avhenger garantiperioden av medlemmets alder på fratredelsestidspunktet. Inntektsgarantien innebærer at Riksdagen garanterer et fratrådt medlem et visst månedlig inntektsnivå, basert på et garantigrunnlag fastsatt på bakgrunn av medlemmets godtgjørelse og eventuelle tillegg på fratredelsestidspunktet. Det første året er inntektsgarantien 80 prosent av garantigrunnlaget, deretter reduseres garantien avhengig av funksjonstiden. Fra sjette år beregnes inntektsgarantien utelukkende på bakgrunn av godtgjørelsen uten tillegg. Det gjelder egne regler for avkorting av garantibeløpet mot andre inntekter.

Etter dagens ordning i Danmark vil et folketingsmedlem som oppfyller vilkårene for å motta ettervederlag ved uttreden av Folketinget, beholde grunngodtgjørelsen i minst 12 og høyst 24 måneder. I særlige tilfeller, hvor vedkommendes helsemessige, økonomiske eller sosiale forhold tilsier det, kan Folketingets formenn bevilge ettervederlag i ytterligere 12 måneder. Det motregnes mot øvrige inntekter i ettervederlaget, men ikke mot inntekt under DKK 133 566 de første 12 måneder av ettervederlagsperioden. Etter uttreden fra Folketinget kan et ordinært medlem få dekket utgifter til etterutdannelse mv. i ettervederlagsperioden. Tidligere medlem kan få dekket utgifter til etterutdannelse opp til DKK 133 566.

5.3 Presidentskapets forslag til endringer

Presidentskapet foreslår å videreføre nåværende lov § 10 om feriepenger i forslag til ny § 14. Bestemmelsen videreføres uten innholdsmessige endringer, men med enkelte språklige endringer og oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven i tråd med forslag til nye bestemmelser. Videre foreslår presidentskapet at nåværende femte ledd om adgangen til å gi forskrift om beregning og utbetaling av feriepenger fjernes. Det er i dag ikke gitt noen forskrift om dette, og presidentskapet ser heller ikke behov for det.

Presidentskapet foreslår å videreføre nåværende lov § 8 om fratredelsesytelse med noen språklige endringer i forslag til ny § 15. Fjerde ledd, som gir hjemmel til å gi forskrift, endres til at presidentskapet kan gi retningslinjer om fratredelsesytelse.

Presidentskapets flertall, alle unntatt stortingspresident Olemic Thommessen og fjerde visepresident Ingjerd Schou, foreslår både materielle og tekniske endringer i etterlønnsreglene. Reglene i nåværende lov § 9 om etterlønn videreføres med noen endringer i forslag til ny § 16. Endringene som foreslås i nåværende § 9 første ledd første punktum omtales nærmere nedenfor. Nåværende § 9 første ledd andre og tredje punktum foreslås videreført uendret i forslag til ny § 16 andre ledd. Forskriften § 10 første punktum om krav om aktiv arbeidssøking mv. i etterlønnsperioden foreslås videreført i forslag til ny § 16 tredje ledd. Hjemmel til å gi forskrift om bortfall, avkorting og vilkår for etterlønn, som i dag er gitt i § 9 andre ledd, foreslås fjernet og er erstattet med forslag til nytt tredje ledd, der presidentskapet gis hjemmel til å fastsette retningslinjer om etterlønn.

Over tid har ordningene for etterlønn gradvis blitt endret, og det er gjort betydelige innstramminger i lovbestemmelsene som regulerer ordningen med etterlønn. Dagens ordning åpner, i motsetning til tidligere, ikke for å utvise særlig grad av skjønn ved innvilgelse av ytelser.

Hovedargumentet ved innføringen av ordningen som i dag kalles etterlønn, var at det ikke skulle innebære noen økonomisk risiko å bli valgt inn på Stortinget, og at man skulle sikre økonomisk trygghet for representanter som trer ut av Stortinget, enten dette skjer frivillig eller ved at man ikke gjenvelges. Det er en viktig målsetting at representanter som ikke gjenvelges, raskest mulig skal tilbake i arbeid, men det viser seg at dette enkelte ganger kan være utfordrende. Det vil kunne være tidligere representanter som har store utfordringer med å komme tilbake til arbeidslivet, f.eks. fordi de ikke lenger har den oppdaterte kompetansen som skal til for å komme tilbake til tilsvarende arbeid som de hadde før de ble innvalgt på Stortinget. Flertallet mener det bør legges til rette for at tidligere representanter skal kunne vende tilbake til tilsvarende arbeid som de hadde før de ble valgt inn på Stortinget.

