3.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 26 168 443 000, som er det nettobeløpet som er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2016–2017). Nettobeløpet avvik frå forslaget til regjeringa i Prop. 1 S (2016–2017), med Tillegg 1–5 (2016–2017). Sjå tabell 2a.

Komiteen viser til at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremjar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 6 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det vert vist til Innst. 2 S (2016–2017) der dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram. Der desse avvik frå Prop. 1 S (2016–2017), med Tillegg 1–5 (2016–2017), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillinga.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold, og disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele landet. En vellykket regional- og distriktspolitikk måles i hvilke muligheter mennesker og næringsliv har i distriktene, ikke på én bestemt budsjettpost. Satsingen på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, inntektssystemet for kommunene, helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon har stor betydning for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet foreslår en samlet innsats i regional- og distriktspolitikken på 40,8 mrd. kroner.

Lave oljepriser og økt ledighet i deler av landet krever etter disse medlemmers mening en næringsvennlig politikk, som kan bidra til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet, hvor fjorårets satsing på fylkesveier trappes ytterligere opp med 200 mill. kroner. Totalt vil det med forslaget for 2017 være bevilget 1,4 mrd. kroner mer til fylkesvei over fylkeskommunenes budsjetter siden 2013.

Disse medlemmer viser til at budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at den betydelige satsingen på fylkesveier i hovedsak videreføres, men at omdisponeringer i forliket innebærer at den samlede økningen i perioden 2013–2017 vil være 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Migrasjonskrisen til Europa førte til at Norge mottok 31 000 flyktninger i 2015, og en stor andel av disse vil få opphold. Disse medlemmer legger til grunn at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul på at utfordringene vi hadde før denne økningen nå vil bli betydelig større, og vil kreve at alle deler av samfunnet stiller opp for å sikre god integrering.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) følger opp viktige innstrammingstiltak fra Prop. 90 L (2015–2016) og integreringstiltak fra Meld. St. 30 (2015–2016) for å håndtere den økte tilstrømningen av flyktninger til Norge.

Disse medlemmer er enig med regjeringen i at det har vært nødvendig å håndtere innvandringen og antall asylsøkere, og støtter regjeringens arbeid som har redusert antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, gitt rask bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling, bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra rask avklaring av identitet til å legge til rette for rask bosetting eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden. I den sammenheng støtter disse medlemmer regjeringens tiltak i Prop. 1 S (2016–2107) om styrket saksbehandling ved Utlendingsdirektoratet (UDI), selv om antallet asylsøkere har falt sterkt i år fra i fjor, og styrket satsning på asylreturer. Disse tiltakene er eksempler som gjør asylkjeden mer effektiv, til beste for det norske samfunnet og den enkelte.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2017, hvorav 3 000 plasser er forbeholdt syrere. Bakgrunnen for forslaget er den vedvarende krisen i Syria, den svært vanskelige situasjonen i Syrias naboland og at syriske flyktninger utsetter seg for stor risiko ved å reise over Middelhavet. Disse medlemmer viser til at dette også er i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser videre til at Norge deltar i EUs relokaliseringsprogram, og vil stille til sammen 1 500 plasser tilgjengelig for relokalisering til Norge i 2016 og 2017.

Disse medlemmer legger vekt på at tiden i mottak skal brukes effektivt, at bosetting i kommuner skal skje så raskt som mulig etter vedtak om opphold, at kvalifisering til arbeidslivet er målrettet, og at medbrakt kompetanse og utdanning skal brukes. Disse medlemmer støtter derfor tiltak i Prop. 1 S (2016–2017) som styrket samfunns- og kulturopplæring i asylmottak i tillegg til norskopplæring, og tiltak for å få flyktninger raskere i jobb.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at det stilles krav til kunnskaper om norsk språk og det norske samfunnet for dem som oppholder seg i Norge over tid. Dette krever en særlig innsats fra hver enkelt av dem som skal leve i Norge. De som skal inn i det norske samfunnet, må gis incentiver og muligheter til å delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Skal nye innbyggere lykkes, krever det innsats fra alle parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidsliv og næringsliv, og ikke minst av den enkelte innvandrer selv. Disse medlemmer vil i den sammenheng særlig trekke frem regjeringens forslag til nye integreringsmottak. Integreringsmottakene skal etableres i samarbeid med fem vertskommuner. Det blir viktig å finne frem til tiltak og samarbeidsformer som gjør at beboerne tidlig kommer inn i et helhetlig kvalifiseringsløp som kan videreføres etter bosetting. Etablering av integreringsmottak er en oppfølging av Samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti av 28. februar 2014, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Stortingets anmodningsvedtak 434:10 (2015–2016) (integreringsforliket).

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer støtter dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan. Disse medlemmer viser til at det offentlige utvalget som har utredet lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene har avgitt sin rapport, og at denne nå skal følges opp. Disse medlemmer viser videre til at Sametinget har gitt uttrykk for at dagens budsjetteringsordning, med tildelinger over flere departementers budsjetter, oppleves som krevende for Sametinget som folkevalgt organ. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har arbeidet med et utkast til rapport med vurdering av fordeler og ulemper ved ulike budsjetteringsmodeller. Rapporten er oversendt Sametinget høsten 2016, og departementet vil, med utgangspunkt i rapporten og i konsultasjoner med Sametinget, vurdere om det bør innføres en ny budsjetteringsmodell for Sametinget. Disse medlemmer vil også trekke frem den kollektive oppreisningen til norske rom hvor regjeringen foreslår midler til nytt kultur- og ressurssenter i 2017.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer mener regjeringen fører en sosial boligpolitikk. Regjeringens forslag om endringer i bostøtteordningen, slik at satsene justeres med prisutviklingen, er et godt tiltak som vil hindre at stadig flere faller ut av ordningen. Regjeringen retter dermed opp en stor svakhet etter de rød-grønnes omlegging av ordningen i 2009. Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår at det er siste måneds inntekt som legges til grunn for beregning av bostøtte. Da vil bostøtten til enhver tid være tilpasset søkernes reelle økonomiske situasjon. Med godt samsvar mellom behovet for støtte og den støtten en husstand faktisk får, blir ordningen også mer rettferdig.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

3.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

3.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

3.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det legges opp til en økt satsing i integreringspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken og boligpolitikken.

Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 viderefører en budsjettpolitikk som går i feil retning når det gjelder å dele på samfunnsgoder. Senterpartiet vil bruke statsbudsjettet til å skape en mer rettferdig fordeling mellom ulike grupper, alle deler av landet og mellom fattige og rike land. Rettferdig fordeling er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten og blir etterprøvd gjennom våre prioriteringer innenfor budsjettområdene under dette rammeområdet: innvandring, regional utvikling og bolig.

3.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 6 settes til 24 977 386 000 kroner, som er en reduksjon på 1 838 250 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017) Tillegg 1–5 (2016–2017). Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

3.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at selv om flyktningkrisa i dag ikke er en like stor del av den norske debatten, står fremdeles verden overfor en av de største flyktningkatastrofene vi har sett. Millioner av mennesker på flukt er avhengige av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener Norge nå mer enn noensinne må stå fast på flyktningkonvensjonens forpliktelser og bygge vår politikk både nasjonalt og internasjonalt på solidaritet og medansvar. Norge må ta internasjonale initiativ for å finne løsninger på den akutte situasjonen som fremdeles er i Syria og Jemen, og langsiktige løsninger som gjør at færre må flykte. Samtidig er det flere europeiske land som sliter med å håndtere de flyktningene som kom til Europa i fjor og som delvis har fortsatt å komme, men over langt farligere farvann.

Dette medlem mener at innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Mennesker må sees på som en ressurs, og samfunnet må møte utfordringene med innvandring med bedre muligheter til å forsørge seg selv og slå rot i samfunnet. Dette medlem vil påpeke at negativ retorikk og skremsler fra regjeringen der det tegnes et svært negativt bilde av alle flyktninger og innvandrere, er ødeleggende for integrering og samhold. Regjeringens manglende internasjonale initiativ til å være en pådriver for en mer solidarisk fordeling av ansvar for flyktningene som har kommet til Europa, bidrar til utrygghet for at situasjonen igjen kan bli veldig uoversiktlig ved at europeiske land ikke tar ansvar, men sender flyktningene videre.

Dette medlem mener det trengs krafttak mot segregering, en aktiv og positiv integreringspolitikk, sterk likestillingspolitikk og sterke fellesarenaer som gir alle samme mulighet til å lykkes.

Det er viktigere enn noensinne at Norge bidrar slik at EUs relokaliseringsmekanisme fungerer ved å ta initiativ til å ta imot asylsøkere som andre land ikke kan gi en god behandling eller en reell vurdering av deres asylsøknader.

Dette er spesielt viktig i en tid hvor Norge har bygget opp mottakskapasiteten og derfor har kapasitet til å motta og behandle slike asylsøkere.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår at Norge tar imot 1 500 flyktninger fra andre konfliktområder i 2017, og at Norge tar imot 1 000 flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsmekanisme.

Dette medlem mener at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Alle som søker beskyttelse, skal behandles med respekt og få tilstrekkelig rettshjelp. Personer uten beskyttelsesbehov skal raskt returneres. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 øker støtten til organisasjoner som driver med fri rettshjelp til utlendinger, og fri rettshjelpsordningen slik at dette kan ivaretas. I tillegg settes det av midler til lengeværende asylbarn.

Dette medlem viser til at noe av det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at de som har og skal få beskyttelse i Norge, må bli integrert fra dag én. Det forutsetter, etter dette medlems syn, en helt annen satsing på integreringstiltak, språk og bosetting enn det regjeringen legger opp til, og viser til egne forslag i alternativt statsbudsjett og andre innstillinger behandlet i Stortinget siste år.

Dette medlem påpeker at Barneombudet og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere har kommet med bekymringsmeldinger om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Bekymringsmeldingene går særlig på for lite bemanning og dårlig barnefaglig kompetanse. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 100,9 mill. kroner til å øke den barnefaglige kompetansen i mottak.

Dette medlem vil gå klart imot forslaget om å opprette en ny lov for omsorgssenter som gjør det mulig å senke kravene til omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere, også dem under 15 år. Dette medlem vil minne om at disse barna har krav på den samme behandlingen som barn som er født i Norge, og at dette vil være et skritt i feil retning. Da er det ikke tilstrekkelig at det vil føre til besparinger på budsjettet.

Dette medlem vil også vise til forslaget om å legge om fra at kommunene får refusjon for barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere, til en tilskuddsordning. Dette medlem mener at dette kan føre til at kommuner ikke vil ta imot barn som har større behov for omsorg og støtte enn det gjennomsnittet har. Forslaget kan derfor føre til at de barna som har størst behov for beskyttelse er de barna som likevel ikke vil få den støtten de trenger. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår å øke refusjonen kommunene får for barnevernstjenester til enslige mindreårige asylsøkere, og har satt av 220 mill. kroner til dette på kap. 854 post 65 under ramme 2.

Dette medlem vil vise til at det har vært flere høringsinstanser som har pekt på at ytelsene til dem som bor på mottak, er for små til å dekke de behovene de som bor på mottak har. Dette medlem mener det er på grensen til uforsvarlig å sette et tak på ytelser på 10 000 kroner til barnefamilier uten hensyn til faktisk behov, og mener at dette går utover barna. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor dette reverseres og ytelsene økes slik at de kommer opp på 2015-nivå.

Dette medlem viser til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) og reduksjon i utgifter på innvandrings- og integreringsområdet. Disse endringene er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og det vil derfor vises til disse under de berørte poster.

3.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla eller postane som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2016–2017), Innst. 2 S (2016–2017) og dei generelle merknadene frå dei respektive partia.

Kapittel under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2017: kr 5 081 269 000 Saldert budsjett 2016: kr 7 988 687 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og respektive partiers merknader nedenfor.

Komiteen viser til at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som har beskyttelsesbehov. Komiteen vil videre understreke at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på området.

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker utgifter til drift av UDI. UDI hadde en bemanning per 1. oktober 2015 tilsvarende 910 årsverk. På bakgrunn av den sterke økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015 ble UDIs saksbehandlingskapasitet betydelig økt i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen ser at Norge skal ta imot 1 500 asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram i 2016 og 2017. Det er i statsbudsjettet for 2016 bevilget penger til formålet, men grunnet stor usikkerhet knyttet til gjennomføring av uttaket ble hele beløpet bevilget på kap. 490.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til partienes budsjettforlik av 3. desember 2016 hvor den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden styrkes med 20 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at midlene disponeres på post 1, og forutsetter at midlene disponeres slik at de bidrar til å styrke arbeidet med den barnefaglige kompetansen i så vel Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som Politiets utlendingsenhet.

Flertallet viser videre til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i budsjettforliket økes fra 0,5 til 0,8 pst. noe som for kap. 490 post 1 innebærer at bevilgningen reduseres med kr 3 639 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1–5.

Totalt foreslås en bevilgning på kap. 490 post 1 på 1 187 762 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det er lagt inn 20 mill. kroner til barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger Norges humanitære tradisjon til grunn, som tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød og verne om retten til asyl. I den sammenheng viser disse medlemmer til at Norge har et av de største bidragene til relokalisering av flyktninger fra Italia og Hellas med til sammen 1 500 asylsøkere i 2016 og 2017. Disse medlemmer viser også til et bredt flertall i Stortinget som i 2015 vedtok å ta imot 8 000 overføringsflyktninger over en treårsperiode. I tillegg kommer hjelpen Norge bidrar til i nærområdene. Disse medlemmer vil også minne om at Norge tok imot 31 000 flyktninger i 2015, hvor en stor andel fortsatt venter på en kommune og et hus å bo i. Disse menneskene skal også integreres i det norske samfunnet og gis muligheter til å skaffe inntektsgivende arbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener fengsling og internering av barn bør unngås, og det bør legges til rette for en tvangsreturprosess i tråd med hensynet til barnas beste. Dette medlem viser til at Sivilombudsmannen i sin besøksrapport fra 22. april 2015 beskriver utreisesenteret ved Trandum som uegnet for barn.

Derfor bør det investeres i alternativer, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å sette av 10 mill. kroner til et eget utreisesenter for barnefamilier til erstatning for internering på Trandum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flyktningkrisen ikke er over selv om det er få asylsøkere som kommer til Norges grenser. Dette medlem viser til den enorme og økende flyktningekatastrofen i Syria og landene rundt, i Jemen og Irak, forverret sikkerhetssituasjon i Afghanistan – og krig og konflikt i mange land på det afrikanske kontinent. Nå som før er det fattige naboland som bærer byrdene. Tyrkia, Hellas og Italia har fremdeles svært mange flyktninger som trenger beskyttelse. Den europeiske relokaliseringsmekanismen er avhengig av at land som Norge bidrar til å fordele flyktningene på en rettferdig måte. Dette medlem vil også vise til at Norge har hatt en stor oppbygging av mottaksapparatet og har kapasitet til å ta imot flere asylsøkere gjennom denne mekanismen. Dette medlem mener også at det er et behov for å ta imot flere overføringsflyktninger, også fra andre land enn Syria, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017, i forhold til regjeringens forslag, der det foreslås å ta imot 1 000 flere relokaliseringsflyktninger og 1 500 flere overføringsflyktninger og gis bevilgninger til dette. Dette innebærer en økning på 40,3 mill. kroner som er foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brev av 15. november 2016 fra UDI til regjeringen der de ber om at bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller i en kommune, revurderes. Bestemmelsen gjelder barn som ikke har krav på beskyttelse, men som får opphold av sterke menneskelige hensyn. Det fører til at enslige mindreårige blir sittende lenge på mottak uten å bosettes.

UDI skriver blant annet at mottak og omsorgssentre ikke er skikkede steder for barn å vokse opp og at lite voksenkontakt er uheldig for barns utvikling.

Disse medlemmer deler dette synet. Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn for utfordringer på både individ- og samfunnsnivå. Disse medlemmer viser til at alle barn som oppholder seg i Norge har like rettigheter og skal behandles som norske barn og at norske myndigheter har plikt til å behandle barna likeverdig.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller i en kommune.»

Dette medlem er svært kritisk til grunnlaget for og måten om lag 60 ungdommer fra Afghanistan har blitt pågrepet og internert på Trandum. Dette var i hovedsak gutter som oppga å være enslige mindreårige ved ankomst til Norge, men som er satt som overårige etter medisinsk aldersundersøkelse. Mange ble pågrepet før de ble underrettet om vedtaket. Dette medlem mener ungdommenes rettssikkerhet ikke er godt nok ivaretatt, og er bekymret for manglende hensyn til deres unge alder og sårbarhet. De medisinske aldersundersøkelsene som benyttes i UDIs aldersvurdering er dokumentert usikre og svært omstridte i medisinskfaglige miljøer. Dette medlem vil i den sammenheng vise til at Folkehelseinstituttet har gjort UDI, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppmerksomme på at de ikke anser nåværende metoder tilstrekkelig vitenskapelig fundert, og at aldersestimater basert på disse oppgis med utilstrekkelig og uklar usikkerhetsmargin.

Dette medlem viser til at statsråd Sylvi Listhaug opplyste Stortinget den 15. november 2016 om at:

«Der det er tvil om alderen, vil tvilen alltid komme disse til gode, slik at de da vil bli kategorisert som under 18 år.»

