Miljøverndepartementet viser til at proposisjonen
inneholder forslag til endringer i klimakvoteloven som er nødvendige
for å gjennomføre EU-direktiv 2009/29/EF av 23. april 2009, som
endrer direktiv 2003/87/EF for å forbedre og utvide EUs kvotesystem.
Direktivet etablerer et felleseuropeisk kvotesy-stem
hvor regler for fastsettelse av samlet kvotemengde, tildeling av
vederlagsfrie kvoter til de kvotepliktige virksomhetene og statens
salg av klima-kvoter er de samme i alle statene som omfattes av
systemet. Det pågår forhandlinger mellom EFTA-statene og EU-kommisjonen
om innlemmelse av kvoteregelverket i EØS-avtalen. Forhandlingene
tar utgangspunkt i at EFTA-statene ønsker en harmonisert løsning,
hvor EFTA-statene blir en integrert del av EUs kvotesystem. Departementet
gjør oppmerksom på at beskrivelsen i proposisjonen og forslaget
til gjennomføringsregler er basert på forutsetningen om at dette
også blir forhandlingsresultatet.
Miljøverndepartementet viser til at kvotehandel innebærer
at det gis adgang til å omsette utslippsrettigheter. Kvoteregulering
gir god sikkerhet for oppnåelsen av et fastsatt utslippsmål, ved
at det settes et tak på antall kvoter (utslippsrettigheter) som
kan være i omsetning innenfor kvotesystemet. Samtidig som kvotehandel
er styringseffektivt, vil det også være et kostnadseffektivt virkemiddel.
Handel med utslippskvoter har likhetstrekk med avgifter, fordi forurenser
stilles overfor en kostnad på forurensende utslipp, enten ved at
den kvotepliktige må kjøpe kvoter eller gjennom kostnaden ved å
bruke kvoter som alternativt kunne vært solgt. Klimakvotesystemet
er et av de viktigste virkemidlene for at Norge skal overholde sine
utslippsforpliktelser under Kyoto-protokollen og for at vi skal
nå vårt utslippsmål. Norge har i de internasjonale klimaforhandlingene
annonsert en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser
i 2020 tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
Norge har hatt et kvotesystem for stasjonære virksomheter
siden 2005. For perioden 2008–2012 har Norge vært en integrert del
av det europeiske kvotesystemet, og vårt nasjonale system er bygget
opp i tråd med EUs kvotedirektiv. Luftfartssektoren ble inkludert
i kvotesystemet fra 2012. I St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk
er det lagt til grunn at regjeringen ønsker et bredest mulig kvotesystem,
med flest mulig deltakende sektorer og land. Innlemmelse av det
reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen vil bidra til dette.
Det vises til at klimaeffekten av å innføre
et kvotesystem avhenger av det samlede antall kvoter som gjøres
tilgjengelig for virksomhetene som omfattes av systemet. Det er
prisen på kvoter som avgjør hvilke tiltak som blir utløst innenfor
kvotesystemet. Samlet antall kvoter som vil bli utstedt til bruk
i kvotesystemet vil i 2013 være drøyt 2 milliarder kvoter, hver
kvote pålydende 1 tonn CO2-ekvivalenter. Det er innført en årlig
nedskaleringsfaktor på 1,74 prosent av kvotemengden. Samlet kvotemengde
vil dermed bli redusert årlig slik at kvotemengden i 2020 vil være
om lag 1,7 milliarder kvoter, eller ca. 21 prosent lavere enn utslippene
i 2005. Den årlige nedskaleringen av kvotemengden vil fortsette
etter 2020, men faktoren kan endres senest i 2025.
Det vises til at beregningene som er gjort av økonomiske
konsekvenser for Norge, er usikre. Det er på usikkert grunnlag anslått
at norske bedrifter i perioden 2013–2020 vil kunne motta i overkant
av 150 millioner gratiskvoter. Økningen i den felleseuropeiske kvotemengden
som følge av Norges inntreden i systemet anslås til 145 millioner
kvoter i perioden 2013–2020. Norske utslipp forventes imidlertid
å bli høyere enn dette. Norges deltakelse i kvotesystemet vil derfor
bety at de årlige utslippene innenfor systemet blir lavere enn de
ville vært om Norge ikke deltok.
Departementet viser videre til at EUs kvotesystem
er en hjørnestein i den europeiske innsatsen for å redusere utslipp
av klimagasser. Kvotesystemet omfatter til sammen 12 000 europeiske virksomheter
og 4 000 luftfartøysoperatører fra hele verden. Gjennom EUs kvotesystem
går Europa foran i innsatsen for å redusere utslippene av klimagasser.
