Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2017 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland

Dette dokument

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd- Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2016–2017) 6. oktober 2016 og Prop. 1 S Tillegg 2 og 5 (2016–2017) 4. november 2016. Komiteen viser videre til at det 3. desember 2016 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Komiteen viser også til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2016–2017).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Finansadministrasjon, og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 9, og komiteens tilråding i kapittel 10.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer fremmet forslag om hhv. Kristelig Folkepartis og Venstres alternative statsbudsjett i finansinnstillingen. Forslaget fikk ikke flertall i stortingsbehandlingen, og representantene fra Kristelig Folkeparti og Venstre stemte så subsidiært for forslagene som følger av budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Derfor fremmer disse medlemmer i denne innstilling kun de forslag som følger av budsjettenigheten.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2016

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet i 2017 skal utføre, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

  • Statens pensjonsfond

  • Produktivitet og effektivitet

  • Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

Ein viser til kapittel 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 3.1 i proposisjonen, og tar denne til orientering.

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar tabellene til orientering.

2.3.1 Likestilling og mangfold

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under- rammeområde 19

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)

Utgifter

Ymse utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

4 896 786 000

Sum utgifter rammeområde 19

4 896 786 000

Inntekter

Inntekter under departementene

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

150 000 000

Sum inntekter rammeområde 19

150 000 000

Netto rammeområde 19

4 746 786 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2016, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 4 031 873 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) der ramme 19 settes til 3 948 376 000 kroner, som er 798 410 000 kroner mindre enn i regjeringens forslag og 83 497 000 kroner mindre enn i vedtatt budsjett. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem bevilgningsforslag i foreliggende innstilling. Det gis heller ikke omtale av egne bevilgningsforslag under de enkelte avsnitt i dette kapittelet.

Dette medlem ønsker imidlertid å ytre bekymring over den betydelige byråkrativeksten og økningen i bruk av eksterne konsulenter som har funnet sted under den sittende regjeringen. Det er uheldig at det brukes stadig mer oljepenger på byråkrati og konsulenter samtidig som regjeringen svekker tjenestetilbudet gjennom nedbygging av sykehus, politi og offentlige kontorer nær folk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 og forslag til endringer under rammeområde 19 i Innst. 2 S (2016–2017). Som følge av Stortingets behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag undre rammeområde 19 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet av 3. desember 2016.

Dette medlem viser i imidlertid til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet. Dette medlem mener videre at det må arbeides videre med alternative innsparings- og effektiviseringstiltak ut over «ostehøvelkutt», spesielt for å redusere byråkrati og effektivisere staten. Spesielt når det gjelder digitalisering i offentlig sektor, er det etter dette medlems syn et stort potensial for effektivisering og innsparing ved enhetlige systemer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under rammeområde 19 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene innebærer at ymseposten reduseres med 714 913 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017). Disse medlemmer gjør oppmerksom på at reduserte utgifter til konsulentbruk og ABE-reformen teknisk er plassert under denne posten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å reversere praksisen for budsjettering av trygdeoppgjøret, slik at vanlig praksis med å sette av midler for utgiftene til neste års trygdeoppgjør på kap. 2309 Tilfeldige utgifter (ymseposten) under Finansdepartementet også blir gjenopptatt, og at regjeringen legger fram en egen proposisjon til Stortinget om trygdeoppgjøret.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egen merknad under pkt. 3.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og forslaget om å stramme inn på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med 500 mill. kroner. Det har vært stor vekst i utgiftene til eksterne konsulenter, og resultatene har vært av varierende kvalitet. Dette medlem mener det er på høy tid å iverksette tiltak for kutt i bruken av eks-terne konsulenter, og i stedet bygge opp kompetansen i statlige etater der det er naturlig. Dette medlem peker på at innsparingen en får vil komme de ulike etater til gode, gjennom økt handlingsrom. For å synliggjøre den samlede budsjettvirkningen foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å redusere kap. 2309 post 1 med 500 mill. kroner.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 3.2.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 5

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

4 896 786

4 181 873 (-714 913)

3 730 324 (-1 166 462)

4 098 376 (-798 410)

4 396 786 (-500 000)

Sum utgifter

4 896 786

4 181 873 (-714 913)

3 730 324 (-1 166 462)

4 098 376 (-798 410)

4 396 786 (-500 000)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

150 000

150 000 (0)

150 000 (0)

150 000 (0)

150 000 (0)

Sum netto

4 746 786

4 031 873 (-714 913)

3 580 324 (-1 166 462)

3 948 376 (-798 410)

4 246 786 (-500 000)

4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under- rammeområde 20

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)

Utgifter

Finansdepartementet

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

368 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

58 800 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

13 800 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

343 900 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

19 000 000

1605

Direktoratet for økonomistyring

1

Driftsutgifter

379 100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

15 500 000

1608

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

16 000 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 480 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

118 400 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

5 671 800 000

21

Spesielle driftsutgifter

190 300 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

358 700 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

85 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

110 100 000

70

Tilskudd

3 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

564 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

243 100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

44 300 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

21 200 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

1 980 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

5 700 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

1

Driftsutgifter

42 600 000

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

11 619 300 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

20 000 000

Sum utgifter rammeområde 20

50 645 700 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

400 000

4602

Finanstilsynet

3

Prospektkontrollgebyrer

10 400 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for økonomistyring

1

Økonomitjenester

49 600 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

6 700 000

2

Andre inntekter

1 700 000

4

Diverse refusjoner

1 100 000

5

Refusjon fra Avinor AS

25 300 000

85

Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

7 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

59 000 000

2

Andre refusjoner

44 300 000

3

Andre inntekter

36 400 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

49 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

2 400 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

18 800 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

1 471 800 000

87

Trafikantsanksjoner

70 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

248 000 000

89

Overtredelsesgebyr

13 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

227 600 000

85

Tvangsmulkt

17 900 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

17 700 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg-, anlegg mv.

