1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Øystein Langholm Hansen, Irene
Johansen, Marianne Marthinsen og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy
Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen
Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra
Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, tar den innledende oversiktsomtalen til orientering,
og viser til merknader nedenfor i tilknytning til de påfølgende
kapitlene.
Komiteen mener arbeidet mot
kapitalflukt og skatteunndragelse gjennom aggressiv skatteplanlegging
eller direkte lovbrudd er et svært viktig arbeid. Det norske fellesskapet
går årlig glipp av store inntekter som følge av at store summer
unntas beskatning. Dette er et problem som deles av andre OECD-land
og som ligger til grunn for BEPS-prosjektet, som på norsk kan oversettes
til OECD/G-20s arbeid mot uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting.
I tillegg til at fellesskapet går glipp av skatteintekt, skaper
aggressiv skatteplanlegging en stor konkurranseulempe for bedrifter
som ikke benytter seg av disse teknikkene. De som taper i denne
konkurransen, er ofte mindre lokale bedrifter. Arbeid mot overskuddsflytting
og inntektsskifting er derfor også et arbeid for å skape et sunnere
og mer velfungerende marked og en mer rettferdig konkurranse.
Komiteen merker seg at dette
er en del av regjeringens oppfølging av BEPS-prosjektet, helt konkret
tiltak 13. Komiteen er
positiv til at dette skjer relativt raskt, men viser samtidig til
den enigheten som er etablert i skatteforliket punkt 10, hvor det
heter at «regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig
implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket». Komiteen imøteser
videre forslag fra regjeringen på dette området.
Implementeringen
av land-for-land-rapportering er en liten, men viktig del av Stortingets
og regjeringens arbeid mot overskuddsflytting og inntektsskifting.
Komiteen vil særlig vise til
punktene 8–13 og punkt 16 i skatteforliket (i Innst. 273 S til Meld.
St. 4 for 2015–2016):
«8. Det gis en status
for hvordan det norske lovverket er rustet for stadig mer komplekse
finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting
i flernasjonale selskaper.
9. Det vises til
at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt,
etter krav fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer,
innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene,
på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg
som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres,
herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av
dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt
til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon
om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.
Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker
skal pålegges opplysningsplikt.
10. Regjeringen skal
påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene
i det norske regelverket.
11. I forbindelse
med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen om
omgåelsesregelen, bør det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten
til også å omfatte hensikten med transaksjoner.
12. Effekten av forskriftene
for Land-for-Land (LLR) rapportering på å synliggjøre uønsket skattetilpasning
samt å sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapportering
fra datterselskaper og støttefunksjoner fremkommer i regnskapet,
skal gjennomgås slik Stortinget har bedt om. Det vurderes også hvordan
det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.
13. Et norsk offentlig
eierskapsregister skal legge til rette for åpenhet om eierskap i
norske selskap, og det tas sikte på å innrette det slik at det bli
lettere å finne frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd
med FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.
[…]
16. Rentebegrensningsregelen
for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for
å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting.
Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære
låneforhold.»