Innhold

4. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Oversikta nedanfor viser budsjettforslaget frå regjeringa i Prop.1 S (2016–2017), med tillegg 1–5 (2016–2017) for rammeområde 18.

90-postar vert behandla av finanskomiteen utanfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapittel og postar i rammeområde 18

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)

Utgifter

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 667 000

60

Innbyggertilskudd

121 954 282 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

845 390 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 129 275 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

1 701 000 000

65

Regionsentertilskudd

100 000 000

66

Veksttilskudd

422 426 000

67

Storbytilskudd

462 127 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

32 138 648 000

62

Nord-Norge-tilskudd

652 285 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

659 000 000

573

Kommunereform

60

Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing

1 058 325 000

61

Engangskostnader ved fylkessammenslåing

240 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

9 190 000 000

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner

650 000 000

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

105 737 000

70

Informasjonstiltak

5 200 000

579

Valgutgifter

1

Driftsutgifter

11 235 000

Sum utgifter rammeområde 18

172 346 597 000

Netto rammeområde 18

172 346 597 000

4.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 171 853 060 000, som er det nettobeløpet som er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2016–2017). Nettobeløpet avvik frå regjeringas forslag i Prop. 1 S (2016–2017). Sjå tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det vert vist til Innst. 2 S (2016–2017) der dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram. Der desse avvik frå Prop. 1 S (2016–2017), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillinga.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at innkjøp og anbud knyttet til båt- og fergeruter er krevende både kompetansemessig og økonomisk. Flertallet ber departementet gjøre en vurdering av hvordan slike innkjøp kan løses bedre i fremtiden, og komme tilbake til saken i forbindelse med oppfølgingen av regionreformen våren 2017.

4.2.2 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at regjeringens budsjettforslag styrker velferden i kommunesektoren og trygger Norge for fremtiden. Gjennom en tiltakspakke for rehabilitering og vedlikehold styrkes også kommunenes bidrag til aktivitet og omstilling på Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, og støtter regjeringens arbeid for styrket lokaldemokrati. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.

Kommunesektoren har et godt fundament til å møte framtidens utfordringer. Disse medlemmer mener at en robust og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke lokaldemokratiet.

Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4 075 mill. kroner, hvorav 3 625 mill. kroner til kommunene og 450 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette gir kommunene et godt rom for å videreutvikle tjenestetilbudet. Disse medlemmer viser til at det er lagt opp til et bedre økonomisk handlingsrom for kommunene i årene 2014–2016 enn i de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg. Det har også vært en høyere gjennomsnittlig realvekst i kommunens inntekter under regjeringen Solberg, enn under regjeringen Stoltenberg II. For kommunene viser beregninger at den gjennomsnittlige årlige oppgavekorrigerte realveksten i perioden 2013–2016 var 2,2 pst., mens den for perioden 2009–2013 var 1,4 pst. Innbyggertallet i Norge har økt i begge perioder. Den oppgavekorrigerte realveksten per innbygger var i gjennomsnitt 1,1 pst. i årene 2013–2016 og 0,1 pst. i perioden 2009–2013.

Disse medlemmer viser til at veksten i de frie inntektene gir rom for å styrke viktige tjenester, herunder tidlig innsats i skolen, ytterligere styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten, satsing på bedre rusomsorg og kommunale rehabiliteringstiltak. For fylkeskommunene er 200 mill. kroner av veksten begrunnet med behovet for å forbedre fylkesveinettet. Dette kommer i tillegg til om lag 1,2 mrd. kroner som allerede er bevilget til dette formålet innenfor regjeringsperioden.

4.2.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren. Under regjeringen Stoltenberg II fikk sektoren et betydelig økonomisk løft. Denne satsingen har Arbeiderpartiet videreført i denne stortingsperioden. Disse medlemmer vil prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi for å sikre en bedre skole og eldreomsorg. Disse medlemmer vil bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å investere i framtiden.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 prioriterer 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren enn regjeringens forslag. Regjeringens økonomiske opplegg er i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt, og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil Arbeiderpartiet rette opp.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett fordeler veksten på 3 mrd. kroner med 2 mrd. kroner til kommunene og 1 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at dette setter kommunene bedre i stand til å prioritere viktige velferdsområder som barnehage, skole, helsetjenester og eldreomsorg. Innenfor veksten kompenseres også kommunene for inntektsbortfallet ved at Arbeiderpartiet går mot avvikling av diagnoselisten for fysioterapi.

Disse medlemmer prioriterer i tillegg 330 mill. kroner ut over regjeringens forslag til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Fylkeskommunene kan styrke satsingene på videregående opplæring, næringsutvikling og fylkesveiene.

Disse medlemmer vil ha en rettferdig kommuneøkonomi som sikrer et likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Det er store forskjeller i kommunenes skatteinntekter, og det må fortsatt være en betydelig utjevning mellom kommunene. Lokalsamfunn med store utfordringer med rask tilflytting, rask fraflytting eller demografiske utfordringer må tas særlig hensyn til.

Barnehage

Disse medlemmer mener gode barnehager er viktig for barna, for foreldrene og for samfunnet. For barna fordi tidlig innsats starter når barna er små: Med en trygg og utviklende tid i barnehagen, står barna bedre rustet til å takle både skolen og resten av livet. For foreldrene fordi begge kan bli i arbeid selv om de har små barn som krever mye. Og for samfunnet fordi flere jobber og bidrar til fellesskapet, og fordi likestilte foreldre bidrar til et mer likestilt samfunn.

Barnehagene er dessuten blant de viktigste arenaene for integrering og inkludering.

Disse medlemmer vil satse på både høyere kvalitet og flere plasser. Barnehagekøene har vokst hvert år under Solberg-regjeringen. Likevel vil den ikke bygge flere plasser i 2017. Disse medlemmer vil fortsette utbyggingen for å fjerne køen og for å utvide retten til plass, slik at også barna som er født på slutten av året, får et tilbud når de fyller ett år. Disse medlemmer vil også ha på plass en bemanningsnorm og flere ansatte med relevant utdanning fordi de voksne i barnehagen er det som skaper kvalitet for barna.

Skole

Disse medlemmer mener god kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for gode skoler. Det er kommunene som eier norske skoler og som kjenner sine skoler best. For å satse på skolen må det sørges for at den enkelte kommune har handlingsrom til å kunne prioritere, styrke og utvikle sine skoler.

Disse medlemmer vil sikre at alle elever får den hjelpen og tilretteleggingen som trengs for å kunne lese, skrive og regne før de går ut av 2. klasse. Mange av Arbeiderpartiets 205 ordførere gjennomfører dette i sine kommuner. Tiden er kommet for et nasjonalt løft.

Disse medlemmer mener læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Gode lærere må ha tid til å bruke kunnskapen sin til å følge opp hver enkelt elev. I tillegg til Stortingets enstemmige satsing på etter- og videreutdanning, trengs det flere lærere i klasserommene. Disse medlemmer vil beholde lærere regjeringen har kuttet i ungdomstrinnet.

Folkehelse

Disse medlemmer vil ha en gradvis opptrapping som sikrer at barn og unge på alle klassetrinn får én time fysisk aktivitet daglig. Det må settes av søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene.

Disse medlemmer vil tilby alle barn og unge et enkelt skolemåltid hver dag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil starte et prøveprosjekt med et spleiselag med 50 kommuner som ønsker å prøve ut ulike former for skolemåltid. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i tillegg vil gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen.

Disse medlemmer viser til at mange barn og unge ikke har det godt i hverdagen. Det kan være hjemmesituasjonen, mobbing eller et sterkt press for å lykkes på flere arenaer. Mange blir utslitt og syke. Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Når noe er vanskelig, må det være lett å få riktig hjelp. Disse medlemmer mener at det neste helseløftet i Norge må være et løft for barn og unges psykiske helse. Disse medlemmer vil ha flere helsesøstre og psykologer, og kunnskap om psykisk helse i skolen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en opprusting av skolehelsetjenesten.

Tidlig innsats er avgjørende for å unngå at helseutfordringer får vokse til større problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Alle kommuner skal ha et lavterskeltilbud for familier, barn og unge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet setter av midler til et lavterskel hjelpetilbud for unge og familier etter modell av Familiens hus eller Ung Arena.

Eldreomsorg

Disse medlemmer mener det er svært viktig at ikke eldreomsorgen blir salderingspost i de kommunale prioriteringene. Disse medlemmer er bekymret for at de oppgavene som kommunene nå skal løse innenfor sine stramme budsjetter vil ramme de svakeste eldre. Ut fra foreliggende tall ser det ut til at veksten i antall årsverk i pleie- og omsorgstjenestene er lavere under denne regjeringen enn under den forrige, samtidig som behovene har økt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil øke bevilgningene til kommunene og mener at følgende må prioriteres:

  • Flere årsverk i pleie og omsorg, med vekt på heltidsstillinger og variert kompetanse, og med ansatte som ivaretar menneskers grunnleggende behov for god pleie, riktig ernæring, aktivitet og opplevelser.

  • Bruk av investeringstilskuddet til både renovering og bygging av heldøgns omsorgsplasser, med vekt på nytenking og bedre tilpassede boliger for eldre, f.eks. etter modell av demenslandsbyer.

  • Utprøve en ny modell for organisering av tjenestene, en «tillitsreform», som skal fjerne unødvendig byråkrati og styrke brukernes medbestemmelse.

  • Forsterket satsing på velferdsteknologi og brukerteknologi både til hjemmeboende eldre og til institusjonene som yter kommunal omsorg.

Videregående opplæring

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil gjennomføre en helt nødvendig satsing på yrkesfagene. I dag er det bare en av tre som begynner på yrkesfag som fullfører et fagbrev. Det må utdannes flere fagarbeidere for å dekke det store behovet i framtiden. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre ved blant annet å øke lærlingtilskuddet, satse på flere yrkesfaglærere, investere i bedre utstyr på skolene, styrke samfunnskontrakten for flere læreplasser og sikre en mer praksisnær opplæring der elevene får prøve seg tidligere i arbeidslivet.

Fylkesveier

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil sette fylkeskommunene i stand til å ruste opp fylkesveinettet. Mens standarden på riksvei i Norge forbedres og forfallet reduseres, skjer det motsatte på fylkesvei. De mange fylkesveiene er grunnlaget for at folk kan bo og jobbe over hele landet. Langs disse veiene fraktes gods og mat til og fra markeder, og for næringslivets transporter er det en rekke flaskehalser på fylkesveinettet.

Styrkingen av fylkenes økonomi i Arbeiderpartiets alternative budsjett vil være et bidrag for å starte arbeidet med å ruste opp fylkesveiene.

Ut over økningen i kommunerammen på 3 mrd. kroner prioriterer Arbeiderpartiet en rekke satsinger som vil styrke kommunenes økonomi og bygge ut velferdstjenester lokalt.

Effektiviseringsreform

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde, jf. Innstilling 5 S (2016–2017).

4.2.4 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremhever at kommunene er de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En forutsigbar og god kommuneøkonomi er derved noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Dette medlem vil påpeke at overføringene til kommunene gjennom dette budsjettet er nøkternt positive, men forsvarlige. Veksten i frie inntekter spises i mange kommuner opp av demografiendringer, økte pensjonsforpliktelser, forslag om endringer av innslagspunktet for refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester og føringer som ligger inne i budsjett til gode formål. Mange av kommunene vil derfor ikke kjenne seg igjen i bildet om vekst i frie inntekter. Skattevekst og forutsigbarhet fra kommuneproposisjonen gjør at situasjonen i kommuneøkonomien likevel er nøkternt optimistisk.