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

30

Avskrivninger

1 353 888 000

Renter og utbytte mv.

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

80

Renter av statens faste kapital

89 184 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

62 900 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

1 467 000 000

83

Av alminnelige fordringer

25 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

136 100 000

86

Renter av lån til andre stater

100 000

Sum inntekter rammeområde 20

23 435 272 000

Netto rammeområde 20

27 210 428 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2016, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 27 176 393 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) der ramme 20 settes til 27 217 328 000 kroner, som er 6 900 000 kroner mer enn i regjeringens forslag og 40 935 000 kroner mer enn i vedtatt budsjett. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem bevilgningsforslag i foreliggende innstilling. Det gis som hovedregel heller ikke omtale av egne bevilgningsforslag under de enkelte avsnitt i dette kapittelet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 og forslag til endringer under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2016–2017). Som følge av Stortingets behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag undre rammeområde 20 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet av 3. desember 2016.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.5 Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.4.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.5.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.6.1 Post 3 Prospektkontrollgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.6.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.8.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.10 Kap. 1610 Tolletaten

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker for øvrig at dagens system for innbetaling av moms og toll ved varesendinger fra utlandet er unødvendig byråkratisk og kostbart for forbrukerne og samfunnet. Det vises til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å utvikle et enklere, rimeligere og mer forbrukervennlig system.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.10.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11 Kap. 4610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.3 Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.4 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.5 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.6 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.7 Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12 Kap. 1618 Skatteetaten

4.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket inneholder to nye sentre til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og at dette isolert sett fører til at denne budsjettposten foreslås økt med 6,25 mill. kroner. Flertallet vil videre vise til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst., og at denne posten isolert sett foreslås redusert med 15 342 000 kroner som følge av dette. Flertallet foreslår i sum at kap. 1618 post 1 reduseres med 9 092 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 28 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til behandlingen av Dokument 8:119 S (2015–2016), jf. Innst. 149 S (2016–2017), der disse medlemmer fremmer forslag om å be regjeringen foreta en ny vurdering av antall statlige skattekontorer ut fra overordnede distriktspolitiske vurderinger og betydningen statlige arbeidsplasser har i denne sammenheng.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt uenig i regjeringens beslutning om å sentralisere Skatteetatens kontorstruktur og legge ned flere titalls skattekontorer rundt om i hele Norge. Det vises i den anledning til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås å spare inn 17,1 mill. kroner i flyttekostnader ved ikke å gjennomføre regjeringens reform.

Dette medlem viser til at Norge befinner seg i en brytningstid, også økonomisk, og at det er viktig at det legges til rette for en bred omstilling i næringslivet i hele landet. Dette medlem minner om at tilstedeværelse av sentrale samfunnsinstitusjoner er nødvendig for å sikre best mulig grunnlag for næringsutvikling og etterlevelse av lover og regler. For små og mellomstore bedrifter kan rådgivning fra det lokale skattekontoret være avgjørende for utvikling og konkurranseevne.

Dette medlem vil særlig peke på at den svært høye EØS-innvandringen som regjeringen har lagt til rette for, stiller store krav til kontroll med arbeids- og skatteforhold. Det er paradoksalt at man i en situasjon der det rapporteres om stadig mer arbeids- og skattekriminalitet, velger å bygge ned Skatteetatens tilstedeværelse rundt om i landet.

Dette medlem påpeker videre at mange av de oppgaver Skatteetaten selv fremhever som sentrale, krever lokal tilstedeværelse. Det er for eksempel nødvendig med nær kjennskap til nærmiljøene for å kunne avdekke arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser. Og ikke minst er det viktig at Skatteetaten bidrar med hjelp, råd og kompetanse i den omstillingsfasen store deler av norsk næringsliv nå er inne i. Tilstedeværelse lokalt er et gode både for lokalmiljøet og for landet som helhet, og det er ingenting som tyder på at slik tilstedeværelse vil bli mindre viktig fremover. Tvert imot peker nye utfordringer i retning av at Skatteetatens arbeid i lokalmiljøene bør styrkes. Den stadig akselererende teknologiutviklingen der flere av etatens tradisjonelle oppgaver kan automatiseres, gjør det også mulig for Skatteetaten i større grad å prioritere arbeid rettet mot nærmiljøene. I en slik kontekst fremstår det som merkverdig at regjeringen 16. februar 2016 gav Skatteetaten i oppdrag å foreslå en struktur med «færre og større kontor». Oppdraget burde i stedet være å yte «bedre tjenester», ev. å yte like gode tjenester som i dag til «lavere kostnad». Det er lite som tyder på at svaret på de to siste oppdragene ville være å legge ned halvparten av landets skattekontor. Dette medlem er meget kritisk til at regjeringen går inn i en slik prosess med en gammeldags oppfatning om at færre og større alltid er best, og at man ikke tar inn over seg de store mulighetene ny teknologi innebærer.

Dette medlem påpeker i denne sammenheng at Skatteetatens fremholder at noen av dens oppgaver nå kan løses uavhengig av lokalisasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler. Med dagens teknologi kan arbeidstakere på ulike kontorer samarbeide om disse såkalt stedsuavhengige oppgavene. Det er heller ingen grunn til at kontorene skal klumpes sammen i de største byene i Norge; en kundebehandler kan utføre oppgaven like godt om han sitter på Elverum som i Oslo. Dette medlem tillater seg å minne om at Skatteetaten selv oppgir at desentralisering av tjenester, for eksempel ligning av skattytere i Oslo i Nord-Norge og etablering av brukerstøttesenteret i Grimstad, har vært svært vellykket. I en slik sammenheng fremstår det som merkelig at regjeringen nå ønsker å gjennomføre en strukturreform der sentrale kontorer konsekvent styrkes på bekostning av mindre sentrale kontorer, som legges ned. Generelt tilsier hensyn til husleiekostnader, samfunnsøkonomiske hensyn rundt press i boligmarkedet og trengselsproblemer at desentralisert lokalisering er å foretrekke.

