Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Innledning

Under programområde 2 Utanriksforvaltning blir det gjort framlegg om ein netto reduksjon i løyvingane på 986,9 mill. kroner.

Under programområde 3 Internasjonal utviklingshjelp blir det gjort framlegg om å omfordele 149,8 mill. kroner som følgje av mindrebehov på enkelte postar.

1.2 Forslag til løyvingar

Programområde 2 Utanriksforvaltning

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjonar

Post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar

Det blir gjort framlegg om reduksjon i løyvinga på 251 mill. kroner.

Reduksjonsforslaget skuldast i hovudsak mindreforbruk under FNs fredsoperasjonar og mindrebehov for m.a. kontingentar til fleire internasjonale organisasjonar.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningane

Samla blir det foreslått ein reduksjon i løyvingane under kap. 117 EØS-finansieringsordningane på 735,936 mill. kroner fordelt på følgjande postar:

Post 72 EØS-finansieringsordninga 2004–2009, kan overførast

Det blir gjort framlegg om reduksjon i løyvinga på 155,936 mill. kroner.

Det er lagt opp til at utbetalingar i 2013 blir dekka av attverande løyving i 2012 som blir overførd til 2013. Det blir lagt til grunn at det ikkje vil vera utbetalingar under EØS-ordninga 2004–2009 etter 2013.

Post 73 Den norske finansieringsordninga 2004–2009, kan overførast

Det blir gjort framlegg om ei tilleggsløyving på 20 mill. kroner.

Det auka behovet skuldast at avtalefesta, attendehaldne beløp vert utbetalt når endeleg sluttrapport for prosjekta er godkjende.

Post 75 EØS-finansieringsordninga 2009–2014, kan overførast

Det blir gjort framlegg om reduksjon i løyvinga på 300 mill. kroner.

Post 76 Den norske finansieringsordninga 2009–2014, kan overførast

Det blir gjort framlegg om reduksjon i løyvinga på 300 mill. kroner.

Programområde 3 Internasjonal utviklinghjelp

Kap. 151 Bistand til Asia

Post 72 Utviklingshjelp til Afghanistan og Pakistan, kan overførast

Det blir foreslått å auka løyvinga på posten med 7,55 mill. kroner for å støtte eit prosjekt om institusjonsutvikling innan hydrologi og vassforsyning i Afghanistan.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 70 Sivilt samfunn, kan overførast

Det er eit meirbehov for støtte til prosjekt i regi av sivilt samfunn.

Det blir foreslått å auka løyvinga på posten med 30 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/parti, kan overførast

Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 4 mill. kroner.

Kap. 161 Næringsutvikling

Post 70 Næringsutvikling, kan overførast

Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 26,5 mill. kroner.

Kap. 163 Naudhjelp, humanitær hjelp og menneskerettar

Post 70 Naturkatastrofar, kan overførast

Det vert gjort framlegg om auka støtte til tiltak gjennom FNs naudhjelpsfond, CERF.

Det blir gjort framlegg om ei tilleggsløyving på 20,241 mill. kroner.

Post 71 Humanitær hjelp, kan overførast

Det er behov for humanitær hjelp til flyktningar i leiar m.a. i Kenya, Sudan og Etiopia.

Det blir gjort framlegg om ei tilleggsløyving på 32 mill. kroner.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Noreg, godkjende som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det blir gjort framlegg om reduksjon i løyvinga på 105,991 mill. kroner.

Kap. 170 FN-organisasjonar m.m.

Post 76 Tilleggsmidlar via FN-systemet m.m., kan overførast

Det er behov for støtte til arbeidet med reformer i Verdas helseorganisasjon (WHO). Det blir gjort framlegg om ein auke i løyvinga på 10 mill. kroner.

Det blir gjort framlegg om ein auke i løyvinga på 50 mill. kroner til kampen mot polio gjennom WHO.

Det blir gjort framlegg om ein samla auke i løyvinga på til saman 60 mill. kroner.

Post 78 Bidrag andre FN-organisasjonar m.m., kan overførast

Det blir gjort framlegg om reduksjon i løyvinga på 13,3 mill. kroner.