Dette medlem vil påpeke at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett har reversert regjeringens innstramming av ordningen med refusjon til ressurskrevende tjenester og lagt inn 330 mill. kroner som KS har beregnet at hevingen av innslagspunktet vil medføre i økte utgifter for kommunene. Hevingen av innslagspunktet for refusjonsordningen er, slik dette medlem ser det, et kutt med usosial virkning. Dette gjelder tjenestene til de aller mest sårbare i samfunnet, som sterkt funksjonshemmede, alvorlig trafikkskadde og andre med særlige utfordringer og hjelpebehov. Det etterlater dessuten kommunene i en skvis mellom å gi disse menneskene et forsvarlig tilbud og å foreta kutt til andre viktige formål.

Dette medlem viser videre til at det er nødvendig å videreføre ordningen med tapskompensasjon til fylkeskommuner som kom særlig dårlig ut av endringene i inntektssystemet. Dette gjelder i første rekke Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har satt av 60 mill. kroner til dette.

En del små kommuner som har fattet positivt vedtak om å danne en ny kommune med en eller flere nabokommuner, opplever et nedtrekk i statlige overføringer, i og med at de mister småkommunetilskuddet og ikke får kompensert dette i årene fram til sammenslåing. Dette medlem påpeker at det er svært uheldig og ikke i tråd med kommunereformens intensjon om at det skal lønne seg å være positiv til sammenslåing. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har satt av 50 mill. kroner til dette og forutsetter at regjeringen legger inn dette i budsjettene for 2018 og 2019.

4.2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at kommunene og fylkeskommunene er gitt ansvar for svært viktige velferdsområder, som skole, omsorg, sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kultur. Kommunesektoren er også hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen. Folkestyret er under press. Sentralisering av makt gjennom rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det sentrale.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett samlet sett styrker de samlede overføringene til kommunesektoren, inklusive avsetninger til regional utvikling og integreringstiltak, med over 4 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette er nødvendig for å sikre finansieringen av velferds- og utviklingsoppgaver og å dekke kostnadene til de oppgavene kommunene er pålagt i integrering av flyktninger.

Dette medlem mener regjeringen i sine budsjettopplegg unnlater å gi reell kostnadsdekning for oppgavene som pålegges. Dette kom bl.a. tydelig fram i KS’ høringsuttalelse til statsbudsjettet hvor det påvises at det er et negativt handlingsrom i budsjettet for 2017 når en regner inn den underliggende utgiftsveksten på områder som barnevern, brukerstyrt personlig assistent, PPT-tjenester m.m. I tillegg øker regjeringen kommunenes utgifter gjennom å øke innslagspunktet for statlig støtte til ressurskrevende brukere og omlegging av tilskuddsordningen for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere.

Dette medlem viser til at arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå. Senterpartiet mener det må settes inn tiltak for å motvirke dette. I sitt alternative statsbudsjett for 2017 økes budsjettposten til vedlikehold og rehabilitering i kommunene med 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og ordningen gjøres gjeldende for alle kommuner med ledighet utover landsgjennomsnittet.

Dette medlem viser til at det ved omleggingen av kostnadsnøklene for fylkeskommunene i 2015 oppstod skjevvirkninger som et samlet storting mente det var nødvendig å rette opp gjennom innføring av en tapskompensasjonsordning. Stortingets flertall uttalte i en merknad til kommuneproposisjonen for 2017 at omleggingen av inntektssystemet har vært dramatisk for de fylkeskommunene som kom dårligst ut. Dette medlem viser til at et nytt inntektssystem er basert på en rekke nye kostnadsnøkler og faktorer som ikke er tilstrekkelig belyst. Det er spesielt kystfylkenes ansvar for båt- og ferjedrift som er underfinansiert. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2017 å øke disse fylkenes rammer.

Dette medlem mener endringene i inntektssystemet for kommunene som foreslås gjennomført fra 2017, lider under de samme problemer som omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene. Regjeringens forslag er basert på en rekke nye faktorer som er svært dårlig belyst og som har store omfordelingsvirkninger. Kommunal Rapport forteller at 92 nye kommuner kommer inn under inntektsgarantisystemet – INGAR. Disse kommunene vil som følge av endringer i inntektssystemet tape 500 mill. kroner i inntekter når de må bære effekten av omleggingen helt ut. Dette medlem viser til sitt forslag om å utsette endringer i inntektssystemet til det er gjennomført en bred og uavhengig utredning.

Dette medlem mener Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen er en av de mest sentraliserende regjeringene landet har hatt. Mer stat og mindre lokaldemokrati, mer konsentrasjon av makt og penger og mindre utjamning er regjeringens styringssignal i sin forming av samfunnsutviklingen gjennom kommunereformen og fylkesreformen. Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å være motkraft til denne utviklingen.

Dette medlem viser til at regjeringen presenterte kommunereformen som en lokaldemokratireform hvor lokale prosesser og frivillighet skulle være grunnlaget for kommunenes arbeid med å vurdere endret kommunestruktur. Disse målsettingene står i sterk kontrast til virkemidlene som er tatt i bruk gjennom økonomiske ordninger og instruering av fylkesmannsembetet til å spille en pådriverrolle for kommunesammenslåing. Senterpartiet vil stå fast på at frivillighetslinjen skal gjelde, og vil ikke godta forslag til tvangssammenslåing av kommuner.

Dette medlem viser til at fylkeskommunene er instruert om å utrede sammenslåing med nabofylker. I Meld. St. 22 (2015–2016) heter det at regjeringen vil gi nye oppgaver og funksjoner til større regioner. I forslaget til statsbudsjett for 2017 går regjeringen motsatt vei. Fylkeskommunene fratas oppgaver og får svekket sin rolle som samfunnsutvikler. Senterpartiets forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2017 vil styrke fylkeskommunene og gi dem større ansvar.

4.2.6 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 18 settes til 173 729 397 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 382 800 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2016–2017) Tillegg 1–5. Konkrete endringer på rammeområde 18 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for en forutsigbar og god kommuneøkonomi som gjør det mulig for kommunene å håndheve de oppgaver staten delegerer på en forsvarlig og kvalitetssikret måte. Kommunen er lokaldemokratiets arnested, og borgernes førstekontakt med det offentlige er gjerne det kommunale. Kommune- og regionreform legger videre opp til at nye, større kommuner skal anta en mer sentral rolle en tidligere. For å kunne oppfylle dette ambisjonsnivået er kommunene avhengige av tilstrekkelige bevilgninger.

Dette medlem har stor tro på lokaldemokrati og nærhetsprinsippet i Norge. Av den grunn har dette medlem ikke ønsket å gi for sterke statlige føringer på hvordan kommunale midler brukes, men heller vist tiltro til at kommunene kan og vet hvordan de skal forvalte egne midler på best måte.

Dette medlem har innenfor rammeoverføringer til kommunesektoren prioritert bevilgninger som fører til en mer framtidsrettet skole, en tryggere helsehverdag for samfunnets svakeste og en kommunesektor hvor det skapes positive insentiver for sammenslåing.

Dette medlem ønsker å avvikle kontantstøtten samtidig som opptak til barnehager blir gjort på løpende og fleksibel basis. På bakgrunn av det viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått 312 mill. kroner for å legge til rette for 3 300 nye barnehageplasser. Dette er et nødvendig grep for bl.a. å møte den økende etterspørsel etter barnehageplasser som følge av avvikling av kontantstøtten.

Dette medlem understreker at kvaliteten i norsk skole i stor grad er bestemt som et resultat av antall elever per lærer. Av den grunn viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått å bevilge 200 mill. kroner for å gi skolen et kompetanseløft. Denne ekstrabevilgningen vil bety mer kontakttid mellom lærer og elev, større muligheter for individuell oppfølging og en skolehverdag som i større grad enn før setter elevene i sentrum.

Dette medlem erkjenner viktigheten av IKT og spesielt programmering som en del av barns skolehverdag. Derfor vil dette medlem vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått å bevilge 84,7 mill. kroner for å innføre en ekstra uketime for første til syvende skoletrinn hvor fokus skal være IKT og programmering spesielt. Ordningen vil innføres fra skoleåret 2017/2018, i en tidsalder hvor IKT blir en stadig viktigere del av arbeidshverdagen og hvor spesielt programmering vil utgjøre en sentral rolle for framtidige arbeidsplasser.

Dette medlem merker seg at betalingsordningen for SFO skjærer alle foreldre over en kam uavhengig av inntektsklasse. Av den grunn ønsker dette medlem en ny betalingsmodell på linje med den som finnes for barnehageplasser. Denne modellen vil innebære en makspris og differensiert oppholdsbetaling. Inntektsgrense for å kunne dra nytte av en slik barnehageordning settes til 500 500 kroner fra og med 1. august 2017. Dette medlem foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2017 70 mill. kroner for å innføre en slik ny betalingsmodell for SFO.

Dette medlem foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2017 også å heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for tre-, fire- og femåringer til 500 500 kroner. Denne ordningen vil gjelde fra 1. august 2017 og vil bety at om lag 7 000 flere barn vil få rett til gratis kjernetid. Dette vil være et løft for barn fra svakerestilte familier. Tiltaket har en forebyggende helse- og utdanningseffekt som vil gi ringvirkninger i samfunnet i årene som kommer.

Dette medlem registrerer at regjeringen i sitt foreslåtte statsbudsjett ønsker å bevilge 50 mill. kroner til skolehelse og helsestasjoner. Dette medlem mener dette forslaget ikke satser nok på den nøkkelstillingen helsesøster er og vil derfor bevilge en tilleggssum på 140 mill. kroner for å skape 200 nye helsesøsterstillinger i Norge, jf. Venstres alternative statsbudsjett for 2017.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å etablere 200 nye stillinger på helsestasjonene i Norge, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017. Dette er et tillegg som vil bety en ekstrabevilgning på 140 mill. kroner og som vil bidra til å styrke helsestasjoner som igjen spiller en viktig rolle i forebyggende helsetiltak blant unge.

Dette medlem ser også viktigheten av å ikke tape kompetanse blant skolehelsepersonell i Norge. Av den grunn ønsker dette medlem å bevilge 50 mill. kroner for videreutdanning av skolehelsepersonell som vil sikre et reelt kompetanseløft i skolehelsen, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017. Skolehelsetjenesten lider i skrivende stund av mangel på personell, til tross for at den utfyller en viktig forebyggende funksjon i folkehelsen. En økt tidlig innsats i skolehelsetjenesten vil kunne ha en innsparende effekt i andre deler av helsesystemet på sikt.

Dette medlem mener det er viktig å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp og en heving av dagens veiledende sosialhjelpssats med 10 pst. Dette vil medføre en gjennomsnittlig økning på 900 kroner per måned for enslige sosialhjelpsmottakere med ett barn og vil derfor være et viktig virkemiddel for å styrke denne utsatte gruppen. Dette medlem ønsker derfor å bevilge 570 mill. kroner for dette formålet og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017.

