Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Ma-rianne Marthinsen, Torstein Rudi-hagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Vens-treparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Prop. 68 L (2011–2012) Endringer i klimakvoteloven og Prop. 77 S (2011–2012) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/29/EF for å forbedre og utvide ordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet (revidert kvotedirektiv).

Komiteen viser til at denne lovproposisjonen om endringer i klimakvoteloven av tidshensyn er sendt til Stortinget før direktivet er formelt innlemmet i EØS-avtalen. Komiteen har merket seg at EØS-komiteen tar sikte på å fatte beslutning om å innlemme det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen senest innen september 2012. Komiteen merker seg videre at forslaget til gjennomføringsregler er basert på forutsetningen om en harmonisert løsning hvor EFTA-statene blir en integrert del av EUs kvotesystem, og omfattes av de samme reglene for tildeling av kvoter som EU-statene.

Komiteen støtter regjeringens ønske om et bredest mulig kvotesystem med flest mulig deltagende sektorer og land, og er tilfreds med at innlemmelse av det reviderte kvotedirektivet i EØS-avtalen vil bidra til dette. Utvidelsen av kvotesystemet innebærer at andelen norske utslipp som er omfattet, øker fra om lag 40 til om lag 50 prosent.

Komiteen viser til at det reviderte direktivet øker graden av harmonisering mellom landene som er med i kvotesystemet, betydelig. De nasjonale allokeringsplanene erstattes med et system hvor alle kvotetildelinger skjer på bakgrunn av samme beregningsmetodikk basert på benchmarking – uavhengig av hvilket land virksomheten befinner seg i.

Komiteen har merket seg at det er anslått at norske bedrifter i perioden 2013–2020 vil kunne motta i overkant av 150 millioner gratiskvoter. Norske utslipp forventes å bli høyere enn dette, og Norges deltakelse vil derfor bety at de årlige utslippene innenfor systemet reduseres.

Komiteen registrerer at virksomhetene deles inn i tre ulike kategorier som bestemmer hvor mange kvoter virksomhetene kan få tildelt vederlagsfritt. Dette innebærer at sektorer som regnes som utsatt for karbonlekkasje, vil få tildelt vederlagsfritt kvoter tilsvarende 100 prosent av historisk produksjonsnivå i forhold til benchmark i bransjen. Komiteen har merket seg at petroleumsvirksomheten er plassert i denne kategorien, og vil i denne sammenheng vise til pressemelding fra Miljøverndepartementet datert 22. desember 2012 hvor det står:

«Tildelingen av kvoter vil ikke ha direkte virkning for CO2-prisen petroleumssektoren står overfor. Regjeringen legger imidlertid til grunn at petroleumsvirksomheten ikke skal få økonomiske lettelser som følge av kvotene, og vil komme tilbake med forslag for å ivareta dette.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser dette forslaget.

Komiteen følger med interesse det pågående arbeidet i Kommisjonen med å utarbeide retningslinjer i statsstøtteregelverket, som åpner for at et land kan gi særlig karbonlekkasjeutsatte virksomheter kompensasjon for økningen i kraftprisene som forventes som et resultat av økte karbonkostnader knyttet til produksjon av fossil energi. Komiteen har merket seg at dette er et viktig tema for norsk kraftkrevende industri.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Kyoto-protokollen, under FNS klimakonvensjon, per nå er det eneste juridisk bindende folkerettslige rammeverket for kutt i klimagasser vi har. Flertallet vil understreke viktigheten av at dette rammeverket videreføres etter Durban-toppmøtet, og at dette er av stor betydning for den videre fremdriften i forhandlingene om en global avtale. Flertallet viser videre til at EU gjennom ETS tar et ledende ansvar i arbeidet med å utvikle markedsbaserte mekanismer som, i tillegg til å sørge for faktiske utslippskutt i Europa, har global overføringsverdi. Flertallet ser det som viktig og naturlig at Norge deltar i det europeiske kvotemarkedet.

Flertallet viser til at et enstemmig storting gjennom vedtak av 18. desember 2007 sluttet seg til regjeringens forslag om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. oktober 2007 om en innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilhørende rettsakter. En enstemmig komité understreket i den forbindelse at formålet med rettsaktene er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp ved å opprette et kvotesystem for handel med klimagasser i Europa.

Flertallet uttrykker støtte til norske forhandlingsposisjoner i de globale klimaforhandlingene, og viser til at Norge i januar 2010 meldte inn landets utslippsmål til København-avtalen. Flertallet vil understreke at København-avtalen er undertegnet av alle store utslippsnasjoner. Der ble det signalisert at Norge, innenfor rammene av en ny klimaavtale der store utslippsland blir enige om utslippsreduksjoner i tråd med togradersmålet, vil ta på seg en utslippsforpliktelse tilsvarende kutt i utslippene på 40 prosent basert på 1990-nivå innen 2020. Flertallet viser til at dette er i tråd med målsettingene i klimaforliket inngått i Stortinget 17. januar 2008 med alle partier unntatt Fremskrittspartiet. Flertallet mener at norske bedrifters deltagelse i det europeiske kvotemarkedet er et viktig tiltak for å nå disse målene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at kun i underkant av 15 prosent av verdens utslipp av det som defineres som klimagasser, er underlagt reduksjonsforpliktelser etter videreføringen av Kyoto-protokollen i Durban. Disse medlemmer viser til at det i hovedsak er Norge sammen med EU og Sveits som har valgt å påta seg slike forpliktelser. Samtidig vil disse medlemmer understreke det faktum at de utslippsreduksjoner forlengelsen av Kyoto-protokollen kan bidra med, ikke vil være tilstrekkelig til å begrense den globale oppvarmingen (ref: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2011/-kyotoprotokollen-ikke-nok-til-a-begrens.html?id=664913).

Disse medlemmer understreker at selv om proposisjonen viser til at virksomheter innenfor sektorer som regnes som utsatt for karbonlekkasje vil få tildelt vederlagsfrie kvoter tilsvarende 100 prosent av historisk nivå i forhold til benchmark i bransjen, vil det likevel ramme de bedrifter som øker sin produksjon i forhold til den aktuelle historiske perioden negativt. Det er derfor av stor betydning at virksomhetene blir kompensert på en slik måte at dette ikke fører til økte utgifter, svekket konkurranseevne og i ytterste konsekvens tap av norske arbeidsplasser.

Samtidig vil disse medlemmer sette spørsmålstegn ved enkelte EU-lands evne og vilje til å implementere og praktisere de samme regler, gitt EUs omfattende økonomiske utfordringer. Norge bør derfor ikke påta seg ytterligere forpliktelser på dette området før det er klart at våre konkurrenter i EU gjør det samme.

Disse medlemmer viser til rådsdirektiv 2009/29/EF (Revidert kvotedirektiv) og gir sin støtte til at direktivet innlemmes i norsk lov, men legger til grunn at lovendringen tidligst iverksettes på det tidspunkt da minimum 85 prosent av EU-landene har implementert direktivet i sine lands respektive lovverk og viser en praksis som også er i tråd med dette.

Disse medlemmer foreslår:

«Ved innlemmelse av rådsdirektiv 2009/29/EF (Revidert kvotedirektiv) i norsk lov skal det legges til grunn at lovendringen tidligst iverksettes på det tidspunkt da minimum 85 prosent av EU-landene har implementert direktivet i sine lands respektive lovverk og viser en praksis som også er i tråd med dette.»