Andre saker

Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling

Post 73 Klima- og skogsatsinga

Noreg skal satse på fleirnasjonale mekanismar som betaler for verifiserte reduksjonar av klimautslepp. Karbonfondet i Verdsbanken (Forest Carbon Partnership Facility) er for tida den einaste fleirnasjonale mekanismen som svarar på denne føringa.

Verdsbanken ber om overføring av eit avtalt tilskot på 300 mill. kroner. I tillegg ber Verdsbanken om at Noreg vurderer å inngå ny avtale om ytterlegare støtte.

Midlane vil ikkje bli utbetalt til skoglanda med ein gong, men vil bli nytta som tryggleik for å gje tilsegn om utbetalingar ved framtidige verifiserte utsleppsreduksjonar. Dette medfører behov for unntak frå stortingsvedtak av 8. november 1984, jf. forslag til vedtak.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Anita Orlund, Helga Pedersen og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Peter N. Myhre, Knut Tønnes Steenersen, Kari Storstrand og Torkil Åmland, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Jonni Helge Solsvik og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, viser til proposisjonen og til Utenriksdepartementets svar på komiteens spørsmål, som er vedlagt denne innstillingen. Komiteen har særlig merket seg departementets svar på spørsmålene knyttet til norske overføringer til Verdensbankens Karbonfond og at den norske bevilgningen på 300 mill. kroner kommer etter at Verdensbanken er blitt anmodet om å forespørre Norge om en større overføring.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2012 blir det gjort følgjande endringar:

II

Stortinget samtykkjer i at Utanriksdepartementet i 2012 får unntak frå stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte løyvingar på følgjande måte:

Utbetaling av tilskot til Verdsbanken sitt karbonfond (Forest Carbon Partnership Facility Carbon Fund), kan gjerast i samsvar med regelverket i Karbonfondet.

VEDLEGG 1

Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen til Utenriksdepartementet v/statsråden, datert 30. november 2012

Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 30 S (2012-2013) Endringar i statsbudsjettet 2012 under Utanriksdepartementet

Utenriks- og forsvarskomiteen viser til Prop. 30 S (2012-2013) – Endringar i statsbudsjettet 2012 under Utanriksdepartementet, og ber om departementets snarlige svar på følgende spørsmål:

• 1. Det vises til Prop. 30 S. (2012–2013), kapittel 117, post 75. Hvordan ser FMOs oppdaterte prognoser for utbetalinger via EØS-finansieringsordningen for perioden 2009–2014 nå ut?

• 2. Det vises til Prop. 30 S. (2012–2013), kapittel 160, post 70. Hvilke «organisasjonar som arbeider med å betre mekanismen for fordeling i nokre sentrale land», vil prioriteres, og hvilke konkrete prosjekter?

• 3. Det vises til Prop. 30 S. (2012–2013), kapittel 166, post 73. Hvordan skiller finansieringsmekanismen for Verdensbankens Karbonfond seg fra andre finansieringsmekanismer for regnskogsbevaring på en måte som nødvendiggjør behovet for unntak fra stortingsvedtak av 8. november 1984? Er slikt unntak gitt tidligere, evt. når og i hvilke sammenhenger.

• 4. Departementet bes om å forklare nærmere hvorfor denne bevilgningen til Karbonfondet ikke kan skje på normal måte i lys av omtalen gitt i proposisjonen, dvs. hvorfor det må eget fullmaktsvedtak til.

• 5. Det opplyses i Prop. 30 S at, sitat: «Verdensbanken har no spurt Noreg om overføring av midlar til Karbonfondet. Verdsbanken ber om ei overføring av eit tilskot på 300 mill. kroner som det alt er gjort avtale om.» Departementet bes om å opplyse nærmere om følgende:

  • a) Var Verdensbankens forespørsel i om å overføre midler til Karbonfondet i høst noe som bare gikk til Norge eller var den ledd i en bredere forespørsel som også blitt sendt til andre land – i så fall hvilke land?

  • b) Hvilke andre land har eventuelt svart positivt på en slik forespørsel om å overføre midler til Karbonfondet og hvilke beløp er i så fall overført i høst?

  • c) Er Verdensbanken fra norsk side blitt anmodet om å forespørre om den aktuelle pengeoverføringen på 300 millioner kroner?

• 6. Hvor store overføringer har Verdensbankens Karbonfond til nå mottatt fra giverland og hvor mye er gitt fra de enkelte land? I denne forbindelse ønskes også hvilke beløp de enkelte land har overført i år.