Dette medlem vil ellers fremheve at selv om noen av Skatteetatens oppgaver i dag er stedsuavhengige, så er det av den grunn ikke mindre viktig å bevare den lokale tilstedeværelsen slik at de stedsavhengige oppgavene også kan løses. Stedsuavhengigheten til mange av oppgavene er et argument for, og ikke mot, å opprettholde en desentralisert struktur. Moderne kommunikasjonsmidler gjør det mulig å utnytte eventuell overskuddskapasitet i den desentraliserte strukturen fleksibelt til å løse stedsuavhengige oppgaver. Samtidig vil man kunne bevare kapasitet og kompetanse til å løse stedsavhengige oppgaver lokalt.

Det er dette medlems mening at regjeringen gjør en unnlatelsessynd gjennom ikke å se mulighetene ny teknologi utgjør for å sikre mer fleksibilitet, bedre tjenester og lavere kostnader i Skatteetaten. Det er mye som tyder på at en desentralisert struktur over tid vil være mer egnet til å nå samfunnets og Skatteetatens mål enn den sentraliserte strukturen regjeringen nå legger opp til.

Skatteetaten er en meget sentral offentlig etat som er avgjørende for finansieringen av sentrale samfunnsinstitusjoner og velferdsstaten. Skattekontorene spiller en viktig rolle for å sikre ordnede forhold i nærings- og arbeidsliv i hele Norge. Særlig gjelder dette i en situasjon der Norge over lang tid har opplevd svært stor innvandring, blant annet fra EØS. Skattekontorene vil også bli viktige i den omstillingen norsk næringsliv nå er inne i. Dette medlem mener at spørsmålet om Skatteetatens fremtidige kontorstruktur er så viktig at det bør foreligges Stortinget som egen sak, og viser i den anledning til eget representantforslag Dokument 8:119 S (2015–2016).

Dette medlem påpeker for øvrig at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 155 mill. kroner til en egen tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, hvorav 25 mill. kroner over Skatteetatens budsjett. Arbeidet for ordnede og gode arbeidsforhold er viktigere enn noen gang, særlig på bakgrunn av at den senere tids svært høye innvandring, bl.a. fra EØS, legger stort press på arbeidsbetingelsene til brede arbeidstakergrupper i Norge.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 25 mill. kroner. Det er behov for å intensivere kampen mot skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet, og det foreslås derfor å øke bevilgningen til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet.

4.12.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten.

4.12.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13 Kap. 4618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.2 Post 2 Andre refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.3 Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.4 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.5 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.6 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.7 Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.8 Post 86 Bøter, inndragninger m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.9 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.10 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.11 Post 89 Gebyr for regelbrudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.12 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.15.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.15.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdi-avgift

4.16.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.16.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.17 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.17.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.18 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.18.2 Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.19 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

4.19.1 Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.20 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.20.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.21.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.22.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.23.1 Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.2 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.3 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.4 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.5 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.6 Post 86 Renter på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.24 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Tabell 4.2 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

368 200

367 203 (-997)

368 200 (0)

357 200 (-11 000)

368 200 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

58 800

58 618 (-182)

58 800 (0)

58 800 (0)

58 800 (0)

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

343 900

342 903 (-997)

343 900 (0)

343 900 (0)

343 900 (0)

1605

Direktoratet for økonomistyring

1

Driftsutgifter

379 100

378 130 (-970)

379 100 (0)

379 100 (0)

379 100 (0)

1608

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

21

Spesielle driftsutgifter

16 000

15 953 (-47)

16 000 (0)

16 000 (0)

16 000 (0)

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 480 300

1 476 431 (-3 869)

1 480 300 (0)

1 490 300 (+10 000)

1 480 300 (0)

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

5 671 800

5 662 708 (-9 092)

5 699 800 (+28 000)

5 654 700 (-17 100)

5 696 800 (+25 000)

21

Spesielle driftsutgifter

190 300

190 300 (0)

190 300 (0)

215 300 (+25 000)

190 300 (0)

22

Større IT-prosjekter

358 700

358 700 (0)

368 700 (+10 000)

358 700 (0)

358 700 (0)

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

85 000

84 751 (-249)

85 000 (0)

85 000 (0)

85 000 (0)

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

564 500

562 986 (-1 514)

564 500 (0)

564 500 (0)

564 500 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

243 100

242 453 (-647)

243 100 (0)

243 100 (0)

243 100 (0)

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter

5 700 000

5 683 531 (-16 469)

5 700 000 (0)

5 700 000 (0)

5 700 000 (0)

1650

Statsgjeld, renter mv.