Dette medlem var skuffet over regjeringens forslag om endringer i egenandelstak og oppheving av fritak for egenandeler gjennom den såkalte diagnoselisten. Dette medlem mener det nåværende system er en viktig bærebjelke i manges økonomiske hverdag og vil derfor reversere regjeringens foreslåtte tiltak med en kostnad på 175 mill. kroner i kompensasjon til kommunene, jf. Venstres alternative statsbudsjett for 2017.

Dette medlem er negativ til regjeringens forsøk på statlig eldreomsorg og ønsker derfor å tilbakeføre det nedtrekket for kommuner som er med i forsøksordningen. Ifølge regjeringen utgjør dette en bevilgning på 518,4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017.

Dette medlem viser til at Venstre har vært en ivrig pådriver for kommunereformen og fant sammen med regjeringen fram til et fornuftig nytt inntektssystem som premierer små kommuner som slår seg sammen. Mange steder har små kommuner fattet vedtak om kommunesammenslåing, mens nabokommunen dessverre har sagt nei. Disse «ja-kommunene» straffes økonomisk i det nye inntektssystemet fordi naboen sier nei. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått å opprette en egen kompensasjonsordning for disse kommunene på 50 mill. kroner i 2017. Eksempler på kommuner som vil nyte godt av en slik ordning er bl.a. Eidsberg, Eid, Vågsøy, Ulvik, Granvin, Grong, Lenvik, Fjaler, Nærøy, Vikna, Sør-Fron og Ørskog.

Dette medlem vil innføre en ny ordning hvor staten garanterer for kommunale lån, samtidig som kommunelånenes vekting blir endret. Denne ordningen vil medføre billigere lån grunnet lavere rentekostnad for kommunene. En tredjedel av utbyttet blir beholdt av staten i form av nedtrekk i kommunerammen. Under dagens system blir kommunene tynget med 600–700 mill. kroner i merutgifter. Den nye ordningen vil føre til innsparinger på 400 mill. kroner for kommunesektoren.

Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 medfører en betydelig økning i kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom. Som det framgår av tabellen under, foreslår Venstre økte bevilgninger på til sammen rundt 3 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, for å ruste kommunene til bl.a. å yte bedre sosiale tjenester og et bedre barnehagetilbud til sine innbyggere.

Dette medlem legger til grunn hvor viktig lærlingordninger er for å skaffe unge arbeidssøkende praktisk erfaring som gjør dem mer attraktive på arbeidsmarkedet. Dette medlem viser til at Venstre derfor går offensivt inn for å øke antall lærlingplasser ved å bevilge et lærlingtilskudd på 5 000 kroner per kontrakt, i sitt alternative statsbudsjett for 2017. Dette initiativet innebærer økt tilskudd til fylkeskommunene på 100 mill. kroner.

Dette medlem er fornøyd med det nye inntektssystemet for kommunene, men det er fortsatt slik at noen fylkeskommuner taper inntekter som følge av det nye systemet. På bakgrunn av dette vil dette medlem vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått å øke bevilgningene med 60 mill. kroner for å styrke tapskompensasjonsordningen for de fylkeskommunene som taper mest på det nye inntektssystemet.

Dette medlem ønsker å omprioritere 200 mill. kroner som regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har øremerket til fylkesveier til fordel for næringsutvikling. Denne omprioriteringen gjøres fordi næringsutvikling er et direkte vekstfremmende tiltak som på sikt vil føre til økte skatteinntekter.

Dette medlem ser videre ikke behov for å videreføre dagens ordning med en ikkebehovsprøvd stipendordning med gratis læremidler i videregående skole. I stedet ønsker dette medlem å innføre et behovsprøvd stipend med et tak på 750 kroner per måned. Samtidig ønsker dette medlem å beholde ordningen med ikkebehovsprøvde stipend for elever på bygg- og anleggsteknikk. Grunnen til å videreføre ordningen i dette tilfellet er at kostnadsnivået på læremateriell i bygg- og anleggsteknikk ligger godt over gjennomsnittet for andre læremateriell. Dette vil føre til en netto innsparing på 150,2 mill. kroner.

Dette medlem vil heve aldersgrensen for en sjette ferieuke fra 60 til 65 år. Anslagsvis vil en slik endring kunne bety en innsparing på rundt 370 mill. kroner for kommunene og en innsparing på 43 mill. kroner for fylkeskommune.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å omfordele midlene fra regjeringens tiltakspakke til kommuner på Sør- og Vestlandet på følgende vis:

100 mill. kroner omfordeles til tilskudd for klimatilpasning i kommunene (kap. 1420 post 61 under rammeområde 13) slik det ble gjort i budsjettavtalen for 2016. 40 mill. kroner omprioriteres fra regjeringens foreslåtte tiltakspakke til kommunene på Sør- og Vestlandet for å brukes til delvis finansiering av utbygging av Florø havn. Florø er et viktig næringssenter i Sogn og Fjordane, og det er viktig for byens samlede næringsprofil at havnen blir utbygd uten opphold. Den samlede effekten av denne omprioriteringen i forhold til regjeringens forslag vil bli omfordeling fra ramme 18 Rammeoverføringer til kommunesektoren, på 140 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2017 samlet er foreslått følgende konkrete endringer under rammeområde 18, Rammeoverføringer til kommunesektoren:

Kap.

Post

Formål

Mill. kroner

571

60

3300 flere barnehageplasser

312,0

571

60

Flere lærere/økt lærertetthet

200,0

571

60

Innføre en modell med makspris og differensiert oppholdsbetaling for SFO etter modell fra barnehagene

70,0

571

60

Heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer til 500 500,-

24,1

571

60

200 nye helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten

140,0

571

60

200 nye stillinger på helsestasjonene

140,0

571

60

Videreutdanning av skolehelsepersonell

50,0

571

60

Nasjonal minstenorm for sosialhjelp og heving av dagens veiledende sats med 10 pst.

570,0

571

60

En ekstra uketime 1.–7. trinn i grunnskolen øremerket IT/IKT/programmering

84,7

571

60

Reversere regjeringens forslag om endringer i egenandelstak 2/oppheving av fritak for egenandeler (diagnoselista)

175,0

571

60

Tilbakeføring av nedtrekk for kommuner som er med i forsøk med statlig eldreomsorg

518,4

572

60

Økt lærlingtilskudd, 5 000 kr per kontrakt

100,0

572

60

Styrking av tapskompensasjonsordningen for fylkeskommunene som taper mest på nytt inntektssystem

60,0

573

62 (ny)

Kompensasjonsordning for «ja-kommuner»

50,0

571

60

Innføre en ordning hvor staten garanterer for kommunale lån og samtidig endre vektingen av kommunelån

-200,0

572

60

Fylkesveier

-200,0

572

60

Erstatte dagens ordning med et ikkebehovsprøvd stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kr måneden, men samtidig beholde og øke det ikkebehovsprøvde stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk

-158,4

576

60

Regjeringens tiltakspakke til kommuner på Sør- og Vestlandet m.m.

-140,0

571 572

60

Heve grensen for en 6. ferieuke fra 60 til 65 år

-370,0

60

-43,0

Sum ramme 18: Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

-1 382,8

4.2.7 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det akkurat nå er viktigere enn noen gang å gi kommunene bedre muligheter til å løse oppgavene sine. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 at kommunene får til sammen over 6,2 mrd. kroner mer enn det regjeringen foreslår over ulike budsjettposter. I vanskelige tider er det viktigere enn ellers at kommunene bidrar til å være en stabil og stor driver i økonomien og arbeidsmarkedet. Da får man samtidig gjort mange viktige oppgaver, som å få en satsing på en heldagsskole gjennom en norm på antall lærere, skolemåltid, flere stillinger i skolehelsetjenesten og mer fysisk aktivitet.

Dette medlem viser til at kommunene skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre barnehageplass og godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar, og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet. Kommunen skal også sikre boliger både til vanskeligstilte og til flyktninger, og drive godt integreringsarbeid og bidra til gode lokalsamfunn for mennesker og næringsliv. Dette medlem understreker at dersom kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god økonomi mye viktigere enn størrelsen på kommunene. Dette medlem kan ikke stille seg bak en kommunereform som gjør at kommuner hvor innbyggerne ikke ønsker å slå seg sammen med en annen kommune, likevel blir slått sammen, og er sterkt uenig med regjeringen i dreiningen mot mindre utjevning, svekkelse av distriktsprofilen og det store presset for kommunesammenslåinger. Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nye kommunekart enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg og skole. Dette medlem støtter frivillig kommunesammenslåing og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform er noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor posten for kommunesammenslåinger reduseres i tråd med utviklingen hvor flere kommuner ikke ønsker å slå seg sammen og gjøres til en overslagsbevilgning slik at de som ønsker det skal få mulighet.

Dette medlem viser til at det viktigste er at kommunene løser de oppgavene de har, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Da er kvaliteten avhengig av hvor mye midler kommunene får for å gjennomføre de ulike oppgavene. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 har prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien. I tillegg kommer øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, og økning og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tidlig innsats i skolen.

Dette medlem mener Sosialistisk Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode, offentlige fellesløsninger, og hindre kutt i velferdsgoder. Dette medlem mener den store forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti setter verdien av en god skole, kamp mot fattigdom og god omsorg høyest.

Dette medlem viser også til at kommunen får økte utgifter med økt bosetting av flyktninger, men de får også mange nye innbyggere. Sikrer vi rask bosetting, mer språkopplæring, arbeidstillatelse og statlig dekning av kommunale utgifter, vil god integrering bli mye enklere og mange flere vil raskt kunne bidra i samfunnet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 sikrer dette gjennom forslag på ulike poster i budsjettet, økning i integreringstilskuddet, i kompensasjonen for barnevernsutgifter, boligtilskudd, vertskommunetilskuddet og generell økning i kommunerammen.

Dette medlem viser til at kommunene kan spille en nøkkelrolle i miljøarbeidet dersom de får ressurser til det. Kommunene kan tilrettelegge for at innbyggerne og offentlige instanser kan ta miljøvennlige valg, og dessuten styrke arbeidet med å tilpasse seg farlige klimaendringer. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 settes av 50 mill. kroner mer til klimatiltak og klimatilpasning i kommunesektoren, og 200 mill. kroner til rentekompensasjon til kommunene for investering i vann og avløp hvor flomutsatte kommuner prioriteres.

Dette medlem viser til at innenfor Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg for 2017 er det rom for:

  • Barnehager:

    Senket maksimal pris, flere fagarbeidere, økt andel barnehagelærere til 50 pst., opptrapping til to opptak i året og kommunal ventestøtte er erstatning for kontantstøtte, til de som venter på plass i barnehage.

  • Skole:

    Flere lærere (maks. 15 elever pr. lærer) 1. til 4. trinn, veiledning til nye lærere to årstimer øvingstid, øremerke penger til tidlig innsats, mer fysisk aktivitet på ungdomstrinnet, frivillig tilbud om kulturskoletime, oppstart skolemåltid på ungdomstrinnet og øke og øremerke penger til skolehelsetjenesten.

  • Barnevern:

    Styrke barnevernet med 100 mill. kroner øremerkede midler og finansiere etterslep for Oslos helhetlige ansvar for barnevernet.

  • Helse og omsorg:

    Økte og øremerkede penger til rusomsorgen, økt bemanning og hele stillinger i eldreomsorgen, styrket BPA, økt statlige medfinansiering av særlig ressurskrevende tjenester, økt og øremerket innsats på rehabilitering, fjerne kommunenes pålegg om egenandeler på fysioterapi og en ny opptrappingsplan for psykisk helse.