• 7. Hvor store ressurser regner Karbonfondet med å ha stående inne, tilgjengelig til senere bruk, ved utgangen av dette året, sammenliknet med tidligere år?

• 8. Hvor store utbetalinger er gått fra Karbonfondet siden oppstarten av fondet og hvordan fordeler utbetalingene seg på mottakerland og år?

VEDLEGG 2

Brev fra Utenriksdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 5. desember 2012

Statsbudsjettet 2013 – Prop. 30 S (2012-2013). Om endringer i statsbudsjettet for 2012. Svar på spørsmål fra Utenriks- og forsvarskomiteen

Vi viser til brev av 30. november 2012 fra Utenriks- og forsvarskomiteen.

Vedlagt følger svar på de åtte spørsmålene stilt i ovennevnte brev.

Spørsmål 1

Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 117, post 75. Hvordan ser FMOs oppdaterte prognoser for utbetalinger via EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014 nå ut?

Svar:

Norge, Island og Liechtenstein har under EØS-ordningene (2009-2014) stilt 1 788,5 mill. euro til disposisjon for de 12 nyeste EU-landene samt Hellas, Portugal og Spania. Norge står for om lag 97 pst. av midlene. Det legges til grunn at midlene vil bli utbetalt til fremforhandlede program i mottakerlandene innen ordningenes utløp, senest i 2017.

I Prop. 30 S (2012-2013) er bevilgningene for 2012 foreslått redusert med hhv. 300 mill. kroner under kap. 117, post 75 EØS-finansieringsordningen 2009-2014 og 300 mill. kroner under kap. 117, post 76 Den norske finansieringsordningen. Utenriksdepartementet forventer å utbetale om lag hhv. 180 mill. kroner og 135 mill. kroner i inneværende år under kap. 117, postene 75 og 76. Differansen mellom bevilgningsforslagene og forventede utbetalinger i 2012 dekkes av overførte bevilgninger fra 2011. Det legges til grunn at reduksjonen i bevilgningene ikke vil få konsekvenser for bevilgningsforslaget for 2013.

Spørsmål 2

Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 160, post 70. Hvilke «organisasjonar som arbeider med å betre mekanismen for fordeling i nokre sentrale land», vil prioriteres, og hvilke konkrete prosjekter?

Svar:

Når det gjelder korrupsjon og kapitalflyt, vil Utenriksdepartementet øke støtten til det arbeidet Kirkens Nødhjelp gjør på dette feltet. Utenriksdepartementet vil via Norad prioritere Redd Barna og Right to Play når det gjelder barns utdanning i konfliktområder.

Spørsmål 3

Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 166, post 73. Hvordan skiller finansieringsmekanismen for Verdensbankens Karbonfond seg fra andre finansieringsmekanismer for regnskogbevaring på en måte som nødvendiggjør behovet for unntak fra stortingsvedtak av 8. november 1984? Er slikt unntak gitt tidligere, evt. når og i hvilke sammenhenger?

Svar:

Karbonfondet skiller seg fra andre finansieringsmekanismer klima- og skogprosjektet benytter, ved at det er det eneste multilaterale fondet som vil betale for oppnådde utslippsreduksjoner gjennom flerårige kjøpskontrakter. Mekanismene for Brasil (Amazonasfondet i BNDES) og Guyana (REDD+ Investment Fund) mottar resultatbasert støtte fra Norge i henhold til politiske intensjonsavtaler. Verdensbankens karbonfond vil derimot utbetale resultatbasert støtte til skogland i henhold til juridisk forpliktende kjøpsavtaler. For å inngå flerårige kontrakter må Verdensbanken som fondsforvalter ha sikkerhet for at det foreligger midler. Verdensbanken ønsker midler i fond for å gi maksimal sikkerhet.