1

Driftsutgifter

42 600

42 472 (-128)

42 600 (0)

42 600 (0)

42 600 (0)

Sum utgifter

50 645 700

50 610 539 (-35 161)

50 683 700 (+38 000)

50 652 600 (+6 900)

50 670 700 (+25 000)

Inntekter (i tusen kroner)

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

400

398 (-2)

400 (0)

400 (0)

400 (0)

4602

Finanstilsynet

3

Prospektkontrollgebyrer

10 400

10 370 (-30)

10 400 (0)

10 400 (0)

10 400 (0)

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

6 700

6 680 (-20)

6 700 (0)

6 700 (0)

6 700 (0)

2

Andre inntekter

1 700

1 695 (-5)

1 700 (0)

1 700 (0)

1 700 (0)

4

Diverse refusjoner

1 100

1 092 (-8)

1 100 (0)

1 100 (0)

1 100 (0)

5

Refusjon fra Avinor AS

25 300

25 220 (-80)

25 300 (0)

25 300 (0)

25 300 (0)

4618

Skatteetaten

2

Andre refusjoner

44 300

44 170 (-130)

44 300 (0)

44 300 (0)

44 300 (0)

3

Andre inntekter

36 400

36 261 (-139)

36 400 (0)

36 400 (0)

36 400 (0)

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

18 800

18 745 (-55)

18 800 (0)

18 800 (0)

18 800 (0)

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

227 600

226 943 (-657)

227 600 (0)

227 600 (0)

227 600 (0)

Sum inntekter

23 435 272

23 434 146 (-1 126)

23 435 272 (0)

23 435 272 (0)

23 435 272 (0)

Sum netto

27 210 428

27 176 393 (-34 035)

27 248 428 (+38 000)

27 217 328 (+6 900)

27 235 428 (+25 000)

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under- rammeområde 22

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)

Inntekter

Renter og utbytte mv.

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

390 000 000

5618

Aksjer i Posten Norge AS

85

Utbytte

120 000 000

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte

500 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

90 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

30 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

100 000 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

32 000 000

86

Utbytte

2 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

80

Renter

2 060 000

85

Utbytte

16 000 000

5656

Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

12 465 600 000

5680

Statnett SF

85

Utbytte

366 000 000

5685

Aksjer i Statoil ASA

85

Utbytte

9 068 000 000

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

85

Utbytte

110 100 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

700 000

Sum inntekter rammeområde 22

23 290 962 000

Netto rammeområde 22

-23 290 962 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2016, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -24 292 662 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag.

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2016–2017) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under rammeområde 22 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017), der ramme 22 settes til -23 440 962 kroner, som er 150 000 000 kroner mindre enn i regjeringens forslag og 851 700 000 mer enn i vedtatt budsjett. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem bevilgningsforslag i forelig-gende innstilling. Det gis som hovedregel heller ikke omtale av egne bevilgningsforslag under de enkelte avsnitt i dette kapittelet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 og forslag til endringer under rammeområde 22 i Innst. 2 S (2016–2017). Som følge av Stortingets behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytter-ligere bevilgningsforslag under rammeområde 22 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet av 3. desember 2016.

5.3 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

5.3.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å ta et utbytte fra NSB på 275 mill. kroner.

5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

5.4.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

5.5.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbyttet fra Avinor AS med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke utbyttet fra Avinor med 28,5 mill. kroner.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.6.1 Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer økt utbytte fra lavrisikoordningen på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

5.7.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.7.2 Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.8 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

5.8.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.9 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

5.9.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.10 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning

5.10.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbyttet fra selskaper under NFDs forvaltning med 946,7 mill. kroner. Flertallet foreslår at utbyttet fra Argentum økes med 550 mill. kroner, utbyttet fra Mesta økes med 250 mill. kroner, og utbyttet fra SIVA økes med 146,7 mill. kroner knyttet til realisering av eiendommer på Fornebu. Flertallet viser videre til at Stortinget i forbindelse med økt utbytte fra Argentum vedtok følgende 5. desember 2017 i behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen (…) 43. påse at ekstraordinært utbytte fra Argentum finansieres gjennom realisering av eiendeler dersom det er likviditetsbehov.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017). Disse medlemmer merker seg at samarbeidspartiene heller ikke denne gangen klarte å finne inndekning innenfor ansvarlige rammer, og tyr til et utbytte fra Argentum som trolig innebærer nedsalg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker for øvrig at enigheten i budsjettforliket om å øke utbyttet fra Argentum med 550 mill. kroner til 800 mill. kroner er uheldig, særlig sett i lys av at regjeringen i årets budsjett også inndrar egenkapital fra Investinor med 1 250 mill. kroner. I sum er disse prio-riteringene egnet til å redusere tilgangen på venturekapital og risikovillig kapital generelt betydelig for norske bedrifter og i særdeleshet de innovasjonsbedriftene vi skal leve av i fremtiden. Dette medlem mener tidspunktet for denne prioriteringen neppe kunne vært dårligere. Norge befinner seg i dag i en tid med økonomisk usikkerhet og behov for omstilling. Innovasjon og fremvekst av nye bedrifter er viktigere enn noen gang. Dette medlem beklager at Norge har falt betydelig på internasjonale rangeringer over tilgang på venturekapital i denne regjeringsperioden, og mener det er uheldig at man nå legger til rette for en fortsatt negativ utvikling på dette området.

5.11 Kap. 5680 Statnett SF

5.11.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.12 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

5.12.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.13 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.13.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.14 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.14.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Tabell 5.2 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

Sum utgifter

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Inntekter (i tusen kroner)

5611

NSB

85

Utbytte

0

0 (0)

275 000 (+275 000)

0 (0)

0 (0)

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte

500 000

550 000 (+50 000)

550 000 (+50 000)

650 000 (+150 000)

528 500 (+28 500)

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

100 000

105 000 (+5 000)

751 700 (+651 700)

100 000 (0)

100 000 (0)

5656

Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

12 465 600

13 412 300 (+946 700)

12 465 600 (0)

12 465 600 (0)

12 465 600 (0)

Sum inntekter

23 290 962

24 292 662 (+1 001 700)

24 267 662 (+976 700)

23 440 962 (+150 000)

23 319 462 (+28 500)

Sum netto

-23 290 962

-24 292 662 (-1 001 700)

-24 267 662 (-976 700)

-23 440 962 (-150 000)

-23 319 462 (-28 500)

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)