  • Kultur:

    Et nasjonalt biblioteksløft.

  • Økt satsing på vekst og storbytilskudd.

  • Klima og grønt skifte:

    Klimatilpassinger og tiltak i kommuner og fylkeskommuner, en rentekompensasjonsordning til kommunene for investering i vann og avløp, en ny låneordning for nødvendige tiltak som følge av ekstremvær, kollektivsatsing i fylkene, næringsutvikling i fylkene, styrket kompensasjon for omlegging av inntektssystemet i fylkeskommunene og midler til arbeidet for flere lærlingplasser.

Tillitsreformer

Dette medlem mener tiden er inne for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til sine kjerneoppgaver. Dette medlem viser til at flere kommuner nå prøver ut tillitsreformer, deriblant i helse- og omsorgssektoren i Oslo. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.

Dette medlem viser til behovet for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver er ikke en vare som kan settes ut på anbud, på linje med kjøp av inventar. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester eller samarbeid med frivillig sektor.

Dette medlem mener ideelle organisasjoner er et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement, og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige tilbudet. Dette er nå også særlig aktualisert i arbeidet med å bosette og integrere flyktninger.

Dette medlem viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette medlem vil også minne om at private institusjoner i dag ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Dette medlem viser også til at private institusjoner kan unnlate å delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette medlem mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige, kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene hos private.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for private institusjoner.»

Politikk for flere i arbeid

Dette medlem vil påpeke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg og beholde gode arbeidstakere. I dag er det en situasjon med høy arbeidsløshet og behov for tiltak for å få i gang sysselsettingen.

Dette medlem vil framheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Dette er viktig nå når arbeidsledigheten stiger og det er behov for å få flere inn i arbeidslivet. Mange jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

Skole

Heldagsskolen er framtidas viktigste reform for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 med forslag om å øke lærertettheten i 1.–4. trinn i grunnskolen til 15 elever pr. lærer som en start på en slik reform i hele skoleløpet, en veiledningsordning for nyutdannede lærere, utvidelse av timetallet for mer fysisk aktivitet, og oppstart på et enkelt skolemåltid fra 7.–10. klasse.

Dette medlem viser til tidligere erfaringer hvor økte midler til skolehelsetjenesten og helsestasjonene ikke ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må øremerkes.

På fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett 2017 en styrking på 120 mill. kroner for å oppfylle elevenes behov for å få lærlingplass.

Barnehage

Dette medlem viser til at barnehagen er den beste arenaen for lek og læring for de minste barna, og et særlig viktig sted for utvikling av språk og integrering.

Dette medlem vil gjeninnføre makspris i barnehage så barnehagen blir billigere for alle, trappe opp mot to barnehageopptak og utvide retten til 1. januar, innfase en bemanningsnorm på tre barn per voksen på de yngste barna og seks barn per voksen på de eldste. Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 om dette. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å gi alle barn i asylmottak rett til barnehageplass.

Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår å innføre en kommunal ventestøtte for barn uten barnehageplass, og avvikle kontantstøtten. Slik får kommunene et insitament til å stille med tilstrekkelige barnehageplasser uten at de som ikke får barnehageplass stilles dårligere enn i dag.

Dette medlem ønsker at en større andel av barnehagene skal drives av kommunene og at behovet for barnehager i hovedsak skal dekkes i samarbeid mellom kommunene og ikke-kommersielle barnehager.

Klima og klimatilpasning

Dette medlem vil vise til forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen sektor etter sektor unnlater å følge dette opp. I Stortingets klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene, og kommunene og fylkeskommunene har en enorm mulighet til å få til drastiske kutt i klimagassutslipp hvis det legges til rette for det. Videre er det et enormt behov for klimatilpasninger i kommunene og fylkeskommunene, uten at regjeringens satsing er tilstrekkelig.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett 2017 hvor det settes av 50 mill. kroner til å styrke arbeidet med klimatiltak og klimatilpasning i kommunene og tilsvarende 50 mill. kroner til fylkeskommunene. Videre settes det av 200 mill. kroner til en rentekompensasjon for investering i vann og avløp hvor flomutsatte kommuner prioriteres.

Dette medlem viser til at transportsektoren er en av de store utslippssektorene, og at en styrking av kollektivtrafikken ikke bare er et gode for innbyggerne, men også kan bidra til å få ned klimagassutslippene. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor kollektivtrafikken i fylkeskommunene økes med 250 mill. kroner.

Dette medlem viser i tillegg til bevilgninger under andre rammer med økninger på kollektivtrafikk i byene. Dette medlem vil minne om at i verden i dag utryddes planter og dyr i et urovekkende tempo. Naturen i Norge rommer ufattelig stor fornybar rikdom som må tas vare på, og alle arealer i Norge er del av en kommune. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsingen for å ta vare på norsk natur med 830 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er et stort behov for mer kompetanse i kommunesektoren både på klima- og miljøarbeidet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette krav til kompetanse på klima og miljø i kommunal forvaltning.»

Helse

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke eldreomsorgen. Da må grunnbemanningen i eldreomsorgen økes og stoppeklokkene avskaffes. Det må legges til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester, sammen. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås et kvalitets- og tillitsløft i eldreomsorgen på 200 mill. kroner. Helsetjenester må utformes i tråd med brukernes ønsker, og de som har størst behov for hjelp bør får kontroll på sin egen hverdag. Derfor vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor BPA-ordningen økes med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til foreslåtte økninger og øremerking av satsing på skolehelsetjeneste i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017, og øremerking av rusomsorg.

En helhetlig helseomsorg handler også om å gjøre psykiske helsetjenester tilgjengelig for flere, også for de som bor i distriktene. Det er behov for en opptrapping av et lavterskeltilbud for psykisk helse, og dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er foreslått bevilget 200 mill. kroner til opptrappingsplan for lavterskeltilbud for psykisk helse.

Dette medlem er videre sterkt imot regjeringens forslag om å fjerne diagnoselista for fysioterapi og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 kompenserer for reduksjonen i kommunenes rammeinntekt.

Dette medlem vil også vise til at for mange kommuner kan ressurskrevende tjenester ha stor betydning for kommuneøkonomien. Det er derfor en svekkelse av disse kommunenes økonomi når innslagspunktet for når kommunene får refundert sine utgifter blir forhøyet flere år på rad. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis statsbudsjett for 2017 hvor dette innslagspunktet senkes til før hevingen i 2015.

Barnevern

Dette medlem understreker at alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon skal få den hjelpen og støtten de har rett til. Det trengs flere stillinger i barnevernet, så barn og familier kan få raskere og riktigere hjelp.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor barnevernet har en økning på 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. I tillegg er det foreslått å styrke fylkesnemnden for å sikre raskere hjelp, på familie- og kulturkomiteens budsjetter.

Oslo kommune har som den eneste kommunen også ansvaret for det som kalles andrelinje barnevern. Det har lenge vært en situasjon hvor Oslo kommunes finansiering har vært mindre enn økningen i Bufetats budsjetter, og gjort at Oslo kommunes 2. linje barnevern har fått et etterslep på 160 mill. kroner. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor bevilgningen til Oslo kommune på barnevern økes med 160 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal føle seg trygge på jobb. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 derfor også gir penger til tiltak for å styrke sikkerheten i barnevernet, med 5 mill. kroner over familie- og kulturkomiteens budsjett. Dette medlem vil også vise til forslaget om å refundere kommunenes utgifter til barnevern for enslige mindreårige asylsøkere.

Kultur

Dette medlem viser til at bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig for alle grupper i samfunnet uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.

Dette medlem viser til at alle landets kommuner gjennom folkebibliotekloven er pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette, og sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som kommer, har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig nasjonalt bibliotekløft som er til behandling i familie- og kulturkomiteen, jf. Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti som et første steg i dette bibliotekløftet har satt av 250 mill. kroner til folkebibliotekene i sitt alternative statsbudsjett for 2017.

Tabell 3a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 18, med forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter

21 667

21 556 (-111)

21 667 (0)

21 667 (0)

21 667 (0)

60

Innbyggertilskudd

121 954 282

121 544 312 (-409 970)

124 859 482 (+2 905 200)

125 130 082 (+3 175 800)

128 268 482 (+6 314 200)

64

Skjønnstilskudd

1 701 000

1 606 000 (-95 000)

1 601 000

(-100 000)

1 701 000

(0)

1 701 000

(0)

65

Regionsentertilskudd

100 000

100 000 (0)

0 (-100 000)

0 (-100 000)

0 (-100 000)

66

Veksttilskudd

422 426

422 426 (0)

422 426 (0)

422 426

(0)

502 426 (+80 000)

67

Storbytilskudd

462 127

462 127 (0)

462 127 (0)

462 127 (0)

542 127 (+80 000)

68

Rentekompensasjon vann og avløp

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

200 000 (+200 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

32 138 648

32 150 448 (+11 800)

33 382 348 (+1 243 700)

33 138 648 (+1 000 000)

32 708 648 (+570 000)

573

Kommunereform

60

Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing

1 058 325

1 058 325 (0)

1 058 325 (0)

528 325

(-530 000)

158 325 (-900 000)

61

Engangskostnader ved fylkessammenslåing

240 000

240 000 (0)

0 (-240 000)

120 000 (-120 000)

60 000 (-180 000)

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning

9 190 000

9 190 000 (0)

9 624 300 (+434 300)

9 520 000 (+330 000)

9 520 000 (+330 000)

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner

650 000

650 000 (0)

650 000 (0)

950 000 (+300 000)

650 000 (0)

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

105 737

105 542 (-195)

105 737 (0)

78 737 (-27 000)

105 737 (0)

579

Valgutgifter

1

Driftsutgifter

11 235

11 174 (-61)

11 235 (0)

11 235 (0)

11 235 (0)

Sum inntekter

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Sum netto

172 346 597

171 853 060 (-493 537)

176 489 797 (+4 143 200)

176 375 397 (+4 028 800)

178 740 797 (+6 394 200)

4.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla eller postane som ikkje er omtalt nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2016–2017), med Tillegg 1–5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017) og dei generelle merknadene frå dei respektive partia.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Forslag 2017: kr 127 636 167 000 Saldert budsjett 2016: kr 124 828 746 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 4.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at våre folkevalgte i kommunene er nærmest innbyggerne og videre at kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommunene forvalter en betydelig del av ressursene i norsk økonomi, og en av fem sysselsatte er ansatt i kommunal sektor.

Komiteen er derfor opptatt av at kommunene sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.

Komiteen viser samtidig til kommunenes ansvar for å bidra til å fornye, forenkle og forbedre det kommunale tjenestetilbudet som følge av nye utfordringer knyttet til endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall og økte forventninger til tjenestetilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil også understreke viktigheten av et nytt regionsentertilskudd som har som formål å bidra til å skape vekst i de nylig sammenslåtte mellomstore kommunene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 øker rammeoverføringene til kommunene med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. I tillegg fjernes den økte kostnadsbelastningen på 330 mill. kroner som følger av økt innslagspunkt for støtten til ressurskrevende brukere. Senterpartiet sikrer også fullfinansiering av kommunens kostnader til bosetting av flyktninger og til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Senterpartiet legger inn 300 mill. kroner i en tiltakspakke til rehabilitering og vedlikehold i kommuner med høy ledighet utover pakken til Sør- og Vestlandet.

4.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 571 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 111 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 21 556 000 kroner.