Ettersom det er såpass faglig tvil om aldersvurderingene slik at det er en risiko for at barn sendes alene tilbake til usikre områder uten tilstrekkelig omsorg, vil dette medlem på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en midlertidig stans av utsending av unge asylsøkere med avslag i saker hvor asylsøkere har oppgitt å være mindreårige, men har blitt oppjustert til å være overårige av utlendingsmyndighetene inntil det er foretatt en ny aldersvurdering av Folkehelseinstituttet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2015 og 2016 har vært mange plasser i asylmottak som har stått tomme, og at det nesten er brukt 1,4 mrd. kroner på tomme plasser. UDI har i dag ikke noe eksternt tilsyn med inngåelse av kontrakter med dem som drifter asylmottak. Det er heller ingen ekstern gjennomgang av hvorvidt kontraktene er oppfylt og brukerne får de fasilitetene de har krav på. UDI har også i perioden hatt for lite kapasitet til å følge opp kontraktspartene.

Disse medlemmer viser til at flere kommuner lyttet til statens sterke anmodning om å ta imot flere asylsøkere og flyktninger i perioden med høye asylankomster. Disse kommunene inngikk avtaler om bosetting, opprettet asylmottak og ansatte personell. Nå må kommuner som har fått beskjed om å legge ned asylmottak, selv ta regningen og dekke innvesterings- og avviklingskostnader. Disse medlemmer mener det er urimelig å straffe kommuner som har vist vilje til å bosette flyktninger. Staten må dekke de ekstrakostnadene som har oppstått som følge av redusert behov for asylmottak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er foreslått 50 mill. kroner i kompensasjon til de kommunene som er rammet av store ekstrakostnader som følge av en rask endring i mottaksstruktur.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 11,7 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ved behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, ble det vedtatt at «Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift».

Flertallet vil be regjeringen følge opp vedtaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Justis- og beredskapsdepartementets omtale i Prop. 1 S (2016–2017) om oppfølging av anmodningsvedtakene 528 og 921 side 349 og 353 som omhandler tilsyn, og registrerer at anmodningsvedtakene er under behandling, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil be regjeringen komme tilbake med forslag i revidert budsjett for 2017 og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre igangsetting av en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift i revidert budsjett for 2017.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at uavhengig tilsyn av mottaksdrift bør tillegges eksisterende tilsynsorganer, eksempelvis fylkesmannen. Det bør ikke etableres nye organer da det vil medføre unødvendig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange asylsøkere kommer fra områder med krig og konflikt. De bærer ofte på sorg og savn, men også grusomme erfaringer som de trenger hjelp til å bearbeide. I dag gjøres det ingen systematisk kartlegging av asylsøkeres psykiske helse. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til å foreta en utvidet helseundersøkelse ved ankomst, hvor asylsøkerens medisinske oppfølgingsbehov blir kartlagt. Undersøkelse i ankomstfasen kan gjennomføres av helsepersonell med særlig kompetanse på flyktninghelse og traumer.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall asylsøkere, gjennomsnittlig belegg i mottakene og sammensetningen av beboergruppen. Botiden påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 490 post 21 reduseres med 563 385 000. Videre viser flertallet at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 490 post 21 innebærer at bevilgningen reduseres med 14 986 000 kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det bevilget totalt 2 200 405 000 kroner på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barn i asylmottak er en sårbar gruppe som trenger minst like god omsorg og oppfølging som norske barn. Disse medlemmer viser til at behovet er aller størst i mottakene for de eldste barna mellom 15 og 18 år, som i dag er unntatt fra bemanningsnormer og krav til kompetanse som gjelder for andre mindreårige asylsøkere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å styrke bo- og omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å redusere økte bevilgninger til tilbakekallelse av oppholdstillatelser med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem mener også det er stort innsparingspotensial i en raskere avvikling av kontrakter knyttet til tomme asylmottak, og viser derfor igjen til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å kutte 100 mill. kroner til drift av tomme asylmottak. Dette medlem mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 13,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at alle mottak skal være integreringsmottak, og at kvaliteten i alle mottak må styrkes slik at alle tilbys omfattende språk-, kvalifiserings- og integreringstiltak så raskt som mulig, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det settes av 4 mill. kroner til dette på denne posten og 16 mill. kroner på kap. 496 post 73.

Dette medlem viser til at det er helt nødvendig å styrke den barnefaglige kompetansen og bemanningen på mottak og viser til at Sosialistisk Venstreparti har prioritert barna med 100,9 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er satt av penger til å ta imot 1 000 flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsmekanisme og 1 500 flere overføringsflyktninger (kvoteflyktninger). Dette innebærer en økning på posten på henholdsvis 51,6 mill. kroner og 20,4 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til at posten dekker tolking og oversettelse i kommunikasjonen mellom søker og UDI i første instans. Bevilgningen skal også dekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med intervju og oversettelser samt formidling av vedtak. Videre dekker bevilgningen utgifter til nødvendig oversettelse av originaldokumenter. Det forventes at UDI vil gjennomføre intervju med en lavere andel av asylsøkere som følge av at Politiets utlendingsenhet gjennomfører intervju av asylsøkere fra Syria. På denne bakgrunn er bevilgningen foreslått redusert i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteen vil påpeke at på bakgrunn av det høye antallet asylsøkere til Norge i 2015 ble bevilgningen til personell økt, jf. Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016). Forslaget om å videreføre økt saksbehandlerkapasitet i UDI vil også medføre utgifter til tolk ifm. behandlingen av asylsaker, jf. omtale på kap. 490 post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 490 post 22 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 272 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 62 006 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for tolk og at det er prioritert med en økning på 7 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal brukes til å understøtte UDIs oppgaveløsning gjennom kunnskapsutvikling om innvandring. Bevilgningen foreslås i Prop. 1 S (2016–2017) redusert i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til partienes budsjettforlik av 3. desember 2016 hvor den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden styrkes med 20 mill. kroner, plassert på kap. 490 post 23. Flertallet legger imidlertid til grunn at midlene disponeres på kap. 490 post 1, og viser til merknad under post 1.

Flertallet viser videre til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i budsjettforliket økes fra 0,5 til 0,8 pst. noe som for kap. 490. post 23 innebærer at bevilgningen reduseres med 13 000 kroner i forhold til Prop. 1 S (2015–2016) med Tillegg 1–5.

Samlet foreslås en bevilgning på kap. 490 post 1 på 4 321 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barn i asylmottak er en sårbar gruppe som trenger minst like god omsorg og oppfølging som norske barn. Dette medlem viser til at under behandlingen av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden.» Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 hvor det foreslås å styrke bemanningen og den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden med 20 mill. kroner.

3.3.1.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til at vertskommunetilskuddet skal dekke utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering og tilskudd til kommuner som har inngått avtale med UDI om alternativ mottaksplassering av asylsøkere. Tilskuddsordningen forvaltes av UDI og utbetales automatisk kvartalsvis av UDI når det foreligger kontrakt med asylmottakets driftsoperatør i den respektive kommunen. Kommunene trenger ikke å søke om tilskudd. Bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall mottak og antall plasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 490 post 60 reduseres med 70 066 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017). Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 230 469 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 1,4 mill. kroner.

Dette medlem mener at alle barn i asylmottak bør få tilbud om barnehageplass og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å øke forslaget til bevilgning med ytterligere 70 mill. kroner for å sikre alle barn i mottak plass i barnehager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det på kap. 490 post 60 settes av 67 mill. kroner til å dekke barnehageplass til alle barn i barnehagealder i mottak.

Dette medlem vil også vise til at posten i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett økes med henholdsvis 2,1 mill. kroner og 5,6 mill. kroner for å kunne ta imot 1 000 flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsmekanisme og 1 500 flere overføringsflyktninger.

Dette medlem viser til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.1.6 Post 61 Tilskudd til kommuner som har mistet asylmottak

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er foreslått 50 mill. kroner i kompensasjon til de kommunene som får store ekstrakostnader som følge av en rask endring i mottaksstruktur.

3.3.1.7 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til stønadsordning for økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak som ikke kan dekke dette selv, og andre nødvendige ytelser. Økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak utbetales av driftsoperatører av asylmottak og blir refundert av UDI.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 490 post 70 reduseres med 168 812 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 308 350 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 3,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har kuttet kraftig i støtten til livsopphold for asylsøkere, og senest i budsjettet for 2016 ble det allerede lave basisbeløpet kuttet med opp mot 20 pst. I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen ytterligere kutt, særlig rettet mot barnefamilier. Dette vil ramme dem det gjelder hardt, bidra til økt barnefattigdom, og bli et hinder for deltakelse og integrering. Disse medlemmer viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2017 hvor regjeringens kutt foreslås reversert.

Komiteensmedlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 hvor regjeringens kutt foreslås reversert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til anmodningsvedtak nr. 68.6.1 hvor Stortinget ber regjeringen:

«sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende.»

Som en del av oppfølgingen av anmodningsvedtaket har Justis- og beredskapsdepartementet i tildelingsbrev til UDI for 2016 gitt UDI i oppdrag å:

«... ha oversikt over nivået og sammensettingen av ytelser til beboere i mottak i sammenlignbare europeiske land, og følge med på relevante endringer disse landene gjør mhp. sine ytelser.»

UDI har observert at et gjennomgående prinsipp i pengeutbetalinger til beboere i mottak i ulike europeiske land er at jo større familieenhet, jo mindre pengestøtte utbetales pr. person. Disse medlemmer viser til at regjeringen som et resultat foreslår at samlede ytelser til familier i mottak ikke skal overstige 10 000 kroner pr. måned. Disse medlemmer støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017), som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det tas sikte på innføring av betalingskort uten mulighet for kontantuttak til utbetaling av ytelser for alle beboere i mottak i løpet av første halvår 2017. Disse medlemmer viser til at tiltaket skal hindre at asylsøkere blir presset til å bruke ytelsene de mottar som beboere i mottak til å betale gjeld til menneskesmuglere. Tiltaket skal også hindre at enslige mindreårige asylsøkere blir presset til å sende penger til familien. Dette bidrar til å redusere incentivet familier har til å sende sine barn på en farefull ferd til Europa. Disse medlemmer mener at dette er alvorlige utfordringer som må tas på alvor, og støtter regjeringens forslag for å løse dette.

Disse medlemmer har registrert innvendinger mot tiltaket, som blant annet handler om at mangel på kontanter vil sette begrensninger særlig for barn i deres normale livsutfoldelse. Dette gjelder mulighet til å gå på kino, loppemarkeder, låne penger av hverandre på mottak, kjøp av medisiner etc. Disse medlemmer viser til at det nå jobbes med den praktiske tilretteleggingen for innføring av betalingskort i mottak, og at det i denne forbindelse også ses på praktiske løsninger på denne type problemstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til regjeringens forslag om å innføre betalingskort for alle asylsøkere ved mottak, og for dette formålet foreslås bevilget 5 mill. kroner over post 1 i Prop. 1 S (2016–2017). Disse medlemmer viser til Innst. 391 L (2015–2016) hvor flertallet ber regjeringen utrede hvorvidt kontantytelser til enslige mindreårige kan erstattes av betalingskort.

Disse medlemmer presiserer at Innst. 391 L (2015–2016) taler for en mulig innføring av betalingskort for enslige mindreårige asylsøkere og ikke for alle asylsøkere, slik regjeringen nå foreslår i budsjett for 2017.

Disse medlemmer viser til at en forutsetning for å innføre betalingskort må være at det finnes muligheter for å ha tilgang til mindre kontantbeløp. Betalingskort skal ikke innskrenke mindreårige asylsøkeres mulighet til å delta i ulike aktiviteter i lokalsamfunnet. Videre må tiltaket være grundig utredet før det implementeres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å sette et tak på 10 000 kroner i ytelse til hver familie som bor på asylmottak uavhengig av antall barn, noe som gir en innsparing på 5,9 mill. kroner. Dette vil føre til at flere barn på asylmottak vil leve i fattigdom, og går kun utover barna.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det er satt av 5,9 mill. kroner for ikke å innføre et tak på 10 000 kroner i maksimalt beløp per familie slik regjeringen har foreslått. Med regjeringens forslag vil en familie på seks stykker få 55 kroner dagen per person å leve for. Det er klart at det ikke vil dekke nødvendige utgifter ved sykdom eller til så enkle ting som vinterklær.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det er foreslått å sette av 30 mill. kroner til å øke størrelsen på stønadene opp til 2015-nivå.

Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er tatt høyde for mottak av 1 000 flere flyktninger gjennom EUs relokaliseringsmekanisme, og 1 500 flere overføringsflyktninger. Dette innebærer en økning på posten på henholdsvis 13,8 mill. kroner og 5,25 mill. kroner.

Dette medlem viser til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener at forslaget om innføring av betalingskort uten kontantuttak er uverdig og vil vanskeliggjøre hverdagen til mennesker som allerede er i en krevende situasjon. Siden asylsøkere uten oppholdstillatelse ikke har personnummer, får de ikke vanlige bankkort. Betalingskortene til asylsøkere fungerer derfor ikke i alle betalingsautomater. Dette gjør at beboere på mottak tar ut kontanter for å betale egenandel hos legen, tannlegen og på sykehus og for andre behov som busskort. For å spare penger kjøpes ofte klær og utstyr på loppemarkeder hvor man ikke har betalingsautomater.

Dette medlem viser til at etter regjeringens to siste kutt i økonomiske ytelser er det vanskelig for beboere å få pengene til å strekke til, og på de fleste mottak eksisterer en delingsøkonomi hvor man er solidariske og låner kontanter av hverandre, for eksempel hvis noen blir syke og ikke har nok penger igjen til medisiner. Dette medlem mener at regjeringen ikke har tatt disse konsekvensene med i betraktning, og at forslaget vil ha en negativ påvirkning på asylsøkernes helsesituasjon og mulighet til deltakelse i lokalsamfunnet.

Regjeringen har ikke kunnet vise til noen dokumentasjon på at asylsøkere sender store penger ut av landet. Dette er derfor en unødvendig pengebruk som gjør livet til dem som bor på asylmottak litt vanskeligere.

På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde muligheten for kontantuttak fra betalingskort til asylsøkere.»

Dette medlem har derfor foreslått et kutt på kap. 490 post 21 på 5 mill. kroner som regjeringen har foreslått å bruke på innføring av kort uten mulighet for å ta ut kontanter.

Dette medlem viser for øvrig til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.1.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til tilskuddsordning for aktivitetstilbud for barn i mottak. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at barn i mottak får en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. Tilskuddsordningen skal bidra til fysisk aktivitet, tilegning av ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter og økt mestringsfølelse for barna. Tilskuddsordningen lyses ut og forvaltes av UDI. Tiltakene har bidratt til at barn i mottak har fått flere muligheter til å være med på sportslige og kulturelle aktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sørge for at det er god kvalitet i alle asylmottak, uavhengig av eieform. Mottakenes plikt til å tilby meningsfull aktivitet til beboerne må etterleves.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 hvor det forslås å øke tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak med 32,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at barn i asylmottak har særlig behov for sosialisering og språkstimulering gjennom lek med andre barn. Dette medlem mener det derfor er behov for å styrke aktivitetstilbudet for barn i mottak fra 0–3 år utover regjeringens forslag, og viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til regjeringens forslag om å legge ned Norsk Folkehjelps au pair-senter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 hvor dette foreslås reversert med kostnad på 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til informasjons- og veiledningstiltak til au pairer. Au pair-senteret er en uavhengig informasjons- og rådgivningstjeneste med spesialkompetanse, som kan bistå på annen måte enn UDIs generelle veiledningstjeneste. Senteret er blitt et knutepunkt for over 3 000 au pairer og deres vertsfamilier i Norge, og gir ikke bare viktig kunnskap om hvilke rettigheter en har, men hindrer også overarbeid og utnyttelse. Disse medlemmer viser til de respektive partiers alternative budsjett for 2017 hvor det er foreslått 3 mill. kroner til fortsatt drift av Au pair-senteret.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til informasjons- og veiledningstiltak til au pairer. Disse medlemmer vil understreke at så lenge det finnes en au pair-ordning i Norge, så må lavterskeltilbud som dette opprettholdes. Au pair-senteret som driftes av Norsk Folkehjelp har opplevd en økning i antall henvendelser siden oppstarten i 2012. Flere au pairer henvender seg til senteret for hjelp og veiledning når de først havner i en arbeidskonflikt med vertsfamilien. Det er også en verdifull møteplass hvor det jevnlig arrangeres ulike aktiviteter. Disse medlemmer støtter ikke avvikling av tilbudet, og viser blant annet til de respektive partiers alternative budsjett for 2017 hvor det er foreslått 3 mill. kroner til fortsatt drift. Disse medlemmer registrerer at kuttet ikke er rettet opp i forliket.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Au pair-senteret er en uavhengig informasjons- og rådgivningstjeneste med spesialkompetanse, som kan bistå på annen måte enn UDIs generelle veiledningstjeneste. Dette medlem viser også til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å videreføre tilskuddet på 3 mill. kroner til informasjons- og veiledningstiltak overfor au pair-er.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.1.9 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker betydningen av at de som får avslag på sine søknader om opphold i Norge returneres raskest mulig. Flertallet viser også til at det i størst mulig utstrekning bør tilstrebes å få i stand frivillige returer. Flertallet viser til at regjeringen har foreslått å kutte i bevilgningen til frivillige returer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor regjeringens kutt foreslås reversert.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 hvor det foreslås bevilget 4 mill. kroner til veiledning og informasjon for barnefamilier om retur i regi av uavhengige organisasjoner (NOAS). Denne veiledningen, informasjonen og realitetsorienteringen er viktig, og i noen tilfeller en forutsetning, for at asylsøkere med avslag velger assistert retur til hjemlandet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås bevilget 50 mill. kroner til bedre tilrettelegging for personer som returnerer til opphavslandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

3.3.1.10 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 496 post 60

Komiteen viser til at formålet med posten er å finansiere støttetiltak i forbindelse med UNHCRs, og eventuelt andre organisasjoners, arbeid med gjenbosetting av flyktninger. Dersom midler på posten ikke blir benyttet til støttetiltak, vil de bli benyttet til å overføre flyktninger til Norge. Bevilgningen vil bli benyttet i nært samarbeid med UNHCR. Utplassering av personell bidrar til å øke UNHCRs kapasitet til å fremme saker til land med kvote for overføringsflyktninger. Ved å styrke dette arbeidet bidrar Norge til bedre ivaretakelse av flyktningene, og til at land som vurderer å ta imot flyktningene på kvoten får nødvendig informasjon. Tilskudd gis direkte fra departementet uten utlysning.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 6,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er svært viktig å støtte dem som frivillig returnerer for å bli gjenbosatt. Derfor er det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 avsatt 9,9 mill. kroner til støttetiltak til gjenbosetting utover regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.1.11 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker reiseutgifter for overføringsflyktninger og reiseutgifter for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Bevilgningen dekker også utgifter i forbindelse med mottak av overføringsflyktninger. I tråd med Stortingets vedtak av 19. juni 2015 er det lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2016–2017) utgifter knyttet til uttak av 3 120 overføringsflyktninger, herunder 3 000 syriske flyktninger, i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 490 post 75 reduseres med 1 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 15 623 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet er foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 1,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange flyktningfamilier ikke har råd til å få sin familie samlet fordi reiseutgiftene er høye. Dette medlem mener denne regjeringen er særlig familieuvennlig gjennom at de vil hindre familier som har blitt splittet i krig og under flukt i å finne sammen igjen, i form av urimelig krav til inntekt, lang ventetid og manglende satsing på rask behandling av familieforeningssaker som nå kan ta svært lang tid. Å hindre familier i å være sammen er Sosialistisk Venstreparti imot, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bevilgningen på posten for reiseutgifter til flyktninger økes med 2,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til de endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og de respektive partiers merknader nedenfor.

