Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 138,3 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2016–2017) og Innst. 9 S (2016–2017), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2016–2017) 17. desember 2016 og Innst. 9 S (2016–2017) 14. desember 2016. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 138,3 mrd. kroner i 2017. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2017.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 7 671 mrd. kroner ved utgangen av 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenfor, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2016 til 259,5 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer oljepengebruken med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag og vedtatt budsjett. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens stadig økende oljepengebruk.

Disse medlemmer ønsker likevel å dele noen betraktninger rundt regjeringens oljepengebruk. I løpet av regjeringsperioden er underskuddet på statsbudsjettet mer enn doblet, fra 116 mrd. kroner i 2013 til forventet 260 mrd. kroner i 2017. Hver syvende krone på statsbudsjettet hentes nå fra oljefondet. Beregninger utført av påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, viser at oljefondet vil være helt tomt om bare 27 år dersom innfasingen av oljepenger fortsetter i samme tempo som under sittende regjering. Bruken av oljepenger er nå på hele 2,6 pst. av oljefondets verdi p.a. Selv det å holde oljepengebruken stabil på dagens nivå kan være problematisk på mellomlang sikt. Ifølge Mork-utvalget (NOU 2016:20) er forventet årlig avkastning på oljefondet 2,3 pst. de neste 30 årene, noe som innebærer at man vil tære på mer enn avkastningen av oljefondet om oljepengebruken fortsetter som nå. Dette er ikke forenlig med at fondet skal være evigvarende og være til for fremtidige generasjoner.

Disse medlemmer minner om at det ikke har manglet på advarsler mot regjeringens oljepengegalopp. Thøgersen-utvalget (NOU 2015:9) anbefalte for eksempel et innfasingstempo på om lag 5-8 mrd. kroner per år, som er omtrent det nivået regjeringen Stoltenberg II lå på. Regjeringen Solberg har derimot valgt et innfasingstempo som er over tre ganger så høyt. Ifølge regjeringens egne beregninger ville uttaket fra oljefondet vært om lag 60 mrd. kroner lavere i perioden 2014–2016 dersom innfasingstempoet fra forrige regjering ble videreført.

Disse medlemmer bemerker at regjeringen og de såkalte støttepartiene selv tydelig gir uttrykk for at man anser egen oljepengebruk som problematisk. Regjeringen gjorde det blant annet klart at oljepengebruken nå ikke kunne strekkes lenger da budsjettforslaget ble lagt frem 6. oktober. Finansminister Siv Jensen uttalte da at «oljefesten er over». Disse medlemmer finner det da bemerkelsesverdig at regjeringen i sin budsjettavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti tillater en innretning der forskjellen mellom bokført og påløpt proveny påfører fremtidige regjeringer og oljefondet et ytterligere inndekningsbehov på 834 mill. kroner. Det kan synes som om regjeringen nekter å forlate festen før begeret er tomt.

Disse medlemmer presiserer at de ikke er motstander eav at mer oljepenger brukes til motkonjunkturtiltak og investeringer som skaper arbeidsplasser, øker Norges konkurransekraft og ruster landet for fremtidens utfordringer. Derimot er disse medlemmer meget skeptiske til at stadig mer oljepenger brukes til å dekke løpende utgifter over statsbudsjettet og til å gi vanskelig reverserbare skattelettelser til dem som har aller mest. Når nå altså én av syv kroner på statsbudsjettet er oljekroner og mye av dette brukes på ordinær drift, blir Norges økonomi svært sårbar. Vi blir sårbare for de konsekvenser det vil innebære om denne pengestrømmen skulle måtte strupes igjen, og vi blir sårbare overfor en mulig feilinnretning av økonomien og nedbygging av blant annet konkurranseutsatt industri. Vi blir ikke bare sårbare i innenrikspolitikken, men også overfor utviklingen på internasjonale finansmarkeder og den internasjonale politiske scene. Disse medlemmer savner en overordnet analyse fra regjeringen når den nå har gjennomført en kursendring i oljepengepolitikken som har meget store implikasjoner for landet både økonomisk, strukturelt og sikkerhetspolitisk i svært lang tid fremover.

Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Disse medlemmer viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2017 blir 225,6 mrd. kroner, mens overføringen til Statens pensjonsfond utland er på 197 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at om oljepengebruken fortsetter å øke i samme tempo som det regjeringen har lagt opp til i alle sine budsjetter, vil fondet være tømt i løpet av få tiår. Disse medlemmer peker på at det ikke manglet på forsikringer fra Høyre i valgkampen 2013 om at Høyre ville stå for en ansvarlig økonomisk politikk. Fasit sitter vi med nå. Regjeringen har delt ut godt over 20 mrd. kroner i skattekutt, hvor de aller rikeste har kommet klart best ut, og brukt oljepenger for å smøre skattekuttene. På regjeringens vakt ser vi at oljepengebruken for første gang overgår inntektene til fondet, noe som har skjedd uten at regjeringen har lagt fram en troverdig plan for hvordan vi skal unngå at fondet tappes for fremtidige generasjoner. Mangelen på planmessig tilnærming til dette er noe regjeringen deler med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette ble understreket da de i budsjettavtalen for 2016 gikk inn for å tappe Statkraft for egenkapital ved å ta ut et ekstraordinært utbytte på 1 445 mill. kroner, for å finne penger til sin budsjettavtale. Dette var et brudd på intensjonen med oppkapitaliseringen av Statkraft og en omgåelse av handlingsregelen, og det førte til at Statkraft måtte skrinlegge viktige fornybarinvesteringer. Disse medlemmer peker på at det vil ta lang tid å rette opp i de strukturelle feilgrepene som det nåværende flertallet har begått. Det må bli større sammenheng mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet over tid. Denne regjeringen har dratt oss lenger bort fra dette målet, ikke nærmere. Disse medlemmer peker på at når det borgerlige flertallet nå har lagt fram sin siste budsjettenighet, har de demonstrert at de ikke har evnet å gjøre de langsiktige grepene som sikrer norsk økonomi og velferd for generasjonene som kommer etter oss.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å redusere oljepengebruken med fire mrd. kroner. Disse medlemmer mener at hvis politikk er å prioritere, vil regjeringen Solberg trolig gå inn i historiebøkene som den svakeste noensinne. På bare fire budsjetter har regjeringen økt oljepengebruken med nesten 100 mrd. kroner. Det er mer enn på de 12 foregående, inkludert finanskrisebudsjettet i 2009. Det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge har ikke på noe tidspunkt vært høyere i Finansdepartementets tabeller som strekker seg tilbake til 1980. Etterspørselsimpulsen i budsjettet har blitt økt fra et gjennomsnitt på 0,26 pst. per år med forrige regjering til 0,68 pst. med dagens. På svar på budsjettspørsmål 25 fra Arbeiderpartiet framgår det at den samlede oljepengebruken ville vært om lag 122 mrd. kroner lavere dersom en la til grunn gjennomsnittlig innfasingstempo fra regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer viser til at Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen, leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tok til orde for en innfasing på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Thøgersen uttalte selv at «[p]roblemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale». Disse medlemmer konstaterer at regjeringen bevisst har valgt et ikke-bærekraftig innfasingstempo for oljepengene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lenge var motvillig til å svare på hvor lenge en kan videreføre regjeringens innfasingstempo før SPU går tomt. Påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, gjorde beregninger på oppdrag fra Klassekampen, som viser at med 3 pst. årlig avkastning fra fondet, vil det gå tomt allerede i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter å øke slik den har gjort i perioden 2014–2017. Dørum understreker at beregningene først og fremst er en illustrasjon på hva som skjer om oljepengebruken fortsetter å øke i dagens tempo, og uttaler blant annet at:

«Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser.»

Regjeringen leverte etter flere henvendelser fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe beregninger som understøttet Dørums funn.

Disse medlemmer mener kontrasten til Høyres løfter fra valgkampen i 2013 knapt kunne vært større. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk», sa dagens statsminister i valgkampen. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim tok tak i påstanden i en kommentar etter budsjettframleggelsen i 2014:

«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringens høye pengebruk startet umiddelbart etter at de hadde inntatt regjeringskontorene; før oljeprisfallet, før arbeidsledighetsveksten, før flyktningtilstrømmingen. Det strukturelle budsjettunderskuddet som prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge har økt fra 5,2 pst. i 2013 til 7,9 pst. i 2017. Om lag hver sjuende krone som brukes over offentlige budsjetter i 2017, vil hentes fra SPU. Erna Solberg, som skulle gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig, har i stedet satt fartsrekord i å gjøre den mer oljeavhengig.

Disse medlemmer viser til at Aftenposten oppsummerte situasjonen etter budsjettet for 2016 på følgende måte på lederplass:

«I opposisjon ville Høyre beskrevet denne mangelen på budsjettdisiplin som uansvarlig. Den tærer på en sparekonto som trengs når eldrebølgen om få år gjør at offentlige utgifter skyter i været. Den undergraver fremtidige generasjoners krav på å få ta sin del i oljeformuen. Den bryter med ambisjonen om å gjøre innfasingen av oljepenger i norsk økonomi gradvis og forsiktig. Den fører, stikk i strid med Høyres ønsker, til at offentlige utgifter vokser betydelig raskere enn hele økonomien. Og den svekker de holdningene som har gjort at Norge gjennom tiår, på tross av oljerikdommen, har utvist et minimum av evne til disiplin og måtehold.»

Disse medlemmer konstaterer at på fire år har regjeringen effektivt redusert kommende regjeringers handlingsrom til å møte framtidige utfordringer. Det er ikke å ruste landet for framtida.