Denne tilnærmingen er utarbeidet med grunnlag i den samme filosofi Stortinget har lagt til grunn for klima- og skogprosjektet, og som ligger til grunn for REDD+ under FNs klimakonvensjon: Dersom utviklingsland skal forventes å foreta det grunnleggende utviklingsvalget det er å redusere og etter hvert stoppe avskogingen, må de ha en rimelig grad av forutsigbarhet for at rike land vil støtte dem i dette arbeidet. Den mest hensiktsmessige måten å oppnå dette på er gjensidige forpliktelser avklart på forhånd. Slik at både de som produserer tjenesten (utviklingsland med skog) og de som kjøper den (f. eks Norge og Karbonfondet) vet hva man har å forholde seg til. Den politiske, juridisk uforpliktende, tilnærming Norge har benyttet i partnerskapene med Brasil, Guyana og Indonesia er lite egnet i en flernasjonal sammenheng som den Karbonfondet utgjør. Karbonfondet er den mest relevante arenaen for å prøve ut tilnærminger som vil kunne ligge til grunn for et resultatbasert REDD+-regime under FNs klimakonvensjon.

Selv om midlene vil stå på konto inntil resultatet er oppnådd, bidrar midlene i den perioden til at avskogingsreduserende og utviklingsfremmende tiltak gjennomføres. Bidragene gir incentiver til arbeidet skoglandene selv gjennomfører for å redusere avskogingen og dermed kvalifisere for fremtidige resultatbaserte utbetalinger. Midlene bidrar til å utløse tiltak og investeringer i betydelig størrelsesorden i mottagerlandene.

Det er med andre ord nødvendig for Klima- og skoginitiativet å kunne sette til side midler til framtidige resultatbaserte utbetalinger, dersom reelle systemendringer i utviklingsland skal kunne oppnås. Dette er igjen en forutsetning for å oppnå målet om gradvis å øke andelen av budsjettet som går til etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner gjennom flernasjonale finansieringsmekanismer.

Et slikt unntak som det her anmodes om, er ikke gitt tidligere for klima- og skoginitiativet. I de bilaterale avtalene er midlene ikke juridisk forpliktet.

Utenriksdepartementet er siden statsbudsjettet for 2006 gitt unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:

• 1. Utbetalinger innenfor ett budsjettår av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon.

• 2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det.

Spørsmål 4

Departementet bes om å forklare nærmere hvorfor denne bevilgningen til Karbonfondet ikke kan skje på normal måte i lys av omtalen gitt i proposisjonen, dvs. hvorfor må eget fullmaktsvedtak til.

Svar:

Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet jobber proaktivt med sikte på å levere på Stortingets mål for klima- og skogsatsningen, slik disse først ble formulert i St. prp. nr. 1 (2008-2009), og den strategi Stortinget har fastlagt der blant annet etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner er vektlagt. I forbindelse med behandlingen av klimameldinga våren 2012, ble disse føringene ytterligere styrket, og behovet for å satse på flernasjonale mekanismer for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner fra skog i utviklingsland ble understreket.

Verdensbankens Karbonfond er per i dag den eneste mekanismen som leverer på denne føringen. Karbonfondet skal utbetale til skoglandene i tråd med oppnådde utslippsreduksjoner. De opptjente midlene forbrukes deretter over flere år. Så snart styret vedtar at land skal tas inn i porteføljen inngår Verdensbanken på vegne av fondet en juridisk bindende intensjonsavtale med landet, som de må ha dekning for. Utover forpliktelser som inngås med landene, krever Verdensbanken at det til enhver tid er nok midler på konto til å dekke totale forventede utbetalinger.

En forutsetning for forsert fremdrift og hevet ambisjonsnivå har vært donorlandenes vilje til å forplikte og utbetale midler i en størrelsesorden som gjør flere og større satsninger mulig.

Denne tilnærmingen innebærer fondsoppbygging. Stortinget skal normalt ikke bevilge midler som fører til likviditetsoppbygging. Formålet om å bygge opp et flernasjonalt fond gjør det derfor nødvendig å innhente unntak fra Stortingets vedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av tilskudd.

Spørsmål 5

Det opplyses i Prop. 30 S at, sitat «Verdsbanken har no spurt Noreg om overføring av midlar til Karbonfondet. Verdsbanken ber om ei overføring av eit tilskot på 300 mill. kroner som det alt er gjort avtale om.» Departementet bes om å opplyse følgende:

• a) Var Verdensbankens forespørsel om å overføre midler til Karbonfondet i høst noe som bare gikk til Norge eller var den ledd i en bredere forespørsel som også blitt sendt til andre land – i så fall hvilke land?

