Miljøverndepartementet viser til at proposisjonen inneholder forslag til endringer i klimakvoteloven som er nødvendige for å gjennomføre EU-direktiv 2009/29/EF av 23. april 2009, som endrer direktiv 2003/87/EF for å forbedre og utvide EUs kvotesystem.

Direktivet etablerer et felleseuropeisk kvotesy-stem hvor regler for fastsettelse av samlet kvotemengde, tildeling av vederlagsfrie kvoter til de kvotepliktige virksomhetene og statens salg av klima-kvoter er de samme i alle statene som omfattes av systemet. Det pågår forhandlinger mellom EFTA-statene og EU-kommisjonen om innlemmelse av kvoteregelverket i EØS-avtalen. Forhandlingene tar utgangspunkt i at EFTA-statene ønsker en harmonisert løsning, hvor EFTA-statene blir en integrert del av EUs kvotesystem. Departementet gjør oppmerksom på at beskrivelsen i proposisjonen og forslaget til gjennomføringsregler er basert på forutsetningen om at dette også blir forhandlingsresultatet.

Miljøverndepartementet viser til at kvotehandel innebærer at det gis adgang til å omsette utslippsrettigheter. Kvoteregulering gir god sikkerhet for oppnåelsen av et fastsatt utslippsmål, ved at det settes et tak på antall kvoter (utslippsrettigheter) som kan være i omsetning innenfor kvotesystemet. Samtidig som kvotehandel er styringseffektivt, vil det også være et kostnadseffektivt virkemiddel. Handel med utslippskvoter har likhetstrekk med avgifter, fordi forurenser stilles overfor en kostnad på forurensende utslipp, enten ved at den kvotepliktige må kjøpe kvoter eller gjennom kostnaden ved å bruke kvoter som alternativt kunne vært solgt. Klimakvotesystemet er et av de viktigste virkemidlene for at Norge skal overholde sine utslippsforpliktelser under Kyoto-protokollen og for at vi skal nå vårt utslippsmål. Norge har i de internasjonale klimaforhandlingene annonsert en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser i 2020 tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.

Norge har hatt et kvotesystem for stasjonære virksomheter siden 2005. For perioden 2008–2012 har Norge vært en integrert del av det europeiske kvotesystemet, og vårt nasjonale system er bygget opp i tråd med EUs kvotedirektiv. Luftfartssektoren ble inkludert i kvotesystemet fra 2012. I St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk er det lagt til grunn at regjeringen ønsker et bredest mulig kvotesystem, med flest mulig deltakende sektorer og land. Innlemmelse av det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen vil bidra til dette.

Det vises til at klimaeffekten av å innføre et kvotesystem avhenger av det samlede antall kvoter som gjøres tilgjengelig for virksomhetene som omfattes av systemet. Det er prisen på kvoter som avgjør hvilke tiltak som blir utløst innenfor kvotesystemet. Samlet antall kvoter som vil bli utstedt til bruk i kvotesystemet vil i 2013 være drøyt 2 milliarder kvoter, hver kvote pålydende 1 tonn CO2-ekvivalenter. Det er innført en årlig nedskaleringsfaktor på 1,74 prosent av kvotemengden. Samlet kvotemengde vil dermed bli redusert årlig slik at kvotemengden i 2020 vil være om lag 1,7 milliarder kvoter, eller ca. 21 prosent lavere enn utslippene i 2005. Den årlige nedskaleringen av kvotemengden vil fortsette etter 2020, men faktoren kan endres senest i 2025.

Det vises til at beregningene som er gjort av økonomiske konsekvenser for Norge, er usikre. Det er på usikkert grunnlag anslått at norske bedrifter i perioden 2013–2020 vil kunne motta i overkant av 150 millioner gratiskvoter. Økningen i den felleseuropeiske kvotemengden som følge av Norges inntreden i systemet anslås til 145 millioner kvoter i perioden 2013–2020. Norske utslipp forventes imidlertid å bli høyere enn dette. Norges deltakelse i kvotesystemet vil derfor bety at de årlige utslippene innenfor systemet blir lavere enn de ville vært om Norge ikke deltok.

Departementet viser videre til at EUs kvotesystem er en hjørnestein i den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser. Kvotesystemet omfatter til sammen 12 000 europeiske virksomheter og 4 000 luftfartøysoperatører fra hele verden. Gjennom EUs kvotesystem går Europa foran i innsatsen for å redusere utslippene av klimagasser. Kvotesystemet setter et tak på de samlede utslippene fra ut-slippskildene som omfattes av systemet. Kombinert med direktivets regler for gradvise innstramminger i kvotemengden vil kvotesystemet bidra til utslippsreduksjoner i årene som kommer. Gjennom etableringen av kvotesystemet har Europa startet arbeidet med å omstille samfunnet i retning av et lavutslippssamfunn. Det europeiske kvotesystemet gir grunnlag for kostnadseffektive utslippsreduksjoner innenfor industri, kraftverk, petroleum og luftfart. Kvotesystemet er et system med omsettelige utslipps-tillatelser. Adgangen til å kjøpe og selge utslippstillatelsene kalt klimakvoter gir en fleksibilitet som sørger for at nødvendig omstilling skjer til lavest mulig kostnad for samfunnet.

Det tas sikte på å innlemme EUs reviderte kvotedirektiv i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning senest i løpet av august 2012. Forslag til lovendringer ble sendt på offentlig høring 22. desember 2011 med høringsfrist 12. februar 2012.

En proposisjon om samtykke til å innlemme det reviderte kvotedirektivet (2009/29/EF av 23. april 2009) i EØS-avtalen er fremlagt, jf. Prop. 77 S (2011–2012).

Ettersom den videre prosessen med å etablere et felleseuropeisk kvotesystem er tidskritisk, ble denne lovproposisjonen (Prop. 68 L (2011–2012)) oversendt til Stortinget før direktivet er formelt innlemmet i EØS-avtalen. For at Norge skal kunne inngå i det felleseuropeiske kvotesystemet fra 2013 vises det til at lovforslaget må behandles raskt. Norge vil måtte ferdigstille en tildelingsplan med oversikt over kvotepliktige virksomheter og tildeling av vederlagsfrie kvoter til den enkelte virksomhet i løpet av sommeren 2012, slik at denne kan vurderes av EFTAs overvåkingsorgan. En godkjent norsk plan for tildeling av kvoter vil inngå i det tallgrunnlaget som vil legges til grunn for etableringen av kvotesystemet. Den godkjente tildelingsplanen vil dessuten bli lagt til grunn for tildeling av kvoter til den enkelte virksomhet.

Dersom den endelige EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen skulle avvike vesentlig fra den forhandlingsløsningen som er skissert over, vil saken bli fremlagt for Stortinget på nytt.

Det er i proposisjonen redegjort for innholdet i EUs kvotedirektiv, og om høringen av dette lovforslaget.