Kvotesystemet setter et tak på de samlede utslippene fra ut-slippskildene
som omfattes av systemet. Kombinert med direktivets regler for gradvise
innstramminger i kvotemengden vil kvotesystemet bidra til utslippsreduksjoner
i årene som kommer. Gjennom etableringen av kvotesystemet har Europa
startet arbeidet med å omstille samfunnet i retning av et lavutslippssamfunn.
Det europeiske kvotesystemet gir grunnlag for kostnadseffektive
utslippsreduksjoner innenfor industri, kraftverk, petroleum og luftfart.
Kvotesystemet er et system med omsettelige utslipps-tillatelser.
Adgangen til å kjøpe og selge utslippstillatelsene kalt klimakvoter
gir en fleksibilitet som sørger for at nødvendig omstilling skjer
til lavest mulig kostnad for samfunnet.
Det tas sikte på å innlemme EUs reviderte kvotedirektiv
i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning senest i løpet av august
2012. Forslag til lovendringer ble sendt på offentlig høring 22. desember
2011 med høringsfrist 12. februar 2012.
En proposisjon om samtykke til å innlemme det reviderte
kvotedirektivet (2009/29/EF av 23. april 2009) i EØS-avtalen er
fremlagt, jf. Prop. 77 S (2011–2012).
Ettersom den videre prosessen med å etablere
et felleseuropeisk kvotesystem er tidskritisk, ble denne lovproposisjonen
(Prop. 68 L (2011–2012)) oversendt til Stortinget før direktivet
er formelt innlemmet i EØS-avtalen. For at Norge skal kunne inngå
i det felleseuropeiske kvotesystemet fra 2013 vises det til at lovforslaget
må behandles raskt. Norge vil måtte ferdigstille en tildelingsplan
med oversikt over kvotepliktige virksomheter og tildeling av vederlagsfrie
kvoter til den enkelte virksomhet i løpet av sommeren 2012, slik
at denne kan vurderes av EFTAs overvåkingsorgan. En godkjent norsk
plan for tildeling av kvoter vil inngå i det tallgrunnlaget som vil
legges til grunn for etableringen av kvotesystemet. Den godkjente
tildelingsplanen vil dessuten bli lagt til grunn for tildeling av
kvoter til den enkelte virksomhet.
Dersom den endelige EØS-komitébeslutningen om
innlemmelse av det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen skulle
avvike vesentlig fra den forhandlingsløsningen som er skissert over,
vil saken bli fremlagt for Stortinget på nytt.
Det er i proposisjonen redegjort for innholdet
i EUs kvotedirektiv, og om høringen av dette lovforslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Ma-rianne Marthinsen, Torstein Rudi-hagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Vens-treparti, Lars
Egeland, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Prop. 68 L
(2011–2012) Endringer i klimakvoteloven og Prop. 77 S (2011–2012)
Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse
i EØS-avtalen av direktiv 2009/29/EF for å forbedre og utvide ordningen
for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet (revidert
kvotedirektiv).
Komiteen viser til at denne lovproposisjonen om
endringer i klimakvoteloven av tidshensyn er sendt til Stortinget
før direktivet er formelt innlemmet i EØS-avtalen. Komiteen har
merket seg at EØS-komiteen tar sikte på å fatte beslutning om å
innlemme det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen senest innen
september 2012. Komiteen merker seg videre at forslaget
til gjennomføringsregler er basert på forutsetningen om en harmonisert
løsning hvor EFTA-statene blir en integrert del av EUs kvotesystem, og
omfattes av de samme reglene for tildeling av kvoter som EU-statene.
Komiteen støtter regjeringens
ønske om et bredest mulig kvotesystem med flest mulig deltagende
sektorer og land, og er tilfreds med at innlemmelse av det reviderte
kvotedirektivet i EØS-avtalen vil bidra til dette. Utvidelsen av kvotesystemet
innebærer at andelen norske utslipp som er omfattet, øker fra om
lag 40 til om lag 50 prosent.
Komiteen viser til at det reviderte
direktivet øker graden av harmonisering mellom landene som er med
i kvotesystemet, betydelig. De nasjonale allokeringsplanene erstattes
med et system hvor alle kvotetildelinger skjer på bakgrunn av samme
beregningsmetodikk basert på benchmarking – uavhengig av hvilket
land virksomheten befinner seg i.
