Innhold

4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under- rammeområde 20

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)

Utgifter

Finansdepartementet

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

368 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

58 800 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

13 800 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

343 900 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

19 000 000

1605

Direktoratet for økonomistyring

1

Driftsutgifter

379 100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

15 500 000

1608

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

16 000 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 480 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

118 400 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

5 671 800 000

21

Spesielle driftsutgifter

190 300 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

358 700 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

85 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

110 100 000

70

Tilskudd

3 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

564 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

243 100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

44 300 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

21 200 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

1 980 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

5 700 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

1

Driftsutgifter

42 600 000

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

11 619 300 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

20 000 000

Sum utgifter rammeområde 20

50 645 700 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

400 000

4602

Finanstilsynet

3

Prospektkontrollgebyrer

10 400 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for økonomistyring

1

Økonomitjenester

49 600 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

6 700 000

2

Andre inntekter

1 700 000

4

Diverse refusjoner

1 100 000

5

Refusjon fra Avinor AS

25 300 000

85

Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

7 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

59 000 000

2

Andre refusjoner

44 300 000

3

Andre inntekter

36 400 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

49 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

2 400 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

18 800 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

1 471 800 000

87

Trafikantsanksjoner

70 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

248 000 000

89

Overtredelsesgebyr

13 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

227 600 000

85

Tvangsmulkt

17 900 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

17 700 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg-, anlegg mv.

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

30

Avskrivninger

1 353 888 000

Renter og utbytte mv.

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

80

Renter av statens faste kapital

89 184 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

62 900 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

1 467 000 000

83

Av alminnelige fordringer

25 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

136 100 000

86

Renter av lån til andre stater

100 000

Sum inntekter rammeområde 20

23 435 272 000

Netto rammeområde 20

27 210 428 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2016, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 27 176 393 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) der ramme 20 settes til 27 217 328 000 kroner, som er 6 900 000 kroner mer enn i regjeringens forslag og 40 935 000 kroner mer enn i vedtatt budsjett. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem bevilgningsforslag i foreliggende innstilling. Det gis som hovedregel heller ikke omtale av egne bevilgningsforslag under de enkelte avsnitt i dette kapittelet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 og forslag til endringer under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2016–2017). Som følge av Stortingets behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag undre rammeområde 20 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet av 3. desember 2016.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.5 Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.4.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.5.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.6.1 Post 3 Prospektkontrollgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.6.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.8.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.10 Kap. 1610 Tolletaten

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker for øvrig at dagens system for innbetaling av moms og toll ved varesendinger fra utlandet er unødvendig byråkratisk og kostbart for forbrukerne og samfunnet. Det vises til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å utvikle et enklere, rimeligere og mer forbrukervennlig system.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.10.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11 Kap. 4610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.3 Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.4 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.5 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.6 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.7 Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12 Kap. 1618 Skatteetaten

4.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket inneholder to nye sentre til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og at dette isolert sett fører til at denne budsjettposten foreslås økt med 6,25 mill. kroner. Flertallet vil videre vise til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst., og at denne posten isolert sett foreslås redusert med 15 342 000 kroner som følge av dette. Flertallet foreslår i sum at kap. 1618 post 1 reduseres med 9 092 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 28 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til behandlingen av Dokument 8:119 S (2015–2016), jf. Innst. 149 S (2016–2017), der disse medlemmer fremmer forslag om å be regjeringen foreta en ny vurdering av antall statlige skattekontorer ut fra overordnede distriktspolitiske vurderinger og betydningen statlige arbeidsplasser har i denne sammenheng.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt uenig i regjeringens beslutning om å sentralisere Skatteetatens kontorstruktur og legge ned flere titalls skattekontorer rundt om i hele Norge. Det vises i den anledning til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås å spare inn 17,1 mill. kroner i flyttekostnader ved ikke å gjennomføre regjeringens reform.

Dette medlem viser til at Norge befinner seg i en brytningstid, også økonomisk, og at det er viktig at det legges til rette for en bred omstilling i næringslivet i hele landet. Dette medlem minner om at tilstedeværelse av sentrale samfunnsinstitusjoner er nødvendig for å sikre best mulig grunnlag for næringsutvikling og etterlevelse av lover og regler. For små og mellomstore bedrifter kan rådgivning fra det lokale skattekontoret være avgjørende for utvikling og konkurranseevne.

Dette medlem vil særlig peke på at den svært høye EØS-innvandringen som regjeringen har lagt til rette for, stiller store krav til kontroll med arbeids- og skatteforhold. Det er paradoksalt at man i en situasjon der det rapporteres om stadig mer arbeids- og skattekriminalitet, velger å bygge ned Skatteetatens tilstedeværelse rundt om i landet.