Utgifter

Utenriksdepartementet

100

Utenriksdepartementet

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

90

Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

190 000 000

161

Næringsutvikling

95

NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 125 000 000

Arbeids- og sosialdepartementet

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Utlån, overslagsbevilgning

4 500 000 000

Nærings- og fiskeridepartementet

950

Forvaltning av statlig eierskap

95

Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

144 000 000

96

Aksjer

100 000 000

Samferdselsdepartementet

1356

Bane NOR SF

96

Foretakskapital

3 500 000 000

Finansdepartementet

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

63 207 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

90

Innbetalt grunnkapital

119 800 000

Olje- og energidepartementet

1811

Statoil ASA

96

Aksjer

6 407 000 000

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

95

Kapitalinnskudd

15 000 000

96

Aksjer

10 000 000

Statsbankene

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

26 045 183 000

2412

Husbanken

90

Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

16 159 000 000

2421

Innovasjon Norge

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

41 900 000 000

2426

Siva SF

90

Lån, overslagsbevilgning

215 000 000

2429

Eksportkreditt Norge AS

90

Utlån

12 000 000 000

Sum utgifter rammeområde 0

175 637 343 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3100

Utenriksdepartementet

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Tilbakebetaling av lån

18 400 000 000

3732

Regionale helseforetak

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

647 000 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

95

Tilbakeføring av egenkapital Investinor AS

1 250 000 000

96

Salg av aksjer

25 000 000

4162

Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

90

Avdrag på lån

25 000 000

4312

Avinor AS

90

Avdrag på lån

444 400 000

4322

Svinesundsforbindelsen AS

90

Avdrag på lån

190 000 000

4356

Bane NOR SF

96

Netto inntekter ved utskillelse av ROM Eiendom fra NSB AS

3 500 000 000

4811

Statoil ASA

96

Utbytteaksjer

6 407 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld

10 051 888 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

6 335 577 000

5312

Husbanken

90

Avdrag

11 266 000 000

5325

Innovasjon Norge

90

Avdrag på utestående fordringer

41 400 000 000

91

Tilbakeført kapital, såkornfond

10 000 000

5326

Siva SF

90

Avdrag på utestående fordringer

215 000 000

5329

Eksportkreditt Norge AS

90

Avdrag på utestående fordringer

10 700 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

95

Avdrag på lån til andre stater

300 000

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

8 000 000 000

Statslånemidler

5999

Statslånemidler

90

Lån

56 769 860 000

Sum inntekter rammeområde 0

175 637 343 000

Netto rammeområde 0

0

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

6.3.1 Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.4 Kap. 161 Næringsutvikling

6.4.1 Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

6.5.1 Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.6.1 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.7 Kap. 941 (Nytt) Grønt investeringsselskap

6.7.1 Post 90 (Ny) Innskudd

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 10 mrd. kroner til et nytt grønt investeringsselskap. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.8 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

6.8.1 Post 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 950 post 95 med 144 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.8.2 Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.9 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

6.9.1 Post 90 (Ny) Egenkapital Nye baner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et utbyggingsselskap for jernbanen, Nye baner, med lyntog som prioritet, og forslaget om 13 mrd. kroner til egenkapital på kap. 1352 post 90 Egenkapital Nye baner (ny). Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.10 Kap. 1356 Bane NOR SF

6.10.1 Post 96 Foretakskapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.11 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

6.11.1 Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

6.12.1 Post 90 Innbetalt grunnkapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.13 Kap. 1811 Statoil ASA

6.13.1 Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.14 Kap. 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

6.14.1 Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke kapitalen i fondet med 20 mrd. kroner. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.14.2 Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.15 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

6.15.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslags-bevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene øker antall studieplasser, og foreslår at denne posten økes med 27 267 000 kroner som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gå mot regjeringas forslag om å heve studielånsrenta, inkludere folkehøgskoleelever i 11 måneders studiestøtte, etablere 1 000 nye studieplasser innen IKT og teknologi, samt å øke studiestøtten til 1,3 G, noe som innebærer at kap. 2410 post 90 foreslås økt med 1 157,5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.16 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

6.16.1 Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 28 mrd. kroner, noe som innebærer at kap. 2412 post 90 økes med 4 500 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.17 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

6.17.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.17.2 Post 95 (Ny) Såkornfond IKT-næringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, hvor det er enighet om å opprette et såkornfond for IKT-næringer. Flertallet foreslår at det settes av 106,3 mill. kroner til dette såkornfondet i egenkapital i henhold til forliket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å oppkapitalisere såkornfond for Nord-Norge med 500 mill. kroner, noe som innebærer at kap. 2421 post 95 foreslås økt med 212,5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.18 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

6.18.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.19 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

6.19.1 Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.20 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

6.20.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.21 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.21.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.22 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

6.22.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.23 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

6.23.1 Post 95 Tilbakeføring av egenkapital Investinor AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til næringskomiteens merknader til Investinors investeringskapital i Innst. 8 S (2016–2017). Flertallet går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går imot å redusere egenkapitalen i Investinor med 1,25 mrd. kroner.

Dette medlem mener regjeringens bortprioritering av venturekapital er uheldig og viser til egne merknader under avsnitt 5.10.1. Det vises også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gå mot å kutte i Investinor AS, og foreslår derfor at kap. 3950 post 95 settes til 0 kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.23.2 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.24 Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

6.24.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.25 Kap. 4312 Avinor AS

6.25.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.26 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

6.26.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.27 Kap. 4356 Bane NOR SF

6.27.1 Post 96 Netto inntekter ved utskillelse av ROM Eiendom fra NSB AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.28 Kap. 4811 Statoil ASA

6.28.1 Post 96 Utbytteaksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

6.29.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld og Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.30 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

6.30.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens lånereamme til 28 mrd. kroner, noe som innebærer et forslag om å øke kap. 5312 post 90 med 30 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.31 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

6.31.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer og post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.32 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

6.32.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.33 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

6.33.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.34 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

6.34.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.34.2 Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.35 Kap. 5999 Statslånemidler

6.35.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslagene under øvrige 90-poster, og foreslår å bevilge 58 153 427 000 kroner under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmers respektive primærforslag falt under finansdebatten.