Komiteen har merket seg at det
er anslått at norske bedrifter i perioden 2013–2020 vil kunne motta
i overkant av 150 millioner gratiskvoter. Norske utslipp forventes
å bli høyere enn dette, og Norges deltakelse vil derfor bety at
de årlige utslippene innenfor systemet reduseres.
Komiteen registrerer at virksomhetene
deles inn i tre ulike kategorier som bestemmer hvor mange kvoter
virksomhetene kan få tildelt vederlagsfritt. Dette innebærer at
sektorer som regnes som utsatt for karbonlekkasje, vil få tildelt
vederlagsfritt kvoter tilsvarende 100 prosent av historisk produksjonsnivå
i forhold til benchmark i bransjen. Komiteen har
merket seg at petroleumsvirksomheten er plassert i denne kategorien,
og vil i denne sammenheng vise til pressemelding fra Miljøverndepartementet
datert 22. desember 2012 hvor det står:
«Tildelingen av kvoter vil ikke ha direkte virkning
for CO2-prisen petroleumssektoren står overfor. Regjeringen legger
imidlertid til grunn at petroleumsvirksomheten ikke skal få økonomiske
lettelser som følge av kvotene, og vil komme tilbake med forslag
for å ivareta dette.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser dette forslaget.
Komiteen følger med
interesse det pågående arbeidet i Kommisjonen med å utarbeide retningslinjer
i statsstøtteregelverket, som åpner for at et land kan gi særlig
karbonlekkasjeutsatte virksomheter kompensasjon for økningen i kraftprisene
som forventes som et resultat av økte karbonkostnader knyttet til
produksjon av fossil energi. Komiteen har merket
seg at dette er et viktig tema for norsk kraftkrevende industri.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Kyoto-protokollen,
under FNS klimakonvensjon, per nå er det eneste juridisk bindende
folkerettslige rammeverket for kutt i klimagasser vi har. Flertallet vil
understreke viktigheten av at dette rammeverket videreføres etter
Durban-toppmøtet, og at dette er av stor betydning for den videre
fremdriften i forhandlingene om en global avtale. Flertallet viser
videre til at EU gjennom ETS tar et ledende ansvar i arbeidet med
å utvikle markedsbaserte mekanismer som, i tillegg til å sørge for
faktiske utslippskutt i Europa, har global overføringsverdi. Flertallet ser
det som viktig og naturlig at Norge deltar i det europeiske kvotemarkedet.
Flertallet viser til at et enstemmig
storting gjennom vedtak av 18. desember 2007 sluttet seg til regjeringens
forslag om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 146/2007 av 26. oktober 2007 om en innlemmelse i EØS-avtalen
av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel
med kvoter for klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilhørende
rettsakter. En enstemmig komité understreket i den forbindelse at
formålet med rettsaktene er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner
i klimagassutslipp ved å opprette et kvotesystem for handel med
klimagasser i Europa.
Flertallet uttrykker støtte til
norske forhandlingsposisjoner i de globale klimaforhandlingene,
og viser til at Norge i januar 2010 meldte inn landets utslippsmål
til København-avtalen. Flertallet vil understreke
at København-avtalen er undertegnet av alle store utslippsnasjoner. Der
ble det signalisert at Norge, innenfor rammene av en ny klimaavtale
der store utslippsland blir enige om utslippsreduksjoner i tråd
med togradersmålet, vil ta på seg en utslippsforpliktelse tilsvarende
kutt i utslippene på 40 prosent basert på 1990-nivå innen 2020. Flertallet viser
til at dette er i tråd med målsettingene i klimaforliket inngått
i Stortinget 17. januar 2008 med alle partier unntatt Fremskrittspartiet. Flertallet mener
at norske bedrifters deltagelse i det europeiske kvotemarkedet er
et viktig tiltak for å nå disse målene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at kun i underkant av 15 prosent av verdens utslipp av det som defineres som
klimagasser, er underlagt reduksjonsforpliktelser etter videreføringen
av Kyoto-protokollen i Durban. Disse medlemmer viser
til at det i hovedsak er Norge sammen med EU og Sveits som har valgt
å påta seg slike forpliktelser. Samtidig vil disse medlemmer understreke
det faktum at de utslippsreduksjoner forlengelsen av Kyoto-protokollen
kan bidra med, ikke vil være tilstrekkelig til å begrense den globale
oppvarmingen (ref: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2011/-kyotoprotokollen-ikke-nok-til-a-begrens.html?id=664913).
