Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker for øvrig at dagens system for innbetaling av moms og toll ved varesendinger fra utlandet er unødvendig byråkratisk og kostbart for forbrukerne og samfunnet. Det vises til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å utvikle et enklere, rimeligere og mer forbrukervennlig system.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket inneholder to nye sentre til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og at dette isolert sett fører til at denne budsjettposten foreslås økt med 6,25 mill. kroner. Flertallet vil videre vise til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst., og at denne posten isolert sett foreslås redusert med 15 342 000 kroner som følge av dette. Flertallet foreslår i sum at kap. 1618 post 1 reduseres med 9 092 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 28 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til behandlingen av Dokument 8:119 S (2015–2016), jf. Innst. 149 S (2016–2017), der disse medlemmer fremmer forslag om å be regjeringen foreta en ny vurdering av antall statlige skattekontorer ut fra overordnede distriktspolitiske vurderinger og betydningen statlige arbeidsplasser har i denne sammenheng.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt uenig i regjeringens beslutning om å sentralisere Skatteetatens kontorstruktur og legge ned flere titalls skattekontorer rundt om i hele Norge. Det vises i den anledning til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås å spare inn 17,1 mill. kroner i flyttekostnader ved ikke å gjennomføre regjeringens reform.

Dette medlem viser til at Norge befinner seg i en brytningstid, også økonomisk, og at det er viktig at det legges til rette for en bred omstilling i næringslivet i hele landet. Dette medlem minner om at tilstedeværelse av sentrale samfunnsinstitusjoner er nødvendig for å sikre best mulig grunnlag for næringsutvikling og etterlevelse av lover og regler. For små og mellomstore bedrifter kan rådgivning fra det lokale skattekontoret være avgjørende for utvikling og konkurranseevne.

Dette medlem vil særlig peke på at den svært høye EØS-innvandringen som regjeringen har lagt til rette for, stiller store krav til kontroll med arbeids- og skatteforhold. Det er paradoksalt at man i en situasjon der det rapporteres om stadig mer arbeids- og skattekriminalitet, velger å bygge ned Skatteetatens tilstedeværelse rundt om i landet.

Dette medlem påpeker videre at mange av de oppgaver Skatteetaten selv fremhever som sentrale, krever lokal tilstedeværelse. Det er for eksempel nødvendig med nær kjennskap til nærmiljøene for å kunne avdekke arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser. Og ikke minst er det viktig at Skatteetaten bidrar med hjelp, råd og kompetanse i den omstillingsfasen store deler av norsk næringsliv nå er inne i. Tilstedeværelse lokalt er et gode både for lokalmiljøet og for landet som helhet, og det er ingenting som tyder på at slik tilstedeværelse vil bli mindre viktig fremover. Tvert imot peker nye utfordringer i retning av at Skatteetatens arbeid i lokalmiljøene bør styrkes. Den stadig akselererende teknologiutviklingen der flere av etatens tradisjonelle oppgaver kan automatiseres, gjør det også mulig for Skatteetaten i større grad å prioritere arbeid rettet mot nærmiljøene. I en slik kontekst fremstår det som merkverdig at regjeringen 16. februar 2016 gav Skatteetaten i oppdrag å foreslå en struktur med «færre og større kontor». Oppdraget burde i stedet være å yte «bedre tjenester», ev. å yte like gode tjenester som i dag til «lavere kostnad». Det er lite som tyder på at svaret på de to siste oppdragene ville være å legge ned halvparten av landets skattekontor. Dette medlem er meget kritisk til at regjeringen går inn i en slik prosess med en gammeldags oppfatning om at færre og større alltid er best, og at man ikke tar inn over seg de store mulighetene ny teknologi innebærer.

Dette medlem påpeker i denne sammenheng at Skatteetatens fremholder at noen av dens oppgaver nå kan løses uavhengig av lokalisasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler. Med dagens teknologi kan arbeidstakere på ulike kontorer samarbeide om disse såkalt stedsuavhengige oppgavene. Det er heller ingen grunn til at kontorene skal klumpes sammen i de største byene i Norge; en kundebehandler kan utføre oppgaven like godt om han sitter på Elverum som i Oslo. Dette medlem tillater seg å minne om at Skatteetaten selv oppgir at desentralisering av tjenester, for eksempel ligning av skattytere i Oslo i Nord-Norge og etablering av brukerstøttesenteret i Grimstad, har vært svært vellykket. I en slik sammenheng fremstår det som merkelig at regjeringen nå ønsker å gjennomføre en strukturreform der sentrale kontorer konsekvent styrkes på bekostning av mindre sentrale kontorer, som legges ned. Generelt tilsier hensyn til husleiekostnader, samfunnsøkonomiske hensyn rundt press i boligmarkedet og trengselsproblemer at desentralisert lokalisering er å foretrekke.

Dette medlem vil ellers fremheve at selv om noen av Skatteetatens oppgaver i dag er stedsuavhengige, så er det av den grunn ikke mindre viktig å bevare den lokale tilstedeværelsen slik at de stedsavhengige oppgavene også kan løses. Stedsuavhengigheten til mange av oppgavene er et argument for, og ikke mot, å opprettholde en desentralisert struktur. Moderne kommunikasjonsmidler gjør det mulig å utnytte eventuell overskuddskapasitet i den desentraliserte strukturen fleksibelt til å løse stedsuavhengige oppgaver. Samtidig vil man kunne bevare kapasitet og kompetanse til å løse stedsavhengige oppgaver lokalt.

Det er dette medlems mening at regjeringen gjør en unnlatelsessynd gjennom ikke å se mulighetene ny teknologi utgjør for å sikre mer fleksibilitet, bedre tjenester og lavere kostnader i Skatteetaten. Det er mye som tyder på at en desentralisert struktur over tid vil være mer egnet til å nå samfunnets og Skatteetatens mål enn den sentraliserte strukturen regjeringen nå legger opp til.

Skatteetaten er en meget sentral offentlig etat som er avgjørende for finansieringen av sentrale samfunnsinstitusjoner og velferdsstaten. Skattekontorene spiller en viktig rolle for å sikre ordnede forhold i nærings- og arbeidsliv i hele Norge. Særlig gjelder dette i en situasjon der Norge over lang tid har opplevd svært stor innvandring, blant annet fra EØS. Skattekontorene vil også bli viktige i den omstillingen norsk næringsliv nå er inne i. Dette medlem mener at spørsmålet om Skatteetatens fremtidige kontorstruktur er så viktig at det bør foreligges Stortinget som egen sak, og viser i den anledning til eget representantforslag Dokument 8:119 S (2015–2016).

Dette medlem påpeker for øvrig at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 155 mill. kroner til en egen tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, hvorav 25 mill. kroner over Skatteetatens budsjett. Arbeidet for ordnede og gode arbeidsforhold er viktigere enn noen gang, særlig på bakgrunn av at den senere tids svært høye innvandring, bl.a. fra EØS, legger stort press på arbeidsbetingelsene til brede arbeidstakergrupper i Norge.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 25 mill. kroner. Det er behov for å intensivere kampen mot skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet, og det foreslås derfor å øke bevilgningen til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.