6.36 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Tabell 6.2 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 2

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

941

Grønt investerings-selskap

95

Innskudd

0

0 (0)

0 (0)

10 000 000 (+10 000 000)

0 (0)

950

Forvaltning av statlig eierskap

95

Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

144 000

144 000 (0)

144 000 (0)

144 000 (0)

0 (-144 000)

1352

Jernbanedirektoratet

90

Egenkapital Nye baner (ny)

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

13 000 000 (+13 000 000)

1825

Energiomlegging, energi- og klima-teknologi

90

Enova

0

0 (0)

32 500 000 (+32 500 000)

0 (0)

0 (0)

97

Kapitalinnskudd

0

0 (0)

0 (0)

20 000 000 (+20 000 000)

0 (0)

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld

26 045 183

26 072 450 (+27 267)

26 045 183 (0)

26 045 183 (0)

27 202 683 (+1 157 500)

2412

Husbanken

90

Lån fra Husbanken

16 159 000

16 159 000 (0)

23 159 000 (+7 000 000)

16 159 000 (0)

20 659 000 (+4 500 000)

2421

Innovasjon Norge

95

Eget såkornfond for IKT-næringer

0

0 (0)

106 300 (+106 300)

0 (0)

0 (0)

95

Såkornfond IKT-næringer, egenkapital

0

106 300 (+106 300)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

95

Egenkapital såkornfond

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

212 500 (+212 500)

2430

Akseleratorprogram

90

Akseleratorprogram

0

0 (0)

300 000 (+300 000)

0 (0)

0 (0)

Sum utgifter

175 637 343

175 770 910 (+133 567)

215 543 643 (+39 906 300)

205 637 343 (+30 000 000)

194 363 343 (+18 726 000)

Inntekter (i tusen kroner)

3950

Forvaltning av statlig eierskap

95

Tilbakeføring av egenkapital Investinor AS

1 250 000

0 (-1 250 000)

1 250 000 (0)

0 (-1 250 000)

0 (-1 250 000)

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning

90

EK til Space Norway

0

0 (0)

500 000 (+500 000)

0 (0)

0 (0)

5312

Husbanken

90

Avdrag

11 266 000

11 266 000 (0)

11 266 000 (0)

11 266 000 (0)

11 296 000 (+30 000)

5999

Statslånemidler

90

Lån

56 769 860

58 153 427 (+1 383 567)

96 176 160 (+39 406 300)

88 019 860 (+31 250 000)

76 715 860 (+19 946 000)

Sum inntekter

175 637 343

175 770 910 (+133 567)

215 543 643 (+39 906 300)

205 637 343 (+30 000 000)

194 363 343 (+18 726 000)

Sum netto

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2017 anslås til 318,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 139,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 177,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 460,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2016 på 141,5 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2016, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å prisjustere stønader i folketrygden med til sammen 146 mill. kroner. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer imidlertid ikke dette medlem bevilgningsforslag i foreliggende innstilling. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)

Utgifter

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

138 271 000 000

Sum utgifter rammeområde 23

138 271 000 000

Inntekter

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

259 506 128 000

Sum inntekter rammeområde 23

259 506 128 000

Netto rammeområde 23

-121 235 128 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

8.1.1 Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 138,3 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

(i 1 000 kr)

Kap.

Formål

Prop. 1 S

(2016–2017)

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

95 500 000

+

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

53 800 000

+

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinental-sokkelen

5 400 000

+

5509

Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinental-sokkelen

3000

+

5685

Aksjer i Statoil ASA

9 068 000

-

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

25 500 000

=

2800

Statens pensjonsfond utland

138 271 000

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2016–2017) og Innst. 9 S (2016–2017), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2016–2017) 17. desember 2016 og Innst. 9 S (2016–2017) 14. desember 2016. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 138,3 mrd. kroner i 2017. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2017.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 7 671 mrd. kroner ved utgangen av 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenfor, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2016 til 259,5 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer oljepengebruken med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag og vedtatt budsjett. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens stadig økende oljepengebruk.

Disse medlemmer ønsker likevel å dele noen betraktninger rundt regjeringens oljepengebruk. I løpet av regjeringsperioden er underskuddet på statsbudsjettet mer enn doblet, fra 116 mrd. kroner i 2013 til forventet 260 mrd. kroner i 2017. Hver syvende krone på statsbudsjettet hentes nå fra oljefondet. Beregninger utført av påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, viser at oljefondet vil være helt tomt om bare 27 år dersom innfasingen av oljepenger fortsetter i samme tempo som under sittende regjering. Bruken av oljepenger er nå på hele 2,6 pst. av oljefondets verdi p.a. Selv det å holde oljepengebruken stabil på dagens nivå kan være problematisk på mellomlang sikt. Ifølge Mork-utvalget (NOU 2016:20) er forventet årlig avkastning på oljefondet 2,3 pst. de neste 30 årene, noe som innebærer at man vil tære på mer enn avkastningen av oljefondet om oljepengebruken fortsetter som nå. Dette er ikke forenlig med at fondet skal være evigvarende og være til for fremtidige generasjoner.

Disse medlemmer minner om at det ikke har manglet på advarsler mot regjeringens oljepengegalopp. Thøgersen-utvalget (NOU 2015:9) anbefalte for eksempel et innfasingstempo på om lag 5-8 mrd. kroner per år, som er omtrent det nivået regjeringen Stoltenberg II lå på. Regjeringen Solberg har derimot valgt et innfasingstempo som er over tre ganger så høyt. Ifølge regjeringens egne beregninger ville uttaket fra oljefondet vært om lag 60 mrd. kroner lavere i perioden 2014–2016 dersom innfasingstempoet fra forrige regjering ble videreført.