Disse medlemmer understreker
at selv om proposisjonen viser til at virksomheter innenfor sektorer
som regnes som utsatt for karbonlekkasje vil få tildelt vederlagsfrie
kvoter tilsvarende 100 prosent av historisk nivå i forhold til benchmark
i bransjen, vil det likevel ramme de bedrifter som øker sin produksjon
i forhold til den aktuelle historiske perioden negativt. Det er derfor
av stor betydning at virksomhetene blir kompensert på en slik måte
at dette ikke fører til økte utgifter, svekket konkurranseevne og
i ytterste konsekvens tap av norske arbeidsplasser.
Samtidig vil disse medlemmer sette spørsmålstegn
ved enkelte EU-lands evne og vilje til å implementere og praktisere
de samme regler, gitt EUs omfattende økonomiske utfordringer. Norge
bør derfor ikke påta seg ytterligere forpliktelser på dette området
før det er klart at våre konkurrenter i EU gjør det samme.
Disse medlemmer viser til rådsdirektiv
2009/29/EF (Revidert kvotedirektiv) og gir sin støtte til at direktivet
innlemmes i norsk lov, men legger til grunn at lovendringen tidligst
iverksettes på det tidspunkt da minimum 85 prosent av EU-landene
har implementert direktivet i sine lands respektive lovverk og viser
en praksis som også er i tråd med dette.
Disse medlemmer foreslår:
«Ved innlemmelse av rådsdirektiv 2009/29/EF (Revidert
kvotedirektiv) i norsk lov skal det legges til grunn at lovendringen
tidligst iverksettes på det tidspunkt da minimum 85 prosent av EU-landene
har implementert direktivet i sine lands respektive lovverk og viser
en praksis som også er i tråd med dette.»
Komiteen viser til
rådsdirektiv 2009/29/EF (Revidert kvotedirektiv) og gir sin støtte
til at direktivet innlemmes i norsk lov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag inntatt over.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Ved innlemmelse av rådsdirektiv 2009/29/EF (Revidert
kvotedirektiv) i norsk lov skal det legges til grunn at lovendringen
tidligst iverksettes på det tidspunkt da minimum 85 prosent av EU-landene
har implementert direktivet i sine lands respektive lovverk og viser
en praksis som også er i tråd med dette.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i klimakvoteloven
I
I lov av 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og
handel med kvoter for utslipp av klimagasser gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2 (lovens stedlige virkeområde)
Loven gjelder for utslipp av klimagasser
a) i riket, unntatt på Svalbard,
b) fra virksomhet på Norges kontinentalsokkel,
c) fra luftfartsaktiviteter innen EØS-området, samt
d) fra luftfartsaktiviteter til og fra EØS-området
Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard,
samt gi nærmere bestemmelser om lovens stedlige virkeområde ellers.
§ 3 skal lyde:
§ 3 (utslipp som omfattes av
denne loven)
Loven gjelder utslipp av klimagasser fra stasjonære
industrivirksomheter og luftfartsaktiviteter.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
hvilke klimagasser, aktiviteter og virksomheter som omfattes av
første ledd.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser
om at utslipp av klimagasser fra produksjonsenheter
med kapasitet under en fastsatt grense skal være unntatt fra denne
lov. Kongen kan i forskrift også gi bestemmelser
om at flere produksjonsenheter som ligger på samme sted,
og står i nær driftsmessig sammenheng, eller
som ikke ligger på samme sted, men som står i nær driftsmessig og
fysisk sammenheng, skal vurderes under ett ved beregningen av kapasiteten. Kongen
kan i forskrift også gi bestemmelser om at visse transportaktiviteter,
herunder transportaktiviteter som ikke overstiger visse aktivitets-
eller utslippsgrenser, skal være unntatt fra denne lov.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke
kvotepliktige luftfartøysoperatører som skal forholde seg til norske
administrerende myndigheter.
§ 4 skal lyde:
§ 4 (kvoteplikt)
Den som driver virksomhet eller utfører aktiviteter som
nevnt i § 3 eller i forskrifter gitt i medhold av loven, er kvotepliktig
etter denne lov og må innlevere kvoter tilsvarende sine kvotepliktige
utslipp i samsvar med bestemmelsene i § 12. For
virksomheter som omfattes av forurensningsloven kreves i tillegg tillatelse
etter forurensningsloven § 11. For luftfartøysoperatører kreves
en godkjent plan for overvåking av utslipps- og aktivitetsdata.