4.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at budsjettforliket innebærer at midler til tidlig innsats i skolen øremerkes og flyttes til kap. 226 post 63. Flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 reduseres med 150 mill. kroner. 

Flertallet viser til at økt kontantstøtte i budsjettforliket reduserer behovet for midler til barnehageplasser over post 60 med 77, 970 mill. kroner.

Flertallet viser videre til at budsjettforliket inneholder skatte- og avgiftsendringer som medfører at kommunenes skatteinntekter øker med 182 mill. kroner. Som følge av dette nedsettes bevilgningen på post 60 med tilsvarende beløp. Samlet sett foreslår flertallet at post 60 reduseres med 409, 970 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5, til 121 544, 312 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er foreslått trukket ut midler fra rammetilskuddet, med helårseffekt for 2017, for å finansiere forsøket med statlig finansiering av eldreomsorg i utvalgte kommuner. Midlene er omdisponert til kap. 761 post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at forsøket «finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene», jf. Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016. Disse medlemmer vil peke på at en tilbakeføring av midler fra kap. 761 til kommunenes rammetilskudd ikke innebærer en økning av kommunenes samlede inntekter, men kun vil fungere som en endret overføring av midler til de kommunene som omfattes av forsøket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets generelle merknader i kapittel 4.2.3 når det gjelder styrking av de økonomiske rammebetingelsene for kommunene og vår styrking av ulike kommunale velferdstjenester innenfor blant annet barnehage, skole, helsetjenester og eldreomsorg.

Disse medlemmer viser til at ved en inkurie er deler av vårt forslag til bevilgning til Husbankens boligsosiale tilskudd ført under kap. 571 post 60.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen gjennomfører en rekke endringer i det kommunale inntektssystemet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til de respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2017, jf. Innst. 410 S (2015–2016).

Disse medlemmer viser til at de respektive partier ikke støtter regjeringens byråkratiske forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått tilbakeføring til rammetilskuddet til kommunene med 1015,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett som foreslår å øke denne posten med 200 mill. kroner, for å øke legedekning i sykehjem og styrke grunnbemanningen i omsorgstjenestene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett som også foreslår å øke denne posten med ytterligere 175 mill. kroner for å reversere nedtrekket i kommunenes overføringer i regjeringens forslag, som en konsekvens av deres forslag om bortfall av diagnoselista for fysioterapi.

Samtidig er posten i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslått redusert med 656 mill. kroner til å omfordele midler fra regjeringens tidlig innsatsforslag til vår satsing på tidlig innsats i skolen, for redusert etterspørsel etter barnehageplasser pga. økt kontantstøtte, til øremerking av tilskudd til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene samt øremerking av midler til opptrappingsplanen mot rus. Dette medfører at posten i Kristelig Folkepartis alternative budsjett samlet sett er foreslått redusert med 281 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener endringene i inntektssystemet for kommunene som foreslås gjennomført fra 2017, lider under de samme svakheter som omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene. Regjeringens forslag er basert på en rekke nye faktorer som er svært dårlig belyst og som har store omfordelingsvirkninger. Kommunal Rapport forteller at 92 nye kommuner kommer inn under inntektsgarantisystemet – INGAR. Disse kommunene vil som følge av endringer i inntektssystemet tape 500 mill. kroner i inntekter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er uheldig at de frie midlene til kommunesektoren reduseres til fordel for nye øremerkede tiltak i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Kommunene er gitt trange økonomiske rammer i budsjettopplegget, og nye tiltak som skal finansieres innenfor rammene, vil måtte gå ut over andre oppgaver kommunene er tillagt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de respektive partier ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2017 fremmet forslag om at gjennomføringen av nytt inntektssystem for kommunene ikke gjennomføres etter regjeringens opplegg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i finansinnstillingen Innst. 2 S (2016–2017), har framsatt forslag om at Stortinget ber regjeringen om at gjennomføringen av nytt inntektssystem for kommunene utsettes. Videre at det som grunnlag for å fremme nytt forslag nedsettes et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede kriteriene i utgiftsutjevningen og de struktur- og regionalpolitiske tilskuddene. Innstillingen gjøres til gjenstand for en bred høring før forslag framlegges for Stortinget.

Dette medlem viser til at i Senterpartiets alternative statsbudsjett er budsjettrammen fordelt i samsvar med Senterpartiets forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti mener inntektssystemet for kommunene må sikre sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dag. Det er også grunn til å se om ulike oppgaver er vektet slik at kommuner med store utfordringer på velferdsområdene tillegges nok vekt. Det er også behov for å endre og styrke inntektssystemet slik at kommunenes ansvar for å fjerne skadelige klimagassutslipp, og det store behovet for å gjøre klimatilpassinger som følge av mer ekstremvær, blir dekket.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ikke har gitt tilslutning til regjeringens forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen. Forsøksordningen gjennomføres nå i begrenset omfang siden det er svært liten interesse blant kommunene for å delta. I Senterpartiets budsjettforslag er uttrekket av rammebevilgningene til forsøkskommunene ført tilbake til rammetilskuddet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har fjernet avsetningen på 60 mill. kroner til aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp da partiet ikke støtter innføringen av denne ordningen. Midlene omdisponeres til Nav lokalt.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å avvikle kontantstøtten samtidig som opptak til barnehager blir gjort på løpende og fleksibel basis. På bakgrunn av det vil dette medlem vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 312 mill. kroner for å legge til rette for 3 300 nye barnehageplasser i forhold til regjeringens forslag. Dette er et nødvendig grep for å blant annet møte den økende etterspørsel etter barnehageplasser som følge av avvikling av kontantstøtten.

Dette medlem understreker at kvaliteten i norsk skole i stor grad er bestemt som et resultat av antall elever per lærer. Av den grunn viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å bevilge ytterligere 200 mill. kroner for å gi skolen et kompetanseløft i forhold til regjeringens forslag. Denne ekstrabevilgningen vil bety mer kontakttid mellom lærer og elev, større muligheter til individuell oppfølging og en skolehverdag som i større grad enn før setter elevene i sentrum.

Dette medlem erkjenner viktigheten av IKT og spesielt programmering som en del av barns skolehverdag. Derfor viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 84,7 mill. kroner for å innføre en ekstra uketime for første til syvende skoletrinn hvor fokus skal være IKT og programmering spesielt, i forhold til regjeringens forslag. Ordningen er foreslått innført fra skoleåret 2017/2018, i en tidsalder hvor IKT blir en stadig viktigere del av arbeidshverdagen og hvor spesielt programmering vil utgjøre en sentral rolle for framtidige arbeidsplasser.

Dette medlem merker seg at betalingsordningen for SFO skjærer alle foreldre over en kam uavhengig av inntektsklasse. Av den grunn ønsker dette medlem å vise til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått en ekstrabevilgning på 70 mill. kroner til en ny betalingsmodell på linje med den som finnes for barnehageplasser i forhold til regjeringens forslag. Denne modellen vil innebære en makspris og differensiert oppholdsbetaling. Inntektsgrense for å kunne dra nytte av en slik barnehageordning settes til 500 500 kroner fra og med 1. august 2017.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer til 500 500 kroner. Denne ordningen er foreslått å gjelde fra 1. august 2017 og vil bety at om lag 7 000 flere barn vil få rett til gratis kjernetid. Dette vil være et løft for barn fra svakerestilte familier. Tiltaket har en forebyggende helse- og utdanningseffekt som vil gi ringvirkninger i samfunnet i årene som kommer.

Dette medlem registrerer at regjeringen i sitt foreslåtte statsbudsjett ønsker å bevilge 50 mill. kroner til skolehelse og helsestasjoner. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å øke bevilgningen foreslått av regjeringen med 140 mill. kroner for å skape 200 nye helsesøsterstillinger i Norge.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å etablere 200 nye stillinger på helsestasjonene i Norge. Dette er et tillegg som vil bety en ekstrabevilgning på 140 mill. kroner og som vil bidra til å styrke helsestasjoner som igjen spiller en viktig rolle i forebyggende helsetiltak blant unge, og dette medlem viser i den sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett hvor denne bevilgningen blir foreslått.

Dette medlem ser også viktigheten av å ikke tape kompetanse blant skolehelsepersonell i Norge. Av den grunn ønsker dette medlem å bevilge 50 mill. kroner for videreutdanning av skolehelsepersonell som vil sikre et reelt kompetanseløft i skolehelsen. Skolehelsetjenesten lider i skrivende stund av mangel på personell, til tross for at den utfyller en viktig forebyggende funksjon i folkehelsen. En økt tidlig innsats i skolehelsetjenesten vil kunne ha en innsparende effekt i andre deler av helsesystemet på sikt.

Dette medlem mener det er viktig å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp og en heving av dagens veiledende sosialhjelpssats med 10 prosent. Dette vil medføre en gjennomsnittlig økning på 900 kroner per måned for enslige sosialhjelpsmottakere med ett barn og vil derfor være et viktig virkemiddel for å styrke denne utsatte gruppen. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å bevilge ytterligere 570 mill. kroner for dette formålet i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem var skuffet over regjeringens forslag om endringer i egenandelstak og oppheving av fritak for egenandeler gjennom den såkalte diagnoselisten. Dette medlem mener det nåværende system er en viktig bærebjelke i manges økonomiske hverdag og viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å reversere regjeringens foreslåtte tiltak med en kostnad på 175 mill. kroner i kompensasjon til kommunene.

Dette medlem er negativ til regjeringens forsøk på statlig eldreomsorg og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å tilbakeføre det nedtrekket for kommuner som er med i forsøksordningen. Ifølge regjeringens forslag utgjør dette en 518,4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017.

Dette medlem vil innføre en ny ordning og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått at staten garanterer for kommunale lån, samtidig som kommunelånenes vekting blir endret. Denne ordningen vil medføre billigere lån grunnet lavere rentekostnad for kommunene. En tredjedel av utbyttet blir beholdt av staten i form av nedtrekk i kommunerammen. Under dagens system blir kommunene tynget med 600–700 mill. kroner i merutgifter. Den nye ordningen vil føre til innsparinger på 400 mill. kroner for kommunesektoren.

4.3.1.3 Post 63 Småkommunetilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen foreslår å avvikle småkommunetilskuddet. Disse medlemmer viser til at flere øykommuner har reagert på denne omleggingen, og de viser til at distriktsindeksen ikke fanger opp de særskilte utfordringene som en øykommune med manglende fastlandsforbindelse har. Disse medlemmer ber derfor regjeringen i forbindelse med Kommuneproposisjonen for 2018 gi en vurdering av øykommunenes situasjon med det nye inntektssystemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det tidligere småkommunetilskuddet fra 2017 er lagt inn som et eget småkommunetillegg i Distriktstilskudd Sør-Norge (post 61) og Distriktstilskudd Nord-Norge (post 62). Småkommunetillegget går til kommuner med under 3 200 innbyggere, og skatteinntekter under 120 pst. av landsgjennomsnittet de siste tre årene. For at dette tillegget skal målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer, er satsene i 2017 differensiert etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Kommuner som slår seg sammen i reformperioden og som taper på denne endringen i småkommunetillegget, blir kompensert for denne endringen gjennom overgangsordningen for kommuner som slår seg sammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer avviser inndeling av små kommuner i såkalt «ufrivillig små» og «frivillig små», og at partiet mener innføring av nytt inntektssystem for kommunene ikke bør gjennomføres etter regjeringens opplegg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 som foreslår å øke denne bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjett. Hensikten med denne bevilgningen er at kommuner som tidligere mottok småkommunetilskudd ikke skal få nedtrekk i de statlige overføringene i årene mellom vedtak om sammenslåing og etableringen av ny kommune.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.1.4 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor bevilgningen for 2017 reduseres med 100 mill. kroner. Flertallet viser til at det i budsjettforliket er avtalt at 100 mill. kroner av ubrukte skjønnsmidler til uforutsette hendelser overføres fra 2016 til 2017.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker omstillingsmidler til Tinn kommune. Flertallet foreslår at kap. 571 post 64 økes med 5 000 000 kroner. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 1 606 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at partiene som stod bak avtalen om nytt inntektssystem, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er enige om at endringer i basistilskuddet og småkommunetillegget fra 2016 til 2017 skal inkluderes i overgangsordningen for kommuner som har vedtatt å slå seg sammen. For å unngå dobbel kompensasjon skal det korrigeres for kompensasjon som allerede er gitt gjennom inntektsgarantisystemet (INGAR).