Komiteen viser til at etter OECD/DACs (Development Assistance Committee) retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til hjemlandene klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Hvilke utgifter som skal regnes som bistand er regulert av OECDs retningslinjer. Retningslinjene er internasjonale og standardiserte, og har vært gjeldende siden 1969. Norsk praksis er å innrapportere utgifter knyttet til asylsøkere og flyktningers første år i Norge som bistandsutgifter, i tråd med regelverket fra OECD.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at restansene på asylsaksbehandling og familiegjenforeningssaker er svært stor. UDI har hatt en stor økning i antall ansatte, og det forutsettes at regjeringen nå bruker ledig kapasitet på disse sakene og ikke på tilbakekallsaker for mennesker som ikke har gjort noe ulovlig og som har bodd her på midlertidige tillatelser lenge. Denne politikken er Sosialistisk Venstreparti sterkt imot.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke på noen måte lever opp til sin egen trontale der det står:

«Familien er den grunnleggjande eininga, byggjesteinen og verdiformidlaren i samfunnet.»

Når en ser hvordan regjeringen behandler mennesker som finner kjærlighet og stifter familie på tvers av landegrenser, er det ikke denne tankegangen som ligger til grunn. Man tvinger gifte til å leve adskilt. Barn nektes å være sammen med begge foreldrene, og risikerer å vente i år på å få leve som en familie. Familier lever i daglig utrygghet selv etter et tiår i Norge fordi regjeringen har startet med tilbakekall av oppholdstillatelser av veltilpassede familier. Barn som kun snakker norsk sendes til land de aldri har sett.

Dette medlem mener denne familie- og barne-uvennlige politikken må stanses.

Dette medlem mener regjeringen må prioritere innsatsen på retur mot dem som er alvorlig kriminelle og gjør landet utrygt og ikke kaste ut folk som oppholder seg her lovlig med en midlertidig tillatelse og som aldri har gjort noe galt her. Norge må legge menneskerettighetene til familier, til enkeltmennesker og barnas særlige vern gjennom Barnekonvensjon og norsk lovverk til grunn for all politikk, også på utlendingsrettens område.

3.3.2.1 Post 1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet og utgifter til at personer med avslag på asylsøknad skal kunne returnere, i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3490 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 393 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 111 258 000 kroner.

3.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det er foreslått i Prop. 1 S (2016–2017) at 18,6 mill. kroner av utgiftene på kap. 490 post 1 og post 75, knyttet til administrative tjenester i forbindelse med flyktningers reise, rapporteres som utviklingshjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3490 post 3 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 61 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 3490 post 3 reduseres med 1 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 17 562 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

3.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3490 post 4 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 11 887 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap 3490 post 4 reduseres med 381 776 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 1 374 310 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

3.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til at posten består av refusjon for andre virksomheters bruk av IKT-systemet DUF, samt andre mindre refusjoner. Det er foreslått i Prop. 1 S (2016–2017) å avvikle brukerbetaling for politiet til drift av fellestjenester i UDI.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3490 post 5 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 35 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 8 486 000 kroner.

3.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at utgifter knyttet til gjenbosetting av flyktninger i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det er foreslått i Prop. 1 S (2016–2017) at 21 mill. kroner av utgiftene på kap. 490, post 73 blir rapportert inn som utviklingshjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2017: kr 329 770 000 Saldert budsjett 2016: kr 278 667 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til post 1 Driftsutgifter og at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av UNE, herunder saksbehandlingsutgifter, eksklusive utgiftene til nemndmøter.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 15,7 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i UNE. Komiteen viser til at saksinngangen til UNE vil øke i 2017 som følge av at UDI har behandlet et større antall saker. Komiteen registrerer at regjeringen foreslår at kap. 491 post 1 reduseres med 40 000 kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, samt at pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For kap. 491 post 1 innebærer dette at bevilgningen foreslås økt med 29,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at bevilgningen på kap. 491 post 1 foreslås redusert med 1,4 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter. Komiteen registrerer at det for hele posten foreslås en bevilgning på 321 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 491 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 810 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 320 187 000 kroner.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

Komiteen viser til post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, og at bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til nemndmøter. Komiteen viser til at det er den enkelte nemndleder som, ut fra regelverket, avgjør hvorvidt det skal settes nemnd i den enkelte sak. Komiteen registrerer at nemndutgiftene omfatter bl.a. godtgjørelse for reise og opphold for nemndmedlemmer og tolker, samt reise- og oppholdsutgifter for advokater og klagere. Komiteen viser til at posten også skal dekke saksomkostningene til klager i henhold til forvaltningsloven § 36, samt reise- og oppholdsutgifter for sakfører i forbindelse med tvungent verneting for utlendingssaker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 491 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 26 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 8 747 000 kroner.

3.3.4 Kap. 495 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Forslag 2017: kr 263 484 000 Saldert budsjett 2016: kr 252 460 000.

Tidl. kap. 820 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av IMDi og at det innenfor rammen for 2016 ligger oppgaver knyttet til arbeidet med uttak og bosetting av overføringsflyktninger, blant annet til kulturorienteringsprogram og til informasjonsvirksomhet om flyktninger.

Komiteen viser til at IMDis driftsbevilgning i 2016 ble styrket med 32 mill. kroner og at det vil være et stort bosettingsbehov også i første halvår 2017. Komiteen registrerer også at antall flyktninger i norskopplæring og introduksjonsprogram vil være høyt også i 2017.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige legges om til en ordning med fast tilskudd, og at tilskuddet slås sammen med det særskilte tilskuddet som kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Komiteen viser til at det foreslås at IMDi skal forvalte det nye tilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange av asylsøkerne som kommer til Norge skal bosettes i kommunene. Nærhet til kommunene, mindre flytting og raskest mulig permanent bosetting er viktige faktorer for en rask integrering. Flertallet viser til at kommunene nå bosetter stadig flere, noe som er svært positivt. Det understrekes samtidig at kommunene til enhver tid må settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Flertallet viser til at kommunene og fylkeskommunene må sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp de nyankomne på best mulig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i sine respektive alternative statsbudsjett for 2017 foreslår fullfinansering av kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og at dagens ordning med refusjon for slike tiltak ikke legges om.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det bør legges bedre til rette for rask bosetting og god oppfølging i kommunene av enslige mindreårige asylsøkere. Dette er en særlig sårbar gruppe som må sikres trygg og god omsorg. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å endre refusjonsordningen for bosetting av mindreårige asylsøkere til en ordning med fast tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag om fast tilskuddsordning for kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere ikke følger opp anbefalingene fra KS. Disse medlemmer mener at en fast tilskuddsordning ikke vil dekke de faktiske utgiftene til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Disse medlemmer mener dette vil svekke kommunenes evne og vilje til å bosette enslige mindreårige asylsøkere, og kan derfor ikke støtte forslaget fra regjeringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kommunene bør få dekket sine reelle utgifter til barnevern som er nødvendig for å gi enslige mindreårige asylsøkere tilstrekkelig omsorg. En omlegging til et generelt tilskudd per barn vil føre til at kommuner vegrer seg for å ta imot barn som har spesielle eller store utfordringer. Dette er de barna som bør bosettes først, ikke sist. Dette medlem vil derfor gå imot endringen og beholde refusjonsordningen til kommunene slik at dette betales ut fra rammeområde 2, og viser til forslag om dette i Innst. 2 S (2016–2017).

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 495 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 757 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 262 727 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 9,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til ordningen med minoritetsrådgivere i skolen. Minoritetsrådgiverne dekker et behov mange elever har for å snakke om sensitive temaer som ekstrem kontroll og frykt for tvangsekteskap. At skoleledelsen ser deres arbeid som en del av skolens virksomhet, er avgjørende for å lykkes med forebygging. Det forebyggende arbeidet skjer i stor grad gjennom gutte- og jentegrupper, opplegg i skoleklasser og annet. Dette bidrar til økt kunnskap og bevissthet blant elevene om menneskerettigheter og likestilling, refleksjon rundt foreldrenes og barnas rolle i beslutninger om ekteskap og retten til å ta egne valg.

Ordningen er evaluert av IMDi i «Erfaringer og anbefalinger fra Minoritetsrådgivernes arbeid i 2014».

Evalueringen viser gode resultater og at tid, tilgjengelighet og tillit er viktige forutsetninger for å avdekke saker og ivareta de unge når de først tar steget ut og forteller om sin situasjon. Evalueringen viser at sterk involvering fra skolens ledelse er en viktig faktor for å lykkes. Dette medlem ønsker derfor å styrke dette arbeidet og viser til alternativt statsbudsjett for 2017 der arbeidet er styrket med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å ta imot 1 500 flere kvoteflyktninger og 1 000 flere flyktninger gjennom relokaliseringsmekanismen i EU og at det ble foreslått en økning i bevilgningen på dette området på 14,1 mill. kroner i finansinnstillingen.

3.3.5 Kap. 496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2017: kr 16 741 946 000 Saldert budsjett 2016: kr 9 375 776 000.

Tidl. kap. 821 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som får opphold i Norge, raskt blir bosatt i en kommune. Rask bosetting bidrar til raskere integrering og til at vedkommende raskere får delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn. Komiteen viser til at lang botid i mottak preget av passivitet og usikkerhet om framtiden er en utfordring for integreringen. Derfor er det viktig å fortsette arbeidet for rask bosetting, men også legge til rette for at integreringen kan starte allerede i mottakene for dem som vil få opphold i Norge.

Komiteen vil trekke fram den innsatsen som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet. Deltakelse i frivillige organisasjoner og aktiviteter bidrar til å skape nettverk og sosiale relasjoner, i tillegg til økt kunnskap om det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at frivillige organisasjoner gjør et svært viktig arbeid, både for integrering og for å hindre radikalisering. Et eksempel på dette viktige arbeidet er organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) som er en bred organisasjon som tilbyr lavterskel hjelp til alle innvandrere innenfor mange ulike temaer som Nav, skole, arbeid, oppholdstillatelse, familiegjenforening, økonomiske problemer, tvangsekteskap, æresrelatert vold o.l.

3.3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overførast

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til faste prosjekter og evalueringer, samt til prosjekter innenfor samarbeidsavtalen med SSB. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 3,1 mill. kroner til evaluering og kompetanseheving i forbindelse med forsøket med integreringsmottak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 496 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 119 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 43 704 000 kroner.

3.3.5.2 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 496 post 50 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 21 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 7 076 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at mange som kommer til Norge som flyktninger har opplevelser som må bearbeides. Traumatiske lidelser og påfølgende hindre i utdanning og arbeidsliv er en utfordring som Arbeiderpartiet tar på stort alvor. Disse medlemmer mener at den økte tilstrømningen til Norge gjør det nødvendig å øke forståelsen for bakgrunnen til de som skal integreres i Norge. Derfor er det viktig å styrke forskningen på integrering, samt skaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for at de som møter flyktningene til daglig også har forutsetninger for å forstå vanskene som noen i denne gruppen strever med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 hvor det foreslås å styrke forskningen med 15 mill. kroner for å skaffe datagrunnlag på nyankomne flyktninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til at denne satsingen er blitt ført på et annet rammeområde, kap. 1136 post 50. Den skulle imidlertid vært ført på kap. 496 post 50.

3.3.5.3 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen viser til at integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes utgifter i forbindelse med bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal også bidra til at kommunene kan drive et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid. Komiteen vil understreke at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner skal påta seg ansvar for bosetting av flyktninger. Det er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gode tjenester og oppfølging slik at flyktningene blir integrert i det norske samfunn så raskt som mulig.

Komiteen viser til at regjeringen vil videreføre ordningen med et ekstratilskudd til kommunene på 50 000 kroner per person som bosettes innen september 2017 utover det kommunene ble anmodet om fra IMDi i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 496 post 60 reduseres med 230 237 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 12 134 571 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2017 hvor det foreslås 200 mill. kroner mer i integreringstilskudd utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder, og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 4,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener at formålet med integreringstilskuddet skal være å dekke en kommunes utgifter i forbindelse med mottak og bosetting av flyktninger. Slik skaper man en vilje til å ta imot flyktninger, og risikoen for kostnadene skyves ikke fra stat til kommune. Bosetting av flyktninger skal etter forutsetningene dekkes gjennom egne tilskudd, og ikke gjennom rammetilskuddet til kommunene. Dette oppnås ikke fullt ut i alle kommuner i dag. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor integreringstilskuddet styrkes med 205 mill. kroner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag hvor det samlet sett foreslås å ta imot 1000 nye relokaliseringsflyktninger og 1500 overføringsflyktninger, noe som gir en økning på 6,3 mill. kroner på posten.

3.3.5.4 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at enslige mindreårige flyktninger er en sårbar gruppe som trenger rask bosetting for å få trygg og stabil omsorg. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å endre dagens refusjonsordning for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige til en ordning med fast tilskudd.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å videreføre ordningen fra 2016 med et særskilt tilskudd til kommunene på 100 000 kroner per enslige mindreårige flyktning som blir bosatt i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 496 post 61 reduseres med 226 976 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 3 768 338 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag om å videreføre ekstratilskudd til kommunene ved bosetting av flyktninger vil være viktig for å kunne bosette flest mulig, også mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser til at det også gis et ekstratilskudd på 500 000 kroner per person som bosettes fra institusjon/tilrettelagt avdeling, totalt 112 mill. kroner. Disse medlemmer ser også at regjeringens budsjettforslag innebærer en videreføring av ekstratilskuddet til kommunene ved bosetting av enslige mindreårige, og at dette ekstratilskuddet er på 100 000 kroner for hver enslig mindreårig som bosettes i 2017, totalt 148 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige legges om til en ordning med fast tilskudd fra 1. januar 2017. Disse medlemmer viser til at omleggingen ikke innebærer en reduksjon i de samlede overføringene til kommunene for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Disse medlemmer viser til at en omlegging av ordningen vil være en kraftig forenkling av regelverket og medføre redusert forvaltningsarbeid i kommune og stat. Omleggingen vil også øke forutsigbarheten og ikke straffe kommuner som driver effektivt. Etter disse medlemmers oppfatning vil omleggingen gi kommunene større fleksibilitet og sterkere insentiver til å bosette flere enslige mindreårige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange av asylsøkerne som kommer til Norge skal bosettes i kommunene. Nærhet til kommunene, mindre flytting og raskest mulig permanent bosetting er viktige faktorer for en rask integrering. Disse medlemmer viser til at kommunene nå bosetter stadig flere, noe som er svært positivt. Det understrekes samtidig at kommunene til enhver tid må settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkeskommunene må sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp de nyankomne på best mulig måte. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i sine respektive alternative statsbudsjett for 2017 foreslår fullfinansering av kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere, og at dagens ordning med refusjon for slike tiltak ikke legges om.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å reversere regjeringens forslag om å endre refusjonsordningen for bosetting av mindreårige asylsøkere til en ordning med fast tilskudd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kommunene bør få dekket faktiske barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere i stedet for et generelt tilskudd slik at kommunene ikke vegrer seg for å ta imot barn som trenger ekstra hjelp og omsorg. Dette medlem foreslår derfor å styrke dagens refusjonsordning framfor et stykkprissystem og øke den statlige refusjonen til kommunene tilsvarende med 220 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, slik det er foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017.

