Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet i 2017 skal utføre, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

• Statens pensjonsfond

• Produktivitet og effektivitet

• Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

Ein viser til kapittel 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 3.1 i proposisjonen, og tar denne til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar tabellene til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene innebærer at ymseposten reduseres med 714 913 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017). Disse medlemmer gjør oppmerksom på at reduserte utgifter til konsulentbruk og ABE-reformen teknisk er plassert under denne posten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å reversere praksisen for budsjettering av trygdeoppgjøret, slik at vanlig praksis med å sette av midler for utgiftene til neste års trygdeoppgjør på kap. 2309 Tilfeldige utgifter (ymseposten) under Finansdepartementet også blir gjenopptatt, og at regjeringen legger fram en egen proposisjon til Stortinget om trygdeoppgjøret.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egen merknad under pkt. 3.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og forslaget om å stramme inn på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med 500 mill. kroner. Det har vært stor vekst i utgiftene til eksterne konsulenter, og resultatene har vært av varierende kvalitet. Dette medlem mener det er på høy tid å iverksette tiltak for kutt i bruken av eks-terne konsulenter, og i stedet bygge opp kompetansen i statlige etater der det er naturlig. Dette medlem peker på at innsparingen en får vil komme de ulike etater til gode, gjennom økt handlingsrom. For å synliggjøre den samlede budsjettvirkningen foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å redusere kap. 2309 post 1 med 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 3.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker for øvrig at dagens system for innbetaling av moms og toll ved varesendinger fra utlandet er unødvendig byråkratisk og kostbart for forbrukerne og samfunnet. Det vises til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å utvikle et enklere, rimeligere og mer forbrukervennlig system.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket inneholder to nye sentre til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og at dette isolert sett fører til at denne budsjettposten foreslås økt med 6,25 mill. kroner. Flertallet vil videre vise til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst., og at denne posten isolert sett foreslås redusert med 15 342 000 kroner som følge av dette. Flertallet foreslår i sum at kap. 1618 post 1 reduseres med 9 092 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 28 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til behandlingen av Dokument 8:119 S (2015–2016), jf. Innst. 149 S (2016–2017), der disse medlemmer fremmer forslag om å be regjeringen foreta en ny vurdering av antall statlige skattekontorer ut fra overordnede distriktspolitiske vurderinger og betydningen statlige arbeidsplasser har i denne sammenheng.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt uenig i regjeringens beslutning om å sentralisere Skatteetatens kontorstruktur og legge ned flere titalls skattekontorer rundt om i hele Norge. Det vises i den anledning til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås å spare inn 17,1 mill. kroner i flyttekostnader ved ikke å gjennomføre regjeringens reform.

Dette medlem viser til at Norge befinner seg i en brytningstid, også økonomisk, og at det er viktig at det legges til rette for en bred omstilling i næringslivet i hele landet. Dette medlem minner om at tilstedeværelse av sentrale samfunnsinstitusjoner er nødvendig for å sikre best mulig grunnlag for næringsutvikling og etterlevelse av lover og regler. For små og mellomstore bedrifter kan rådgivning fra det lokale skattekontoret være avgjørende for utvikling og konkurranseevne.

Dette medlem vil særlig peke på at den svært høye EØS-innvandringen som regjeringen har lagt til rette for, stiller store krav til kontroll med arbeids- og skatteforhold. Det er paradoksalt at man i en situasjon der det rapporteres om stadig mer arbeids- og skattekriminalitet, velger å bygge ned Skatteetatens tilstedeværelse rundt om i landet.

Dette medlem påpeker videre at mange av de oppgaver Skatteetaten selv fremhever som sentrale, krever lokal tilstedeværelse. Det er for eksempel nødvendig med nær kjennskap til nærmiljøene for å kunne avdekke arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser. Og ikke minst er det viktig at Skatteetaten bidrar med hjelp, råd og kompetanse i den omstillingsfasen store deler av norsk næringsliv nå er inne i. Tilstedeværelse lokalt er et gode både for lokalmiljøet og for landet som helhet, og det er ingenting som tyder på at slik tilstedeværelse vil bli mindre viktig fremover. Tvert imot peker nye utfordringer i retning av at Skatteetatens arbeid i lokalmiljøene bør styrkes. Den stadig akselererende teknologiutviklingen der flere av etatens tradisjonelle oppgaver kan automatiseres, gjør det også mulig for Skatteetaten i større grad å prioritere arbeid rettet mot nærmiljøene. I en slik kontekst fremstår det som merkverdig at regjeringen 16. februar 2016 gav Skatteetaten i oppdrag å foreslå en struktur med «færre og større kontor». Oppdraget burde i stedet være å yte «bedre tjenester», ev. å yte like gode tjenester som i dag til «lavere kostnad». Det er lite som tyder på at svaret på de to siste oppdragene ville være å legge ned halvparten av landets skattekontor. Dette medlem er meget kritisk til at regjeringen går inn i en slik prosess med en gammeldags oppfatning om at færre og større alltid er best, og at man ikke tar inn over seg de store mulighetene ny teknologi innebærer.