§ 5 skal lyde:
§ 5 (søknad om utslippstillatelse
og kvotetildeling)
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
søknader om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven
§ 11 annet ledd og om søknader om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Forurensningsmyndighetene
kan i det enkelte tilfellet fastsette hvilke opplysninger eller
undersøkelser søkeren må sørge for.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler
til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tildeling
av vederlagsfrie kvoter og for godkjenning av den kvotepliktiges
rapportering av klimagassutslipp etter § 15, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser.
§ 6 skal lyde:
§ 6 (opplysninger og undersøkelser)
Etter pålegg av forurensningsmyndighetene plikter
den kvotepliktige uten hinder av taushetsplikt å gi forurensningsmyndighetene
eller andre offentlige organer de opplysninger som er nødvendige
for gjennomføring av gjøremål etter loven.
Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves
fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt
som ellers gjelder. Forurensningsmyndighetene kan bestemme i hvilken
form opplysningene skal gis.
Vedtak etter første eller annet ledd treffes ved forskrift
eller enkeltvedtak.
Forurensningsmyndighetene kan pålegge kvotepliktige
å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som
med rimelighet kan kreves for å slå fast om krav til beregning eller
måling, overvåking eller rapportering av kvotepliktige utslipp eller aktivitetsnivå
er overholdt.
§ 7 skal lyde:
§ 7 (gebyr)
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om betaling
av gebyr for opprettelse og drift av konto, vedtak om tildeling
av kvoter, utstedelse av kvoter, og for godkjenning av overvåkingsplaner.
Kongen kan i forskrift fastsette at omkostninger i forbindelse med
forurensningsmyndighetenes kontroll etter § 15 skal dekkes av den
kvotepliktige.
§ 8 skal lyde:
§ 8 (meldeplikt)
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at den som
driver virksomhet eller utfører aktiviteter som nevnt i § 3 eller
i forskrifter gitt i medhold av loven, har plikt til å gi melding
til forurensningsmyndighetene om planlagte endringer i virksomheten
eller aktivitetsnivået og informasjon om gjennomføring av slike
endringer.
§§ 8a og 8b oppheves.
Ny kapitteloverskrift skal lyde:
Kapittel 2. Tildeling av kvoter
§ 9 skal lyde:
§ 9 (salg av kvoter)
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om organiseringen og
gjennomføringen av salg av kvoter.
§ 10 skal lyde:
§ 10 (tildeling av kvoter vederlagsfritt)
Kongen kan i forskrift fastsette bestemmelser
om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013–2020, herunder
bestemmelser om omgjøring av vedtak om tildeling på bakgrunn av
våre folkerettslige forpliktelser eller på bakgrunn av endringer
i stasjonære industrivirksomheters kapasitet, aktivitetsnivå eller
drift som har innvirkning på grunnlaget for tildelingen.
Det settes av en kvotereserve for vederlagsfri tildeling
til høyeffektive kraftvarmeverk i perioden 2008–2012.
Kongen gir nærmere bestemmelser om størrelsen på denne reserven,
hvilke typer virksomheter som kan søke og øvrige kriterier som skal
ligge til grunn for tildelingen etter dette ledd.
§ 11 skal lyde:
§ 11 (Det norske registeret
for klimakvoter)
Det norske registeret for klimakvoter skal inneholde opplysninger
om utstedelse, utdeling, beholdning, overdragelse, overføring til
oppgjør og sletting av kvoter.
Kongen utpeker en ansvarlig myndighet for opprettelse og
drift av registeret. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om utformingen og driften av dette registeret, herunder
gi bestemmelser som innskrenker adgangen til å overføre kvoter der
dette er nødvendig i henhold til regelverket under Kyotoprotokollen
1997 til FNs rammekonvensjon 1992 om klimaendring.
Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger
fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme
deres oppgaver i eller i medhold av lov.
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan det gis
tilgang til opplysninger i henhold til EØS-avtalen vedlegg XX nr.
21.
§ 12 skal lyde:
§ 12 (plikt til å overføre kvoter
til oppgjør)
Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre
et antall kvoter som svarer til virksomhetens eller operatørens
rapporteringspliktige utslipp det foregående året, til en nærmere
angitt oppgjørskonto i registeret.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
hvilke typer kvoter som kan godkjennes som oppgjør for kvoteplikten,
og prosedyrene for dette. Hver kvote som innleveres skal representere
utslipp av ett tonn CO2-ekvivalenter.