Disse medlemmer viser til at noen kommuner har søkt å redusere sine smådriftsulemper gjennom å arbeide for, og vedta, sammenslåing med andre kommuner, men uten at det er fattet gjensidige vedtak i nabokommunen. Disse medlemmer viser til at kommuner i denne situasjonen kan komme til å få nedtrekk i det nye inntektssystemet fra 2017 som følge av differensiering av basistilskuddet. Disse medlemmer viser til at ett av formålene med endringene i inntektssystemet var å stimulere til kommunesammenslåinger der det lå til rette for det, og at det for enkelte kommuner fremstår som lite rimelig at de opplever trekk i overføringene når de har jobbet for kommunesammenslutning, men ikke lyktes i å få med en eller flere nabokommuner. Disse medlemmer er fornøyd med at disse kommunenes situasjon vurderes nærmere og imøteser at regjeringen kommer tilbake på egnet måte i løpet av vårsesjonen 2017 til saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2016 (Innst. 16 S (2015–2016)) satte av 50 mill. kroner på kap. 571 post 64 til infrastrukturtiltak i kommuner som vedtok sammenslåing med følgende begrunnelse:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at kommunereformen vil bidra til sterkere lokalsamfunn, bedre velferdstjenester og en mer helhetlig samfunnsutvikling i hele landet. Flertallet mener at bedre infrastruktur kan legge til rette for og forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Flertallet foreslår derfor å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak, som fylkene eventuelt sammen med kommunene kan søke om midler fra. Det forutsettes at ordningen skal tilgodese kommuner som har søkt eller fattet vedtak om sammenslåing innen 1. juli 2016.»

Flertallet er tilfreds med at regjeringen for 2017 foreslår å forsterke avsetningen til dette formålet, og at beløpet dobles til 100 mill. kroner.

Flertallet viser til regjeringens forslag om å sette av i alt 100 mill. kroner innenfor skjønnsrammen til kommunesektoren til infrastrukturtiltak i kommuner som skal slå seg sammen. Flertallet viser videre til at det anslås at 50 mill. kroner av skjønnsmidler til uforutsette hendelser ikke vil bli brukt i 2016, og at regjeringen i Prop. 29 S (2016–2017) har foreslått å tilføye stikkordet «kan overføres» på kap. 571 post 64 og kap. 572 post 64. Flertallet legger til grunn at de overførte midlene skal brukes til å styrke tilskuddet til infrastrukturtiltak til kommuner som slår seg sammen. Ordningen skal omfatte alle kommuner som slås sammen i reformperioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen prioriterer 100 mill. kroner av skjønnstilskuddet til infrastrukturtiltak i kommuner som skal slå seg sammen. Disse medlemmer finner dette noe underlig, da regjeringen selv i Kommuneproposisjonen for 2015 (Prop. 95 S (2013–2014)) skrev følgende:

«I kommunereformen legges det derfor ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammenslåingen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet prioriterer heller å bruke disse 100 mill. kroner til å styrke økonomien i alle landets kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot at skjønnstilskuddet skal brukes på å smøre kommunereformen ytterligere og mener pengene må brukes til å bistå kommuner med særlige utfordringer de ikke selv har mulighet til å påvirke.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, legg vekt på at omsynet til nynorsk språk skal takast vare på i arbeidet med kommunereforma. Fleirtalet legg til grunn at 1,2 mill. kroner av løyvinga til prosjektskjønn over kap. 572 post 64 vert løyvd til Landssamanslutninga av nynorskkommunar for å bidra til dette arbeidet òg i 2017.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å øke denne bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjett, som øremerkes som omstillingsmidler til Tinn kommune etter avviklingen av akuttmottaket på Rjukan sykehus.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringen innenfor skjønnsmiddelrammen må gi rom for økte omstillingsmidler til Tinn kommune etter avviklingen av lokalsykehuset på Rjukan.

4.3.1.5 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke viktigheten av et nytt regionsentertilskudd som har som formål å bidra til å skape vekst i nylig sammenslåtte kommuner. Flertallet viser til at etter at ordningen ble vedtatt ved behandling av kommuneproposisjonen for 2017, er det enda flere kommuner som har vedtatt sammenslåing, og som vil omfattes av kriteriene for tilskuddet. Flertallet ber regjeringen vurdere å styrke ordningen for 2017, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Venstre om endringer i basistilskuddet i det kommunale inntektssystemet. Endringen har store konsekvenser for mange kommuner og medfører blant annet at kommuner med mellom 10 000 og 20 000 innbyggere taper inntekter. Etter disse medlemmers syn er regionsentertilskuddet et forsøk på å bøte på virkninger av endringene i inntektssystemet. Paradoksalt nok vil tilskuddet medføre at kommuner som gjennom sammenslåing blir større enn 9 000 innbyggere, får økt tilskudd, mens kommuner som allerede har mellom 10 000 og 20 000 innbyggere, vil få redusert tilskudd. Disse medlemmer støttet ikke endringene i basistilskuddet og har derfor ikke behov for avbøtende tiltak a la regionsentertilskuddet.

Disse medlemmer prioriterer heller å bruke 100 mill. kroner til å styrke økonomien i alle landets kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i de endringene som regjeringen og Venstre ble enige om for å presse gjennom kommunesammenslåinger og ønsker ikke å belønne eventuelle sammenslåinger kun for kommuner som har et regionsenter som fyller helt tilfeldig satte innbyggerantall med regionsentertilskudd. Dette medlem stryker dette tilskuddet i sitt økonomiske opplegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.1.6 Post 66 Veksttilskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke vekstkommunetilskuddene. Det er behov for store investeringer i disse kommunene, og det er særlig behov for å styrke sosial boligbygging og gode bomiljø. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der posten er økt med 80 mill. kroner.

Dette medlem mener veksttilskuddet må finansieres som et påslag til de kommunene det gjelder, uten uttrekk av ramma for alle kommunene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en omlegging av vekstkommunetilskuddet og storbytilskuddet slik at det bevilges som et påslag til de kommuner det gjelder, uten trekk i inntektene til alle kommuner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.1.7 Post 67 Storbytilskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at storbyene har økte utfordringer med urbanisering, både for å sikre klimavennlige transportløsninger, gode og fortettede bomiljø, nødvendige investeringer i gang- og sykkelveier og bygging av skoler og barnehager til sin økende befolkning. Derfor styrker dette medlem storbytilskuddene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017 med 80 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.1.8 Post 68 Rentekompensasjon vann og avløp

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene vil ha et stort investeringsbehov framover for å foreta nødvendige klimatilpasninger som følge av mer ekstremvær. Dette medlem mener derfor at det må opprettes en ny rentekompensasjonsordning for slike investeringer, på linje med den som eksisterer for utbygging av sykehjem, og foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2017 å opprette dette i 2017 med en bevilgning på 200 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kap. 572 post 60 som følge av dette totalt foreslås bevilget med 32 150 448 000 kroner, som er en økning på 11 800 000 kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Forslag 2017: kr 33 449 933 000 Saldert budsjett 2016: kr 32 848 874 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 4.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at fylkeskommunene fikk et nytt inntektssystem i 2015, som fases inn over fem år, og som medførte en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber departementet vurdere hvordan fylkenes inntektssystem kan tilpasses en ny regionstruktur, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til endringer.

Komiteen understreker hvor viktige rammetilskuddene til fylkeskommunene er for å sikre en bærekraftig fylkeskommunal økonomi i hele landet.

Komiteen ønsker å sikre en forsvarlig tilskuddsramme for fylkeskommunen som gir mulighet til videreutvikling av det fylkeskommunale tilbudet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett øker rammeoverføringen til fylkeskommunene med 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Dette for å sette fylkeskommunene i stand til å løse sine hovedoppgaver innen videregående opplæring, opprustning av veinettet og bedring av kollektivtilbudet.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til foreldre og barn-sentrene i Oslo. Flertallet viser til at midler flyttes fra BLD til rammetilskuddet. Flertallet foreslår at kap. 572 post 60 økes med 14 800 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til økt kjøp av plasser fra ideelle foreldre og barn-sentre (Oslo). Flertallet foreslår at kap. 572 post 60 økes med 4 000 000 sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til fylkesveiferger, kompensasjoner til offentlig kjøp av persontransporttjenester. Flertallet foreslår at kap. 572 post 60 økes med 6 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til lokale båtruter, kompensasjoner til offentlig kjøp av persontransporttjenester. Flertallet foreslår at kap. 572 post 60 økes med 4 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til tapskompensasjon for fylkeskommuner. Flertallet foreslår at kap. 572 post 60 økes med 40 000 000 sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til budsjettforliket der tapskompensasjonen for fylker som taper på omlegging til nytt inntektssystem økes med 40 mill. kroner over kap. 572 post 60. Flertallet forutsetter at midlene fordeles etter samme modell som lagt til grunn for 2016.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket omprioriterer 100 mill. kroner fra fylkeskommunenes rammetilskudd til regionale utviklingsmidler på kap. 550 post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Som en konsekvens av dette reduseres kap. 572 post 60 med 100 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til lærlingtilskudd. Flertallet foreslår at kap. 572 post 60 økes med 50 000 000 kroner.

Flertallet vil videre vise til at budsjettforliket for 2017 inneholder skatte- og avgiftsendringer, og at dette innebærer at posten foreslås redusert med 7 mill. kroner isolert sett.