Disse medlemmer bemerker at regjeringen og de såkalte støttepartiene selv tydelig gir uttrykk for at man anser egen oljepengebruk som problematisk. Regjeringen gjorde det blant annet klart at oljepengebruken nå ikke kunne strekkes lenger da budsjettforslaget ble lagt frem 6. oktober. Finansminister Siv Jensen uttalte da at «oljefesten er over». Disse medlemmer finner det da bemerkelsesverdig at regjeringen i sin budsjettavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti tillater en innretning der forskjellen mellom bokført og påløpt proveny påfører fremtidige regjeringer og oljefondet et ytterligere inndekningsbehov på 834 mill. kroner. Det kan synes som om regjeringen nekter å forlate festen før begeret er tomt.

Disse medlemmer presiserer at de ikke er motstander eav at mer oljepenger brukes til motkonjunkturtiltak og investeringer som skaper arbeidsplasser, øker Norges konkurransekraft og ruster landet for fremtidens utfordringer. Derimot er disse medlemmer meget skeptiske til at stadig mer oljepenger brukes til å dekke løpende utgifter over statsbudsjettet og til å gi vanskelig reverserbare skattelettelser til dem som har aller mest. Når nå altså én av syv kroner på statsbudsjettet er oljekroner og mye av dette brukes på ordinær drift, blir Norges økonomi svært sårbar. Vi blir sårbare for de konsekvenser det vil innebære om denne pengestrømmen skulle måtte strupes igjen, og vi blir sårbare overfor en mulig feilinnretning av økonomien og nedbygging av blant annet konkurranseutsatt industri. Vi blir ikke bare sårbare i innenrikspolitikken, men også overfor utviklingen på internasjonale finansmarkeder og den internasjonale politiske scene. Disse medlemmer savner en overordnet analyse fra regjeringen når den nå har gjennomført en kursendring i oljepengepolitikken som har meget store implikasjoner for landet både økonomisk, strukturelt og sikkerhetspolitisk i svært lang tid fremover.

Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Disse medlemmer viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2017 blir 225,6 mrd. kroner, mens overføringen til Statens pensjonsfond utland er på 197 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at om oljepengebruken fortsetter å øke i samme tempo som det regjeringen har lagt opp til i alle sine budsjetter, vil fondet være tømt i løpet av få tiår. Disse medlemmer peker på at det ikke manglet på forsikringer fra Høyre i valgkampen 2013 om at Høyre ville stå for en ansvarlig økonomisk politikk. Fasit sitter vi med nå. Regjeringen har delt ut godt over 20 mrd. kroner i skattekutt, hvor de aller rikeste har kommet klart best ut, og brukt oljepenger for å smøre skattekuttene. På regjeringens vakt ser vi at oljepengebruken for første gang overgår inntektene til fondet, noe som har skjedd uten at regjeringen har lagt fram en troverdig plan for hvordan vi skal unngå at fondet tappes for fremtidige generasjoner. Mangelen på planmessig tilnærming til dette er noe regjeringen deler med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette ble understreket da de i budsjettavtalen for 2016 gikk inn for å tappe Statkraft for egenkapital ved å ta ut et ekstraordinært utbytte på 1 445 mill. kroner, for å finne penger til sin budsjettavtale. Dette var et brudd på intensjonen med oppkapitaliseringen av Statkraft og en omgåelse av handlingsregelen, og det førte til at Statkraft måtte skrinlegge viktige fornybarinvesteringer. Disse medlemmer peker på at det vil ta lang tid å rette opp i de strukturelle feilgrepene som det nåværende flertallet har begått. Det må bli større sammenheng mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet over tid. Denne regjeringen har dratt oss lenger bort fra dette målet, ikke nærmere. Disse medlemmer peker på at når det borgerlige flertallet nå har lagt fram sin siste budsjettenighet, har de demonstrert at de ikke har evnet å gjøre de langsiktige grepene som sikrer norsk økonomi og velferd for generasjonene som kommer etter oss.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å redusere oljepengebruken med fire mrd. kroner. Disse medlemmer mener at hvis politikk er å prioritere, vil regjeringen Solberg trolig gå inn i historiebøkene som den svakeste noensinne. På bare fire budsjetter har regjeringen økt oljepengebruken med nesten 100 mrd. kroner. Det er mer enn på de 12 foregående, inkludert finanskrisebudsjettet i 2009. Det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge har ikke på noe tidspunkt vært høyere i Finansdepartementets tabeller som strekker seg tilbake til 1980. Etterspørselsimpulsen i budsjettet har blitt økt fra et gjennomsnitt på 0,26 pst. per år med forrige regjering til 0,68 pst. med dagens. På svar på budsjettspørsmål 25 fra Arbeiderpartiet framgår det at den samlede oljepengebruken ville vært om lag 122 mrd. kroner lavere dersom en la til grunn gjennomsnittlig innfasingstempo fra regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer viser til at Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen, leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tok til orde for en innfasing på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Thøgersen uttalte selv at «[p]roblemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale». Disse medlemmer konstaterer at regjeringen bevisst har valgt et ikke-bærekraftig innfasingstempo for oljepengene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lenge var motvillig til å svare på hvor lenge en kan videreføre regjeringens innfasingstempo før SPU går tomt. Påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, gjorde beregninger på oppdrag fra Klassekampen, som viser at med 3 pst. årlig avkastning fra fondet, vil det gå tomt allerede i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter å øke slik den har gjort i perioden 2014–2017. Dørum understreker at beregningene først og fremst er en illustrasjon på hva som skjer om oljepengebruken fortsetter å øke i dagens tempo, og uttaler blant annet at:

«Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser.»

