Søk

Innhold

7. Språk

7.1 Sammendrag

Departementet foreslo i høringsnotatet at land-for-land-rapporten skal utarbeides på engelsk.

Høringsinstansenes merknader er omtalt i proposisjonens kapittel 7.2 og departementets vurderinger i kapittel 7.3.

Etter departementets vurdering er det ikke uforholdsmessig byrdefullt å pålegge de rapporteringspliktige foretakene å utarbeide rapporten på engelsk.

Departementet viser til forslag til ny regel i ligningsloven § 4-13 nr. 5.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til departementets vurdering om at rapporten skal utarbeides på engelsk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er svært uheldig at regjeringen ikke ønsker å tillate rapportering på norsk. Dette medlem viser til at det er viktig å holde fast ved norsk som Norges offisielle språk, og at en slik status forutsetter at språket skal kunne benyttes på alle samfunnsområder, også i kommunikasjon med staten.

Dette medlem minner om at norsk er under press fra engelsk, og at fagmiljøene advarer om at det er reell fare for at norsk kan fortrenges på viktige samfunnsområder. Dette gjelder ikke minst i visse deler av næringslivet, som altså i dette tilfellet er avsender av opplysningene. Det er ekstra uheldig at regjeringen gjennom dette støtter oppunder en pågående utvikling der norsk gradvis svekkes på dette viktige samfunnsområdet.

Regjeringens forslag har også en viktig prinsipiell side. Etter hva dette medlem kjenner til, er dette første gang myndighetene ikke tillater norsk brukt i rapporteringssammenheng. Det kan være grunn til å frykte en smitteeffekt dersom forslaget står seg.

Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt at regjeringen gjennom forslaget og sin argumentasjon for dette tydelig signaliserer at den mener at norsk ikke er godt nok i alle sammenhenger.

Dette medlem minner om at statsforvaltningen er til for folket og ikke for sin egen del. På en slik bakgrunn er det merkverdig at regjeringen i sin drøfting rundt forslaget eksplisitt tilkjennegir at man legger mer vekt på bekvemmelighetshensyn for byråkratiet enn på viktige samfunnshensyn, som å bevare det norske språket og legge til rette for at norske borgere kan bruke sitt eget språk.