Dette medlem viser videre til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

3.3.5.5 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. I 2017 skal midlene blant annet brukes til å dekke foreldrebetaling for gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer i bydel Søndre Nordstrand i Oslo, utviklingsmidler til kommunene, Jobbsjansen, områdesatsing på Grønland og i indre Oslo øst, nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, og tilskuddsordning til regionale etablerersentre for innvandrere.

Komiteen viser til komiteens enstemmige merknad om Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i Drammen i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 (Innst. 16 S (2014–2015)). Senterets formål er å bidra til bedriftsetableringer for høyt utdannede innvandrere. NSFV ble etablert av NHO i 2005 og driftsmessig tatt over av Buskerud fylkeskommune i 2012. Komiteen viser til at NSFV oppgir å ha bidratt til etablering av 236 virksomheter etter oppstarten, hvorav en firedel er aksjeselskaper. 51 pst. av de 1023 registrerte kursdeltagerne fra 107 nasjoner er kvinner. NSFV samarbeider tett med IMDi i sitt utviklingsarbeid for innvandrere.

I 2015 ble senteret etablert som nasjonalt kompetansesenter for sektoren. Komiteen er kjent med at dette blant annet omfatter veiledningstiltak overfor fylkeskommunene, en nasjonal webportal, kurs- og kompetansetilbud i ulike deler av landet mv. For å kunne ivareta rollen som nasjonalt kompetansesenter mener komiteen at NSFV i utgangspunktet bør motta en bevilgning på minimum 2016-nivå over en periode, slik at senteret kan fortsette sitt utviklingsarbeid. Departementet bes videre om å evaluere ordningen med tilskudd til etablerervirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ikke foreslår et kutt i Groruddalssatsingen, men har inngått en ny avtale etter at den gamle gikk ut. Et nytt tiårig program for områderettet innsats i Groruddalen skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst. Programmet foreslås samfinansiert over flere departementers budsjett med totalt 33,3 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen i tillegg foreslår å bevilge 17 mill. kroner til en ny områdesatsing på Grønland i Oslo. Midlene skal blant annet gå til bomiljøtiltak, til oppfølging av barn, unge og familier samt kvalifiseringstiltak for beboere i området og til styrking av politiet. Formålet med tiltakspakken er å redusere kriminalitet, samt bedre levekår for beboere i området.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er bra at regjeringen setter av penger for å løfte Grønland- og Tøyen-området i bydel Gamle Oslo i Oslo kommune. Dette medlem er likevel uenig i at det er større bevilgninger til politiet som vil bøte på problemer knyttet til bomiljø.

Dette medlem vil heller vise til at en styrket kommuneøkonomi, slik som det er foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, gir kommunen rom til å sørge for flere fritids- og kulturtilbud til barn og unge, og til en større områdesatsing i boligområder som trenger oppgradering. Dette medlem vil bl.a. vise til et nasjonalt løft for bibliotek, noe som er en svært viktig møteplass på tvers av generasjoner og tilhørighet. Dette er tiltak som vil være positive for barn og unges oppvekstmiljø. I tillegg vil den sterke økningen i kommuneøkonomien som er foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, gi rom for kommunene til å gjennomføre tiltak for nettopp å sikre at boområder gir gode vilkår for oppvekst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at Arbeiderpartiets integreringspolitikk bygger på prinsippet: Gjør din plikt – krev din rett. Disse medlemmer mener det er avgjørende at vi både skal stille krav og at vi skal stille opp. Disse medlemmer mener at de som kommer til Norge, skal bli møtt med en forventning om å bidra i det norske samfunnet og at nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk og komme ut i arbeid. Videre er det avgjørende at de som kommer seg ut i arbeidslivet, blir der. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsingen på Jobbsjansen med 10 mill. kroner, styrke NOKUTs arbeid med kompetanse og kartlegging med 10 mill. kroner, styrke gratis kjernetid i SFO/AKS i områdesatsingen med 40 mill. kroner, øke bevilgningen til områdesatsingen i byene med 10,5 mill. kroner samt styrke tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling (områdesatsing) med 21,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må satses mye sterkere på gode bomiljø og tiltak som fremmer inkludering. Et av de beste tiltakene for bedre integrering er områdesatsinger i områder med stor minoritetsandel, som gagner alle. Dette gjør at alle blir inkludert, og at de som bor i området opplever positive tiltak som binder folk sammen og gir en felles identitet å være stolt av.

Et tiltak som har hatt stor suksess er gratis heldagsplass i barnehagene i flere bydeler i Oslo. Dette har ført til at mange flere har gått i barnehage, lært språk og gjort at mødrene lettere kan gå ut i jobb. Dette medlem vil videreføre ordningen og foreslår derfor i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 en økning på 80 mill. kroner til gratis halvdagsplass i barnehager i bydelene Grorud, Stovner, Alna og Bjerke og en utvidelse av ordningen. Et annet tiltak er gratis deltidsplass i SFO/AKS. Dette medlem vil i utgangspunktet peke på at alle barn bør kunne delta i skolefritidsordning etter skolen. Dette gjelder spesielt i områder med høy minoritetsandel hvor deltakelsen er lav. Prøveordning med gratis deltidsplass i skolefritidsordning, eller aktivitetsskole i Oslo kommune, har vist at deltakelsen går kraftig opp og gjør at barna får være sammen med andre barn sammen med kompetente voksne, i stedet for andre typer barnepass som besteforeldre eller eldre søsken. En slik satsing i en del områder gjør at integreringen går bedre og er positivt for hele lokalsamfunnet.

Dette medlem viser til at det i regjeringens forslag legges opp til at staten skal bidra mindre enn Oslo kommune til Groruddalssatsingen. Dette medlem mener at staten bør bidra like mye som kommunen til Groruddalssatsingen, og øke bevilgningene til andre områdesatsinger som er svært effektive for å styrke integreringen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der kap. 496 post 62 økes med 39 mill. kroner til områdesatsing.

Dette medlem viser til at Jobbsjansen har bidratt til at mange kvinner som i utgangspunktet ikke hadde noen tilknytning til arbeidslivet, og har hatt vanskeligheter med å få seg arbeid, kommer seg ut i jobb. At også innvandrerkvinner er i arbeid er svært viktig for integrering, det er viktig for å få økt uavhengighet og det er viktig for et likestilt samfunn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke kap. 496 post 62 med 50 mill. kroner til Jobbsjansen og aktivitetstiltak gjennom Nav.

Dette medlem vil vise til at gratis halvdagsplass for fire- og femåringer i barnehage har vært en suksess der det har vært forsøkt i områder med høy innvandringsandel. Det har sørget for at mange barn som ellers ikke ville ha begynt i barnehage, har fått deltatt i det sosiale fellesskapet eller språkopplæringen som er der. Det er en lite byråkratisk ordning, som gir et insentiv for å arbeide i motsetning til regjeringens ordning hvor en mottaker som begynner å arbeide eller får mer lønn, vil bli straffet med en høyere barnehagekostnad. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det settes av 80 mill. kroner slik at ordningen kan videreføres slik den var i prøveperioden og utvides. Dette medlem vil også vise til at det er svært viktig å styrke arbeidet for å forebygge radikalisering hos ungdom. Det er derfor foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å øke tilskuddet til kommuner som arbeider mot radikalisering med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.5.6 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape kontakt mellom lokalsamfunn og mennesker som er på asylmottak. Disse organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter ofte unik kompetanse og unike nettverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet foreslår at kap. 496 post 71 økes med 4,25 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017), hvorav 1,25 mill. kroner til Minotenk, 1 mill. kroner til Samora, og 2 mill. kroner øremerket til stiftelsen Fargespill. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 85 460 000 kroner.

Flertallet viser til at organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) jobber for økt selvhjulpenhet blant innvandrere til Norge, ved at den bistår med å finne fram i det norske samfunnet slik at den enkelte kan tilegne seg nok informasjon til å løse egne problemer. Over år har bevilgningen til organisasjonen stått stille, samtidig som antall saker og henvendelser har økt betydelig.

Flertallet ønsker å styrke SEIFs arbeid rundt omkring i Norge, og ber regjeringen sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2016–2017) innenfor posten omfordele 500 000 kroner fra tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak til tilskudd til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, og disponere slik at tilskuddet til SEIF i 2017 blir økt med 500 000 kroner sammenlignet med 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker betydningen av innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet og viser til at NOAS og SEIF har stor pågang som følge av ekstraordinære asylankomster i 2016. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 og forslag når det gjelder tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å øke bevilgningene til aktiviteter for barn i mottak med 32,1 mill. kroner

Disse medlemmer understreker betydningen av frivillighetens rolle i integreringsarbeidet generelt og på asylmottakene spesielt. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 hvor det foreslås å styrke frivilligheten på mottakene med 50 mill. kroner og viser til at 1 mill. kroner av disse skal gå til Røde Kors’ besøkstjeneste på Trandum.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet. Frivilligheten skaper de gode møteplassene hvor vi, på tvers av våre ulikheter, møtes og deltar i meningsfulle aktiviteter. Dette er arenaer for blant annet meningsutveksling, dialog, samhold, deltakelse – lavterskeltilbud hvor folk kan senke skuldrene i sosialt samspill med andre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås 20 mill. kroner utover regjeringens forslag til integreringstiltak i regi av frivillig sektor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at frivillige organisasjoner har en unik rolle i integreringsarbeidet, både ved å mobilisere gode krefter til å bidra med hjelp, støtte og opplæring til de nyankomne og gjennom at asylsøkere og flyktninger kan delta på den gode integreringsarenaen som deltakelse i frivillige organisasjoner, lag og foreninger er. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått å øke tilskuddet til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner med 15 mill. kroner, i forhold til regjeringens forslag, og å styrke arbeidet til organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) med et særskilt tilskudd på 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at denne tilskuddsordningen blant annet har som mål å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen. Peacepainting er en uavhengig stiftelse som organiserer maleverksteder for barn og ungdom – slik at de kan uttrykke seg gjennom et ordløst språk. Dette er en stiftelse som nettopp skaper møteplasser og aktiviteter i ulike lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen, og som dermed bidrar med verdifullt arbeid på ulike måter overfor det enkelte barn og i fellesskapet, blant annet ved at Peacepainting med sitt arbeid bidrar til at barn fra konfliktområder bearbeider sine traumer.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å bevilge 1,835 mill. kroner til Human Rights Service (HRS). HRS er omstridt, og er etter dette medlems syn ikke å anse som et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å kutte bevilgningen som er foreslått til HRS.

Dette medlem viser i stedet til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å øke støtten til Minotenk med 1,25 mill. kroner, og at støtten til Samora økes med 1 mill. kroner. Dette medlem viser videre til forslaget om å videreføre støtten til Stiftelsen Fargespill på 2 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at frivillige organisasjoner gjør et svært viktig arbeid for integrering og for å hindre radikalisering. De tilbyr hjelp og støtte til mange som ikke får hjelp av det offentlige. SEIF er en bred organisasjon som tilbyr lavterskelhjelp til alle innvandrere innenfor mange ulike temaer.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor nettopp tilskuddet til slike frivillige organisasjoner økes. SEIF har fått lavere bevilgning enn det arbeidet skulle tilsi, og dette medlem vil derfor foreslå å øke denne posten med 2 mill. kroner øremerket til SEIF.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Stiftelsen Fargespill, og i tillegg 5 mill. kroner til fordeling på de andre organisasjonene, slik at det foreslås bevilget til sammen 8 mill. kroner.

3.3.5.7 Post 73 Tilskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at så mange mottak som mulig må være integreringsmottak slik at de som kommer til Norge kan komme i aktivitet, lære seg norsk og få seg jobb dersom de har beskyttelsesbehov og får opphold. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en dobling av satsingen på integreringsmottak på til sammen 20 mill. kroner, hvorav 16 mill. kroner på denne posten. Dette omfatter en økning på 4 mill. kroner til integreringsrådgivere på kap. 490 post 21 i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.6 Kap. 3496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.6.1 Post 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3496 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 799 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 3496 post 1 reduseres med 18 750 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 251 326 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

3.3.6.2 Post 2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3496 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 255 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 3496 post 1 reduseres med 99 158 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 154 723 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

3.3.7 Kap. 497 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2017: kr 2 597 993 000 Saldert budsjett 2016: kr 2 031 258 000.

Tidl. kap. 822 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres

Komiteen viser til post 21 Spesielle driftsutgifter – opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til å utvikle kompetanse, metoder, lærebøker og andre læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, samt dekke lønn og driftsutgifter i Kompetanse Norge (tidligere Vox), som tar hånd om dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 497 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 95 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 40 816 000 kroner.

3.3.7.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Komiteen registrerer at bevilgningen skal brukes til å dekke utgifter til utvikling og vedlikehold av prøver, oppmelding, informasjon om og gjennomføring av prøver, til sensur og tilbakemelding til opplæringsstedene om resultatene på prøvene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 497 post 22 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 41 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 29 195 000 kroner.

3.3.7.3 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, herunder introduksjonsloven. Komiteen viser til at målet med tilskuddsordningen er at kommunene tilbyr opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at de lærer tilstrekkelig norsk til å kunne fungere i yrkes- og samfunnsliv. Opplæringen skal skje i samsvar med introduksjonsloven med forskrifter. Tilskuddet går også til gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap. Komiteen understreker også at tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven er todelt for at personer som har et morsmål som ligger nærmere norsk, og som mestrer det latinske alfabetet, vil lære norsk raskere enn andre.

Komiteen viser til post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, herunder opplæring i norsk og kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak. Komiteen understreker at formålet med norskopplæring for asylsøkere i mottak er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkel norsk i mottak og i lokalmiljøet. Komiteen registrerer at asylsøkere i dag kan få inntil 175 timer opplæring i norsk. Komiteen viser også til at regjeringen vil innføre opplæring i kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at gjennom budsjettforliket reduseres posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 497 post 60 reduseres med 224 843 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 2 303 003 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger vekt på at tiden i mottak skal brukes effektivt, at bosetting i kommuner skal skje så raskt som mulig etter vedtak om opphold, at kvalifisering til arbeidslivet er målrettet og at medbrakt kompetanse og utdanning skal brukes. Disse medlemmer støtter derfor integreringstiltakene i Prop. 1 S (2016–2017) som styrket samfunns- og kulturopplæring i asylmottak i tillegg til norskopplæring, og tiltak for å få flyktninger raskere i jobb. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 23,3 mill. kroner til å innføre 50 timer opplæring i kultur og samfunnskunnskap i mottak. Disse medlemmer mener forståelse av norsk kultur og samfunn er viktig for integreringen. Disse medlemmer vil også fremheve at regjeringen har foreslått 5,4 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett til en ordning hvor flyktninger med helse-, lærer- eller teknologiutdanning kan få formalisert denne i Norge og komme seg raskt ut i arbeidslivet. Disse medlemmer mener språk, forståelse for norsk kultur og arbeid er sentrale områder for en god integrering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk og komme ut i arbeid. Dette arbeidet må starte ved ankomst til Norge.

Disse medlemmer viser til at det var regjeringen som kuttet norskopplæringen som asylsøkere får på asylmottak fra 250 timer til 175. Dette gjør at de som bor på mottak får mindre tid til å lære norsk, og vil bli dårligere integrert.

Disse medlemmer viser til at det i respektive partiers alternative budsjett for 2017 foreslås å øke antall norsktimer man kan få i mottak med 75 timer, til totalt 250 timer. Disse medlemmer understreker også at tidlig innsats ikke minst handler om å gi barna et godt utgangpunkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener målet må være at alle barn i asylmottak skal ha ordinær barnehageplass, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å skaffe barnehageplass til treåringene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at språk er en viktig nøkkel for integrering, samfunnsforståelse og for å komme inn i og fungere i arbeidslivet. Regjeringen har kuttet norskundervisning i asylmottak kraftig i denne perioden. Dette medlem mener det er viktig å starte integreringsprosessen og språkopplæringen så tidlig som mulig, og foreslår derfor å øke antallet timer med norskundervisning i mottak fra dagens 175 timer til 250 timer. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 der det foreslås bevilget 34,9 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Venstre understreker nøkkelfunksjonen språk har i integreringsøyemed, og vil i denne sammenheng vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2017 hvor det blir foreslått å styrke norskopplæringen for asylsøkere i mottak med 11,6 mill. kroner, noe som innebærer en økning i antall timer med norskopplæring fra 175 til 200.

Dette medlem mener at Norge har et ansvar for å bidra i mange urolige områder og at Norge også må ha rom for å ta imot flyktninger fra andre områder enn Syria. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det samlet blir foreslått å motta 1 000 flere kvoteflyktninger (300 i 2017, 700 i 2018). Samlet over flere poster vil dette forslaget ha en nettokostnad på 49,3 mill. kroner i 2017. Under denne posten vil det medføre en kostnad på 3,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også vise til at det i alternativt budsjett er satt av 18 mill. kroner til å dekke utgifter knyttet til flere overførings- og relokaliseringsflyktninger.