Regjeringen leverte etter flere henvendelser fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe beregninger som understøttet Dørums funn.

Disse medlemmer mener kontrasten til Høyres løfter fra valgkampen i 2013 knapt kunne vært større. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk», sa dagens statsminister i valgkampen. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim tok tak i påstanden i en kommentar etter budsjettframleggelsen i 2014:

«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringens høye pengebruk startet umiddelbart etter at de hadde inntatt regjeringskontorene; før oljeprisfallet, før arbeidsledighetsveksten, før flyktningtilstrømmingen. Det strukturelle budsjettunderskuddet som prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge har økt fra 5,2 pst. i 2013 til 7,9 pst. i 2017. Om lag hver sjuende krone som brukes over offentlige budsjetter i 2017, vil hentes fra SPU. Erna Solberg, som skulle gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig, har i stedet satt fartsrekord i å gjøre den mer oljeavhengig.

Disse medlemmer viser til at Aftenposten oppsummerte situasjonen etter budsjettet for 2016 på følgende måte på lederplass:

«I opposisjon ville Høyre beskrevet denne mangelen på budsjettdisiplin som uansvarlig. Den tærer på en sparekonto som trengs når eldrebølgen om få år gjør at offentlige utgifter skyter i været. Den undergraver fremtidige generasjoners krav på å få ta sin del i oljeformuen. Den bryter med ambisjonen om å gjøre innfasingen av oljepenger i norsk økonomi gradvis og forsiktig. Den fører, stikk i strid med Høyres ønsker, til at offentlige utgifter vokser betydelig raskere enn hele økonomien. Og den svekker de holdningene som har gjort at Norge gjennom tiår, på tross av oljerikdommen, har utvist et minimum av evne til disiplin og måtehold.»

Disse medlemmer konstaterer at på fire år har regjeringen effektivt redusert kommende regjeringers handlingsrom til å møte framtidige utfordringer. Det er ikke å ruste landet for framtida.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på kap. 2800/5800

Tabell 8.3 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, KrF, V

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

138 271 000

138 271 000 (0)

138 271 000 (0)

138 271 000 (0)

140 671 000 (+2 400 000)

Sum utgifter

138 271 000

138 271 000 (0)

138 271 000 (0)

138 271 000 (0)

140 671 000 (+2 400 000)

Inntekter (i tusen kroner)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

259 506 128

259 506 128 (0)

255 493 744 (-4 012 384)

257 253 878 (-2 252 250)

251 787 591 (-7 718 537)

Sum inntekter

259 506 128

259 506 128 (0)

255 493 744 (-4 012 384)

257 253 878 (-2 252 250)

251 787 591 (-7 718 537)

Sum netto

-121 235 128

-121 235 128 (0)

-117 222 744 (+4 012 384)

-118 982 878 (+2 252 250)

-111 116 591 (+10 118 537)

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å reversere praksisen for budsjettering av trygdeoppgjøret, slik at vanlig praksis med å sette av midler for utgiftene til neste års trygdeoppgjør på kap. 2309 Tilfeldige utgifter (ymseposten) under Finansdepartementet også blir gjenopptatt, og at regjeringen legger fram en egen proposisjon til Stortinget om trygdeoppgjøret.

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til at komiteens tilråding fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Flertallet viser til proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 19
Tilfeldige utgifter og inntekter

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

4 181 873 000

Totale utgifter

4 181 873 000

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

150 000 000

Totale inntekter

150 000 000

B.
Rammeområde 20
Finansadministrasjon mv.
I

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

367 203 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

58 618 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finans-markedet

13 800 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

342 903 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

19 000 000

1605

Direktoratet for økonomistyring

1

Driftsutgifter

378 130 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

15 500 000

1608

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 953 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 476 431 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

118 400 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

5 662 708 000

21

Spesielle driftsutgifter

190 300 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

358 700 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

84 751 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

110 100 000

70

Tilskudd

3 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

562 986 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

242 453 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

44 300 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

21 200 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

1 980 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

5 683 531 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

1

Driftsutgifter

42 472 000

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

11 619 300 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

20 000 000

Totale utgifter

50 610 539 000

Inntekter

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

398 000

4602

Finanstilsynet

3

Prospektkontrollgebyrer

10 370 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for økonomistyring

1

Økonomitjenester

49 600 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

6 680 000

2

Andre inntekter

1 695 000

4

Diverse refusjoner

1 092 000

5

Refusjon fra Avinor AS

25 220 000

85

Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

7 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

59 000 000

2

Andre refusjoner

44 170 000

3

Andre inntekter

36 261 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

49 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

2 400 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

18 745 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

1 471 800 000

87

Trafikantsanksjoner

70 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

248 000 000

89

Overtredelsesgebyr

13 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

226 943 000

85

Tvangsmulkt

17 900 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

17 700 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

30

Avskrivninger

1 353 888 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

80

Renter av statens faste kapital

89 184 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

62 900 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

1 467 000 000

83

Av alminnelige fordringer

25 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

136 100 000

86

Renter av lån til andre stater

100 000

Totale inntekter

23 434 146 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 1600 post 21

    kap. 4600 post 2

    kap. 1605 post 1

    kap. 4605 post 1

    kap. 1610 post 1

    kap. 4610 postene 1, 4 og 5

    kap. 1618 post 1

    kap. 4618 post 2

    kap. 1618 post 1

    kap. 4618 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

    Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

III
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1602

Finanstilsynet

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

10 mill. kroner

1610

Tolletaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

40 mill. kroner

1618

Skatteetaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

35 mill. kroner

IV
Fullmakt til å inngå avtaler om investerings-prosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

V
Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan gi garantier for:

  • 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.

  • 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 387 086 761 euro.

  • 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 57 603 389 euro.

VI
Fullmakt til fortsatt bobehandling