Flertallet viser til at kap. 572 post 60 som følge av dette totalt foreslås bevilget med 32 150 448 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at regjeringen foreslår å øke bevilgningene med ytterligere 200 mill. kroner for å ruste opp fylkesveiene over fylkeskommunenes budsjetter. Med dette forslaget er bevilgningene økt med ca. 1,4 mrd. kroner siden regjeringsskiftet i 2013. Disse medlemmer viser til at budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at den betydelige satsingen på fylkesveier i hovedsak videreføres, men at omdisponeringer i forliket innebærer at den samlede økningen i perioden 2013–2017 vil være 1,3 mrd. kroner. I samme periode er de regionale utviklingsmidlene redusert. Dette innebærer en omprioritering og målretting av innsats som bidrar til å trygge og skape arbeidsplasser og næringsliv i Distrikts-Norge som er avhengig av bedre veier for å få varer og tjenester frem. I tillegg kommer at regjeringen da den tiltrådte valgte å videreføre, ikke avvikle, ordningen med rentekompensasjon for investering i fylkesveier. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen for 2017 foreslår en samlet innsats på regional- og distriktspolitikken på over 40 mrd. kroner. Dette inkluderer blant annet den differensierte arbeidsgiveravgiften, tiltak innenfor landbrukssektoren, samferdsel, kommuneøkonomi, infrastrukturtiltak og spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader for omtale av hvordan kommunesektorens, herunder fylkeskommunenes, reelle økonomiske handlingsrom er økt i denne stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fylkeskommunene har viktige oppgaver innenfor videregående opplæring, opprusting av fylkesveier, kollektivtrafikk, regionalt utviklingsarbeid og tannhelse. Arbeiderpartiet prioriterer 1 mrd. kroner mer til fylkeskommunene enn regjeringens budsjettforslag. Innenfor denne veksten finansieres en sterkere satsing på yrkesfag gjennom 100 mill. kroner til utstyrspakke, 175 mill. kroner til økt lærlingtilskudd og 20 mill. kroner til bedrifter som tar inn elever i praksis. Dette setter også fylkeskommunene bedre i stand til å prioritere videregående opplæring, opprusting av fylkesveier og bedre kollektivtilbud.

Fylkeskommunene er viktige for at det legges til rette for å etablere arbeidsplasser over hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har kuttet i samtlige budsjett siden regjeringsskiftet i midler til regional utvikling. Regjeringen sier den i stedet har prioritert generelle virkemidler som skattekutt, som ikke har dokumentert effekt på å skape nye arbeidsplasser, og satsing på fylkesveier. Disse medlemmer støtter satsingen på fylkesveier og viser til at Arbeiderpartiet har prioritert mer penger til fylkeskommunene enn regjeringen med begrunnelse i opprusting av fylkesveinettet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der midlene til regional utvikling styrkes med 200 mill. kroner og kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift styrkes med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett foreslår en kraftfull tiltakspakke for å øke aktivitetsnivået og avhjelpe situasjonen for de som har mistet jobben på Sør-Vestlandet. Disse medlemmer viser til at det foreslås en ekstraordinær bevilgning på 250 mill. kroner til fylkesveier på Sør-Vestlandet, som kommer i tillegg til det som fordeles i de fylkeskommunale rammene.

Disse medlemmer viser til endringene i det fylkeskommunale inntektssystemet og at Arbeiderpartiet prioriterer 70 mill. kroner i tapskompensasjonsordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved omleggingen av kostnadsnøklene for fylkeskommunene i 2015 oppstod skjevvirkninger som et samlet storting mente det var nødvendig å rette opp gjennom innføring av en tapskompensasjonsordning. Stortingets flertall uttalte i en merknad til kommuneproposisjonen for 2017 at omleggingen av inntektssystemet har vært dramatisk for de fylkeskommunene som kom dårligst ut.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett som foreslår å videreføre ordningen med tapskompensasjon til fylkeskommuner som kom særlig dårlig ut av endringene i inntektssystemet. Dette gjelder i første rekke Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har satt av 60 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner per kontrakt og foreslår å øke budsjettposten med 100 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at innenfor rammen av budsjettøkningen til fylkeskommunene på 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag, har Senterpartiet satt av 60 mill. kroner i økt tapskompensasjon, 200 mill. kroner til tunnelvedlikehold, 100 mill. kroner til fylkesveiene og 100 mill. kroner til båt- og ferjedrift i de fylkene som tapte stort på omleggingen i 2015. Senterpartiet har dessuten lagt en økning i lærlingtilskuddet på 5 000 kroner, totalt 100 mill. kroner.

Dette medlem mener det er uheldig at de frie inntektene til fylkeskommunene er redusert med 100 mill. kroner i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. I opprinnelig budsjett var det avsatt 400 mill. kroner i økt ramme til fylkene, hvorav 200 mill. kroner avsatt til fylkesveier. Budsjettforliket innebærer at de frie midlene som skal dekke lønns- og kostnadsvekst i videregående skole, kollektivtrafikk, tannhelsetjeneste, kultur m.m. er redusert til 100 mill. kroner. Resultatet vil bli redusert satsing på disse tjenestene i 2017.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn hvor viktig lærlingordninger er for å skaffe unge arbeidssøkende praktisk erfaring som gjør dem mer attraktive på arbeidsmarkedet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å øke antall lærlingplasser ved å bevilge et lærlingtilskudd på 5 000 kroner per kontrakt. Dette initiativet innebærer økt tilskudd til fylkeskommunene på 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem er fornøyd med det nye inntektssystemet for kommunene, men det er fortsatt slik at noen fylkeskommuner taper inntekter som følge av det nye systemet. På bakgrunn av dette viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene med 60 mill. kroner for å styrke tapskompensasjonsordningen for de fylkeskommunene som taper mest på det nye inntektssystemet i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å omprioritere 200 mill. kroner som regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har øremerket til fylkesveier til fordel for næringsutvikling. Denne omprioriteringen gjøres fordi næringsutvikling er et direkte vekstfremmende tiltak som på sikt vil føre til økte skatteinntekter.

Dette medlem ser ikke behov for å videreføre dagens ordning med en ikke-behovsprøvd stipendordning med gratis læremidler i videregående skole. I stedet viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å innføre et behovsprøvd stipend med et tak på 750 kroner per måned. Samtidig ønsker dette medlem å beholde ordningen med ikke-behovsprøvde stipend for elever på bygg- og anleggsteknikk. Grunnen til å videreføre ordningen i dette tilfellet, er at kostnadsnivået på læremateriell i bygg- og anleggsteknikk ligger godt over gjennomsnittet på andre lærematerialer. Dette vil føre til en netto innsparing på 158,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag innenfor ramme 18.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å heve aldersgrensen for en sjette ferieuke fra 60 til 65 år. Anslagsvis vil en slik endring kunne bety en innsparing på rundt 370 mill. kroner for kommunene og en innsparing på 43 mill. kroner for fylkeskommune.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at omleggingen har gitt mange fylker svært trang økonomi, liten tid til omstilling og store utfordringer med å sikre gode videregående skoletilbud, kollektivtrafikk og muligheter til å bidra positivt til næringsutvikling i regionene. Dette medlem mener derfor det er behov for å styrke overgangsordningen for disse fylkene med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017 der kompensasjonsordningen er styrket med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett der fylkeskommunene er styrket med 570 mill. kroner og distrikts- og regionalpolitikken styrkes med 500 mill. kroner, noe som gjør at fylkeskommunen får mer enn 1 mrd. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag.

Dette medlemviser til nødvendigheten av å gjøre det mulig for langt flere å reise klimavennlig og kollektivt. Dette medlem øker derfor fylkenes tilskudd til dette formålet med 250 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som gjennomfører en storsatsing på kollektivtrafikk, sykkel og jernbane som vil være et stort løft i fylkene. Dette medlem mener det er nødvendig å prioritere et stort kollektivløft for å gi folk mulighet til å reise klimavennlig som alternativ til bil i flere områder av landet. Staten må støtte inntil 70 pst. av store investeringer i kollektivtrafikken i de store byene og i tillegg økte tilskudd drift av kollektivtransport, mot at kommuner og fylker reduserer biltrafikken. Sosialistisk Venstreparti vil utvide ordningen med bymiljøavtaler som gir støtte til miljøvennlig transport til flere byer, blant annet Bodø, Tønsberg, Moss, Hamar, Molde, Lillehammer, Gjøvik og Sandefjord. Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett hvor satsingen på sykkelveier økes med totalt med 600 mill. kroner, hvorav 400 mill. kroner på kommunal- og fylkesveier.

Dette medlem viser også til økte bevilgninger til bredbånd med 100 mill. kroner, rassikring med 200 mill. kroner og havner med 40 mill. kroner på samferdselsrammen, noe som vil være store satsinger som er god regionalutvikling.

Dette medlem viser til det store behovet for flere fagarbeidere i mange yrker og at det forutsetter at antall lærlingplasser økes kraftig. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med en generell økning av lærlingtilskudd med 120 mill. kroner. Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøking av styresmaktenes arbeid for å auke talet på læreplassar, Dokument 3:12 (2015–2016), der hovedfunnene blant annet viser at prosentandelen søkere som får læreplasser har gått ned etter 2011, at styresmaktene ikke har prioritert arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter høyt nok, og at rekrutteringsbehovet i den enkelte virksomhet er den viktigste hindringen for å øke tallet på læreplasser:

«Over ein tredel av bedriftene med og utan lærling svarar óg at meir praktisk rettleiing, auka tilbod om instruktøropplæring og betre høve til å dele opplæringa med andre bedrifter, kunne medverka til å gi fleire læreplassar. Riksrevisjonen meiner dette viser at styrkt bruk av pedagogiske verkemiddel frå styresmaktene kan medverke til å auke talet på læreplassar og lærebedrifter.»

Dette medlem mener Riksrevisjonens rapport viser behovet for bedre oppfølging og veiledning av lærebedriftene.

Dette medlem vil særlig påpeke behovet for å øke antall læreplasser i kommunene der det er stor mangel på lærlingplasser i relevante fag. Dette medlem viser til at private bedrifter har inntjening på lærlingene, mens kommunene har kun lønnsutgifter og ingen ekstrainntekter av arbeidet som utføres. Det er verken riktig eller mulig for kommunene å si opp faste ansatte for å ha lønnsmidler nok til å ta flere læringer. Lærlinger kan ikke gå inn i vakter og lignende, så grunnbemanningen må minst være den samme skal læringene få opplæring og opplæringen ikke gå ut over de som skal ha tjenesten. Dette medlem vil påpeke at kommunene har et enormt trykk som praksisarena for svært mange i høyere utdanning, også lærere, førskolelærere, sykepleie, ergoterapi osv. Det er ekstra stor arbeidsmengde knyttet til det å drive obligatorisk praksisopplæring som gjør at mange ikke har kapasitet og vegrer seg for å ta inn lærlinger i tillegg. På denne bakgrunn mener dette medlem at fylkeskommunene må kunne vurdere å gi kommuner økt tilskudd til lærlinger for å få opp antallet læreplasser.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningen for lærlinger slik at kommuner og andre virksomheter som ikke har inntjening og ikke drives kommersielt, kan få økt tilskudd til lærlinger.»

4.3.3 Kap. 573 Kommunereform

Forslag 2017: kr 1 298 325 000 Saldert budsjett 2016: kr 100 000 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 4.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at departementet foreslår en bevilgning i Prop. 1 S (2016–2017) på nærmere 1,3 mrd. kroner til dekning av engangskostnader og reformstøtte til kommuner som slår seg sammen, samt dekning av engangskostnader til fylkeskommuner som slår seg sammen. Komiteen viser til at dette er en oppfølging av Stortingets behandling av kommunereformen, jf. Innst. 300 S (2013–2014) og senere regionreformen, jf. Innst. 377 S (2015–2016) samt sammenslåingen av Trøndelagsfylkene, jf. Innst. 361 L (2015–2016) og Innst. 360S (2015–2016).