Dette medlem påpeker i denne sammenheng at Skatteetatens fremholder at noen av dens oppgaver nå kan løses uavhengig av lokalisasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler. Med dagens teknologi kan arbeidstakere på ulike kontorer samarbeide om disse såkalt stedsuavhengige oppgavene. Det er heller ingen grunn til at kontorene skal klumpes sammen i de største byene i Norge; en kundebehandler kan utføre oppgaven like godt om han sitter på Elverum som i Oslo. Dette medlem tillater seg å minne om at Skatteetaten selv oppgir at desentralisering av tjenester, for eksempel ligning av skattytere i Oslo i Nord-Norge og etablering av brukerstøttesenteret i Grimstad, har vært svært vellykket. I en slik sammenheng fremstår det som merkelig at regjeringen nå ønsker å gjennomføre en strukturreform der sentrale kontorer konsekvent styrkes på bekostning av mindre sentrale kontorer, som legges ned. Generelt tilsier hensyn til husleiekostnader, samfunnsøkonomiske hensyn rundt press i boligmarkedet og trengselsproblemer at desentralisert lokalisering er å foretrekke.

Dette medlem vil ellers fremheve at selv om noen av Skatteetatens oppgaver i dag er stedsuavhengige, så er det av den grunn ikke mindre viktig å bevare den lokale tilstedeværelsen slik at de stedsavhengige oppgavene også kan løses. Stedsuavhengigheten til mange av oppgavene er et argument for, og ikke mot, å opprettholde en desentralisert struktur. Moderne kommunikasjonsmidler gjør det mulig å utnytte eventuell overskuddskapasitet i den desentraliserte strukturen fleksibelt til å løse stedsuavhengige oppgaver. Samtidig vil man kunne bevare kapasitet og kompetanse til å løse stedsavhengige oppgaver lokalt.

Det er dette medlems mening at regjeringen gjør en unnlatelsessynd gjennom ikke å se mulighetene ny teknologi utgjør for å sikre mer fleksibilitet, bedre tjenester og lavere kostnader i Skatteetaten. Det er mye som tyder på at en desentralisert struktur over tid vil være mer egnet til å nå samfunnets og Skatteetatens mål enn den sentraliserte strukturen regjeringen nå legger opp til.

Skatteetaten er en meget sentral offentlig etat som er avgjørende for finansieringen av sentrale samfunnsinstitusjoner og velferdsstaten. Skattekontorene spiller en viktig rolle for å sikre ordnede forhold i nærings- og arbeidsliv i hele Norge. Særlig gjelder dette i en situasjon der Norge over lang tid har opplevd svært stor innvandring, blant annet fra EØS. Skattekontorene vil også bli viktige i den omstillingen norsk næringsliv nå er inne i. Dette medlem mener at spørsmålet om Skatteetatens fremtidige kontorstruktur er så viktig at det bør foreligges Stortinget som egen sak, og viser i den anledning til eget representantforslag Dokument 8:119 S (2015–2016).