Dette medlem vil vise til endrede anslag på innvandrings- og integreringsområdet som er innarbeidet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Komiteen viser til post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, herunder oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene. Komiteen viser til at det gjennom den årlige kartleggingen fra Beregningsutvalget gis en oversikt over om det er et rimelig samsvar mellom tilskuddet og kommunenes utgifter til opplæring. Dersom kommunene gjennomfører opplæring til en lavere kostnad enn det tilskuddet har mottatt, kan kommunene beholde tilskuddene uavkortet.

Komiteen viser til at kommunene ikke er forpliktet gjennom lov til å tilby opplæring i norsk og kultur- og samfunnskunnskap til asylsøkere i mottak, men dersom kommunen mottar tilskudd, må den gi opplæring i samsvar med retningslinjene for tilskuddet. Komiteen viser også til at dersom opplæring for asylsøkere i mottak ikke er gjennomført i tråd med retningslinjene, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebetalt.

3.3.8 Kap. 3497 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader under innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at etter OECD/DACs (Development Assistance Committee) retningslinjer kan visse utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Komiteen registrerer at det foreslås at 129,3 mill. kroner av utgiftene knyttet til opplæring i norsk og kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere blir rapportert inn som utviklingshjelp. Komiteen registrerer også at det tilsvarende beløpet blir ført som inntekt på kap. 3497 post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3497 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 1 001 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket reduserer posten som følge av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet foreslår at kap. 3497 post 1 reduseres med 43 065 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 85 198 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til omtale av nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet i Innst. 2 S (2016–2017) som er innarbeidet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at budsjettstrukturen innenfor programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikken, er endret i regjeringens budsjettopplegg for 2017. Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping og kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling er fjernet til fordel for kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene og kap. 553 Omstillingsdyktige regioner. Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling videreføres som for tidligere år.

Flertallet registrerer at omleggingen legger opp til en sterkere statlig styring av bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene vil fortsatt være aktør i prioriteringen av midlene som stilles til disposisjon, men en større andel bindes opp gjennom statlige føringer.

Flertallet viser til at ved siden av omleggingen av programkategori 13.50, er de samlede bevilgninger til distrikts- og regionalpolitikken redusert. Samlet bevilgningsramme for 2014 var i det framlagte budsjettet fra den rød-grønne på regjeringen på 2 757,993 mill. kroner. For 2017 foreslår regjeringen en samlet ramme på 1 455,229 mill. kroner.

Flertallet viser til Stortingets behandling av Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver. Stortingsflertallet støttet i sin behandling fokuset på fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler. Dette bygger på at det folkevalgte regionale nivået har de beste forutsetningene for å avveie ulike hensyn i virkemiddelbruken i arbeidet med regional nyskaping og næringsutvikling. Flertallet mener regjeringens forslag til omlegging av disponeringen av midlene til distrikts- og næringsutvikling er lite i samsvar med vurderingene som gjøres i Meld. St. 22 (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen legger til rette for vekst og utvikling i hele landet gjennom investeringer i infrastruktur, kunnskap, forskning og innovasjon. Disse medlemmer vil framheve at vekstfremmende skatteletter er særlig viktig i distriktene, der lokalt eierskap står sterkt. De totale bevilgningene til distriktspolitiske tiltak er på vel 40 mrd. kroner. Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens betydelige satsing på fylkesveier. Bedre fylkesveier kommer særlig næringsliv og befolkning i distriktene til gode. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til fylkesveier med dette forslaget er trappet opp med 1,4 mrd. kroner i perioden 2013–2017, en økning som er større enn reduksjonen i regionale utviklingsmidler. Disse medlemmer viser til at budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at den betydelige satsingen på fylkesveier i hovedsak videreføres, men at omdisponeringer i forliket innebærer at den samlede økningen i perioden 2013–2017 vil være 1,3 mrd. kroner. I tillegg er det bevilget 1,2 mrd. kroner til blant annet bedre tunnelsikring, ras- og skredsikring og tilskudd til gang- og sykkelvei i 2017.

Disse medlemmer er videre tilfreds med at regjeringen spisser innsatsen mot bedriftsrettede tiltak.

Disse medlemmer viser til at målstrukturen i fylkeskommunen er endret, men at fylkeskommunen fortsatt har frihet til å omdisponere mellom ulike formål på poster.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016) og til at Sosialistisk Venstreparti ikke kan støtte en regionreform som i realiteten tapper nivået for oppgaver og tegner et nytt norgeskart uten at regionene får viktige og nye store oppgaver, som sykehus, næringspolitikk, arealplanlegging og lignende, slik dette medlem foreslo.

Dette medlem mener det trengs en spissing og styrking av de regionale utviklingsmidlene. Folkevalgte og nærings- og organisasjonsliv i regionene er avgjørende for å realisere det grønne skiftet. Dette medlem mener derfor at ordningen med omstillingsdyktige regioner og distrikts- og næringsutvikling bør endres til Bærekraftige fylker, og at midlene avgrenses mot å brukes i olje- og gassrelatert utvikling, slik at midlene går til framtidsrettede næringer og fellessatsinger. Fordelingsnøkkelen mellom fylkene videreføres.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere ordningen med omstillingsdyktige regioner og distrikts- og næringsutvikling slik at midlene avgrenses mot å brukes i olje- og gassrelatert utvikling.»

Dette medlem mener at denne satsingen også må innebære at minst 2 mill. kroner fra hvert fylke settes av til å utvikle desentralisert høyere utdannelse og kompetanseheving lokalt og regionalt. Det vises i den sammenheng til komitéinnstillingen for regionreformen, Innst. 377 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2017 styrker kap. 550 og 553 med til sammen 500 mill. kroner utover regjeringens forslag.

3.3.9 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader under innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Forslag 2017: kr 585 059 000 Saldert budsjett 2016: kr 504 438 000.

Komiteen viser til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017) og påpeker viktigheten av at departementet er en tydelig og forutsigbar forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Komiteen er opptatt av at vi har en effektiv ressursforvaltning med faglig kompetente ansatte og gode rutiner for saksbehandling. Komiteen merker seg at departementets utredning om Fylkesmannens framtidige struktur skal være ferdig høsten 2016 og vil utgjøre grunnlaget for å beslutte eventuelle endringer i embetsstrukturen.

Komiteen merker seg at arbeidet med Nordisk samekonvensjon skal avsluttes i 2017.

Videre merker komiteen seg at Norges forskningsråd vil utlyse prosjekter på antisemittisme og jødisk liv i Norge i dag samt på kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur i Norge i dag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker behovet for streng budsjettstyring og behovet for å redusere kostnadene, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt opp til 5 prosent kostnadskutt i forhold til regjeringens budsjettforslag under programkategori 13.00.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det i regjeringens opprinnelige forslag ikke var gjennomført kutt tilsvarende de avbyråkratiserings- og effektiviseringskrav regjeringen stiller til den øvrige offentlige forvaltning.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det er lagt inn kutt for å synliggjøre at slike krav også må gjelde politisk ledelse.

3.3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 500 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 1 057 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 396 327 000 kroner.

3.3.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 500 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 239 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 88 443 000 kroner.

3.3.9.3 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 500 post 50 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 219 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 75 155 000 kroner.

3.3.10 Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Forslag 2017: kr 772 500 000 Saldert budsjett 2016: kr 0.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringens mål for kap. 550 er at bevilgningene skal bidra til et omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene. 459,2 mill. kroner av en samlet ramme på 772,5 mill. kroner disponeres på post 62 til låne- og tilskuddsordninger i distriktene hvor alle ordningene forvaltes av Innovasjon Norge. Det heter at midlene delegeres til fylkeskommunene som er oppdragsgiver for Innovasjon Norge. På post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, foreslås i Prop. 1 S (2016–2017) bevilget 173 mill. kroner, noe som er en nedgang på om lag 47 pst. ifølge departementet.

Flertallet merker seg at departementet legger opp til at bevilgningene på post 66, som er en forsøksordning for forenkling av utmarksforvaltningen, skal prioriteres til kommuner som har besluttet kommunesammenslåing. Alle kommuner kan søke om tilskudd, og flertallet mener det er søknadenes kvalitet og begrunnelse som må ligge til grunn for tildelinger av budsjettmidlene, ikke om søknadene fremmes av en sammenslått eller ikke sammenslått kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at alle kommuner på likeverdig grunnlag kan søke om tildelinger fra midlene under kap. 550 post 66 Forenkling av utmarksforvaltningen – forsøksordning»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at en vellykket regional- og distriktspolitikk måles i hvilke muligheter mennesker og næringsliv har i distriktene, ikke på én bestemt budsjettpost. Satsingen på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, inntektssystemet for kommunene, helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon har stor betydning for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Flertallet viser til at regjeringen i budsjettet foreslår en samlet innsats på regional- og distriktspolitikken på 40,8 mrd. kroner.

Flertallet viser til at budsjettstrukturen for 2017 er lagt om. Målene for programkategorien er endret, og programkategorien får nå to hovedmål, ett for distriktsrettet innsats og ett for regional utvikling. Målet for bevilgningene under kap. 550, samlet 772,5 mill. kroner, er å bidra til omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene i områder særlig preget av store avstander og spredt bosetting.

Flertallet viser til at det foreslås at fylkeskommunene får adgang til å omdisponere mellom kap. 550, post 62 og post 64. Tilsvarende vil fylkeskommunene få adgang til å omdisponere midler under kap. 553, post 60, 63 og 65. Med disse mulighetene til å omdisponere vil fylkeskommunene ha fleksibilitet til å prioritere innenfor de to hovedmålene.

Flertallet viser til at regjeringen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslår en samlet bevilgning på 1,46 mrd. kroner. En samlet reduksjon under programkategorien, kombinert med en klarere målretting mot omstilling i bedrifter, næringsmiljøer og lokalsamfunn, gir rom for ytterligere økt satsing på fylkesveier og andre tiltak som fremmer næringsutvikling. Med forslaget for 2017 vil bevilgningene til fylkesveier være økt med 1,4 mrd. kroner, i tillegg kommer andre viktige samferdselssatsinger som er viktige for å styrke konkurransekraften i hele landet, også distriktene.

Flertallet viser til at budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at den betydelige satsingen på fylkesveier i hovedsak videreføres, men at omdisponeringer i forliket innebærer at den samlede økningen i perioden 2013–2017 vil være 1,3 mrd. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen har igangsatt en forsøksordning for kommuner som ønsker å forenkle utmarksforvaltningen, og at det over post 66 er foreslått 8 mill. kroner som en tilskuddsordning aktuelle kommuner kan søke fra, noe som er en økning på 5 mill. kroner fra året før. Flertallet er opptatt av at kommunene som deltar, blant annet bidrar til redusert byråkrati og mer enhetlig saksbehandling i utmarkssaker. Flertallet viser til at alle kommuner kan søke om tilskudd, men at kommuner som har besluttet kommunesammenslåing vil bli prioritert. Flertallet støtter dette.

Komiteen viser til at post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og post 73 Merkur-programmet videreføres med om lag samme bevilgninger som for 2016. Bevilgningene gir verdifulle bidrag til lokalsamfunns- og næringsutvikling, bl.a. gjennom Næringshageprogrammet, Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten for gründere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettstrukturen for 2017 er lagt om, og at midlene samtidig er kraftig redusert i regjeringens forslag. Dette medlem mener at dette vil føre til svakere utvikling i distriktene, og at dette går på tvers av regjeringens uttalte ønske om sterke regioner. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor kap. 500 og kap. 553 styrkes med 500 mill. kroner. Dette vil sikre fortsatt drift av Interreg-programmene, og sørge for utvikling i regionene og distriktene.

3.3.10.1 Post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under kap. 550 post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene. Flertallet foreslår at kap. 550 post 62 økes med 60 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 519 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet støtter økningen på posten som flertallet foreslår i innstillingen og viser til sitt alternative statsbudsjett for 2017.

Komiteens medlem fra Venstre mener det blant annet er viktig med ordninger som bidrar til et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å styrke ordningen med bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene med 100 mill. kroner, samt å reversere regjeringens forslag om å omprioritere 200 mill. kroner fra ordningen til fylkesvei.

3.3.10.2 Post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under kap. 550 post 62

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til partienes budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at budsjettforliket øker tilskuddet til regionale utviklingsmidler med i alt 265 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 550 post 64, slik at det totalt på posten bevilges 373 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at det innenfor denne rammen bevilges 2 mill. kroner til Nord-Trøndelag fylkeskommune, for tilskudd til Verran kommunes arbeid med opprydning og oppgradering etter Bergmannsparken, den gamle gruva – de nye mulighetene.

3.3.10.3 Post 73 Merkur-programmet, kan overføres

Komiteen viser til at Merkur-Bok ble etablert i 2008, etter at nye regler for salg av skolebøker gjorde den økonomiske situasjonen for mange distriktsbokhandlere vanskelig. Det overordnede målet for programmet er å sikre at folk i distriktene skal ha tilgang på et bredt utvalg med bøker, det geografiske nedslagsfeltet er regionale/lokale sentra og virkemidlene er i hovedsak kompetansehevende tiltak. Om lag 50 bokhandlere deltar i programmet, og bokhandlerne og Bokhandlerforeningen gir satsingen gode tilbakemeldinger. Komiteen mener bokhandlere i distriktene er et positivt innslag i handels-, nærings- og kulturlivet. Komiteen ber derfor departementet videreføre Merkur-Bok.

3.3.11 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2017: kr 50 000 000 Saldert budsjett 2016: kr 1 382 295 000.

(For 2017 er budsjettstrukturen lagt om.)

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.11.1 Post 60 Regionale utviklingsmidler

Regionalparkene mangler en nasjonal lovforankring. I mange land i Europa finnes det en slik ordning. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ber regjeringen om å utrede et juridisk grunnlag for et nasjonalt system av regionalparker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, foreslås fjernet i Prop. 1 S (2016–2017). Fra å ha et nivå på over 2 mrd. kroner i Prop. 1 S (2013–2014) er denne tilskuddsposten foreslått til 0 for 2017. Tilskuddene til regional utvikling gjennom fylkeskommunene føres videre gjennom andre kapitler, men på et langt lavere nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 200 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag til regionale utviklingsmidler. I tillegg setter vi av 75 mill. kroner i omstillingsmidler til Andøya. Det settes også av 100 mill. kroner til ordningen med kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

Disse medlemmer viser til at regjeringen kutter i støtten til grenseregionale Interreg-program. ØKS og Botnia-Atlantica vil ikke få tildelt nasjonale midler i 2017 og Sverige-Norge får en reduksjon i nasjonal finansiering på 3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 13,9 mill. kroner utover regjeringens forslag til Interreg-programmene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 6 mill. kroner til regionalparker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Interreg-midlene bidrar til innovasjon, omstilling og verdiskaping i hele Norge, og er et sentralt verktøy for samarbeid med våre nordiske naboland og EU. Disse medlemmer mener, i likhet med Østlandssamarbeidet, at kutt i midlene midt i en programperiode er et dårlig signal overfor våre nære samarbeidspartnere i Europa og i strid med norsk Europa-politikk og regjeringens strategier for samarbeid med EU. Fylkeskommunene på Østlandet frykter at omdømmet og troverdigheten til Norge – og norske aktører internasjonalt – vil bli svekket.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er foreslått avsatt 500 mill. kroner til regionale utviklingsmidler under dette kap. Det vises videre til Senterpartiets forslag i finansinnstillingen Innst. 2 S (2016–2017) om at Stortinget ber regjeringen videreføre fylkeskommunens rolle som ansvarlig for fordeling av midler til regional utvikling innenfor programområde 13.50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har bidratt til å øke bevilgningen til regionale utviklingsmidler med 200 mill. kroner, men mener det er uheldig at en som inndekning reduserer overføringen av frie midler til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at budsjettstrukturen for 2017 er lagt om. Målene for programkategorien er endret, og programkategorien får nå to hovedmål, ett for distriktsrettet innsats og ett for regional utvikling. Disse medlemmer viser til egne merknader under kap. 550 og 553.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås å bevilge 200 mill. kroner mer på denne posten enn regjeringens forslag. Dette medlem imøteser den forestående regionreformen med stor forventning. Det å skape nye og slagkraftige regioner som kan drive samfunnsutvikling basert på sine geografiske og naturgitte fortrinn, har potensial i seg til å være det viktigste distriktspolitiske tiltaket som er gjort på mange tiår. Dette medlem ser det derfor som utfordrende at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett valgte å omdisponere store deler av de midlene som var tenkt som verktøykasse for regionale utviklingstiltak året før regionreformen skal behandles av Stortinget. Når de nye regionene er på plass, vil det være vesentlig at mange av de statlige organene som forvalter distriktspolitiske virkemidler, blir lagt inn under regional folkevalgt politisk styring.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017 der det bevilges 300 mill. kroner på dette kapittel og 100 mill. kroner på kap. 552 post 72 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.11.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er uheldig at ordningen med kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift på post 61 foreslås avviklet ett år før forutsatt. I budsjettforslaget for 2017 er det avsatt 50 mill. kroner for å dekke tilsagn som gis i 2016. Denne tilskuddsordningen er brukt til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i 2003 og tidligere. Midlene fra ordningen er brukt til infrastrukturtiltak, ulike prosjekter via Innovasjon Norge, kommunale næringsfond og Interreg. Kommunene som etter forslaget mister midler fra ordningen før forutsatt, får en vanskelig omstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at post 61 omhandler kompensasjon for områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i 2003 og tidligere. Departementet foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner knyttet til tilsagn gitt i 2016, og videre at det ikke avsettes midler til nye tilsagn slik at kompensasjonsordningen i sin helhet blir avviklet fra og med 2018. Disse medlemmer viser til at dette er ett år tidligere enn varslet i Prop. 1 S (2015–2016), men disse medlemmer vektlegger at næringslivet med en avvikling etter 2017 vil ha vært indirekte kompensert i hele 14 år. Disse medlemmer mener dette er lang tid for en kompensasjonsordning, og næringslivet har hatt god tid til å tilpasse seg avgiftsnivået.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det er lagt inn en økning på 100 mill. kroner til post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017 hvor det er foreslått å bevilge 50 mill. kroner på posten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn en økning på 100 mill. kroner til post 61 Næringsrettede virkemidler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017 der det bevilges 75 mill. kroner på dette kapittel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.12 Kap 553 Omstillingsdyktige regioner

Forslag 2017: kr 605 000 000 Saldert budsjett 2016: kr 0.