Dette medlem påpeker videre at mange av de oppgaver Skatteetaten selv fremhever som sentrale, krever lokal tilstedeværelse. Det er for eksempel nødvendig med nær kjennskap til nærmiljøene for å kunne avdekke arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser. Og ikke minst er det viktig at Skatteetaten bidrar med hjelp, råd og kompetanse i den omstillingsfasen store deler av norsk næringsliv nå er inne i. Tilstedeværelse lokalt er et gode både for lokalmiljøet og for landet som helhet, og det er ingenting som tyder på at slik tilstedeværelse vil bli mindre viktig fremover. Tvert imot peker nye utfordringer i retning av at Skatteetatens arbeid i lokalmiljøene bør styrkes. Den stadig akselererende teknologiutviklingen der flere av etatens tradisjonelle oppgaver kan automatiseres, gjør det også mulig for Skatteetaten i større grad å prioritere arbeid rettet mot nærmiljøene. I en slik kontekst fremstår det som merkverdig at regjeringen 16. februar 2016 gav Skatteetaten i oppdrag å foreslå en struktur med «færre og større kontor». Oppdraget burde i stedet være å yte «bedre tjenester», ev. å yte like gode tjenester som i dag til «lavere kostnad». Det er lite som tyder på at svaret på de to siste oppdragene ville være å legge ned halvparten av landets skattekontor. Dette medlem er meget kritisk til at regjeringen går inn i en slik prosess med en gammeldags oppfatning om at færre og større alltid er best, og at man ikke tar inn over seg de store mulighetene ny teknologi innebærer.

Dette medlem påpeker i denne sammenheng at Skatteetatens fremholder at noen av dens oppgaver nå kan løses uavhengig av lokalisasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler. Med dagens teknologi kan arbeidstakere på ulike kontorer samarbeide om disse såkalt stedsuavhengige oppgavene. Det er heller ingen grunn til at kontorene skal klumpes sammen i de største byene i Norge; en kundebehandler kan utføre oppgaven like godt om han sitter på Elverum som i Oslo. Dette medlem tillater seg å minne om at Skatteetaten selv oppgir at desentralisering av tjenester, for eksempel ligning av skattytere i Oslo i Nord-Norge og etablering av brukerstøttesenteret i Grimstad, har vært svært vellykket. I en slik sammenheng fremstår det som merkelig at regjeringen nå ønsker å gjennomføre en strukturreform der sentrale kontorer konsekvent styrkes på bekostning av mindre sentrale kontorer, som legges ned. Generelt tilsier hensyn til husleiekostnader, samfunnsøkonomiske hensyn rundt press i boligmarkedet og trengselsproblemer at desentralisert lokalisering er å foretrekke.

Dette medlem vil ellers fremheve at selv om noen av Skatteetatens oppgaver i dag er stedsuavhengige, så er det av den grunn ikke mindre viktig å bevare den lokale tilstedeværelsen slik at de stedsavhengige oppgavene også kan løses. Stedsuavhengigheten til mange av oppgavene er et argument for, og ikke mot, å opprettholde en desentralisert struktur. Moderne kommunikasjonsmidler gjør det mulig å utnytte eventuell overskuddskapasitet i den desentraliserte strukturen fleksibelt til å løse stedsuavhengige oppgaver. Samtidig vil man kunne bevare kapasitet og kompetanse til å løse stedsavhengige oppgaver lokalt.

Det er dette medlems mening at regjeringen gjør en unnlatelsessynd gjennom ikke å se mulighetene ny teknologi utgjør for å sikre mer fleksibilitet, bedre tjenester og lavere kostnader i Skatteetaten. Det er mye som tyder på at en desentralisert struktur over tid vil være mer egnet til å nå samfunnets og Skatteetatens mål enn den sentraliserte strukturen regjeringen nå legger opp til.

Skatteetaten er en meget sentral offentlig etat som er avgjørende for finansieringen av sentrale samfunnsinstitusjoner og velferdsstaten. Skattekontorene spiller en viktig rolle for å sikre ordnede forhold i nærings- og arbeidsliv i hele Norge. Særlig gjelder dette i en situasjon der Norge over lang tid har opplevd svært stor innvandring, blant annet fra EØS. Skattekontorene vil også bli viktige i den omstillingen norsk næringsliv nå er inne i. Dette medlem mener at spørsmålet om Skatteetatens fremtidige kontorstruktur er så viktig at det bør foreligges Stortinget som egen sak, og viser i den anledning til eget representantforslag Dokument 8:119 S (2015–2016).