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på post 60, i overkant av 1 mrd. kroner, knytter seg til kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si kommunesammenslåinger hvor det er fattet nasjonalt vedtak om sammenslåing innen utgangen av 2017. Det er ikke knyttet betingelser til bruken av midlene i kommunene, men departementet forutsetter at kommunene benytter midlene der de finner det best, i tråd med Stortingets intensjoner. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på post 61, 240 mill. kroner, skal bidra til at fylkeskommuner som slår seg sammen, får dekket engangskostnader knyttet til etablering av den nye fylkeskommunen. Beløpet er et anslag basert på åtte fylkessammenslåinger som hver utløser 30 mill. kroner til dekning av engangskostnader. Komiteen viser til at utbetaling av 30 mill. kroner til dekning av engangskostnader i forbindelse med sammenslåingen av Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner ble utbetalt i 2016.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen gjennom hele sin regjeringsperiode har gjennomført en systematisk sentralisering av samfunnet gjennom budsjettpolitikken og politiske reformer. Kommunereformen er eksempel på dette.

Disse medlemmer viser til at regjeringen presenterte kommunereformen som en lokaldemokratireform hvor lokale prosesser og frivillighet skulle være grunnlaget for kommunenes arbeid med å vurdere ny kommunestruktur. Disse målsettingene står i sterk kontrast til virkemidlene som er tatt i bruk gjennom økonomiske ordninger og instruering av fylkesmannsembetene om å spille en pådriverrolle i arbeidet med å slå sammen kommuner.

Disse medlemmer viser til at gjennomføring av nytt inntektssystem for kommunene hvor skillet mellom såkalt frivillige små og ufrivillige små kommuner er et ledd i å presse fram kommunesammenslåinger, selv om det ikke er ønsket lokalt.

4.3.3.1 Post 60 Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er avsatt nær 1,3 mrd. kroner i engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing. Det er uklart hvor stort bevilgningsbehovet blir. Støtten er en utbetaling som skal brukes til å forberede gjennomføring av kommunesammenslåinger fra og med 2021. Kostnadene som tilskuddene skal dekke, vil påløpe mellom 2017 og 2021. Senterpartiet har i sitt budsjettforslag lagt opp til at bevilgningene deles over to budsjettår, og har derfor halvert forslaget til bevilgning for 2017.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener kommunesammenslåinger skal være frivillige og at det derfor ikke er så store bevilgningsbehov som foreslått. Dette medlem mener denne posten bør være en overslagsbevilgning, der tilskudd utløses ved frivillig sammenslåing og viser til Innst. 2 S (2016–2017) med forslag om dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.3.2 Post 61 Engangskostnader ved fylkessammenslåing

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har som utgangspunkt at sammenslåing av fylkeskommuner baseres på frivillighet. Disse medlemmer støtter at fylkeskommuner som slår seg sammen skal få dekket engangskostnader. Disse medlemmer mener det på det nåværende tidspunkt er høyst usikkert hvor mange fylkessammenslåinger som vil bli realisert. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette komme tilbake til finansiering av engangskostnader i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningene til engangsstøtte ved fylkessammenslåing utbetales over to budsjettår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener denne posten bør være en overslagsbevilgning, der tilskudd utløses ved frivillig sammenslåing og viser til finansinnstillingen Innst. 2 S (2016–2017) med forslag om dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.3.3 Post 62 Kompensasjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å opprette en egen kompensasjonsordning på 30 mill. kroner i 2017 for kommuner som har blitt stående alene til tross for ønske og forsøk på sammenslåing. Tilskuddet bør kun utdeles til de kommuner som har vist en reell vilje til sammenslåing. Derfor er det et krav som må oppfylles at kommunen har fullført en offentlig utredning om kommunesammenslåing. Videre vil det være hensiktsmessig å sette et befolkningstak, slik at de som mottar tilskuddet ikke er store bykommuner som også alene nyter gode økonomiske forutsetninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har vært en ivrig pådriver for kommunereformen og fant sammen med regjeringen fram til et fornuftig nytt inntektssystem som premierer små kommuner som slår seg sammen. Mange steder har små kommuner fattet vedtak om kommunesammenslåing, mens nabokommunen dessverre har sagt nei. Disse «ja-kommunene» straffes økonomisk i det nye inntektssystemet fordi naboen sier nei. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det ble foreslått å opprette en egen kompensasjonsordning for disse kommunene på 50 mill. kroner i 2017. Eksempler på kommuner som vil nyte godt av en slik ordning er bl.a. Eidsberg, Eid, Vågsøy, Ulvik, Granvin, Grong, Lenvik, Fjaler, Nærøy, Vikna, Sør-Fron og Ørskog. Tilskuddet bør kun utdeles til de kommuner som har vist en reell vilje til sammenslåing. Derfor er et krav som må oppfylles at kommunen har fullført en offentlig utredning om kommunesammenslåing. Videre vil det være hensiktsmessig å sette et befolkningstak, slik at de som mottar tilskuddet ikke er store bykommuner som også alene nyter gode økonomiske forutsetninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett der postene er redusert og omgjort til en overslagsbevilgning slik at fylker og kommuner som faktisk blir sammenslått, vil få dekket engangskostnader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Forslag 2017: kr 9 190 000 000 Saldert budsjett 2016: kr 9 271 000 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 4.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommunene.

Komiteen merker seg forslaget om å oppjustere innslagspunktet til 1 157 000 kroner. Kompensasjon utover innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst.

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen gjennom dette budsjettforslaget har økt det statlige bidraget til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester med nær 3 mrd. kroner fra 2013 til 2017. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i budsjettforslaget for 2014 foreslo å redusere kompensasjonen for ressurskrevende tjenester fra 80 til 77,5 pst., noe som ville ha påført kommunene en merkostnad på om lag 214 mill. kroner. Dette ville også ha ført til mer uforutsigbarhet for kommunene, da utgiftene over innslagspunktet varerier sterkt. Slik disse medlemmer ser det, er en moderat justering av innslagspunktet rimelig, og dette gir kommunene en større forutsigbarhet enn å redusere kompensasjonsgraden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår at innslagspunktet for ordningen med ressurskrevende tjenester oppjusteres med 50 000 kroner utover anslått lønnsvekst. Med dette sender regjeringen en ekstraregning til norske kommuner på 330 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette kutter i nok en ordning, noe som rammer noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet. Dette føyer seg inn i rekken av usosiale kutt fra Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen. Disse medlemmer vil ikke sende denne ekstraregningen til norske kommuner og viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått 330 mill. kroner til ordningen utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens byråkratiske forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen. Dette innebærer en tilbakeføring til ordningen med ressurskrevende tjenester.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å øke denne bevilgningen med 330 mill. kroner og dermed reversere regjeringens innstramming av ordningen med refusjon til ressurskrevende tjenester. Kristelig Folkeparti har lagt inn 330 mill. kroner som KS har beregnet at hevingen av innslagspunktet vil medføre i økte utgifter for kommunene. Hevingen av innslagspunktet for refusjonsordningen er, slik dette medlem ser det, et kutt med usosial virkning. Dette gjelder tjenestene til de aller mest sårbare i samfunnet, som sterkt funksjonshemmede, alvorlig trafikkskadde og andre med særlige utfordringer og hjelpebehov. Det etterlater dessuten kommunene i en skvis mellom å gi disse menneskene et forsvarlig tilbud og å foreta kutt til andre viktige formål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en samlet kommunesektor har bedt om en bedre finansieringsordning for ressurskrevende tjenester. Å øke statens bidrag er et meget treffsikkert og godt grep for å sikre akkurat de kommunene som har store utgifter til slike tjenester. Dette er utgifter kommunene bare må ta fordi det er omsorg til mennesker som er totalt avhengig av omfattende og kostbare hjelpetiltak. Tidligere rapporter om situasjonen i kommunen har vist at de ressurskrevende tjenestene kan gå på bekostning av omsorg og hjelpetjenester, særlig til eldre. Dette medlem mener derfor at ordningen må styrkes og at den statlige medfinansieringen må økes og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der ordningen er styrket med 330 mill. kroner.

Dette medlem mener også det er behov for å utvide ordningen til også å omfatte innbyggere over 67 år. En slik utvidelse kan ha andre kompensasjonsordninger for denne gruppen og må stå i forhold til generell kompensasjon i inntektssystemet for ulike aldersgrupper.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til måter å utvide ordningen med statlig medfinansiering av ressurskrevende tjenester til å omfatte også innbyggere over 67 år.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.5 Kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering

Forslag 2017: kr 650 000 000 Saldert budsjett 2016: kr 0.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 4.2 og merknader nedenfor.

Komiteen merker seg at tilskuddsbeløpet for rehabilitering og vedlikehold i kommuner er forbeholdt kommunene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal med høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Kommuner i dette området med en registrert ledighet på under 3,1 pst. eller lavere vil ikke motta tilskudd. Komiteen merker seg at tilskuddet skal brukes til tiltak innen bygg og anlegg samt veier som er eid av kommunen, kommunalt foretak eller kirkelig fellesråd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ser at det er spesielle utfordringer i nevnte områder, men vil påpeke at arbeidsledigheten for en del kommuner i resten av landet også ligger over landsgjennomsnittet på 3,1 pst. målt i august 2016.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er foreslått å øke denne posten med 500 mill. kroner utover regjeringens forslag. Engangstilskudd til vedlikehold i kommuner i det området som er hardest rammet av økt arbeidsledighet, er et tiltak som virker raskt, stimulerer sysselsettingen i privat sektor og raskt kan normaliseres når utviklingen blir bedre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er foreslått bevilget 300 mill. kroner som skal tildeles kommuner i andre deler av landet enn Sør- og Vestlandet med en høyere ledighet enn landsgjennomsnittet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

4.3.6 Kap. 578 Valgdirektoratet

Forslag 2017: kr 110 937 000 Saldert budsjett 2016: kr 65 100 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 2.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at Valgdirektoratet har det operative ansvaret for valggjennomføring på statlig nivå. Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 40,6 mill. kroner blant annet grunnet valgår i 2017.

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 578 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 195 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 105 542 000 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det er foretatt et kutt i bevilgningsøkningen til Valgdirektoratet på 27 mill. kroner. Dette er et nytt direktorat som det kan stilles spørsmål ved berettigelsen av og hvor kostnadsveksten må kontrolleres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at under budsjetthøringen påpekte Blindeforbundet at elektronisk stemmegiving i praksis er den eneste måten blinde kan avgi hemmelig stemme på. Disse medlemmer viser til undersøkelsen gjort etter kommune- og fylkestingsvalget i 2011 der det viste seg at hver tredje blinde og svaksynte velger opplyste at de ikke hadde fått stemt hemmelig. Blindeforbundet påpeker at e-valg også gir synshemmede muligheter til å rette på valglistene, en mulighet de ikke har ved manuelle løsninger. Disse medlemmer viser til at det i USA er utviklet en app som kan brukes ved stemmegivning, og at denne kan brukes kun i stemmelokalet, noe som vil fjerne de motforestillingene som har vært knyttet til elektronisk stemmegivning hjemme. Disse medlemmer påpeker at dette handler om å legge til rette for å ivareta alles grunnleggende menneske- og borgerrettigheter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom utvikling av og tilgjengelighet til e-valgløsninger, sikre at synshemmede og andre som trenger det, gis mulighet til å avgi stemme elektronisk for å sikre at alle kan delta i hemmelige valg.»

4.3.7 Kap. 579 Valgutgifter

Forslag 2017: kr 11 235 000 saldert budsjett 2016: kr 20 348 000

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 4.2 og merknader nedenfor.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 579 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 61 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 11 174 000 kroner.