Dette medlem påpeker for øvrig at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 155 mill. kroner til en egen tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, hvorav 25 mill. kroner over Skatteetatens budsjett. Arbeidet for ordnede og gode arbeidsforhold er viktigere enn noen gang, særlig på bakgrunn av at den senere tids svært høye innvandring, bl.a. fra EØS, legger stort press på arbeidsbetingelsene til brede arbeidstakergrupper i Norge.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 25 mill. kroner. Det er behov for å intensivere kampen mot skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet, og det foreslås derfor å øke bevilgningen til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å ta et utbytte fra NSB på 275 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbyttet fra Avinor AS med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke utbyttet fra Avinor med 28,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer økt utbytte fra lavrisikoordningen på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbyttet fra selskaper under NFDs forvaltning med 946,7 mill. kroner. Flertallet foreslår at utbyttet fra Argentum økes med 550 mill. kroner, utbyttet fra Mesta økes med 250 mill. kroner, og utbyttet fra SIVA økes med 146,7 mill. kroner knyttet til realisering av eiendommer på Fornebu. Flertallet viser videre til at Stortinget i forbindelse med økt utbytte fra Argentum vedtok følgende 5. desember 2017 i behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen (…) 43. påse at ekstraordinært utbytte fra Argentum finansieres gjennom realisering av eiendeler dersom det er likviditetsbehov.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017). Disse medlemmer merker seg at samarbeidspartiene heller ikke denne gangen klarte å finne inndekning innenfor ansvarlige rammer, og tyr til et utbytte fra Argentum som trolig innebærer nedsalg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker for øvrig at enigheten i budsjettforliket om å øke utbyttet fra Argentum med 550 mill. kroner til 800 mill. kroner er uheldig, særlig sett i lys av at regjeringen i årets budsjett også inndrar egenkapital fra Investinor med 1 250 mill. kroner. I sum er disse prio-riteringene egnet til å redusere tilgangen på venturekapital og risikovillig kapital generelt betydelig for norske bedrifter og i særdeleshet de innovasjonsbedriftene vi skal leve av i fremtiden. Dette medlem mener tidspunktet for denne prioriteringen neppe kunne vært dårligere. Norge befinner seg i dag i en tid med økonomisk usikkerhet og behov for omstilling. Innovasjon og fremvekst av nye bedrifter er viktigere enn noen gang. Dette medlem beklager at Norge har falt betydelig på internasjonale rangeringer over tilgang på venturekapital i denne regjeringsperioden, og mener det er uheldig at man nå legger til rette for en fortsatt negativ utvikling på dette området.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 950 post 95 med 144 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke kapitalen i fondet med 20 mrd. kroner. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene øker antall studieplasser, og foreslår at denne posten økes med 27 267 000 kroner som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gå mot regjeringas forslag om å heve studielånsrenta, inkludere folkehøgskoleelever i 11 måneders studiestøtte, etablere 1 000 nye studieplasser innen IKT og teknologi, samt å øke studiestøtten til 1,3 G, noe som innebærer at kap. 2410 post 90 foreslås økt med 1 157,5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 28 mrd. kroner, noe som innebærer at kap. 2412 post 90 økes med 4 500 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til næringskomiteens merknader til Investinors investeringskapital i Innst. 8 S (2016–2017). Flertallet går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går imot å redusere egenkapitalen i Investinor med 1,25 mrd. kroner.

Dette medlem mener regjeringens bortprioritering av venturekapital er uheldig og viser til egne merknader under avsnitt 5.10.1. Det vises også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gå mot å kutte i Investinor AS, og foreslår derfor at kap. 3950 post 95 settes til 0 kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens lånereamme til 28 mrd. kroner, noe som innebærer et forslag om å øke kap. 5312 post 90 med 30 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslagene under øvrige 90-poster, og foreslår å bevilge 58 153 427 000 kroner under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmers respektive primærforslag falt under finansdebatten.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2017 anslås til 318,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 139,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 177,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 460,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2016 på 141,5 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2016, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å prisjustere stønader i folketrygden med til sammen 146 mill. kroner. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer imidlertid ikke dette medlem bevilgningsforslag i foreliggende innstilling. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 138,3 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2016–2017) og Innst. 9 S (2016–2017), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2016–2017) 17. desember 2016 og Innst. 9 S (2016–2017) 14. desember 2016. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 138,3 mrd. kroner i 2017. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2017.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 7 671 mrd. kroner ved utgangen av 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenfor, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2016 til 259,5 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer oljepengebruken med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag og vedtatt budsjett. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens stadig økende oljepengebruk.

Disse medlemmer ønsker likevel å dele noen betraktninger rundt regjeringens oljepengebruk. I løpet av regjeringsperioden er underskuddet på statsbudsjettet mer enn doblet, fra 116 mrd. kroner i 2013 til forventet 260 mrd. kroner i 2017. Hver syvende krone på statsbudsjettet hentes nå fra oljefondet. Beregninger utført av påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, viser at oljefondet vil være helt tomt om bare 27 år dersom innfasingen av oljepenger fortsetter i samme tempo som under sittende regjering. Bruken av oljepenger er nå på hele 2,6 pst. av oljefondets verdi p.a. Selv det å holde oljepengebruken stabil på dagens nivå kan være problematisk på mellomlang sikt. Ifølge Mork-utvalget (NOU 2016:20) er forventet årlig avkastning på oljefondet 2,3 pst. de neste 30 årene, noe som innebærer at man vil tære på mer enn avkastningen av oljefondet om oljepengebruken fortsetter som nå. Dette er ikke forenlig med at fondet skal være evigvarende og være til for fremtidige generasjoner.