For 2017 er budsjettstrukturen lagt om.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at poster på kap. 553 Omstillingsdyktige regioner, delvis erstatter bevilgninger som tidligere ble gitt på kap. 551 Regional utvikling og nyskaping og på kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling. Bevilgningene på post 60, post 63 og post 76 , som er særlig viktige for fylkeskommunenes rolle i det regionale utviklingsarbeidet og for utviklingsprogram for byregioner, foreslås redusert med henholdsvis 47 pst., 37 pst. og 17 pst. sammenlignet med 2016. Post 65 Omstillingsprogram ved akutte endringer i arbeidsmarkedet og post 74 Nasjonale klynger og innovasjonsmiljøer øker med henholdsvis 20 pst. og 18 pst. Dette understreker departementets vridning av budsjettmidlene over fra rammer forvaltet av fylkeskommunene til tilskuddsordninger forvaltet av departementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en vellykket regional- og distriktspolitikk måles i hvilke muligheter mennesker og næringsliv har i distriktene, ikke på én bestemt budsjettpost. Satsingen på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, inntektssystemet for kommunene, helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon har stor betydning for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet foreslår en samlet innsats på regional- og distriktspolitikken på 40,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at budsjettstrukturen for 2017 er lagt om. Målene for programkategorien er endret, og programkategorien får nå to hovedmål, ett for distriktsrettet innsats og ett for regional utvikling. Målet for bevilgningene under kap. 553, samlet 610 mill. kroner, er å bidra til å bygge evne til omstilling og vekst på regionalt nivå over hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til videreføringen av Interregprogrammer. Flertallet foreslår at kap. 553 økes med 5 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S 16 (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på kapittel 553 bevilget 610 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det foreslås at fylkeskommunene får adgang til å omdisponere mellom kap. 553, post 60, 63 og 65. Tilsvarende vil fylkeskommunene få adgang til å omdisponere midler under kap. 550, post 62 og post 64. Med disse mulighetene til å omdisponere vil fylkeskommunene ha fleksibilitet til å prioritere innenfor de to hovedmålene.

Disse medlemmer viser videre til at det er foreslått at de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet får økte bevilgninger, der midlene går til nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljø.

Disse medlemmer viser til at regjeringen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslår en samlet bevilgning på 1,46 mrd. kroner. En samlet reduksjon under programkategorien, kombinert med en klarere målretting mot omstilling i bedrifter, næringsmiljøer og lokalsamfunn, gir rom for ytterligere økt satsing på fylkesveier og andre tiltak som fremmer næringsutvikling. Med forslaget for 2017 vil bevilgningene til fylkesveier være økt med 1,4 mrd. kroner, i tillegg kommer andre viktige samferdselssatsinger som er viktige for å styrke konkurransekraften i hele landet, også distriktene.

Disse medlemmer viser til at budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at den betydelige satsingen på fylkesveier i hovedsak videreføres, men at omdisponeringer i forliket innebærer at den samlede økningen i perioden 2013–2017 vil være 1,3 mrd. kroner.

3.3.12.1 Post 63 Grenseregionale Interreg-program, kan nyttes under kap. 553, post 60 og 65

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til videreføringen av Interreg-programmer. Flertallet foreslår at kap. 553 post 63 økes med 5 000 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 50 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringens opprinnelige forslag innebar kutt som ville ramme flere av Interreg-programmene. Kuttforslaget er gått hardest ut over programmer som skal sikre nordisk samarbeid om grønn økonomi og bærekraftig utvikling. I Interreg-prosjekter samarbeider lokale og regionale myndigheter med både private aktører, frivillige organisasjoner og private foretak for å finne kostnadseffektive løsninger på våre felles utfordringer. Et eksempel på prosjekter som har fått støtte gjennom disse programmene, er Biogas2020, som allerede etter ett år har bidratt til både økt produksjon og økt bruk av biogass. I dag er det flere norske bedrifter som er i ferd med å få posisjoner på det internasjonale markedet for biogassanlegg. Gjennom Interreg-prosjekt har flere av disse fått kontakt med potensielle kunder i nabolandene. Prosjektet har også gitt flere av både de private og offentlige aktørene rom til å videreutvikle teknologi og produksjonsprosesser.

Disse medlemmer vil også vise til et annet eksempel på samarbeidsprosjekter som ikke ville vært mulige uten Interreg og som nå er foreslått kuttet, nemlig Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS)-programmet, og prosjektet Ren kystlinje. Regjeringens forslag om å kutte støtten til Interreg-programmer kommer midt i en programperiode. Dette skaper stor usikkerhet for de norske aktører som er i ferd med å utvikle nye prosjektideer, noe som gjør at de fremstår som uforutsigbare og vinglete. Det har lenge vært et uttalt mål at Interreg-prosjektene ikke bare skal gi konkrete resultater i Norge, men også virke som en læringsarena og et springbrett til de større europeiske støtteprogrammene, som Horisont2020 og Kreativt Europa. Det tar tid å bygge opp nettverkene og tilliten som er nødvendig for å få denne typen internasjonale samarbeid til å fungere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017, der det er lagt inn en økning på 13,9 mill. kroner til Interreg-programmene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regionalt samarbeid over landegrensene gir økt tilgang på kompetanse, ressurser og bedre utnyttelse av felles muligheter. Norge deltar derfor i fire grenseregionale Interreg-program. Dette medlem mener det er viktig å videreføre det norske engasjementet i programmene og viser i denne sammenhengen til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått en bevilgning på 100 mill. kroner for å videreføre Interreg-programmene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor kap. 550 og kap. 552 post 72 styrkes med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, noe som bl.a. vil kunne sikre fortsatt drift av Interreg-programmene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.12.2 Post 75 Utflytting av statlige arbeidsplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at staten tar i bruk kompetanseressurser i hele landet. Statlige arbeidsplasser må derfor lokaliseres på ulike steder, noe som også vil bidra til vekst og verdiskapning i hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har vedtatt å lokalisere et høyere antall statlige arbeidsplasser utenfor Oslo enn det den rød-grønne regjeringen gjorde i perioden 2009–2013. Regjeringen vil fremlegge en plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser sammen med stortingsmeldingen om byer og distrikter, som fremlegges vinteren 2017.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens bidrag til utflytting av statlige arbeidsplasser fra hovedstadsregionen stort sett er fraværende til tross for avtaler med Venstre. Disse medlemmer konstaterer at det mangler politisk vilje til å etablere en bedre balanse mellom regionene i fordelingen av statlige arbeidsplasser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ble stående alene ved behandling av Dokument 8:47 S (2013–2014) om å be regjeringen legge fram en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer i hele landet, i tråd med en ambisjon om at 5 000 arbeidsplasser skal vedtas flyttet ut av Oslo i løpet av perioden 2014–2017. Utflytting av statlige arbeidsplasser må skje på en slik måte at det kommer hele landet til gode, ikke bare de største byene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at statlige arbeidsplasser bidrar til å utvikle sterke og attraktive regioner, og det er derfor viktig at alle regioner får tilgang til slike arbeidsplasser. Svært mange statlige arbeidsplasser er lokalisert i Oslo, og Venstre har derfor inngått en avtale med regjeringen om å lokalisere flere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å sette av 30 mill. kroner til planlegging og prosjektering knyttet til utflytting av statlige arbeidsplasser som en oppfølging av avtalen mellom Venstre og regjeringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.13 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2017: kr 27 729 000 Saldert budsjett 2016: kr 26 859 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling, Distriktssenteret, har avdelinger i Steinkjer, Alstadhaug og Sogndal. Distriktssenteret skal drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om lokalt utviklingsarbeid. Mens Distriktssenteret i 2015 og 2016 arbeidet mye med kommunereformen, vil lokal samfunnsutvikling være viktig i arbeidet i 2017. Distriktssenteret skal drive det nasjonale læringsnettverket i Utviklingsprogrammet for byregioner.

Komiteen mener Distriktssenteret er blitt en viktig kompetanse- og veiledningsbase for aktører som arbeider lokalt og regionalt med samfunnsutvikling. Avdelingsorganiseringen i ulike landsdeler bidrar til å gi senteret god kompetanse i regionale ulikheter og styrker tilgjengeligheten for brukere av deres tjenester. Komiteen vektlegger derfor at dagens struktur videreføres.

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 554 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 80 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 27 649 000 kroner.

3.3.14 Kap. 560 Sametinget

Forslag 2017: kr 307 317 000 Saldert budsjett 2016: kr 285 024 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at samene er anerkjent som urfolk i Norge. Grunnloven § 108 og sameloven er de nasjonale rettsgrunnlagene for samepolitikken. I tråd med Grunnloven har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også en rekke folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken.

Komiteen viser til at Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som er lagt for samepolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i mars 2015 besluttet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal starte et arbeid med å vurdere fordeler og ulemper ved å samle bevilgningene til Sametinget på én 50-post. Arbeidet skal skje i samarbeid med berørte departementer og Sametinget.

Flertallet vil påpeke at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ferdigstilt et utkast til rapport. Rapportutkastet ble sendt Sametinget 30. september 2016. I rapporten blir det blant annet redegjort for de ulike budsjetteringsmodellene som har blitt benyttet for Sametinget siden etableringen i 1989 og fram til i dag. Det er redegjort for premissene som legges til grunn i statens økonomiregelverk for Sametingets bruk av tildelte bevilgninger, og dagens rutiner for dialog med Sametinget er beskrevet. Med tanke på overføringsverdi for Sametinget, blir det gitt en omtale av rammestyring slik denne praktiseres for henholdsvis kommunesektoren og fylkesmannsembetet. I rapportutkastets siste kapitler blir det redegjort for fordeler og ulemper ved alternative modeller for budsjettering av Sametinget.

Flertallet viser til at Sametinget har meldt tilbake til Kommunal- og moderniseringsdepartementet at de vil komme med tilbakemelding på rapportutkastet. Konsultasjoner med Sametinget om eventuelle endringer i budsjetteringsordningen vil skje på bakgrunn av den endelige rapporten. Flertallet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet antar at disse konsultasjonene vil kunne gjennomføres utover våren 2017. Dersom departementet og Sametinget kommer til enighet om å endre dagens budsjetteringsordning, vil en slik endring tidligst kunne bli gjort i statsbudsjettet for 2018.

Komiteen viser til at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremkommer at regjeringen skal komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en vurdering av eventuell endret budsjetteringsmodell for Sametinget. Komiteen ser frem til dette.

3.3.14.1 Post 50 Sametinget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 560 post 50 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 280 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 301 617 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Disse medlemmer er bekymret for at dagens regjering undergraver dette målet, blant annet gjennom en realnedgang i bevilgningene til Sametinget og samiske formål på om lag 70 mill. kroner for budsjettårene 2015, 2016 og 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiets fremste prioritering er å sikre at det er nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet i skolen, og å styrke bevilgningene til kulturformål. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å styrke rammene til Sametinget med 32 mill. kroner for å bedre tilgangen på samiske læremidler og iverksette tilbakeføring av samiske kulturgjenstander til de samiske museene (Bååstede-prosjektet). Disse medlemmer ser at Beaivvaš Sámi Našunalteahter lager teater av høy kvalitet, og har blant annet fått to Hedda-priser og Teaterkritiker-prisen. Teatret har imidlertid akutt behov for nye lokaler, og disse medlemmer foreslår derfor midler til ferdigprosjektering og oppstart av nytt teaterbygg i Kautokeino. Disse medlemmer viser til at kommunene er premissleverandører for gode tjenester til den samiske befolkningen. De må derfor kompenseres for sine merutgifter, og tospråklighetsmidlene må gjøres mer fleksible og gå uavkortet til kommunene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 hvor det foreslås å øke tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk, med 25 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette innebærer en økning på 50 pst., og at satsen per klokketime økes fra 527 kroner til 790 kroner. Disse medlemmer understreker at Nord universitet har et særskilt ansvar for sørsamisk og lulesamisk språk. Det vises til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017, hvor det er foreslått en økning på 5 mill. kroner for å bidra til nødvendig kapasitet og kvalitet i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre påpeker at Sametingets representanter i høringen i forbindelse med behandling av statsbudsjettet har fremhevet at det er et sterkt ønske om endrede budsjettrutiner for Sametinget, slik at de kan få alle sine tildelinger over statsbudsjettet over én post, og selv få råderett over bruken. Disse medlemmer vil også i denne saken understreke at dette fremstår som naturlig, og vil være med på å styrke Sametingets posisjon som folkevalgt organ.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Sametinget i sine møter med komiteen har problematisert manglende samordning av departementenes arbeid med samiske spørsmål. I Meld. St. 4 (2016–2017) om Sametingets virksomhet, heter det at regjeringen har besluttet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med berørte departementer og Sametinget, skal vurdere fordeler og ulemper ved å samle de fleste av eller alle bevilgningene til Sametinget på ett budsjettkapittel og én budsjettpost. Disse medlemmer imøteser gjennomføring av denne prosessen og mener Sametingets ønske om bedre samordning av departementenes arbeid med samiske spørsmål bør føre til endringer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Sametinget i dag viser til at de mottar bevilgninger fra sju departementer. Dette bør kunne reduseres vesentlig.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er gitt en økning på 5 mill. kroner til Sametinget. Midlene gir rom for en økning på 3 mill. kroner til Sameskolen i Hattfjelldal og 2 mill. kroner til Sametingets areal- og miljøplanlegging.

Det vises til bevilgningsforslag til Sameskolen i Hattfjeldal under kirke-, utdannings-, og forskningskomiteens budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den foreslåtte bevilgningen til Sametinget er på 1,6 pst., noe som er under den forventede prisstigningen i samfunnet for øvrig og svakere økning enn tilsvarende områder i statsbudsjettet for øvrig. Dette kan føre til at Sametinget som institusjon ikke kan gjennomføre de kravene som stilles og at institusjonens stilling svekkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der posten foreslås økt med 30 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til endringer i budsjettering og tildeling av midler til Sametinget i egen proposisjon på våren på tilsvarende måte som gjøres for kommuneøkonomien, som grunnlag for fastsetting av budsjett for Sametinget året etter.»

3.3.15 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2017: kr 14 071 000 Saldert budsjett 2016: kr 15 476 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at Sametinget i komiteens høring om Prop. 1 S (2016–2017) bemerket at det er behov for økninger i budsjettpostene dersom aktiviteten skal kunne opprettholdes. Videre merker flertallet seg at organisering for tiltak for samiske språk vil bli vurdert i oppfølgingen av rapporten fra samisk språkutvalg og i konsultasjoner med Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor det foreslås å redusere bevilgningen med 1,6 mill. kroner som følge av at pilotprosjektet Samisk tradisjonell kunnskap – Árbediehtu ble avsluttet i første halvår 2016. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten mot en tilsvarende økning på kap. 560 post 50 Sametinget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Samisk Høgskole. Dette medlem er uenig i at bevilgningen bør reduseres og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der kap. 561 post 50 økes med 1,6 mill. kroner til Samisk Høgskole.

3.3.15.1 Post 50 Samisk høgskole

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 561 post 50 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 17 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 4 021 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2017 styrker posten Samisk Høgskole med 1,6 mill. kroner.

3.3.15.2 Post 51 Divvun

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 561 post 51 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 21 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 6 928 000 kroner.

3.3.16 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Forslag 2017: kr 8 555 000 Saldert budsjett 2016: kr 8 405 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 563 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 17 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 5 929 000 kroner.

3.3.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 563 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 8 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 2 601 000 kroner.

3.3.17 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.17.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3563 post 2 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 8 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 2 601 000 kroner.

3.3.17.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3563 post 3 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 1 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 357 000 kroner.

3.3.18 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Forslag 2017: kr 43 877 000 Saldert budsjett 2016: kr 33 140 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i landet fra 1800-tallet eller tidligere. Disse gruppene er anerkjent som nasjonale minoriteter.

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er opptatt av å legge til rette for dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk Skogfinsk Museums oppgave er å samle, dokumentere og formidle den skogfinske kulturen. Museumsreformen er avsluttet for flere år siden og har i Hedmark oppnådd de mål som ble satt. Disse medlemmer understreker at Norsk Skogfinsk Museum representerer en av de fem nasjonale minoritetene i Norge. De har en nasjonal funksjon, og det er ikke et mål å presse Norsk Skogfinsk Museum inn i et konsolidert museum så lenge museet eller minoriteten ikke selv ønsker det på de betingelser som er gitt.