Dersom den kvotepliktige ikke innen fristen etter første
ledd har satt inn et tilstrekkelig antall kvoter på oppgjørskontoen,
skal den kvotepliktige innen 1. mai året etter at oppgjør i medhold
av første ledd skulle ha funnet sted, plassere kvoter på den angitte
oppgjørskontoen svarende til underskuddet fra det tidligere året.
I tillegg skal det ilegges overtredelsesgebyr etter § 19.
§ 13 skal lyde:
§ 13 (utstedelse av kvoter
på grunnlag av utslippsreduserende prosjekter i sektorer innenlands
som ikke har kvoteplikt)
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utstedelse
av kvoter på grunnlag av utslippsreduserende prosjekter i sektorer
innenlands som ikke har kvoteplikt.
Kapitteloverskrift flyttes og skal lyde:
Kapittel 4. Rapportering og kontroll
§ 14 skal lyde:
§ 14 (rapportering)
Den kvotepliktige skal hvert år innen en frist
fastsatt av forurensningsmyndighetene rapportere foregående
års kvotepliktige utslipp av klimagasser til forurensningsmyndighetene.
Kongen kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet gi
nærmere bestemmelser om rapporteringen, herunder bestemmelser om
hva som skal rapporteres og hvordan utslippene skal beregnes eller
måles.
§ 15 skal lyde:
§ 15 (forurensningsmyndighetenes
kontroll)
Forurensningsmyndighetene kontrollerer og godkjenner den
enkelte kvotepliktiges rapportering av klimagassutslipp etter § 14.
Godkjenningen av utslippsrapporten er et enkeltvedtak.
Kongen kan i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at den
kvotepliktiges utslippsrapport og luftfartøysoperatørers tonn-kilometerdata
skal verifiseres av en uavhengig tredjepart før innlevering. Kongen kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til og akkreditering
av verifikasjonsinstans, herunder om utarbeidelsen og innholdet
av verifikasjonserklæringer.
§ 16 skal lyde:
§ 16 (internkontroll)
Forurensningsmyndigheten kan gi forskrifter om internkontroll
og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i
medhold av denne lov overholdes.
Kapitteloverskrift flyttes og skal lyde:
Kapittel 5. Sanksjoner
§ 17 skal lyde:
§ 17 (suspensjon av retten til
å overføre kvoter)
Dersom den kvotepliktige ikke innen 1. april det enkelte
år har rapportert sine utslipp i henhold til bestemmelsene gitt
i eller i medhold av § 14, skal forurensningsmyndighetene
suspendere vedkommende fra retten til å overføre kvoter i kvoteregisteret
fram til tilfredsstillende rapportering foreligger.
§ 17a oppheves.
§ 18 skal lyde:
§ 18 (tvangsmulkt)
Ved overtredelse av rapporteringsplikten etter § 14 kan
forurensningsmyndighetene fatte vedtak om tvangsmulkt til staten.
Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den kvotepliktige oversitter
den fristen som forurensningsmyndighetene har fastsatt for å rette
forholdet. Tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer.
Tvangsmulkten ilegges den kvotepliktige etter § 4. Vedtak
om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndighetene
kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 19 skal lyde:
§ 19 (overtredelsesgebyr)
Dersom den kvotepliktige ikke har overholdt sine forpliktelser
etter § 13 første ledd, ilegger forurensningsmyndighetene et overtredelsesgebyr
til statskassen. Overtredelsesgebyret skal tilsvare 100 euro på
forfallstidspunktet for hvert tonn rapporteringspliktig klimagassutslipp
som det ikke er plassert kvoter for på den angitte oppgjørskontoen
i henhold til § 12 første ledd. Overtredelsesgebyrets
størrelse skal indeksreguleres i tråd med den europeiske konsumprisindeksen. Gebyret
forfaller til betaling 14 dager etter påkrav. Ved forsinket betaling
skal det betales renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved
forsinket betaling m.m. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg. Kongen kan i forskrift endre størrelsen på overtredelsesgebyret.
Informasjon om hvem som er ilagt overtredelsesgebyr og
omfanget av overtredelsen skal gjøres tilgjengelig for offentligheten.
Nåværende § 21a blir ny § 20.
§ 21 skal lyde:
§ 21 (straff)
Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler
straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene
om meldeplikt i § 8 og rapporteringsplikt gitt
i eller i medhold av § 14 i denne lov.
Nåværende §§ 23 og 24 blir §§ 22 og 23.
II
§ 19 første ledd tredje punktum trer i kraft
1. januar 2013. For øvrig trer loven i kraft straks.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 10. mai 2012
Siri A. Meling |
Marianne Marthinsen |
fung. leder |
ordfører |