Flertallet ser et behov for å åpne for noe større grad av skjønn i etterlønnsvurderingene og at det i særlige tilfeller skal kunne innvilges etterlønn i en periode på inntil 24 måneder. Flertallet presiserer at den klare hovedregelen for innvilgelse av etterlønn fortsatt skal være at denne gis for inntil 12 måneder. Justeringen av etterlønnsordningen er ment å være en snever unntaksregel, og ordningen vil i alle tilfeller ikke gi de søknadsberettigede et rettslig krav på ytelsen, da det må foretas en nærmere, konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Videre er det ikke gitt at en åpning for mer skjønn i praksis vil innebære en utvidelse av ordningen. Innvilgelse av etterlønn i slike særlige tilfeller vil være knyttet opp til en konkret vurdering av den enkeltes situasjon på arbeidsmarkedet og eventuelle utdanningsbehov, og unntaket er ment å skulle fange opp dem som vil ha store problemer med å komme seg tilbake i lønnet arbeid.

Flertallet understreker at hva som er å anse som et særlig tilfelle der etterlønnsperioden kan forlenges, må vurderes ut fra representantens reelle muligheter for å vende tilbake til arbeidsmarkedet når perioden på Stortinget er over. Unntaksregelen er ment å treffe representanter som har store utfordringer med å komme tilbake til arbeidslivet, f.eks. fordi de ikke lenger har den oppdaterte kompetansen som skal til for å komme tilbake til tilsvarende arbeid som de hadde før de ble innvalgt på Stortinget. Denne gruppen vil kunne ha behov for en noe lengre periode med etterlønn fordi omstillingsperioden for å komme tilbake i arbeid kan bli lengre.

Flertallet presiserer at også for unntakstilfellene skal de grunnleggende kravene som stilles for å få etterlønn i inntil 12 måneder, oppfylles. Det stilles i dag krav om aktiv arbeidssøking eller gjennomføring av nødvendig og relevant kompetanseheving i hele perioden etterlønn tilkjennes. Disse kravene videreføres og vil også gjelde for dem som søker om etterlønn for inntil 24 måneder. Når det søkes om etterlønn, er det søkers ansvar å godtgjøre at det vil være vesentlige utfordringer knyttet til å komme i arbeid i løpet av den ordinære etterlønnsperioden på 12 måneder. I vurderingen av om situasjonen til representanten er å anse som et særlig tilfelle, vil momenter som hvor lenge søker har vært innvalgt på Stortinget, om søker ikke lenger er faglig oppdatert og har behov for omstilling i tidligere yrke samt om søker har planlagt å forlate vervet eller har «falt ut» av Stortinget være av betydning.

Presidentskapets medlemmer, stortingspresident Olemic Thommessen og fjerde visepresident Ingjerd Schou, går inn for å videreføre dagens regler om etterlønn og vil etter dette gå imot § 16 første ledd annet punktum.

Presidentskapet foreslår at loven § 11 a om innhenting av opplysninger videreføres med mindre språklige endringer i forslag til ny § 17. I bestemmelsens første ledd er «Stortingets administrasjon» erstattet med «Stortinget. Dette er ikke ment å endre praksis, men tydeliggjøre at både Stortingets presidentskap og Stortingets administrasjon kan innhente opplysninger etter bestemmelsen.

Presidentskapet foreslår å videreføre forskriften § 9 om bortfall og avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn med mindre endringer i forslag til ny § 18. I forslag til nytt første ledd bokstav a er det tatt inn en definisjon av hva som regnes som full pensjon. Dette følger i dag av retningslinjer. Teksten videreføres ellers uendret i forslag til nytt første ledd bokstav a til c. Det er tilføyet en ny bokstav d om at feriepenger, som er regulert i forslag til ny § 14 (gjeldende lov § 10), og kapitalinntekter ikke er å regne som annen inntekt. I nåværende lov §§ 8 fjerde ledd og 9 andre ledd er Stortinget gitt hjemmel til å gi nærmere regler om bortfall og avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn. Disse forskriftshjemlene foreslås fjernet, og i forslag til nytt andre ledd gis presidentskapet hjemmel til å fastsette retningslinjer om bortfall og avkorting av etterlønn og fratredelsesytelse.

5.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endring er ment å være en unntaksregel, og det er dermed krevende å skulle forutse hva en slik endring vil kunne medføre av økonomiske konsekvenser. For å skulle skissere en mulig kostnad ved en endring av ordningen kan det tas utgangspunkt i at det etter valget i 2013 var 20 representanter som ved inngangen til 2014 søkte om etterlønn. I juni 2014 var det 14 representanter som mottok etterlønn, og i desember 2014 var det 10. Dersom det tas utgangspunkt i at samme antall vil være gjeldende også i 2018, og at halvparten av disse kvalifiserer til og søker om utvidet etterlønn i ett år til, beregnes den årlige utgiften av en endring i etterlønnsordningen til kr 2,9 millioner basert på godtgjørelse per mars 2016.