Disse medlemmer viser til at Anno museum i Hedmark og Hedmark fylkeskommune slår fast at sammenslåing ikke er noe tema nå – det samarbeides om prosjekter og museene har et godt forhold seg imellom.

Disse medlemmer viser til at Norsk Skogfinsk Museum i april 2013 fikk 2 mill. kroner over revidert nasjonalbudsjett til et forprosjekt for nytt museumsbygg. Tildelingsbrev i oktober 2013 ga føringer for prosjektet delt inn i tre faser: kartlegging av grunnlag og oppgaver, økonomiske konsekvenser m.m. som grunnlag for rom- og funksjonsprogram.

Disse medlemmer viser til at i juni 2014 ble forprosjektrapport som inneholdt fase 1 og 2 levert Kulturdepartementet. Behov på 5 000 m2 brutto areal ble muntlig av Kulturdepartementet kommentert som for stort. Disse medlemmer viser til at Anno museum har inne en søknad om midler til forprosjekt for fellesmagasin for museene i Hedmark. Dette vil kunne dekke også magasinbehov for Norsk Skogfinsk Museum og redusere magasindelen av bygget med inntil 1 500 m2.

Disse medlemmer viser til at siden juni 2014 har ikke Norsk Skogfinsk Museum kommet nærmere noen løsning. Museets siste henvendelse til Kulturdepartementet der museet ba om møte var 14. juni 2016. Museet har endelig etter nesten et halvt år fått svar og fastsatt møtedato.

Disse medlemmer mener det nå er behov for å få fortgang i prosjektet og viser til behovet for å sikre at nybygg for Norsk Skogfinsk Museum blir realisert – i første omgang gjennom fullføring av forprosjekt med arkitektkonkurranse slik at museet kommer i posisjon til å søke midler til realisering av selve byggeprosjektet. Det må vurderes å avsette midler til to nye stillinger som det er søkt om de syv siste årene som en forberedelse til en økning av antall stillinger som uansett må komme.

Disse medlemmer viser til at økonomi til avslutning av forprosjekt finnes allerede.

3.3.18.1 Post 22 Kollektiv oppreising til norske rom mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 567 post 22 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 9 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 1 060 000 kroner.

3.3.18.2 Post 71 Tilskudd til Romanifolkets/taternes kulturfond

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie.

Komiteen viser til at departementet på ordinær måte har fulgt opp at bevilgningen til stiftelsen blir forvaltet i tråd med Stortingets forutsetninger og de alminnelige kravene i bevilgningsreglementet mv. I 2015 kom departementet i vesentlig tvil om hvorvidt styret ville forvalte tilskuddet på en forsvarlig og effektiv måte. Departementet holdt derfor tilskuddet tilbake.

Komiteen viser til at departementet fortsatt er i vesentlig tvil om forutsetningene for utbetaling er til stede, og tilskuddene for 2015 og 2016 er derfor fortsatt holdt tilbake per 1. oktober 2016. Bakgrunnen for at departementet fortsatt velger å holde tilbake bevilgningen, er delvis at Lotteri- og stiftelsestilsynet for tiden undersøker stiftelsen. Når Stiftelsestilsynets vurderinger foreligger, vil departementet også vurdere hvordan anbefalingene fra utvalget som kartla politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne, kan følges opp.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2016–2017) foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner i 2017. Dersom midlene etter departementets vurdering likevel ikke bør utbetales til stiftelsen, vil regjeringen komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.18.3 Post 73 Tilskudd til kvensk språk og kultur

Komiteen viser til at departementet i budsjettproposisjonen skriver:

«Kommunal og moderniseringsdepartementet vil høsten 2016 sette i gang arbeidet med en målrettet plan for den videre innsatsen for kvensk språk, i samarbeid med berørte departementer og i kontakt med kvenske språkmiljøer.»

Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Det er antakelig mellom 10 000–15 000 kvener i Norge. Ca. 2 000–8 000 snakker det kvenske/finske språket. I 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk. Det er sentralt at språk og kunnskap om kvener synliggjøres i barnehage og skole, og at den kvenske kulturen synliggjøres sterkere som en del av den norske nasjonale kulturarven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers alternative budsjett der det settes av 2 mill. kroner til kvensk museum i Vadsø.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det vil være nødvendig å lage en stortingsmelding for å gjennomgå kvensk språk og kultur for å synliggjøre og styrke dette i det norske samfunn.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding for å gjennomgå kvensk språk og kultur for å synliggjøre og styrke dette språket og kulturens stilling i det norske samfunn».

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.18.4 Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 567 post 60 Tiltak for rom. Her redegjøres det for tilskudd til Oslo kommune, som i 2017 utvider satsingen på skolelos for norske rombarn og vurderer en omlegging av veiledningstjenesten for rom. Det foreslås i proposisjonen en bevilgning på 6,4 mill. kroner i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke innsatsen for rombefolkningen med brobygging mellom foreldre, skolen og elever. Det er også behov for tiltak for at flere i den voksne rombefolkningen får kompetansehevende tiltak. Mange barn i rombefolkningen er under barnevernets ansvar. Dette utløser bekymringer, både med hensyn til barnas mulighet til tilknytning til egen kultur og med tanke på det anstrengte tillitsforholdet det er mellom barnevernet og rombefolkningen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for Stortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen, med særlig vekt på barna.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.19 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2017: kr 2 875 300 000 Saldert budsjett 2016: kr 2 763 000 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår flere tiltak for å fornye og forbedre bostøtten slik at ordningen styrkes som et viktig virkemiddel for å sikre vanskeligstilte egnet bolig. Med ny prisjusteringsmodell vil bostøttens realverdi opprettholdes over tid. Beregning av bostøtte på grunnlag av oppdaterte inntektsopplysninger i stedet for 1–2 år gamle likningsdata vil gi en mer fleksibel og målrettet bostøtte. Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning i forhold til saldert budsjett 2016 på 112,3 mill. kroner, til 2 875,3 mill. kroner i 2017.

3.3.19.1 Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterke tilhengere av en sosial boligpolitikk, og mener at bostøtten er et viktig verktøy i arbeidet mot fattigdom og for at alle skal ha et sted å bo. Disse medlemmer viser til at bostøtten fikk en helhetlig gjennomgang i St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte. Målet var å styrke bostøtteordningen, og at man i løpet av en treårsperiode skulle øke antall mottakere med rundt 50 pst. til 150 000 mottakere. Disse medlemmer mener det derfor er svært kritikkverdig at regjeringen i sine to første budsjett har underregulert satsene i bostøtten slik at mange bostøttemottakere har falt ut av ordningen. Disse medlemmer mener det derfor er på høy tid at regjeringen nå varsler at satsene i bostøtten blir regulert i takt med konsumprisindeksen og utviklingen i boutgifter.

Disse medlemmer viser til at det i 2014 var gjennomsnittlig 112 300 husstander som mottok bostøtte hver måned, mens det i regjeringens forslag for 2017 er lagt til grunn at i gjennomsnitt vil kun 100 500 husstander få bostøtte. En av årsakene til nedgangen i antall bostøttemottakere er at det enda ikke er kommet på plass en permanent ordning for bostøttemottakere som er uføre.

Disse medlemmer viser til at som en følge av uførereformen fikk uføretrygdede en økning i brutto inntekt som oversteg inntektsgrensen for bostøtte, men netto utbetaling er omtrent som før. Ettersom bostøtten beregnes ut fra brutto inntekt, har dette ført til at mange uføre mister bostøtten til tross for at utbetalt lønn er den samme som tidligere og boligprisene stiger. Dette var en utilsiktet virkning av uførereformen, og det ble derfor innført en skjermingsordning for uføre som hadde mottatt bostøtte i desember 2014. Disse medlemmer mener det er svært kritikkverdig at regjeringen ikke har funnet en permanent løsning, slik det ble varslet i forbindelse med behandlingen av uførereformen. Mangelen på en permanent ordning rammer særlig unge uføre som skal etablere seg i eget hjem for første gang, og disse medlemmer mener det er svært uheldig at uførereformen rammer denne gruppen spesielt hardt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at underreguleringen av bostøtte ble innført av regjeringen Stoltenberg i 2009, og at ordningen er svekket siden dette. Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har nå foreslått en ny prisjusteringsmodell som vil sikre at bostøtten reguleres i takt med utgiftsutviklingen. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har økt boutgiftstaket, slik at bostøtten særlig er styrket for barnefamilier. Gjennom overgangen til faktisk inntekt vil bostøtten bli mer målrettet mot de som har lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer mener målet må være at de som har behov for bostøtte skal få dette, og at det ikke kan settes et bestemt måltall for antall mottakere, da dette vil variere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem.

Dette medlem viser til at boligprisene har økt sterkt både på leie og eie. Samtidig har mange tusen mistet retten til bostøtte.

Dette medlem viser til at omleggingen som ble gjort skulle innebære at anslagsvis 40 000–50 000 flere husholdninger blir omfattet av ordningen, slik at omtrent 150 000 husstander vil kunne motta bostøtte, noe som vil koste 1 mrd. kroner mer. Nå anslår regjeringen at antall husholdninger som skal få bostøtte i 2017 er 100 500, altså omtrent 50 000 færre enn det som var målet.

Dette medlem viser til at i 2012 ble det innvilget mer i bostøtte enn det som er beregnet i 2017 (3 121 mill. kroner mot 3 069 mill. kroner) (Kilde: budsjettspørsmål 65 fra Sosialistisk Venstreparti 2017).

Dette medlem viser til at siden januar 2012 til september 2016 har boligprisene for eksempel i Oslo økt med ca. 33 pst. Nasjonalt har de økt med ca. 24 pst. (kilde: https://krogsveen.no/Boligprisstatistikk).

I samme periode har befolkningen økt fra 4 985 870 til 5 236 836, en økning på 250 966 (kilde årbok ssb: http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-048.html).

Ingen av disse faktiske endringene skulle tilsi at det skulle være færre som skulle motta bostøtte i 2017, slik regjeringen foreslår.

Dette medlem viser til at Husbanken i sin årsrapport for 2015 skriver om årsaken til at utviklingen er som dokumentert:

«boutgiftene øker betydelig mer enn økningen av bostøtten, samtidig som gjennomsnittsinntekten går ned.»

Dette medlem mener at det derfor er behov for å sikre systematisk oppregulering av inntektsgrensene og boutgiftstaket slik at det dekker de faktiske boutgiftene og viser til forslag fremmet i finansinnstillingen om å be regjeringen legge fram endringer i bostøtten som sikrer at inntektsgrensene og boutgiftstaket reguleres slik at det dekker de faktiske økningene i boutgiftene.

En gruppe som er særlig rammet er mennesker på uføretrygd, der regjeringen og flertallet har stemt ned Sosialistisk Venstrepartis forslag om å sikre en permanent ordning som kunne kompensere for endringen etter omlegging av uføretrygden. En slik varig ordning måtte også omfatte nye uføretrygdede i motsetning til dagens overgangsordning som kun gjelder de som fikk pensjonen omregnet til ny ytelse etter omleggingen.

Dette medlem viser til stort behov for økt bostøtte for store barnefamilier og andre som sliter med lave inntekter og høye boutgifter – også før en får til en større endring i systemet – og viser i den sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der kap. 580 post 70 økes med 250 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram endret regelverk for bostøtte som sikrer at bostøtten er på nivå og volum for brukeren tilsvarende nivået i 2009.»

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket i bostøtten slik at de ulike elementene i ordningen justeres hvert år for å holde tritt med inntektsgrensene og boligprisutviklingen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.20 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Forslag 2017: kr 1 491 029 000 Saldert budsjett 2016: kr 1 537 794 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.20.1 Post 70 Boligetablering i distriktene

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gjenopprettet post 70 Boligetablering i distriktene og avsatt 20 mill. kroner for 2017. Dette medlem mener det er beklagelig at regjeringen har avviklet denne ordningen. I budsjettforslaget for 2015 ble det vist til at tilskuddsordningen var evaluert positivt. Tiltakene medførte lokal optimisme og har gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet har stått stille.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.20.2 Post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

Komiteen viser til at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener det er viktig at mange har mulighet til å eie sin egen bolig. Det er også viktig å skaffe flere egnede utleieboliger. Mange møter store barrierer når de skal skaffe seg bolig, både når det gjelder økonomi og tilgjengelighet. Det er en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk som kan dekke alles boligbehov.

Komiteen viser til et stort behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vanskeligstilte. Dette behovet merkes spesielt nå, ettersom det kom svært mange asylsøkere i fjor.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2016–2017) er foreslått en økning i bevilgningen fra saldert budsjett i fjor på 1,5 mill. kroner til 466,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er langt større behov for boliger til vanskeligstilte enn det regjeringen tar høyde for og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått å øke bevilgningen til 100 mill. kroner til dette formålet, og øke tilsvarende i tilsagnsfullmakt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.20.3 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunens utleieboliger er avgjørende for at mange får en trygg og god bolig til en overkommelig pris. Boligprisene har steget kraftig, noe som gjør at mange ikke lenger kommer seg inn på boligmarkedet, men i stedet må leie bolig. Disse medlemmer mener at det er sentralt å sørge for at det bygges tilstrekkelig med utleieboliger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen har satset på tilskudd til utleieboliger. For å bistå kommunene som skal bosette flyktninger og andre vanskeligstilte, økte regjeringen rammene tre ganger i 2015. I 2016 fortsatte satsingen, og i år er rammen på hele 1 045 mill. kroner, noe som tilsvarer omkring 2 000 boliger. Det er dobbelt så mye som i 2013. Disse medlemmer viser videre til at rammen justeres i 2017 blant annet som følge av nedgang i antall nye flyktninger, men at rammen likevel vil være 300 mill. kroner større enn i 2013. Det er også iverksatt andre tiltak for å bidra til bygging av flere utleieboliger, for eksempel forenklinger i krav til utleie i egen bolig og samarbeid mellom Husbanken, kommunene og private aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen til utleieboliger foreslås økt med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at mange i tillegg sliter med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å bevilge 106 mill. kroner til 440 flere utleieboliger utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2017 der kap. 561 post 75 er økt med 100 mill. kroner og tilsagnsfullmakt øker tilsvarende med 100 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.20.4 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreslås i Prop. 1 S (2016–2017) å innlemme boligsosialt kompetansetilskudd i rammetilskuddet til kommunene i 2017 for å hindre byråkrati. Det er foreslått i Prop. 1 S (2016–2017) å redusere posten med 5,7 mill. kroner mot tilsvarende økning i rammetilskuddet til kommunene kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd. Det resterende skal gå til tilsagn gitt tidligere for 2018 og 2019, som etter hvert skal innlemmes i rammetilskuddet og 10,7 mill. kroner videreføres som egen tilskuddsordning.

Disse medlemmer vil peke på at en innlemmelse i rammetilskuddet vil føre til at flere kommuner ikke vil motta noe, og de fleste kommunene vil kun få noen få tusen kroner ekstra i innbyggertilskudd. Formålet med ordningen vil derfor forsvinne.

Disse medlemmer vil også peke på at ettersom begrunnelsen er å få mindre byråkrati og mindre statlig styring, anses det som motsetningsfylt at det likevel videreføres et tilskudd. Disse medlemmer viser til NBBLs høringsuttalelse hvor de uttaler følgende om å innlemme ordningen:

«Husbanken mister viktige virkemidler i sin dialog med kommunene. Det vil føre til redusert aktivitet i kommuner for å skaffe og oppgradere boliger. Husbankens rolle som kompetanseformidler blir dessuten redusert, og NBBL er bekymret for at erfaringer om bruk av tilskudd og organisering av arbeidet i mindre grad spres mellom kommuner.»

Disse medlemmer slutter seg til dette synet og vil derfor ikke innlemme tilskuddet i rammetilskuddet, men beholde bevilgningen som et eget tilskudd og viser til at forslag om å gå mot flytting av boligsosialt kompetansetilskudd ble fremmet under behandlingen av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår å innlemme boligsosialt kompetansetilskudd i rammetilskuddet til kommunene og støtter dette. Flertallet viser til at regjeringen i sin helhet foreslår å flytte pengene bevilgningen fra denne posten til rammetilskuddet. På den måten styrkes det lokale selvstyret ved at lokalpolitikere kan prioritere tiltak av denne type, fremfor ordninger som krever søknad og rapportering fra både mottakeres og statens side. Flertallet mener det er positivt både å styrke det lokale selvstyret og å redusere behovet for byråkrati.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ved en inkurie er deler av disse medlemmers forslag til bevilgning til Husbankens boligsosiale tilskudd ført under kap. 571 post 60.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort behov for å løfte kunnskapen om boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og at dette ofte er svært utfordrende for kommunene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det boligsosiale kompetansetilskuddet økes med 10 mill. kroner. Housing First er en metode for å få vanskeligstilte raskt inn i en egen, permanent bolig. Beregninger fra Husbanken viser at Housing First kan være lønnsomt for en kommune, når alternativet er hospits. Husbanken viser også til erfaring fra internasjonale Housing First-prosjekter som viser at deltakerne får bedre livskvalitet og et mer stabilt liv med tanke på bolig- og helseutfordringer. Forskning fra USA viser også at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bosette personer gjennom Housing First, blant annet fordi deltakerne, etter å ha flyttet inn i egen bolig, har mindre behov for innleggelser i psykisk helsevern, særlig akuttplasser. De mestrer bedre sine rusproblemer og har færre fengselsdøgn. Dette medlem vil derfor vise til alternativt budsjett hvor det er satt av 4 mill. kroner til Housing First.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.20.5 Post 79 Tilskudd til heis og tilstandsvurdering, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av at nye boliger og bygg er universelt utformet, fordi så lite av eldre bolig- og bygningsmasse er tilgjengelig og brukbar for mennesker med funksjonsnedsettelser. Forenklinger og endringer som svekker krav om universell utforming og tilgjengelighet er umoderne og ekskluderende.