Dette medlem påpeker for øvrig at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 155 mill. kroner til en egen tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, hvorav 25 mill. kroner over Skatteetatens budsjett. Arbeidet for ordnede og gode arbeidsforhold er viktigere enn noen gang, særlig på bakgrunn av at den senere tids svært høye innvandring, bl.a. fra EØS, legger stort press på arbeidsbetingelsene til brede arbeidstakergrupper i Norge.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 25 mill. kroner. Det er behov for å intensivere kampen mot skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet, og det foreslås derfor å øke bevilgningen til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet.

4.12.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten.

4.12.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13 Kap. 4618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.2 Post 2 Andre refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.3 Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.4 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.5 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.6 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.7 Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.8 Post 86 Bøter, inndragninger m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.9 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.10 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.11 Post 89 Gebyr for regelbrudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.12 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.15.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.15.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdi-avgift

4.16.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.16.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.17 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.17.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.18 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.18.2 Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.19 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

4.19.1 Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.20 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.20.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.21.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.22.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.23.1 Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.2 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.3 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.4 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.5 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.6 Post 86 Renter på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.24 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Tabell 4.2 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

368 200

367 203 (-997)

368 200 (0)

357 200 (-11 000)

368 200 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

58 800

58 618 (-182)

58 800 (0)

58 800 (0)

58 800 (0)

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

343 900

342 903 (-997)

343 900 (0)

343 900 (0)

343 900 (0)

1605

Direktoratet for økonomistyring

1

Driftsutgifter

379 100

378 130 (-970)

379 100 (0)

379 100 (0)

379 100 (0)

1608

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

21

Spesielle driftsutgifter

16 000

15 953 (-47)

16 000 (0)

16 000 (0)

16 000 (0)

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 480 300

1 476 431 (-3 869)

1 480 300 (0)

1 490 300 (+10 000)

1 480 300 (0)

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

5 671 800

5 662 708 (-9 092)

5 699 800 (+28 000)

5 654 700 (-17 100)

5 696 800 (+25 000)

21

Spesielle driftsutgifter

190 300

190 300 (0)

190 300 (0)

215 300 (+25 000)

190 300 (0)

22

Større IT-prosjekter

358 700

358 700 (0)

368 700 (+10 000)

358 700 (0)

358 700 (0)

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

85 000

84 751 (-249)

85 000 (0)

85 000 (0)

85 000 (0)

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

564 500

562 986 (-1 514)

564 500 (0)

564 500 (0)

564 500 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

243 100

242 453 (-647)

243 100 (0)

243 100 (0)

243 100 (0)

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter

5 700 000

5 683 531 (-16 469)

5 700 000 (0)

5 700 000 (0)

5 700 000 (0)

1650

Statsgjeld, renter mv.

1

Driftsutgifter

42 600

42 472 (-128)

42 600 (0)

42 600 (0)

42 600 (0)

Sum utgifter

50 645 700

50 610 539 (-35 161)

50 683 700 (+38 000)

50 652 600 (+6 900)

50 670 700 (+25 000)

Inntekter (i tusen kroner)

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

400

398 (-2)

400 (0)

400 (0)

400 (0)

4602

Finanstilsynet

3

Prospektkontrollgebyrer

10 400

10 370 (-30)

10 400 (0)

10 400 (0)

10 400 (0)

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

6 700

6 680 (-20)

6 700 (0)

6 700 (0)

6 700 (0)

2

Andre inntekter

1 700

1 695 (-5)

1 700 (0)

1 700 (0)

1 700 (0)

4

Diverse refusjoner

1 100

1 092 (-8)

1 100 (0)

1 100 (0)

1 100 (0)

5

Refusjon fra Avinor AS

25 300

25 220 (-80)

25 300 (0)

25 300 (0)

25 300 (0)

4618

Skatteetaten

2

Andre refusjoner

44 300

44 170 (-130)

44 300 (0)

44 300 (0)

44 300 (0)

3

Andre inntekter

36 400

36 261 (-139)

36 400 (0)

36 400 (0)

36 400 (0)

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

18 800

18 745 (-55)

18 800 (0)

18 800 (0)

18 800 (0)

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

227 600

226 943 (-657)

227 600 (0)

227 600 (0)

227 600 (0)

Sum inntekter

23 435 272

23 434 146 (-1 126)

23 435 272 (0)

23 435 272 (0)

23 435 272 (0)

Sum netto

27 210 428

27 176 393 (-34 035)

27 248 428 (+38 000)

27 217 328 (+6 900)

27 235 428 (+25 000)