• b) Hvilke andre land har eventuelt svart positivt på en slik forespørsel om å overføre midler til Karbonfondet og hvilke beløp er i så fall overført i høst?

• c) Er Verdensbanken fra norsk side blitt anmodet om å forespørre om den aktuelle pengeoverføringen på 300 millioner kroner?

Svar:

5 a) Verdensbanken har konsekvent bedt fondsinvestorene om å innbetale maksimalt i henhold til de juridiske avtalene. Så langt har alle land unntatt Norge og Tyskland betalt inn alle avtalefestede midler. Tyskland har inngått en kontrakt som går over flere år, og betaler inn i henhold til avtalt tidsramme. De er nå blitt bedt om å betale inn 2012-delen av sin avtale.

Norges avtale med Verdensbanken var bevisst formulert med fleksibilitet ift. innbetalinger, da det kunne være hensiktsmessig å vurdere dette i lys av framdriften i fondet og likviditeten i klima- og skoginitiativet. Av strategiske hensyn ønsker Norge imidlertid samtidig at fondet er av en betydelig størrelse så tidlig som mulig, for å framstå som et relevant incitament for skoglandene i forberedelsesfasen.

Fondet inkluderer også to private selskaper (BP og Caisse des Dépots Climat) og en miljøorganisasjon (The Nature Conservancy), som har utstedt gjeldsbrev til Karbonfondet. Dette er ikke innført som praksis for landene i fondet, som i stedet innbetaler midlene.

5 b) Alle land (med unntak av Norge og Tyskland) har betalt inn som anmodet om. Tyskland er blitt forespurt om å innbetale ytterligere EUR 5 mill. (USD 6,5 mill. i tabellen) i 2012, i henhold til deres avtale. Følgende beløp er avtaleforpliktet:

(Verdensbankens «budsjettår» (FY) går fra juli til juni. FY 2013 går fra juli 2012 til juni 2013.)

Verdensbanken melder om at alle beløp i tabellen unntatt USD 54 mill. (300 mill. kroner) fra Norge (FY13) og USD 6,5 mill. (FY13) + USD 19,5 mill. (FY14-15) er innbetalt.

Verdensbanken melder om at følgende beløp er mottatt i kalenderåret 2012 (per 30/11):

5 c) Verdensbanken er blitt anmodet om å forespørre Norge om en større overføring. Bakgrunnen for dette er at det gjennom dialogen med Verdensbanken er blitt klart for Norge at et økt bidrag vil kunne gjøre fondet istand til å inngå flere forpliktende avtaler.

Spørsmål 6

Hvor store overføringer har Verdensbankens karbonfond til nå mottatt fra giverland og hvor mye er gitt fra det enkelte land? I denne forbindelse ønskes også hvilke beløp de enkelte land har overført i år.

Svar:

Se tabell over.

Spørsmål 7

Hvor store ressurser regner karbonfondet med å ha stående inne, tilgjengelig til senere bruk, ved utgangen av dette året, sammenlignet med tidligere år?

Svar:

Verdensbanken har pr. 30. november ca. USD 141 mill. på konto (USD 126 mill. på konto og USD 15 mill. i gjeldsbrev til privat sektor), og regner med å ha ytterligere USD 6,5 mill. fra Tyskland og minst USD 54 mill. (300 mill. kroner) til fra Norge. 31.6.2012 stod det USD 122 mill. på konto. Året før, 31.6.2011 stod det USD 86 mill. på konto (se oversikt under).

Spørsmål 8

Hvor store utbetalinger er gått fra Karbonfondet siden oppstarten av fondet og hvordan fordeler utbetalingene seg på mottakerland og år?

Svar:

Karbonfondet har ennå ikke inngått kjøpsavtaler med skogland. Costa Rica er første land i porteføljen, men er ennå i forberedelsesfasen. Ingen utbetalinger er derfor gjort til land. Fondet har bokført USD 2,1 mill. i perioden FY 2010-12, dvs. før juni 2012. Antatte kostnader i FY2013 er ytterligere USD 2,1 mill., dvs. at man i juni 2013 forventer at totale kostnader har vært USD 4,2 mill. (pga. Verdensbankens budsjettår foreligger ikke anslag for kostnadene i kalenderåret 2012.)

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 12. desember 2012