Disse medlemmer minner om at det ikke har manglet på advarsler mot regjeringens oljepengegalopp. Thøgersen-utvalget (NOU 2015:9) anbefalte for eksempel et innfasingstempo på om lag 5-8 mrd. kroner per år, som er omtrent det nivået regjeringen Stoltenberg II lå på. Regjeringen Solberg har derimot valgt et innfasingstempo som er over tre ganger så høyt. Ifølge regjeringens egne beregninger ville uttaket fra oljefondet vært om lag 60 mrd. kroner lavere i perioden 2014–2016 dersom innfasingstempoet fra forrige regjering ble videreført.

Disse medlemmer bemerker at regjeringen og de såkalte støttepartiene selv tydelig gir uttrykk for at man anser egen oljepengebruk som problematisk. Regjeringen gjorde det blant annet klart at oljepengebruken nå ikke kunne strekkes lenger da budsjettforslaget ble lagt frem 6. oktober. Finansminister Siv Jensen uttalte da at «oljefesten er over». Disse medlemmer finner det da bemerkelsesverdig at regjeringen i sin budsjettavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti tillater en innretning der forskjellen mellom bokført og påløpt proveny påfører fremtidige regjeringer og oljefondet et ytterligere inndekningsbehov på 834 mill. kroner. Det kan synes som om regjeringen nekter å forlate festen før begeret er tomt.

Disse medlemmer presiserer at de ikke er motstander eav at mer oljepenger brukes til motkonjunkturtiltak og investeringer som skaper arbeidsplasser, øker Norges konkurransekraft og ruster landet for fremtidens utfordringer. Derimot er disse medlemmer meget skeptiske til at stadig mer oljepenger brukes til å dekke løpende utgifter over statsbudsjettet og til å gi vanskelig reverserbare skattelettelser til dem som har aller mest. Når nå altså én av syv kroner på statsbudsjettet er oljekroner og mye av dette brukes på ordinær drift, blir Norges økonomi svært sårbar. Vi blir sårbare for de konsekvenser det vil innebære om denne pengestrømmen skulle måtte strupes igjen, og vi blir sårbare overfor en mulig feilinnretning av økonomien og nedbygging av blant annet konkurranseutsatt industri. Vi blir ikke bare sårbare i innenrikspolitikken, men også overfor utviklingen på internasjonale finansmarkeder og den internasjonale politiske scene. Disse medlemmer savner en overordnet analyse fra regjeringen når den nå har gjennomført en kursendring i oljepengepolitikken som har meget store implikasjoner for landet både økonomisk, strukturelt og sikkerhetspolitisk i svært lang tid fremover.

Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Disse medlemmer viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2017 blir 225,6 mrd. kroner, mens overføringen til Statens pensjonsfond utland er på 197 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at om oljepengebruken fortsetter å øke i samme tempo som det regjeringen har lagt opp til i alle sine budsjetter, vil fondet være tømt i løpet av få tiår. Disse medlemmer peker på at det ikke manglet på forsikringer fra Høyre i valgkampen 2013 om at Høyre ville stå for en ansvarlig økonomisk politikk. Fasit sitter vi med nå. Regjeringen har delt ut godt over 20 mrd. kroner i skattekutt, hvor de aller rikeste har kommet klart best ut, og brukt oljepenger for å smøre skattekuttene. På regjeringens vakt ser vi at oljepengebruken for første gang overgår inntektene til fondet, noe som har skjedd uten at regjeringen har lagt fram en troverdig plan for hvordan vi skal unngå at fondet tappes for fremtidige generasjoner. Mangelen på planmessig tilnærming til dette er noe regjeringen deler med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette ble understreket da de i budsjettavtalen for 2016 gikk inn for å tappe Statkraft for egenkapital ved å ta ut et ekstraordinært utbytte på 1 445 mill. kroner, for å finne penger til sin budsjettavtale. Dette var et brudd på intensjonen med oppkapitaliseringen av Statkraft og en omgåelse av handlingsregelen, og det førte til at Statkraft måtte skrinlegge viktige fornybarinvesteringer. Disse medlemmer peker på at det vil ta lang tid å rette opp i de strukturelle feilgrepene som det nåværende flertallet har begått. Det må bli større sammenheng mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet over tid. Denne regjeringen har dratt oss lenger bort fra dette målet, ikke nærmere. Disse medlemmer peker på at når det borgerlige flertallet nå har lagt fram sin siste budsjettenighet, har de demonstrert at de ikke har evnet å gjøre de langsiktige grepene som sikrer norsk økonomi og velferd for generasjonene som kommer etter oss.