Flertallet viser til at mange eldre har behov for å kunne bo i egen bolig lenger, og vil kunne gjøre det dersom boligen er universelt utformet, for eksempel gjort tilgjengelig gjennom heis. Innstallering av heis vil i mange tilfelle være den viktigste velferdsteknologien for dem som har vanskelig for å bevege seg.

Flertallet viser til at det er foreslått bevilget 74,1 mill. kroner i Prop. 1 S (2016–2017) til bevilgningene til tilskudd til heis. I 2016 ble det bevilget 100 mill. kroner. I begrunnelsen er det vist til at flere nye bygninger bygges med heis.

Komiteen er usikker på om dette har ført til at etterspørselen etter tilskuddet har gått ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens vurdering om at antallet boligblokker med heis øker. Dette følger i hovedsak gjennom nybygging, som er det viktigste virkemiddelet for å øke antallet boliger med heis. Samtidig vil tilskuddet fortsatt være et bidrag for økt tilgjengelighet i eksisterende boligmasse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort behov for å bedre den fysiske tilgjengeligheten i dagens boligmasse. Kun 10 pst. av boligene er tilgjengelige for alle, inkludert rullestolbrukere. En særlig utfordring er de om lag 350 000 boligene som ligger i 2. etasje eller høyere i bygninger som ikke har heis. Det er også utfordringer knyttet til omsorgsboliger, fordi erfaring viser at byggene ikke alltid er i tråd med tekniske forskrifter og Husbankens tilgjengelighetskrav.

Dette medlem viser til at virkemidlene til boligtilpasning er under press. I forbindelse med kommunereformen har regjeringen besluttet at Husbankens personrettede tilskudd (tilpasning og etablering) skal ut av Husbanken/staten og inn i den kommunale rammefinansieringen. Det vil da bli opp til den enkelte kommunes økonomi, prioriteringer og fagkompetanse om man får en tilrettelagt bolig. Både NHF, FFO og Norsk Ergoterapeutforbund har gått imot regjeringens forslag om å flytte disse oppgavene.

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen et kutt på 25 pst. i Husbankens heistilskudd til borettslag og sameier til tilstandsvurdering og installering av heis i eksisterende lavblokker. I 2015 ble det gitt tilskudd til installering av 35 heiser. 9 av 10 lavblokker mangler heis ifølge NBBL. Proba samfunnsanalyse har evaluert Husbankens boligtilskudd. Evaluering av tilskudd til tilpasning, Proba rapport 2014-14. Rapporten viser et underforbruk av tilskuddet i mange kommuner.

Dette medlem påpeker behovet for å fremme tilgjengeligheten i eksisterende boliger og at det er nødvendig med både folketrygdens ordninger og Husbankens/kommunenes virkemidler. For å realisere målet er det behov for å øke bevilgningene til installering av heis i eksisterende lavblokker og satse offensivt på å bedre tilgjengeligheten i alle boliger og særlig til boliger som ligger i andre etasje eller høyere.

Dette medlem mener regjeringen må sørge for nødvendige bevilgninger og et regelverk som gjør at kommunene setter av penger til tilgjengelighetstiltak, slik at enkeltpersoner med funksjonsnedsettelser kan bli boende, og bruker kommunale tilskudd aktivt sammen med boligtilskuddet, startlån og andre lån fra Husbanken.

Dette medlem er sterkt uenig i å flytte midler fra folketrygden til Husbanken/kommunene. Det vil ikke gi trygghet for at midlene vil bli opprettholdt eller gå til formål som folketrygden i dag dekker.

Dette medlem mener det må satses på god boligrådgivning til personer med varige funksjonsnedsettelser og på 60+-modellen for boligrådgivning som Husbanken og Nav har utarbeidet, i samarbeid med kommuner, FFO og NHF. Dette bør fremmes i alle kommuner også for å motivere til at oppussingsprosjektene også bidrar til god tilgjengelighet og smarthus, slik at man kan bli boende de neste 20–30 årene.

Dette medlem mener regjeringen må sørge for at alle omsorgsboliger er i tråd med tekniske forskrifter og Husbankens krav om universell utforming. Boligene skal fungere for personer som bruker rullestol og andre hjelpemidler og må derfor være fysisk tilgjengelige og egnet for montering av utstyr og velferdsteknologi. Både Husbanken og kommunene har et ansvar for at regelverket blir fulgt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der bevilgningen til heis er økt med 24 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.21 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Forslag 2017: kr 28 422 000 Saldert budsjett 2016: kr 25 710 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene, og komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partenes rettssikkerhet. Komiteen viser til at Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og at utvalget i tillegg behandler husleietvister fra resten av landet dersom klagen fremmes av en leier som er forbruker mot en utleier som driver utleievirksomhet som næring. Komiteen mener det er positivt at saksbehandlingstiden er redusert til tross for en økning i antall klager. Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

3.3.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 585 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 77 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 28 345 000 kroner.

3.3.22 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3585 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 3 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 1 035 000 kroner.

3.3.23 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Forslag 2017: kr 151 506 000 Saldert budsjett 2016: kr 144 494 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. 248 S (2015–2016) vedtak 642, og ber regjeringen om å legge til rette for en overgangsordning for tilrettelegging for fjernvarme (tidl. 14-8, teknisk forskrift) slik at kommunene ikke mister viktige verktøy i arbeidet med utfasing av oljefyr.

3.3.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 587 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 256 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 99 985 000 kroner.

3.3.23.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteen påpeker at bevilgningen på posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer og finansiere utredninger og DiBKs eksterne samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. Bevilgningen bidrar til å nå hovedmål 1 Raskere boligbygging og gode byggkvaliteter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 587 post 22 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 157 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 44 430 000 kroner.

Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder er økende, og komiteens medlem fra Venstre mener det både er nødvendig å styrke kompetansen på området og å stimulere til mer miljøvennlig boligbygging. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å bevilge 22,1 mill. kroner til kompetansetiltak innen nær-nullenergibygg og energieffektivisering.

3.3.23.3 Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet

Komiteen vil vise til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det statlige koordineringsansvaret for programmet som formelt eies av Byggenæringens Landsforening (BNL). DiBK skal tildele midlene på denne posten til Lavenergiprogrammet ved eget tilskuddsbrev og be om årlig rapportering om bruken av midlene.

Komiteen viser til at programmet styres av en styringsgruppe bestående av Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken, Statsbygg, NVE og Enova samt Virke, Norske arkitekters landsforbund, El- og IT-forbundet, NELFO, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Byggenæringens landsforening (BNL). Hovedprinsippet er at næringen og det offentlige skal bidra med like mye i egeninnsats eller bidrag.

Komiteen viser til at Lavenergiprogrammet hovedsakelig har gjennomført prosjektene i henhold til handlingsplanen i 2015. Prosjektene handler om kunnskapsutvikling og informasjonsspredning gjennom kurs, nettsider og nyhetsbrev.

Komiteen viser til at programmet ble opprettet høsten 2007, og er et tiårig samarbeidsprogram mellom statlige etater og byggenæringen. Programmet har som overordnet mål å heve kunnskapsnivået om energieffektive bygg i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Lavenergiprogrammet utvikler veiledningsmateriale og formidler kunnskap fra forbildeprosjekter i byggenæringen. Ordningen skal bidra til å nå hovedmål 1 Raskere boligbygging og gode byggkvaliteter.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å bruke alle mulige verktøy for å stimulere til økt energieffektivisering. I denne sammenhengen ønsker dette medlem å vise til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å innføre et treårig prøveprosjekt med formål å gi støtte til håndverkere som selger energieffektiviseringstiltak som en del av DiBK sitt lavenergiprogram.

Komiteen viser til proposisjonen, genrelle merknader under innstillingens kapittel 3.2 og medknader nedenfor

3.3.24 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.24.1 Post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3587 post 4 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 135 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 44 593 000 kroner.

3.3.25 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Forslag 2017: kr 78 854 000 Saldert budsjett 2016: kr 109 370 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen understreker at områdesatsingene har vært en stor suksess og har vært svært viktig for å få startet opp og gjennomføre nødvendige oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer. Det er i Prop. 1 S (2016–2017) foreslått bevilget 34,1 mill. kroner til områdesatsing på post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det også i Prop. 1 S (2016–2017) foreslås bevilget 19,6 mill. kroner på post 65 Områdesatsing i byer, totalt 53,7 mill. kroner på kapitlet. I tillegg bidrar flere departementer med bevilgninger til områdesatsinger på sine budsjett. I 2017 foreslås det statlige bevilgninger til områdesatsinger på til sammen om lag 130 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at formålet med statens bidrag til områdesatsinger er å støtte oppunder kommunenes arbeid med ekstraordinære utfordringer knyttet til områder med geografisk konsentrasjon av særskilte levekårsutfordringer. Områdesatsingen skal også bidra til å utvikle og prøve ut nødvendige virkemidler og arbeidsformer gjennom bedre koordinering av statlige og kommunale virkemidler i utsatte områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er svært gode resultater av områdesatsingene og at slike oppgraderinger bare har positive ringvirkninger. Flertallet viser til evaluering av satsingen i Groruddalen som ikke bare viser store fysiske og visuelle forbedringer, men også viser at tiltakene har skapt entusiasme og fått fram lokale ledere. Dette er svært viktig for å drive fram god utvikling og sosialt samhold i bydelene.

Flertallet mener regjeringen prioriterer områdesatsingen for lavt. Flertallet mener det er grunn til å øke satsingen fordi det utløser positive ringvirkninger langt utover det staten legger inn av penger. Ikke minst er dette tilfellet for integrering. Det vises i den sammenheng til at Oslo kommune nå for første gang bidrar med mer penger til Groruddalssatsingen enn det staten skal gjøre.

Flertallet viser også til at tiltak som gratis kjernetid i barnehagen som en del av områdesatsingen fases ut. Dette har vært et godt tiltak for å sikre integrering og har økt barnehagedeltakelsen kraftig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at områdeutvikling i utgangspunktet er et kommunalt ansvar, men at staten har investert 1 mrd. kroner i Groruddalssatsingen, og at et nytt program nå er etablert. Disse medlemmer vil også fremheve regjeringens innføring av gratis kjernetid i barnehagen for barn som bor i et hushold med en samlet inntekt på under 473 000 kroner i året.

Disse medlemmer påpeker at dette er en målrettet ordning som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet for å gå i barnehage, uavhengig av bosted.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått å øke bevilgningen totalt med 31,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett som foreslår å øke denne bevilgningen med 17 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og rette opp kuttet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å øke statens tilskudd til Groruddalssatsingen fra 33 til 50 mill. kroner, med andre ord en økning på 17 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti forstår intensjonen med gratis kjernetid for husholdninger med lav inntekt, men dessverre blir dette både en byråkratisk ordning og en fattigdomsfelle fordi en liten økning i arbeidsinnsats og inntekt kan medføre at familier taper på å arbeide. Det er et prinsipp regjeringen ellers sier de er opptatt av, mens de her går motsatt veg. Dette medlem vil derfor så langt det er mulig heller sikre ordninger som er universelle og ubyråkratiske. Særlig når det gjelder barn er det viktig at tiltak mest mulig gjør at alle barn har samme tilgang på tilbudene uavhengig av inntekt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor det er foreslått å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til dette formålet.

3.3.25.1 Post 61 Bærekraftig byutvikling, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at presset på arealbruk er sterkest nær byer og tettsteder. Samtidig har vi ny kunnskap om hvor viktige nærfriluftsområder er for folks trivsel og folkehelse. I en moderne og bærekraftig by- og tettstedsutvikling må en varig sikre grøntdrag, et sammenhengende sti- og turvegnett og markagrenser.

Dette medlem understreker regjeringas ansvar for å gi kommunene gode verktøy for å ivareta disse oppgavene.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at forenklingen og raskere saksbehandling i byggesaker og byplanlegging ikke må gå på bekostning av faglige krav og demokratiske beslutningsprosesser. Korte tidsfrister og forenklinger er en utfordring for god medvirkning fra frivillige organisasjoner som ivaretar bl.a. friluftsinteresser.

Dette medlem påpeker viktigheten av at luft- og støyforurensning må reduseres sterkt. Slik forurensning er svært helseskadelig og medfører både sykdom og for tidlig død. Derfor er det helt avgjørende at hele forvaltningen har kompetanse på dette og at disse hensyn må ivaretas i alle plan- og byggeprosesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.25.2 Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 10,5 mill. kroner mer enn regjeringens forslag, og fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede forhandlinger med Oslo kommune, slik at den felles satsingen i Oslo Sør eller Søndre Nordstrand bydel kan forlenges i ti år til når den går ut i 2017.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.25.3 Post 72 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 21,1 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Tilskudd til bolig, by- og områdeutvikling er svært viktig for kvalitet på boområder og for å sikre at det er varierte og miljøvennlige områder som vil bidra til et mer sosialt samhold og bedre bomiljø. Regjeringen har inngått en ny avtale om Groruddalssatsing, men overlater hovedansvaret til kommunen. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor posten økes med 30 mill. kroner for å fortsette dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3.26 Kap. 2412 Husbanken (unntatt 90-poster)

Forslag 2017 (unntatt 90-poster): kr 440 257 000 Saldert budsjett 2016 (unntatt 90-poster): kr 425 785 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel. 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Husbanken spiller en viktig rolle.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til at 90-postene ikke blir behandlet i denne innstillingen. I 2015 var lånerammen på 20 mrd. kroner. I 2015 utbetalte Husbanken 16,9 mrd. kroner i nye lån, det samme som i 2014. I 2016 ble derfor lånerammen redusert til 18 mrd. kroner. I første halvår av 2016 ble det utbetalt 8,8 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen derfor foreslår videreføring av lånerammen på 18 mrd. kroner i 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Dette legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere seg i egen bolig samtidig som det legges til rette for at flere boliger og bygg møter framtidens behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tilgangen på kreditt i det ordinære lånemarkedet er god, og at Husbankens låneramme på 18 mrd. kroner er tilstrekkelig til å dekke prioriterte boligsosiale formål. Slik disse medlemmer ser det, er det viktig å unngå at boligprisene presses ytterligere opp gjennom økt tilgang til kreditt i markedet, noe som også kan øke risikoen for økonomiske problemer for mange husholdninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken. Det er kommunene som har hovedansvaret for gjennomføringen av boligpolitikken, og gjennom Husbanken legger staten til rette for at kommunene skal kunne lykkes. Under den rød-grønne regjeringen ble derfor Husbankens låneramme økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013.

Disse medlemmer viser til at styrkingen av Husbanken bidro til økt boligetablering for varig vanskeligstilte og til flere energieffektive og universelt utformede boliger og bygg. Regjeringen Solberg har kuttet i lånerammen til Husbanken flere ganger, og lånerammen er nå redusert til 18 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til respektive partiers alternative statsbudsjett for 2017 der det er foreslått å øke lånerammene i Husbanken til 25 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.

Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og en økning av rammen gir et større rom for å hjelpe flere. Dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å utvide Husbankens låneramme med 7 mrd. kroner til 25 mrd. kroner.

3.3.26.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 2412 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 1 031 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 346 191 000 kroner.

3.3.26.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 2412 post 21 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 32 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 11 043 000 kroner.

3.3.27 Kap. 5312 Husbanken

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

3.3.27.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 3512 post 1 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 38 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5. Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 10 898 000 kroner.

Kapittel under Nærings- og fiskeridepartementet

3.3.28 Kap. 2426 Siva SF (unntatt 90-poster)

Forslag 2017 (unntatt 90-poster): kr 99 650 000 Saldert budsjett 2016 (unntatt 90-poster): kr 69 992 000.

Komiteen viser til proposisjonen, generelle merknader i innstillingens kapittel 3.2 og merknader nedenfor.

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er bevilget 5 mill. kroner til ordningen for industrinære testsentre, Katapult.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. Dette medlem mener SIVA spiller en viktig rolle og at overføringene til SIVA må økes. Flere evalueringer viser at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon er det mulig å årlig utvikle 300–400 nye bedrifter. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem viser i denne sammenhengen til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å øke SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Bevilgningen inkluderer 5 mill. kroner i tilskudd til Innovasjonssenter i Steinkjer, 2 mill. kroner til Romsdal Innovasjonssenter i Åndalsnes, 5 mill. kroner til innovasjonsbygg på Ås, 1 mill. kroner til Tindved næringshage og 1 mill. kroner til planlegging av inkubator på Gardermoen.

3.3.28.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforlik av 3. desember 2016. Flertallet viser til at kravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,8 pst., noe som for kap. 2426 post 70 innebærer at bevilgningen foreslås redusert med 210 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5.

Flertallet viser videre til at budsjettforliket styrker posten med 15 mill. kroner.

Flertallet viser til at som følge av dette foreslås det totalt på posten bevilget 64 440 000 kroner.